Sammendrag

Potetcystenematodene Globodera rostochiensis og G. pallida (henholdsvis gul og hvit PCN) er definert som karanteneskadegjørere, og er strengt regulert av norsk lov og forskrift. I henhold til forskriften kan poteter fra arealer som er smittet med gul PCN (G. rostochiensis) leveres til mottaksanlegg. Alt avfall fra anlegg som videreforedler potet ansees derfor som spesialavfall, og har frem til nå blitt deponert. For å kunne videreforedle potetavfallet fra produksjonen ønsker Maarud å undersøke om PCN overleverer komposteringsprosessen deres. Det er derfor utført komposteringsforsøk med cyster av gul PCN i varmeskap under kontrollerte temperaturforhold som tilsvarer temperaturene i Maaruds komposteringsprosess. For å påvise om egg og larver inne i cystene overlevde prosessen ble det gjort klekkeforsøk med cystene fra komposteringsforsøket. Resultatene viste at PCN ikke overlevde temperaturforløpet i forsøket. I komposteringsforsøket var temperaturen over 55 ℃ i 18 dager. Det er svært viktig at komposteringsprosessen sikrer at alt avfallet i kompostrankene behandles likt, og at alt avfallet i rankene eksponeres for temperatur over 55 ℃ i minst 18 dager for å sanere PCN. Dersom cyster ikke utsettes for høy nok temperatur over tid, er det betydelig risiko for at PCN overlever.

Sammendrag

Ulike komposterings forsøk med slam stivelse og potetavfall fra Maarud er gjennomført for å se på overlevelse av gul potetcystenematode (PCN) Globodera rostochiensis under kompostering. Forsøkene er utført både i laboratorieskala og i større ranker utendørs. Forsøk 1: Resultatene viste at gul PCN cyster kompostert i termos sammen med slam og potet avfall mister evnen til å infisere mandel potetplanter hvis de eksponeres over 5o °C i 3-5 døgn. Forsøk 2: Det ble ikke funnet levende larver og egg fra cyster i materialet ved mikroskopanalyse etter kompostering i stor ranke i 26 dager. Temperaturer ble målt fra 60 - 69°C ved 0.5 m, 1.0 m og 1.5 m dybde i ranken. Forsøk 3: Det ble ikke funnet levende fertile larver i materialet kompostert med temperaturer over 27 døgn >55°C, >60 °C (21 døgn) og 65°C (10 døgn). Cystene ble eksponering for rot ekstrakt fra potet for å starte klekking. Kontrollcystene viste ulikt antall klekte larver etter 6 uker. Alle analyser basert på ulike bland prøver fra 16 kompostbatcher produsert mellom 2020 og 2021 er analysert for PCN cyster og viste negative svar. Dette sikrer at komposten er trygg for videre bruk.

Sammendrag

Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for rotgallnematodene. Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet og gulrot produksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene de senere årene funnet i Sverige. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg og gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon….

Til dokument

Sammendrag

Bekjemping av etablerte planteskadegjørere er tidkrevende og kostbart. Forebyggende og systematisk arbeid for å begrense spredningen av farlige skadegjørere kan spare næringa for store summer. Denne veilederen gir oversikt over tiltak som er sentrale for å hindre slik spredning, både inn på eiendommen og mellom ulike skifter. Blant de viktigste tiltakene er godt vekstskifte, god vekst gjennom god agronomi og friskt/rent plantemateriale, og å unngå flytting av infisert jord. En viktig forutsetning for å hindre spredning er å kjenne status for ulike skadegjørere i jorda.

Project image

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

Managing free-living plant parasitic nematodes in potato, vegetables, strawberry and cereals using Patch dynamics in Norway


Plant-parasitic nematodes are microscopic roundworms and many species feed on plant roots, thereby disrupting water and nutrient uptake and affecting plant yield. Global annual losses to crop production are estimated to be in excess of $80 billion. Since the middle of the last centuary control of plant-parasitic nematodes has relied upon synthetically pr|oduced nematicides most of which have very broad toxicological properties and are hazardous to humans, domestic animals, fish and the environment in general.  

Active Updated: 17.02.2021
End: sep 2022
Start: jan 2017
Project image

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

RessursRetur – Ny vanndampteknologi omdanner biologisk forurensede jordmasser og planteavfall til nye ressurser


Bærekraftig bruk og vern av naturressurser er et viktig prinsipp i den sirkulære bioøkonomien. Flytting av jord fra utbyggings- og samferdselsprosjekter til nye areal og utnyttelse av planteavfall til gjødsel eller jordforbedring kan bidra til at ressurser gjenbrukes godt. Ved utbygging av veier, jernbane og eiendom går i dag mye dyrkbar jord tapt fordi jorda ofte inneholder uønskede organismer som det er forbudt å spre. Eksempler på uønskede organismer eller "biologisk forurensing" er åkerugress slik som floghavre, fremmede plantearter som kjempespringfrø, sykdomsfremkallende sopp som løkhvitråte, og planteparasittære nematoder som potetcystenematode og rotgallnematode. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker er også uutnyttede ressurser på grunn av risiko for innhold og spredning av farlige planteskadegjørere.

Active Updated: 15.12.2021
End: mars 2025
Start: apr 2021