Sammendrag

Phytophthora- og nematode-forekomst ble kartlagt langs E39 mellom Staurset og Stormyra i Heim kommune (Trøndelag) i september 2022 i forbindelse med planlagt utvidelse av veien, samt langs foreslått ny vegtrasé som krever betydelige terrenginngrep. Phytophthora er en slekt med fremmende, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Nematoder er en annen organismegruppe som parasitter planter og kan gi alvorlige tap i jordbruksavlinger eller skog. Innenfor disse to gruppene av jordboende planteskadegjørere er det noen få arter som har status som karanteneskadegjørere, mens de fleste blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Felles for dem er at man må unngå spredning til nye steder ifølge Matloven og Naturmangfoldloven, men i tillegg er det rapporteringsplikt til Mattilsynet for karanteneskadegjørere. Begge gruppene av planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser. Phytophthora-prøvene besto av jord-, blad- og en vevsprøve fra gråor som ble tatt ut i områder med trevegetasjon langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet. Nematodeprøvene ble tatt ut fra jordbruksareal og beitemark ved siden av veien. Totalt ble tre Phytophthora-arter påvist i 13 av totalt 20 Phytophthora-prøver tatt ut langs E39: Phytophthora gonapodyides (i 11 prøver), P. gregata (1 prøve) og en uidentifisert Phytophthora-art (1 prøve). Der Phytophthora ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene som inneholder jord og røtter fra trevegetasjonen (hovedsakelig gråor) er forurenset. Phytophthora gonapodyides trenger man imidlertid ikke å ta hensyn til når det gjelder flytting av jord siden det er en svak skadegjører som er vanlig i norske vassdrag. Dermed er det bare restriksjoner på flytting av masser ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet. På disse stedene ble det også funnet skader på trær. Nematodeprøvene viste ingen funn av karanteneskadegjørere og heller ikke betydelige funn av andre planteparasittære nematoder. Karanteneskadegjørerne potetcystenematode [PCN] (Globodera rostochiensis og G. pallida) og rotgallnematode [RGN] (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) ble ikke funnet. Rotsårnematoden (Pratylenchus sp.), som kan være problematisk i mengder større enn 250 nematoder/250 ml jord, ble funnet i alle 12 nematodeprøvene, men i så lave antall at det ikke kan anses som et problem. Øvrige nematode-arter som ble funnet var også i så lave antall at de ikke kan anses å være problematiske. Flytting av jord fra jordbruks- og beitearealer kan derfor gjøres uten restriksjoner. I denne kartlegging av Phytophthora- og nematode-forekomst langs E39 mellom Staurset og Stormyra ble det gjort to funn av Phytophthora som innebærer restriksjoner på flytting av masser. Ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet, må massene forbli på/nær opphavsstedet. Dersom disse infiserte masser likevel må flyttes (f.eks. til deponier) er det spesielt viktig at massene ikke legges nær vassdrag eller verna naturområder. Etter at arbeidet er ferdige på steder med infisert jord, må jordrester på maskiner og utstyr vaskes bort før de flyttes til nye områder.

Sammendrag

Potetcystenematodene Globodera rostochiensis og G. pallida (henholdsvis gul og hvit PCN) er definert som karanteneskadegjørere, og er strengt regulert av norsk lov og forskrift. I henhold til forskriften kan poteter fra arealer som er smittet med gul PCN (G. rostochiensis) leveres til mottaksanlegg. Alt avfall fra anlegg som videreforedler potet ansees derfor som spesialavfall, og har frem til nå blitt deponert. For å kunne videreforedle potetavfallet fra produksjonen ønsker Maarud å undersøke om PCN overleverer komposteringsprosessen deres. Det er derfor utført komposteringsforsøk med cyster av gul PCN i varmeskap under kontrollerte temperaturforhold som tilsvarer temperaturene i Maaruds komposteringsprosess. For å påvise om egg og larver inne i cystene overlevde prosessen ble det gjort klekkeforsøk med cystene fra komposteringsforsøket. Resultatene viste at PCN ikke overlevde temperaturforløpet i forsøket. I komposteringsforsøket var temperaturen over 55 ℃ i 18 dager. Det er svært viktig at komposteringsprosessen sikrer at alt avfallet i kompostrankene behandles likt, og at alt avfallet i rankene eksponeres for temperatur over 55 ℃ i minst 18 dager for å sanere PCN. Dersom cyster ikke utsettes for høy nok temperatur over tid, er det betydelig risiko for at PCN overlever.

Sammendrag

Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for rotgallnematodene. Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet og gulrot produksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg og gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon.

Sammendrag

Ulike komposterings forsøk med slam stivelse og potetavfall fra Maarud er gjennomført for å se på overlevelse av gul potetcystenematode (PCN) Globodera rostochiensis under kompostering. Forsøkene er utført både i laboratorieskala og i større ranker utendørs. Forsøk 1: Resultatene viste at gul PCN cyster kompostert i termos sammen med slam og potet avfall mister evnen til å infisere mandel potetplanter hvis de eksponeres over 5o °C i 3-5 døgn. Forsøk 2: Det ble ikke funnet levende larver og egg fra cyster i materialet ved mikroskopanalyse etter kompostering i stor ranke i 26 dager. Temperaturer ble målt fra 60 - 69°C ved 0.5 m, 1.0 m og 1.5 m dybde i ranken. Forsøk 3: Det ble ikke funnet levende fertile larver i materialet kompostert med temperaturer over 27 døgn >55°C, >60 °C (21 døgn) og 65°C (10 døgn). Cystene ble eksponering for rot ekstrakt fra potet for å starte klekking. Kontrollcystene viste ulikt antall klekte larver etter 6 uker. Alle analyser basert på ulike bland prøver fra 16 kompostbatcher produsert mellom 2020 og 2021 er analysert for PCN cyster og viste negative svar. Dette sikrer at komposten er trygg for videre bruk.

Sammendrag

Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for rotgallnematodene. Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet og gulrot produksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene de senere årene funnet i Sverige. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg og gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon….

Til dokument

Sammendrag

Bekjemping av etablerte planteskadegjørere er tidkrevende og kostbart. Forebyggende og systematisk arbeid for å begrense spredningen av farlige skadegjørere kan spare næringa for store summer. Denne veilederen gir oversikt over tiltak som er sentrale for å hindre slik spredning, både inn på eiendommen og mellom ulike skifter. Blant de viktigste tiltakene er godt vekstskifte, god vekst gjennom god agronomi og friskt/rent plantemateriale, og å unngå flytting av infisert jord. En viktig forutsetning for å hindre spredning er å kjenne status for ulike skadegjørere i jorda.