Til dokument

Sammendrag

Most horticultural crops are attacked by more than one insect pest. As broad-spectrum chemical control options are becoming increasingly restricted, there is a need to develop novel control methods. Semiochemical attrac- tants are available for three important horticultural pests, strawberry blossom weevil, Anthonomus rubi Herbst (Coleoptera: Curculionidae), European tarnished plant bug, Lygus rugulipennis Poppius (Hemiptera: Miridae) and raspberry beetle, Byturus tomentosus deGeer (Coleoptera: Byturidae). Traps targeting more than one pest species would be more practical and economical for both monitoring and mass trapping than traps for single-species. In this study we aimed to (1) improve the effectiveness of existing traps for insect pests in strawberry and raspberry crops by increasing catches of each species, and (2) test if attractants for two unrelated pest species could be combined to capture both in the same trap without decreasing the total catches. Field tests were carried out in four European countries and different combinations of semiochemicals were compared. A volatile from straw- berry flowers, 1,4 dimethoxybenzene (DMB), increased the attractiveness of the aggregation pheromone to both sexes of A. rubi. The host-plant volatile, phenylacetaldehyde (PAA), increased the attraction of female L. rugu- lipennis to the sex pheromone, and, in strawberry, there was some evidence that adding DMB increased catches further. Traps baited with the aggregation pheromone of A. rubi, DMB, the sex pheromone of L. rugulipennis and PAA attracted both target species to the same trap with no significant difference in catches compared to those single-species traps. In raspberry, catches in traps baited with a combination of A. rubi aggregation pheromone, DMB and the commercially available lure for B. tomentosus, based on raspberry flower volatiles, were similar to those in single-species traps. In both crops the efficiency of the traps still needs improvement, but the multi- species traps are adequate for monitoring and should not lead to confusion for the user as the target species are easy to distinguish from each other.

Sammendrag

Sommeren 2017 ble det samlet 100 bladprøver fra norske jordbærfelt plantet i perioden 2015-2017 med importert plantemateriale, for å lete etter liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Denne bladlusarten er på grunn av sin rolle som virusvektor forbudt å introdusere og spre i Norge. Den er ikke tidligere funnet på jordbær i Norge. Den ble heller ikke funnet i denne undersøkelsen, der til sammen 10 000 blader ble undersøkt.

Til dokument

Sammendrag

Strawberry blossom weevil (SBW), Anthonomus rubi Herbst (Coleoptera: Curculionidae) and European tarnished plant bug (ETB), Lygus rugulipennis Poppius (Hetereoptera: Miridae), cause significant damage to strawberry and raspberry crops. Using the SBW aggregation pheromone and ETB sex pheromone we optimized and tested a single trap for both species. A series of field experiments in crops and seminatural habitats in five European countries tested capture of the target pests and the ability to avoid captures of beneficial arthropods. A Unitrap containing a trapping agent of water and detergent and with a cross vane was more efficient at capturing both species compared to traps which incorporated glue as a trapping agent. Adding a green cross vane deterred attraction of non-pest species such as bees, but did not compromise catches of the target pests. The trap caught higher numbers of ETB and SBW if deployed at ground level and although a cross vane was not important for catches of ETB it was needed for significant captures of SBW. The potential for mass trapping SBWand ETB simultaneously in soft fruit crops is discussed including potential improvements to make this more effective and economic to deploy.

Sammendrag

I 2016 er det utført 6 forsøk med 8 kjemiske skadedyrmidler, 2 biologiske skadedyrmidler, 2 feromonpreparater og 5 vekstregulerende preparater. Effekten er undersøkt mot kålmøll i kål,bladlus i erter, ulike viklerarter i eple, vanlig pæresuger i pære, og for vekstregulering i sommerblomster. Preparatene hadde varierende virkning og det vurderes om forsøkene skal videreføres. Det er også et pågående forsøk mot gransnutebille i skogplanteskole fra 2015 som avsluttes og rapporteres i 2017.

Sammendrag

Aphids in cereals are an important problem in Europe. Entomopathogenic fungi in the Phylum Entomophthoromycota are among their natural enemies. Under certain conditions, they can cause epizootic events and control pest aphid populations. This epizootic development is affected by many abiotic and biotic factors such as aphid species and their host plant (including weeds within the crop), fungal species and isolates, and temperature. Studies from Denmark, UK, Slovakia and suggest that the genus Pandora is the most prevalent fungal pathogen of the English grain aphid (Sitobion avenae). Which fungal species that is the most prevalent in populations of the other important aphid species in cereals in Europe, the Bird cherry-oat aphid (Rhopalosiphum padi), is less clear. We chose, however, to use Pandora to assess the biological control potential of Entomophthoromycota against aphids in cereals and to produce data that might be used in a pest-warning model incorporating the effect of this natural enemy. This was done by conducting laboratory studies on the virulence of two Pandora isolates (collected in the same field) on R. padi and Myzus persicae at three temperatures (12, 15 and 18◦C). M. persicae is a polyphagous aphid that may be present on weeds. It can be an alternative host for Pandora and hence might also affect the epidemic development of Pandora in aphids that are cereal pests. Our preliminary results show that R. padi is more resistant to the tested Pandora isolates than M. persicae. The two Pandora isolates had different virulence in the two aphid species tested. The temperature did not influence the virulence.

Sammendrag

The two-spotted spider mite, Tetranychus urticae, is a serious pest of numerous crops worldwide. Sustainable management solutions for T. urticae include predators and entomopathogens. Neozygites floridana is a naturally occurring obligate fungal pathogen of T. urticae and can cause declines in T. urticae populations. The purpose of this study was to determine whether releasing the predatory mite Phytoseiulus persimilis into T. urticae populations has the potential to increase transmission of N. floridana and accelerate the development of an epizootic. This is the first study quantifying the effect of P. persimilis on transmission of N. floridana to T. urticae in a controlled microcosm study. Our results show that introducing P. persimilis into T. urticae, populations increased the proportion of T. urticae infected with N. floridana. By the final sampling occasion, the number of T. urticae in the treatment with both the predator and the pathogen had declined to zero in both experiments, while in the fungus-only treatment T. urticae populations still persisted. We suggest that releasing P. persimilis into crops in which N. floridana is naturally present has the potential to improve spider mite control more than through predation alone.

Til dokument

Sammendrag

Introducing the predatory mite Phytoseiulus persimilis into two-spotted spider mite, Tetranychus urticae, populations significantly increased the proportion of T. urticae infected with the spider mite pathogen Neozygites floridana in one of two experiments. By the final sampling occasion, the number of T. urticae in the treatment with both the predator and the pathogen had declined to zero in both experiments, while in the fungus-only treatment T. urticae populations still persisted (20–40 T. urticae/subsample). Releasing P. persimilis into crops in which N. floridana is naturally present has the potential to improve spider mite control more than through predation alone.

Til dokument

Sammendrag

In the absence of effective control measures, the strawberry blossom weevil (Anthonomus rubi) (SBW) and the raspberry beetle (Byturus tomentosus) (RB) cause large (10 - >80%) losses in yield and quality in organically grown raspberry. Attractive lures for both pests were combined into a single multitrap for the economical management of both of these pests at the same time. This is one of the first approaches to pest management of non-lepidopteran insect pests of horticultural crops using semiochemicals in the EU, and probably the first to target multiple species from different insect orders. The aim is to develop optimized lures and cost-effective trap designs for mass trapping and to determine the optimum density and spatial and temporal patterns of deployment of the traps for controlling these pests by mass trapping. The combination between an aggregation pheromone that attracts Anthonomus rubi and a raspberry flower volatile that attracts Byturus tomentosus seems to be the best combination.

Sammendrag

BACKGROUND: To grow remontant strawberries at high latitudes in autumn is challenging because of short days and low light levels. Nevertheless, current day and night temperatures in Norwegian coastal areas up to 63 degrees N are normally sufficient for growth and fruit development till early October, and even higher temperatures can be expected in the future according to climatic scenarios, with potential to prolong the growing season. However, light would be a minimum factor. It is therefore of interest to examine the effects of providing supplemental light when photosynthetic active radiation (PAR) falls below critical level for development of high fruit quality. OBJECTIVE: To examine effects on fruit yield parameters, fruit tension, Brix° and arthropod numbers, in order to investigate the potential of LED lighting using diodes giving red and blue light, as a means to prolong the growing season at northern latitudes. METHOD: In this two-year study remontant strawberry cvs ‘Everest’ and ‘Rondo’ were grown in high polytunnels. Two LED lighting levels (LED100 and LED300) were applied from 7 Pm to 7 AM, whenever light intensity fell below 400 μmol m−2 s−1 from first week of September, and compared to ambient light (control). The LED300 was peaking at wavelengths of 460 nm and 660 nm, respectively blue and red, and the relation between blue and red light was 1 : 8; LED100 delivered similar wavelengths but the blue to red relation was 2 : 8. Fruit yield, soluble solids (Brix°), fruit firmness, temperature (°C), dew point (°C), and PAR light (μmol m−2 s−1) were recorded. The experimental design was block with four replications. The lamps were hung with the light source 40 cm above top of canopy, giving a PAR radiation at top of canopy of LED100 and LED300 of respectively 900 and 258 μmol m−2 s−1. RESULTS: LED improved fruit yield and quality, but more at 900 than at 258 μmol m−2 s−1. However, highest light level was probably beyond the saturation point for photosynthesis, at least in early morning and late evening and the last three weeks of the harvesting season, because of low temperatures. Some fruit yield was not harvested because of too low temperatures to achieve ripen fruits after mid-October. Arthropods were sampled from ‘Rondo’ leaves 2–3 times per season, and aphids, spider mites and predatory mites (introduced) were the most numerous groups. LED significantly decreased the number of spider mites in the autumn. CONCLUSIONS: LED lighting has potential as light source growing remontant strawberries in high polytunnels, when PAR radiation is below 400 μmol m−2 s−1. However, to benefit fully of the light it would be necessary to grow the plants in winter tunnels and add heating. That would increase the yields significantly compared with our results.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.

Sammendrag

Hvilke insekter og midd kan dukke opp i planter av slekten Rubus? Hvilke er nyttige og hvilke kan gjøre skade? På disse nettsidene har vi samlet informasjon fra faglitteratur og prosjektarbeid. Oversikten dekker bringebær og bjørnebær på friland, i tunnel og i veksthus. For andre bærkulturer, se Plantevernleksikonet. Vi legger vekt på tidlig oppdagelse og alternative tiltak, og å skille mellom skadelige og nyttige småkryp. Økologiske dyrkere kan ikke bruke syntetiske skadedyrmidler, og heller ikke konvensjonelle dyrkere bør regne med at det finnes et effektivt godkjent plantevernmiddel for alle skadedyr som kan dukke opp, spesielt ikke for perioden mellom blomstringsstart og høsteslutt. Sidene er skrevet for yrkesdyrkere, men vil også være nyttige for hobbydyrkere som har spørsmål om skadedyr i bringebær eller bjørnebær.

Sammendrag

Artikkelen går gjennom middelprøving og dyrkererfaringer med angrepsnivået i 2010 og preparatet Coragen, som ble brukt på dispensasjon. Merk at figur 2 og 3 har fått byttet om teksten, riktig kombinasjon av figurer og figurtekst er trykket i påfølgende nummer av Norsk Frukt og Bær (nr 3 2011)

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2011. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/ tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Utprøving i småkulturer finansiert over Handlingsplanen via Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er også inkludert her.

Til dokument

Sammendrag

Sorten Glen Ample dominerer nå norsk bringebærdyrking, også den økologiske. Denne sorten har mange gode egenskaper under norske forhold, men er dessverre spesielt utsatt for store angrep av bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) som svekker plantene og går utover bærkvaliteten. Heldigvis fi nnes det økologiske tiltak mot denne skadegjøreren.

Sammendrag

Strawberry production in high plastic tunnels is becoming popular for the advantages of extended production and reduced disease problems. However, this production system creates favorable conditions for several pests, including the two-spotted spider mite (Tetranychus urticae) and for some diseases, of which powdery mildew (Podosphaera aphanis) is the most important. Preliminary laboratory experiments were conducted to study: (1) the preference of T. urticae to mildew infected vs. healthy strawberry leaves, and (2) the impact of powdery mildew on T. urticae egg production and predation of the predatory mite Phytoseiulus persimilis. Five days after the mite release, the total number of T. urticae eggs and nymphs found on healthy leaf discs were two times higher than on leaf discs with powdery mildew, predatory mites or both. In the preference experiment, a significant number of T. urticae moved to healthy strawberry leaf discs and settled there for the whole period of the experiment. The results indicated that T. urticae did not thrive on strawberry leaves heavily infested with powdery mildew, and that powdery mildew seemed to reduce the predation efficiency of P. persimilis. Therefore, it may be economical and efficient to control powdery mildew before releasing P. persimilis to control the spider mites.  

Sammendrag

Hvilke insekter og midd kan dukke opp i felt med Rubus? Hvilke er nyttige og hvilke kan gjøre skade? På disse nettsidene har vi samlet informasjon fra faglitteratur og prosjektarbeid. Oversikten dekker bringebær og bjørnebær på friland, i tunnel og i veksthus. Vi legger vekt på tidlig oppdagelse og alternative tiltak, og å skille mellom skadelige og nyttige småkryp. økologiske dyrkere kan ikke bruke syntetiske skadedyrmidler, og heller ikke konvensjonelle dyrkere bør regne med at det finnes et effektivt godkjent plantevernmiddel for alle skadedyr som kan dukke opp, spesielt ikke for perioden mellom blomstringsstart og høsteslutt. Oversikten bygger på informasjon fra faglitteratur og arbeid i prosjektene "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" (2000-2003)* og "Nye metoder for økologisk bringebærdyrking i polyetylentunneler" (2007-2010). I 2011 er arbeidet med sidene støttet av prosjektet Rettleiing og utvikling innan økologisk jordbær og bringebær. Vi tar gjerne imot kommentarer som kan forbedre tekst eller bilder. Vi kan ikke garantere at de foreslåtte tiltakene alltid vil ha den ønskede effekt.

Sammendrag

Glen Ample is the main raspberry cultivar in Norway. This cultivar is very susceptible to the raspberry leaf and bud mite Phyllocoptes gracilis, and serious damage on both leaves and fruits are common. The only documented control measure available has been fenpyroximate (Ortus/ Danitron), a substance that can only be used once per growing season, which is not sufficient to keep P. gracilis below damaging population levels. Nor can it be used by organic growers. In a search for alternative control measures we conducted trials with rapeseed oil (emulsified with soft soap) and sulphur (Thiovit Jet) in heavily infested fields. The effect was measured by assessing leaf damage and counting mites overwintering in the buds. The results imply that post harvest spraying with vegetable oils or sulphur targeting overwintering females in the buds is a very valuable component of a management strategy for the leaf and bud mite in ‘Glen Ample’.

Sammendrag

Oppsummering av resultater fra prosjekt "Kontroll av snutebiller i produksjon av jordbær ved hjelp av planteduftstoffer og andre alternative metoder" (2006-2011).

Sammendrag

  The strawberry blossom weevil (Anthonomus rubi) is a small univoltine weevil severing the flower buds of strawberry and some other species of Rosaceae in order to provide for its offspring. The damage made by the weevil in Norwegian strawberry fields is increasing as chemical control is proving difficult and large numbers of weevils are observed in yet more districts. To develop new strategies to control the weevil, a better understanding of its biology is needed. Most studies of A. rubi have focused on the period when bud damage is done, whilst less is known about the ecology and behaviour at other times of the year. The literature on overwintering habits indicates that in the UK A. rubi leaves the strawberry field to overwinter, while elsewhere in Europe they may stay in the field. In a Norwegian project we used emergence traps and laboratory inspection of individual plants to search for weevils in the late autumn and early spring. In fields with weevil problems, we found significant numbers of A. rubi, typically 1-5 per plant (average of 10 plants) shortly before snow fall, and similar numbers early in the spring. The overall sex ratio was close to 1:1. We also found large numbers of overwintering weevils in plants that had been terminated with glyphosate, indicating that weevils were not repelled by dying plants as overwintering habitat. This considerable presence of weevils in the crop throughout the year could increase the chance of succeeding with alternative methods like microbiological control or mass trapping. It also implies that terminated (glyphosate-treated etc) fields should be ploughed on cool days in the autumn (A. rubi cannot fly at low temperatures) to bury the weevils, and not be left alone till late in the spring for weevils to escape.        

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005.  Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100% effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.

Sammendrag

Omtale av bringebærbille og bringebærbladmidd. Stoff om skadedyr i bringebær og bjørnebær ligger på www.bioforsk.no/rubusdyr

Sammendrag

Organic fields are often assumed to have less pests and more beneficials than conventionally managed fields. We monitored 12 Norwegian strawberry fields, six organic and six conventional, by sampling leaves two times per year in 2002-2003. Young folded leaflets were visually inspected for eggs and adult females of strawberry mite (Phytonemus pallidus fragariae), and mature leaves were used for extraction of mobile stages of two-spotted spider mite (Tetranychus urticae). The spider mites were examined for infection of the mite-pathogenic fungus Neozygites floridana. Predatory mites (Phytoseiidae) were recorded on both leaf types, and the females mounted and identified. Soil was also sampled from each field, to study the natural occurrence of entomopathogenic nematodes. All samples were taken 0-13 metres from the border vegetation. Both pest mites tended to be more abundant in conventional than in organic fields, while the number of phytoseiid mites was very low in both growing systems. Nevertheless, three phytoseiid species were recorded for the first time in Norway: Amblyseius rademacheri Dosse, Neoseiulus kodryensis (Kolodochka) and Neoseiulus reductus (Wainstein). N. floridana infection found in T. urticae females varied from 0-19%, and was higher in 2002 than in 2003. The fungus was recorded at least once in all 12 fields, and there was no consistent difference between the two growing systems. In 2002 there was a significant negative correlation between % T. urticae with N. floridana hyphal bodies found in the first sampling and the number of T. urticae present in the second sampling about four weeks later. Beneficial nematodes (mostly Steinernema) tended to occur in more of the organic than in the conventional soil samples. To sum up, both pests (T. urticae and P. pallidus) and one of the beneficial groups (entomopathogenic nematodes) seemed to conform to the expected difference between organic and conventional fields. There are many possible mechanisms related to the differences in pesticide and fertilization regimes that could lead to such a pattern. For the two remaining beneficials (N. floridana and Phytoseiidae) we could not find a consistent correlation between abundance and growing system.  

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler på oppdrag fra Mattilsynet i 2010. I tillegg er det forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet, hvis ikke annet er nevnt. Enheter i Norsk Landbruksrådgiving (tidl. forsøksringene) gjør en stor egeninnsats i disse forsøkene. For eventuelle restanalyseforsøk, er kjemiske analyser utført av Fagseksjon Pesticidkjemi ved Bioforsk Plantehelse.

Sammendrag

The co-occurrence of powdery mildew, Podosphaera aphanis, and the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae, on strawberry plants requires a strategic use of fungicides to control powdery mildew without harming predatory mites and other beneficial organisms. Sulfur has been used for two centuries to manage powdery mildew and is the only fungicide approved for use in organic strawberry production in Norway. However, there are contrasting reports in the literature about the effect of sulfur on predatory mites and two-spotted spider mite from field studies. Controlled laboratory experiments were therefore conducted on strawberry leaf disks to study the main as well as the interacting effects of sulfur on P. aphanis, T. urticae and the predatory mite, Phytoseiulus persimilis. The following seven treatment combinations: 1) Sulfur + P. aphanis 2) Sulfur + T. urticae 3) Sulfur + P. persimilis 4) Sulfur + P.aphanis + P.persimilis 5) Sulfur + P.aphanis + T.urticae 6) Sulfur + P. Persimilis + T.urticae 7) Sulfur + P.aphanis + P.persimilis + T.urticae and seven parallel treatment combinations with water instead of sulfur (control) were used. Leaf disks were dipped in a sulfur (Thiovit Jet) solution or water and inoculated with P. aphanis after the sulfur/ water had dried on the leaf surface. In treatments with mites, five female T. urticae and one female P. persimilis were added per leaf disk.  Preliminary analysis of the results showed that only the predatory mite and sulfur significantly (P ≤ 0.05) affected egg production and mortality of T. urticae. In the treatment that combined sulfur + P. aphanis + P. persimilis + T. urticae a significantly reduction in T. urticae egg production was seen.   However, there was no significant effect on egg production and mortality of T. urticae in the three-way or two-way interactions of sulfur, powdery mildew and predatory mite. There was no significant effect of sulfur on mortality of P. persimilis, and sulfur did not seem to affect the efficiency of this predatory mite. Powdery mildew did not affect T. urticae probably because the mildew was not well developed due to inoculation at the same time as the mites were added. In another experiment, however, mites were released on leaf disks that had well developed powdery mildew, and here a negative effect of the mildew on T. urticae egg production was clearly seen.

Sammendrag

Om dispensasjonen for Coragen mot rognebærmøll og planlagte forsøk iår. Dyrkere oppfordres til å la 4-5 trær være usprøytet. 

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005.  Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100 % effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005.  Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100 % effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.

Sammendrag

Det hender at det er mark i eplene. Som oftest er det larven til rognebærmøll som er på ferde. Rognebærmøll er en liten sommerfugl som har fått navnet sitt fordi den har rogn som vertplante. I enkelte år er det lite bær på rogna og møllet må ta til takke med eple, som er nødproviant. Til våren 2010 ventes det svak blomstring hos rogn og det kan bli angrep i eple, i alle fall på Vestlandet. Situasjonen for Østlandet er litt annerledes. Prognoser om ventet fare for angrep av rognebærmøll i eple kan ikke lages før rogna blomstrer, vanligvis i slutten av mai, og da vil nøyaktige varsel bli sendt ut.

Sammendrag

The usage of plant protection products and biocontrol agents in soft fruit production has always been an important subject for the IOBC/WPRS Working Group "Integrated Protection of Fruit Crops" Study Group "Soft Fruits". The usage of pesticides and biological control methods varies considerably between countries and it is very difficult to get a good overview on the range of products that are applied or in development in soft fruits. In order to share and facilitate the flow of information, the Study Group "Soft Fruit" initiated a survey on the availability and usage of active ingredients and biocontrol agents in the different European countries in 2007. First, the most important pests and diseases in strawberry and raspberry production were identified. Then members of the different countries listed available products on the domestic market and indicated their usage in the field. So far 15 countries have contributed to the survey. The received data are accessible on the website http://www.any3.ch/IOBC/Softpest/index.html

Sammendrag

Organic fields are often assumed to have fewer pests and more beneficials than conventionally managed fields. We monitored 12 Norwegian strawberry fields, 6 organic and 6 conventional fields, by sampling leaves twice a year in 2002 and 2003. Young folded leaflets were visually inspected for eggs and adult females of strawberry mite (Phytonemus pallidus fragariae), and mature leaves were used for extraction of mobile stages of two-spotted spider mite (Tetranychus urticae). The spider mites were examined for infection of the mite-pathogenic fungus Neozygites floridana. Predatory mites (Phytoseiidae) were recorded on both leaf types, and the females mounted and identified. We also sampled leaves from selected plants in the boundary vegetation of most fields to look for sources of T. urticae, phytoseiids and N. floridana. Soil was sampled from each field, to study the natural occurrence of entomopathogenic nematodes. All samples were taken 0-13 metres from the border vegetation. Both pest mites tended to be more abundant in conventional than in organic fields, while the number of phytoseiid mites was very low in both growing systems. Nevertheless, three phytoseiid species were recorded for the first time in Norway: Amblyseius rademacheri Dosse, Neoseiulus kodryensis (Kolodochka) and Neoseiulus reductus (Wainstein). N. floridana infection found in T. urticae females varied from 0-19%, and was higher in 2002 than in 2003. The fungus was recorded at least once in all 12 fields, and there was no consistent difference between the two growing systems. In 2002 there was a significant negative correlation between % T. urticae with N. floridana hyphal bodies found in the first sampling and the number of T. urticae present in the second sampling about 4 weeks later. Beneficial nematodes (mostly Steinernema) tended to occur in more of the organic than of the conventional soil samples. To sum up, both pests (T. urticae and P. pallidus) and one of the beneficial groups (entomopathogenic nematodes) seemed to conform to the expected difference between organic and conventional fields. There are many possible mechanisms related to the differences in pesticide and fertilization regimes that could lead to such a pattern. For the two remaining beneficials (N. floridana and Phytoseiidae) we could not find a consistent correlation between abundance and growing system.

Til dokument

Sammendrag

Teger er viktige skadedyr i eple og pæreproduksjon i både Europa og USA. Teger lever av plantesaft i skot, blomeknopp og frukt, og fører såleis til deformerte frukter og "stein". Då mange syntetiske plantevernmiddel ikkje lenger er tillatt brukt er det naudsynt å finne alternative kontrollmetodar mot teger. I dette arbeidet vart effekten av ekstrakt frå neem, kvitløk, olje og kaolin testa for effekt mot skadeteger.Resultata viste at neem ekstrakt er eit lovande middel mot teger i eple.

Sammendrag

Omtale av epleviklermodellen som Marc Trapman har lagd i RIMpro. Denne er nå lagt ut på VIPS for å få erfaringer, men den er ikke validert for norske forhold.

Sammendrag

Resultater fra undersøkelser om overvintringsbiologi, resistenstesting og feller for jordbærsnutebille (Anthonomus rubi)

Sammendrag

Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Veksthussnutebille VeksthusspinnmiddFor hver skadegjører gis en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkninger og bekjempelse

Sammendrag

Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Bærtege Jordbærtege Jordbærmellus Skumsikade Ripsrotlus Liten stikkelsbærbladlus Liten bringebærbladlus Liten ripsbladlus Liten solbærbladlus Bjørnebærgrasbladlus Lauvtrebille Knoppsnutebille Jordbærsnutebille Bringebærbille Stikkelsbærpyralide Stikkelsbærmåler Bringebærmøll Ripsskuddmøll Ripsglassvinge Bringebærglassvinge Bringebærbarkgallmygg Solbærgallmygg Bringebærgallmygg Bringebærflue Stikkelsbærbladveps Bringebærbladveps Gul bjørnebærbladveps Jordbærmidd Solbærgallmidd Bjørnebærbladmidd Solbærbladmidd For hver skadegjører gis en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkninger og bekjempelse. 

Sammendrag

Resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske skadedyrmidler er funnet hos flere skadedyrarter i bl.a. oljevekster, jordbær, potet og prydplanter i veksthus. Dette fører til bekjempelsesproblemer, økt sprøyting og risiko for resistens mot nye midler.

Sammendrag

Gjennomgang av skadedyr i bringebær med hovedvekt på bringebærbille, bringebærbladmidd og bladlus

Sammendrag

Mite damage is often considered a spray induced problem. We monitored 12 Norwegian strawberry fields, 6 organic and 6 conventional fields, by sampling leaves two times per year for two years. Young folded leaflets were visually inspected for eggs and adults of strawberry mite (Phytonemus pallidus) and completely unfolded leaves were used for extraction of mobile stages of two-spotted spider mite (Tetranychys urticae). The spider mites were examined for infection of the mite-pathogenic fungus Neozygites floridana. Predatory mites (Phytoseiidae) were recorded on both leaf types, and the females mounted and identified. We also sampled leaves from selected plants in the boundary vegetation of most fields, to look for sources of T. urticae, phytoseiids and N. floridana, and soil from each field, to study the natural occurrence of entomopathogenic nematodes. We will present the results on abundance and diversity of the organisms investigated, and discuss similarities and differences between organic and conventional fields.

Sammendrag

Mite damage is often considered a spray induced problem. We monitored 12 Norwegian strawberry fields, 6 organic and 6 conventional fields, by sampling leaves two times per year for two years. Young folded leaflets were visually inspected for eggs and adults of strawberry mite (Phytonemus pallidus) and completely unfolded leaves were used for extraction of mobile stages of two-spotted spider mite (Tetranychys urticae). The spider mites were examined for infection of the mite-pathogenic fungus Neozygites floridana. Predatory mites (Phytoseiidae) were recorded on both leaf types, and the females mounted and identified. We also sampled leaves from selected plants in the boundary vegetation of most fields, to look for sources of T. urticae, phytoseiids and N. floridana, and soil from each field, to study the natural occurrence of entomopathogenic nematodes. We will present the results on abundance and diversity of the organisms investigated, and discuss similarities and differences between organic and conventional fields.

Sammendrag

How traps are placed can have huge consequences for trap efficiency. We present the results from two trials on how the height of trap deployment affects the catch of new generation Anthonomus rubi. In trial 1 (September 2006) we used white sticky traps, with or without A. rubi aggregation pheromone lures, to get more information on the height distribution at which weevils fly. Traps were horizontally mounted on top of poles 1 or 3 m above ground in a commercial field with a large weevil population (4 replicates of each height and lure combination). All the A. rubi individuals caught (N=34) were found on traps placed 1 m above ground. In trial 2 (13 July - 1 September 2009), four trap heights (partly dug into the ground, standing on the ground, hung just above foliage, hung 1 m above ground) were replicated five times in a small experimental strawberry field with severe bud damage. The traps were green funnel traps enhanced with white cross-vanes developed for raspberry beetle, and the best lure combination (aggregation pheromone sachet plus strawberry flower volatile open vial) for A. rubi found in other experiments. The traps touching the ground (and the plants), i.e. the first two of the heights listed above, caught 90% of all A. rubi trapped (N=103).

Sammendrag

Gjennomgang av skadedyrmiddel-situasjonen for norske bærdyrkere. Nærmere om norske forsøk med kjemisk og alternativ bekjempelse av fem utvalgte skadedyr de siste årene (bringebærbille, jordbærsnutebille, bringebærbladmidd, stikkelbærbladveps, veksthusspinnmidd)

Sammendrag

Om biologi og tiltak mot midd i konvensjonell bringebærproduksjon på friland og i tunnel

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over hvilke arter som kan være aktuelle i norske bærvekster, og en oversikt over biologi og bekjempelse av bladveps i bær.

Sammendrag

I 2008 har det både i Telemark og Hedmark vært alvorlig skade av bladveps i solbær. Vi vet ikke hvilken art det dreier seg om, det kan også være flere arter. Men det er ikke stikkelsbærbladveps (Nematus ribesii) siden denne ikke angriper sobær.

Sammendrag

Berry damage by the larva of raspberry beetle (Byturus tomentosus) is a major risk for growers of organic raspberry. The identification of two volatile compounds in raspberry flowers that are attractive to the beetle by scientists at SCRI has facilitated the idea of mass trapping as an alternative control method to using conventional insecticides. The challenges are to design efficient and user-friendly traps, and to document if and how such traps can reduce the number of ovipositing beetles sufficiently to get a low level of berry damage. These questions are being investigated as part of a large U.K. project (Defra HortLINK) which is developing IPDM (Integrated Pest and Disease Management) for protected raspberries. We here report the results from a cooperating Norwegian project in which the volatile ‘compound B" was used in pilot trials, 2003-2006. A combined collision-funnel trap from SCRI and AgriSense with the compound in a slow release lure attracted and killed a high number of raspberry beetles in the weeks before flowering, but more studies are needed to find a trap strategy that consistently leads to less berry damage. Norwegian organic fields are small, with large populations of raspberry beetle, and usually with wild raspberry growing nearby. A successful mass trapping strategy must therefore pay equal attention to immigrating and resident beetles.

Sammendrag

The sex pheromone of the raspberry cane midge has been identified and synthesised by East Malling Research and Natural Resourced Institute and has proved to be highly attractive and useful for pest monitoring. EMR coordinated a collaborative ring test of standard raspberry cane midge sex pheromone traps in 2006. The aims were to investigate the seasonal temporal pattern of the midge flight in different raspberry production regions of Europe and the relationship between the magnitude of catches and the numbers of eggs and larvae which developed subsequently in artificial splits in the primocane of untreated raspberry plantations. The standard raspberry cane midge sex pheromone trap used for the ring test consisted of a white delta trap containing a 20 x 20 cm sticky base and a rubber septum lure impregnated with 10 μg of the raspberry cane midge sex pheromone racemate. Pairs of traps, separated by >20 m, were deployed in the centre of raspberry plantations at a height of 0.5 m in Italy, Hungary, Norway, Poland, Russia, Serbia, Sweden, Switzerland, and the UK. The traps proved effective and easy to use for monitoring the flight of adult male raspberry cane midge. There were very large variations (> 30 fold) between plantations in total numbers of midges caught over the season, indicating plantations which are at comparatively low and high risk from the pest.  Three generations of adult flight were apparent in Norway, Russia and Sweden and four generations in the central European countries with possibly 5 generations in Italy, though later generations were often difficult to distinguish. In the northern countries, the 1st generation first and peak flight occurred on Julian days 150 and 165, respectively, whereas in Italy the 1st generation first and peak flight occurred approximately on Julian days 110 and 130 respectively. The 1st generation flights occurred much earlier in polytunnel protected crops than in open field crops.  Data obtained on the occurrence of larvae were variable in quality but a linear relationship between the peak numbers of males captured in the pheromone traps per week for a given generation (M) and the peak numbers of eggs and larvae per cm in splits in the primocanes for that generation subsequently (L) was apparent (L = 0.025 M; R2=0.61). A nominal threshold of 30 midges per trap per week had been proposed but the linear relationship derived indicates that this threshold, which would result in ~ 0.75 eggs + larvae/cm, is too high. In reality, the degree of larval infestation that occurs and the resultant severity of crop damage will depend on the numbers of natural splits in the crop. The ring test is being continued in several countries in 2007.

Sammendrag

To obtain information that might help in the use of Neozygites floridana (Zygomycetes: Entomopthorales) in biological control of Tetranychus urticae (Acari: Tetranychidae), in strawberries and cucumbers we have tried to answer the following questions in a series of studies*): 1) When, and at what infection levels does N. floridana occur in T. urticae populations in field grown strawberries? 2) How does N. floridana survive harsh climatic conditions (i.e winter) in Norway? 3) Where do N. floridana infected T. urticae move and sporulate on a plant? 4) How do commonly used pesticides in strawberries affect N. floridana and T. urticae? 5) How can N. floridana be inoculated in augmentative microbial control of T. urticae? Results show that N. floridana infected and killed T. urticae in 12 out of 12 Norwegian strawberry fields studied. Infection levels up to 90% were observed, and the highest levels were observed late in the season. The infection levels throughout a season varied considerably. N. floridana was observed to over-winter as hyphal bodies in hibernating T. urticae females throughout the winter. Cadavers with resting spores were found from October to the end of January. Cadavers then probably disintegrated, and resting spores were left on leaves, soil, etc. In a bioassay where a Norwegian N. floridana isolate was tested for numbers and distance of spores thrown at three different temperatures (13o, 18o, 23o C), results show that the highest numbers of spores (1886 and 1733 per cadaver) were thrown at 13o and 18o compared to 23o C (1302 per cadaver). Spores were thrown at the same distance (up to about 6 mm) at all three temperatures when cadavers were placed with dorsal side facing up. Cadavers placed with dorsal side down (hanging) threw equal numbers of spores up (on the underside of the leaf in nature) and down (on the leaf below). The effects of pesticides used in strawberries on the N. floridana infection level were studied to evaluate factors that might be important for conservation biological control. The pesticides tested were three fungicides; Euparen (tolylfluanid), Teldor (fenhexamid), Switch (cyprodinil +fludioxonil) and one acaricide/ insecticide: Mesurol (methiocarb). The experiment indicated that all three fungicides affect N. floridana negatively but that Euparen might be the least harmful. Mesurol did not affect N. floridana. Our attempt to inoculate N. floridana artificially in a strawberry field has not yet been successful, but we now work on promising methods for inoculation of N. floridana in T. urticae populations in greenhouse cucumbers. More detailed results from the studies referred to in this abstract will soon be published elsewhere.

Sammendrag

To obtain information that might help in the use of Neozygites floridana (Zygomycetes: Entomopthorales) in biological control of Tetranychus urticae (Acari: Tetranychidae), in strawberries and cucumbers we have tried to answer the following questions in a series of studies*): 1) When, and at what infection levels does N. floridana occur in T. urticae populations in field grown strawberries? 2) How does N. floridana survive harsh climatic conditions (i.e winter) in Norway? 3) Where do N. floridana infected T. urticae move and sporulate on a plant? 4) How do commonly used pesticides in strawberries affect N. floridana and T. urticae? 5) How can N. floridana be inoculated in augmentative microbial control of T. urticae? Results show that N. floridana infected and killed T. urticae in 12 out of 12 Norwegian strawberry fields studied. Infection levels up to 90% were observed, and the highest levels were observed late in the season. The infection levels throughout a season varied considerably. N. floridana was observed to over-winter as hyphal bodies in hibernating T. urticae females throughout the winter. Cadavers with resting spores were found from October to the end of January. Cadavers then probably disintegrated, and resting spores were left on leaves, soil, etc. In a bioassay where a Norwegian N. floridana isolate was tested for numbers and distance of spores thrown at three different temperatures (13o, 18o, 23o C), results show that the highest numbers of spores (1886 and 1733 per cadaver) were thrown at 13o and 18o compared to 23o C (1302 per cadaver). Spores were thrown at the same distance (up to about 6 mm) at all three temperatures when cadavers were placed with dorsal side facing up. Cadavers placed with dorsal side down (hanging) threw equal numbers of spores up (on the underside of the leaf in nature) and down (on the leaf below). The effects of pesticides used in strawberries on the N. floridana infection level were studied to evaluate factors that might be important for conservation biological control. The pesticides tested were three fungicides; Euparen (tolylfluanid), Teldor (fenhexamid), Switch (cyprodinil +fludioxonil) and one acaricide/ insecticide: Mesurol (methiocarb). The experiment indicated that all three fungicides affect N. floridana negatively but that Euparen might be the least harmful. Mesurol did not affect N. floridana. Our attempt to inoculate N. floridana artificially in a strawberry field has not yet been successful, but we now work on promising methods for inoculation of N. floridana in T. urticae populations in greenhouse cucumbers. More detailed results from the studies referred to in this abstract will soon be published elsewhere.

Sammendrag

Foredraget oppsummerte norske erfaringer med feller og luktstoff for bringebærbille utviklet ved SCRI i Skottland. Det blir senere publisert i Proceedings fra møtet (i IOBC/wprs Bulletin)

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer det vi vet om den agronomiske virkningen av Vertimec (abamektin) som nylig ble godkjent mot jordbærmidd

Sammendrag

Temaer som ble tatt opp var. 1. Skadedyr i tunnelbær - en miks av faste og tilfeldige "gjester" 2. Skadedyrmidler godkjent i tunnel (stort sett ingen,  bortsett fra Calypso -tiakloprid) 3. En liten advarsel om at ensidig satsing på sorten Glen Ample på sikt kan føre til mange plantevernproblemer 4. Nytt prosjekt innen dyrking av økologiske bringebær i tunnel, der vi innen delprosjekt om plantevern forsker på tre alternative tiltak mot skadegjørere: Massefangst av bringebærbille, utgjerding av større skadedyr, olje/såpesprøyting mot små skadedyr.

Sammendrag

Neozygites floridana is a fungus in the order Entomophthorales that infects and kills the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae. The fungus is therefore of interest for the biological control of T. urticae. To obtain information that might help in the use of this fungus under practical conditions in strawberries and cucumbers we have tried to answer the following questions in a series of studies*): 1) When, and at what infection levels does N. floridana occurre in T. urticae populations in fieldgrown strawberries? 2) How and where does N. floridana survive harsh climatic conditions (i.e winter) in Norway? 3) How and where does N. floridana infected T. urticae move and sporulate on a plant? 4) How do commonly used pesticides in strawberries affect N. floridana and T. urticae? 5) How can N. floridana be inoculated in augmentative microbial control of T. urticae? Results show that N. floridana infected and killed T. urticae in 12 out of 12 Norwegian strawberry fields studied. Infection levels up to 90% were observed, and the highest levels were observed late in the season. The infection levels throughout a season varied considerably. N. floridana was observed to overwinter as both hyphal bodies in hibernating T. urticae females from October to at least February at temperatures as low as -20o C. Cadavers with resting spores were found from October to the end of January. Cadavers then probably disintegrated, and resting spores were left on leaves, soil, etc. In a bioassay where a Norwegian N. floridana isolate was tested for numbers and distance of spores thrown at three different temperatures (13o, 18o, 23o C), preliminary results show that high numbers of spores (ca 1300-1900 per cadaver) were thrown at all three temperatures. Further, spores were thrown about the same distance (up to about 6 mm) at all three temperatures. The effects of pesticides used in strawberries on the N. floridana infection level were studied to evaluate factors that might be important for conservation biological control. The pesticides tested were three fungicides; Euparen (tolylfluanid), Teldor (fenhexamid), Switch (cyprodinil +fludioxonil) and one acaricide/ insecticide: Mesurol (methiocarb). The experiment indicated that all three fungicides affect N. floridana negatively but that Euparen might be the least harmful. Mesurol did not affect N. floridana. Our attempts to inoculate N. floridana artificially in a strawberry field has not yet been successful, but we now work on promising methods for inoculation of N. floridana in T. urticae populations in greenhouse cucumbers. More detailed results from the studies referred to in this abstract will soon be published elsewhere.

Sammendrag

Neozygites floridana is a fungus in the order Entomophthorales that infects and kills the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae. The fungus is therefore of interest for the biological control of T. urticae. To obtain information that might help in the use of this fungus under practical conditions in strawberries and cucumbers we have tried to answer the following questions in a series of studies*): 1) When, and at what infection levels does N. floridana occurre in T. urticae populations in fieldgrown strawberries? 2) How and where does N. floridana survive harsh climatic conditions (i.e winter) in Norway? 3) How and where does N. floridana infected T. urticae move and sporulate on a plant? 4) How do commonly used pesticides in strawberries affect N. floridana and T. urticae? 5) How can N. floridana be inoculated in augmentative microbial control of T. urticae? Results show that N. floridana infected and killed T. urticae in 12 out of 12 Norwegian strawberry fields studied. Infection levels up to 90% were observed, and the highest levels were observed late in the season. The infection levels throughout a season varied considerably. N. floridana was observed to overwinter as both hyphal bodies in hibernating T. urticae females from October to at least February at temperatures as low as -20o C. Cadavers with resting spores were found from October to the end of January. Cadavers then probably disintegrated, and resting spores were left on leaves, soil, etc. In a bioassay where a Norwegian N. floridana isolate was tested for numbers and distance of spores thrown at three different temperatures (13o, 18o, 23o C), preliminary results show that high numbers of spores (ca 1300-1900 per cadaver) were thrown at all three temperatures. Further, spores were thrown about the same distance (up to about 6 mm) at all three temperatures. The effects of pesticides used in strawberries on the N. floridana infection level were studied to evaluate factors that might be important for conservation biological control. The pesticides tested were three fungicides; Euparen (tolylfluanid), Teldor (fenhexamid), Switch (cyprodinil +fludioxonil) and one acaricide/ insecticide: Mesurol (methiocarb). The experiment indicated that all three fungicides affect N. floridana negatively but that Euparen might be the least harmful. Mesurol did not affect N. floridana. Our attempts to inoculate N. floridana artificially in a strawberry field has not yet been successful, but we now work on promising methods for inoculation of N. floridana in T. urticae populations in greenhouse cucumbers. More detailed results from the studies referred to in this abstract will soon be published elsewhere.

Sammendrag

Vi har prøvd ut engelske feromonfeller for bringebærbarkgallmygg i to vestlandske bringebærfelt. Fellene fanget godt, og resultatene tyder på tre generasjoner for gallmyggen i 2007.

Sammendrag

Artikkelen består av følgende sammendrag, laget før et foredrag på Nordisk frukt- og bærkonferanse 2006: Jordbærmidd (Phytonemus pallidus fragariae) er små og lever i skjul innimellom hårene på unge sammenfoldete jordbærblad. Midden er derfor vanskelig å oppdage før den er så tallrik at plantene viser symptomer. Det skjulte leveviset gjør også at midden er vanskelig å nå med sprøytevæske. I årene etter at det systemiske fosformidlet endosulfan ble forbudt har jordbærmiddproblemene økt, og det er ikke sjelden at jordbærfelt må avsluttes før tiden på grunn av forkrøplete planter. I foredraget går jeg gjennom resultatene fra norske forsøk med to alternative direkte tiltak mot jordbærmidd: Varmebehandling av plantemateriale ved hjelp av vann og damp, og biologisk kontroll ved hjelp av tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris). Begge disse metodene har også vært utforsket i både Finland og Sverige. Presentasjonen vil bli tilgjengelig på www.bioforsk.no etter møtet.

Sammendrag

Et nærmere 2 meter høyt sperregjerde ble i april satt opp mellom første og andreårsfelt to steder i Norge (Kise og Ørlandet). Hensikten var å se om dette kunne hindre billene i det eldre feltet å komme inn i det nye. Tidligere år har vi prøvd inngjerding av mindre ruter i åkeren med svært godt resultat, men vi ville nå prøve et enklere og mer realistisk opplegg. Billene ble ikke helt stengt ute fra førsteårsfeltet med denne metoden, slik at det også ble skade der, men den var mindre enn forventet. Vi må studere billens atferd for å komme videre med gjerdemetoden (kommer f.eks billene inn i nyplantede felt allerede om høsten?), og dette vil vi gjøre i det nye prosjektet "Kontroll av snutebiller i jordbær ved hjelp av luktstoffer og andre alternative metoder".

Sammendrag

Teger er viktige skadedyr i både eple og pære i Norge. I økologisk pæredyrking kan opp mot 40 % av avlinga gå ut grunna tegeskade. Mange av tegeartane som gjer skade i frukt har fleire vertsplanter, og fleire vert rekna som både skade- og nyttedyr. Sprøyting med redusert dose av Lebaycid (fention) har vore tilrådd mot teger i norsk kjernefruktproduksjon. Frå 2005 er dette plantevernmiddelet ikkje lenger lov å nytte i fruktproduksjon i Norge. I dette arbeidet har vi undersøkt effekten av slått av undervegetasjon som eit førebyggjande tiltak mot skade av teger. I tillegg har vi undersøkt ulike kjemiske og biologiske sprøytemiddel sin effekt på teger og skade av desse.a

Sammendrag

Det har lenge vært mistanke om pyretroidresistens i enkelte populasjoner av jordbærsnutebille. Bioforsk har funnet kdr-mutasjonen (knock-down resistance) i 2 av 8 prøver samlet inn i 2004.  Begge de to prøvene kom fra jordbærfelt der dyrkerne i flere år har meldt om liten virkning av sprøyting. For tiden har ikke dyrkerne noen andre sprøytemidler enn pyretroider å bruke mot jordbærsnutebille.

Sammendrag

Plantevernmiddelresistens hos skadedyr har vært et økende problem i veksthus her i landet de siste årene, og resistens er nå påvist eller mistenkes å forekomme hos flere av de viktigste skadedyrartene. Resistens har hittil vært mindre omfattende i frilandskulturer, men siden 2003 er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av bl.a. gulrotsuger, jordbærsnutebille, potetsikade, rapsglansbille og ferskenbladlus. Bioforsk Plantehelse har i de siste årene gjort flere undersøkelser der vi har lett etter resistens mot plantevernmidler hos skadedyr i veksthus og på friland, siden 1998 har vi har undersøkt plantevernmiddelresistens hos ferskenbladlus (Myzus persicae), bomullsmellus (Bemisia tabaci), minerfluer (Liriomyza spp.), jordbærsnutebille (Anthonomus rubi), potetsikade (Empoasca vitis) og gulrotsuger (Trioza apicalis). Vi har brukt både biologiske tester (bioassays), hvor insektene eksponeres for en diagnostisk dose eller en fortynningsserie av plantevernmidlet.

Sammendrag

Plantevernmiddelresistens hos skadedyr har vært et økende problem i veksthus her i landet de siste årene, og resistens er nå påvist eller mistenkes å forekomme hos flere av de viktigste skadedyrartene. Resistens har hittil vært mindre omfattende i frilandskulturer, men siden 2003 er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av bl.a. gulrotsuger, jordbærsnutebille, potetsikade, rapsglansbille og ferskenbladlus. Bioforsk Plantehelse har i de siste årene gjort flere undersøkelser der vi har lett etter resistens mot plantevernmidler hos skadedyr i veksthus og på friland, og vi vil her presentere en kort oversikt over de funnene vi har gjort.

Sammendrag

Aktiviteten til overvintrede jordbærsnutebiller (Anthonomus rubi), målt som avkuttede knopper og voksne biller, ble registrert ukentlig i sprøytede og usprøytede ruter i unge og gamle jordbærplanter. Studiet ble gjort i 9 Koronafelter i år 2000, i et distrikt med mye A. rubi på Østlandet (Nes i Hedmark).  Totalt antall avbitte knopper var sterkt korrelert med totalt antall biller som ble funnet ved å riste enkeltplanter over et hvitt fat. En økning i antall voksne biller ble som regel etterfulgt av en økning i skadede knopper 1-2 uker senere. Dette viser at overvåking ved hjelp av fatmetoden har potensiale for å  forutsi skade. I fem av seks felter der avlingen ble registrert ble det funnet en negativ sammenheng mellom avkuttede knopper og salgbar avling. Effekten av skadedyrsprøyting (flere sprøytinger i de fleste feltene) var relativt liten: Antall avbitte knopper gikk bare ned med 21% i forhold til usprøytede ruter, mens salgbar avling økte med 16%. Sprøytingen hindret altså en relativt liten del av den omfattende A. rubi skaden i jordbærfeltene som her ble studert, og det er siden funnet resistens mot skadedyrmidler i billlene.

Sammendrag

Neozygites floridana is a fungus in the order Entomophthorales that infects and kills the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae. In a study conducted in Norwegian strawberry fields, N. floridana infected and killed T. urticae in all 12 fields studied. Infections up to 90% were registered, and the highest infection levels were observed late in the season. The infection levels throughout a season varied considerably. To evaluate factors that might be important for conservational biological control, the effect of pesticides used in strawberries on the N. floridana infection level were also studied. The pesticides tested were three fungicides; Euparen (tolylfluanid), Teldor (fenhexamid), Switch (cyprodinil +fludioxonil) and one acaricide: Mesurol (mercaptodimethur). The experiment indicates that Euparen and Switch do not affect the N. floridana killing capacity, but both Teldor and Mesurol do. Methods for the production and storage of N. floridana infected T. urticae cadavers for inoculative/ inundative biological control in strawberries were established in our laboratory and are presented briefly in this paper. Similar methods might be adapted for the inoculative/ inundative biological control of T. urticae in for example greenhouse crops.

Sammendrag

I debatten om økologisk landbruk og plantevern vert det hevda at bruk av plantevern mot mellom anna insekt og midd vil forstyrre balansen i kulturen. Det er viktig å ha med seg at det å dyrke ein kultur over eit større areal er ei forstyrring i seg sjølv og at resultatet ofte er større angrep på grunn av lett tilgjengeleg mat.

Sammendrag

Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.

Sammendrag

Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.

Sammendrag

Denne innbudte kommentaren tar for seg utfordringer og muligheter i forbindelse med at norske frukt- og bærdyrkere har svært få skadedyrmidler igjen å bruke.

Sammendrag

Larver i kirsebær antas gjerne å være kirsebærflue uten nærmere undersøkelse. Det er imidlertid funnet viklerlarver i surkirsebær i Vestfold de to siste årene. Artikkelen beskriver hvordan man ser forskjell på larver av fluer og viklere. Bekjempelsen av de to typene skadedyr er forskjellig, så der er viktig å vite hva som er hva.

Sammendrag

Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]

Sammendrag

Notisen presenterer biologi og utseende til stikkelbærbladveps, som kan snauspie busker av stikkelsbær og rips. Den etterlyser også opplysninger om bladvepslarver i solbær i Norge.

Sammendrag

Sammendrag av foredrag som ble holdt på engelsk på et COST-møte om nyttenematoder i Italia i juni 2005. Foredraget tok for seg biologien til jordbærsnutebille og bringebærbille og så på mulighetene for å bekjempe dem med nematoder. Se engelsk versjon for mer informasjon

Sammendrag

Med finansiering fra Statens landbruksforvaltning og Fylkesmannens landbruksavdeling i Sogn og Fjordane startet Pilotprosjektet "Økologisk frukt og bærproduksjon" i 2004 et prosjekt for å øke kunnskapen om økologisk bringebærdyrking. I prosjektet deltok 12 økologiske bringebærdyrkere fra Helgeland i nord til Ryfylkie i sør, sammen med lokale ringlederee og forskere i Planteforsk. Første året ble det prioritert å arbeide med jordkultur og næringsforsyning og bekjemping av bringebærbille. Prosjektet er basert på årlige tildelinger, og finansiering for 2005 er ennå ikke avklart. Limfeller med duftstoff ble prøvd mot bringebærbillen, men det er foreløpig for tidlig å si om metoden kan bli effektiv nok til å bekjempe bringebærbillen. Det er planlagt utprøving av andre forbedrete felletyper i 2005. Bladprøver høsten 2004 viste at det var for liten konsentrasjon av mikronæringsstoffene B, Zn og Cu i plantene. Det tyder på at bringebær krever større tilførsel av disse mikronæringsstoffene enn det plantene får gjennom tilførsel av husdyrgjødsel. I 2005 vil noen av dyrkerne prøve med alge/tangpreparater. Bladmidd har vært et stort problem i flere av de økologiske feltene, spesielt med sorten Glen Ample. Det er søkt om midler for å prøve ulike tiltak mot bladmitt i 2005.

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer livssyklus og utbredelse for eplevikler i Norge, og hvordan angrepsrisiko kan vurderes ved hjelp av feromonfeller og klimadata. Klimadata for eplevikler kan hentes i VIPS (http://www.vips-landbruk.no/index.jsp) for de mest aktuelle områdene.  I artikkelen diskuteres også hvilke kjemiske kontrolltiltak som finnes, og på hvilke tidspunkt de evt bør anvendes.

Sammendrag

Humlebladlus har plomme som vintervert og går vanligvis over til sommerverten humle uten å gjøre synderlig skade  på plomme. Det er ser imidlertid ut til å være en økende tendens til at humlebladlus hos enkelte plommedyrkere når skadelige bestander også i plomme, med tilgrising av plommene med honningdogg og svertesopp som resultat. Artikkelen diskuterer mulige årsaker til denne utviklingen.

Sammendrag

Bildequiz om insekter i bær (12 bilder). NB: Det har sneket seg inn en feil i fasiten til bilde nr 5. Det skal være stikkelsbær i stedet for bringebær (stikkelsbærveps angriper ikke bringebær).

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer noen små forsøk som er gjort på biologi, overvåking og skade, samt med nye kjemiske midler, nyttenematoder og utgjerding i årene 2000-2003.  Enkelte populasjoner av jordbærsnutebille ser ikke lenger ut til å la seg bekjempe med konvensjonelle plantevernmidler. Utenlandske forsøk har vist at jordbærplanter kan kompensere for opptil 50% avbitte knopper ved å utvikle nye knopper og/eller øke bærstr, men dette ser i liten grad ut til å gjelde norske jordbærplanter. I et økologisk felt som ble fulgt i 4 år, økte antall avbitte knopper per plante sterkt fra første til tredje høstingsår, for så å avta. I det tredje året var oppimot 80 blomsterknopper avbitt per plante. For å overvåke billebestanden i et felt, er registrering av selve billen ved risitng av planter over et hvitt fat en raskere metode enn å telle avbitte knopper, og sier også mer om mulig framtidig skade. Pilotforsøk med utgjerding og nyttenematoder har vist lovende resultater.

Sammendrag

- Insect pathogenic fungi are important naturally occurring mortality factors of pest insects and mites. - Few studies have been made on natural occurrence of insect pathogenic fungi and the effect of management system in Central America. - One study from Norway confirms that management system (organic compared to conventional) is important to the occurrence and prevalence of insect pathogenic fungi in soil in arable fields. - Another study from Norway indicates the importance of pesticide use on the killing capacity of the mite pathogenic fungi N. floridana to T. urticae. - A master study from Nicaragua showed a higher B. bassiana infection level in L. coffeella with increasing shading. More studies are, however, needed to confirm this trend. - In a PhD project at CATIE Nicaragua, naturally occurring insect pathogenic fungi on key coffee pests and the effect of crop management practices on these fungi is under study. - An ongoing master study will reveal the occurrence of insect pathogenic fungi in soil from different coffee growing systems in Nicaragua and Costa Rica.

Sammendrag

Jordbærsnutebille biter av knopper i jordbær og bringebæ i forbindelse med egglegging. En studie i østlandske jordbærfelter (første- og tredjeårsfelter) viste at billa tidlig i sesongen er mest aktiv på den siden av dobbeltraden som vender mot vest og sør. Senere i sesongen jevner forskjellen innen dobbeltraden seg ut.  Det var ikke forskjell på kanten og midten av åkeren i antall avbitte knopper selv om det var flere biller i kanten. Jordbærsnutebilla la som regel  ett egg per knopp (66% av avbittte knopper), men det var også vanlig med flere (21%) eller ingen (13%) egg. Avbitte knopper uten egg var som regel urørte av billa (ingen gnag på selve knoppen). Studiet påviste for første gang i litteraturen at billa kan bite av hele blomsterklaser i stedet for en og en knopp. Dette øker skadepotensialet per bille.

Sammendrag

Skade av teger (Heteroptera), såkalla "stein", er ein av dei viktigaste årsakene til fråsortering i pære, både i økologisk og konvensjonell dyrking. Også i eple er teger eit viktig skadedyr. Dei fleste tegene som gjer skade overvintrar som egg på fyrste og andre års skot av vedaktige planter og klekker til små nymfer i mai. Både nymfene og dei vaksne har stikke/suge munn, og skadar ved å suge i frukter og skot. Planteforsk har frå i år fått løyvingar til eit 4-årig prosjekt om teger. Målet med prosjektet er å redusere delen fråsorterte frukter som skuldast skade av teger i pære- og epleproduksjon, og med det auke lønsemda og den totale norske pære- og epleproduksjonen. Prosjektet er delt inn i tre delmål: (1) førebyggjande tiltak med vekt på ugraskontroll og kantvegetasjon, (2) potensielle naturlege fiendar som tiltak mot dei vanlegaste skadetegene og (3) direkte tiltak som ikkje har negativ effekt på populasjonen av nyttedyr.

Sammendrag

Neozygites floridana is a fungus in the order Entomophthorales that infects and kills the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae. N. floridana is the key regulator factor of T. urticae on maize and soybean in the mid-western and south-eastern USA where farmers are encouraged to adapt their fungicide spray programmes to avoid suppressing the fungus (Cross et al. 1999). To our knowledge few systematic studies have been conducted on N. floridana as a mortality factor of T. urticae in strawberry fields. Some preliminary studies have, however, been conducted in Poland which indicate that N. floridana might be important for the regulation of T. urticae in strawberry. A cropping system that enhances the prevalence of N. floridana might therefore be important for the reduction of T. urticae in strawberry. In our studies we therefore aim to clarify the effect of different strawberry growing systems on the infection level of N. floridana. In one study, the occurrence of N. floridana in T. urticae in organic and conventional strawberry fields was studied in the summer 2002 and 2003. Strawberry leaves were collected from two fields, one organic and one conventional, from each of six different locations in Norway (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Leaf samples were collected at four-weekly intervals. First sampling was conducted in June/July and the second in July/August. Preliminary results show that N. floridana infected and killed T. urticae in all strawberry fields studied. Infections from 0 to 19% were registered, and the highest infection rates were observed late in the season from the second sampling. Our preliminary results do not show any relationship between occurrence of N. floridana and strawberry cropping systems. The fluctuation in the N. floridana infection rate throughout the season might be higher than observed in the first study. A second study on the infection level of N. floridana in a T. urticae population throughout the season 2003 was therefore conducted in a conventional strawberry field in Follo. Our preliminary results show that the highest N. floridana infection level for this field was around 20%.

Sammendrag

Innlegget tar for seg konsekvensene av de siste års bortfall av kjemiske insekt- og middmidler, med utgangspunkt i situasjonen for frukt og bær. Dyrkerne vil om få år ha ingen eller ett godkjent plantevernmiddel igjen å bruke mot en rekke skadedyr dersom det ikke blir godkjent nye preparater/bruksområder. Dette gjelder rognebærmøll, kirsebærflue, rotsnutebiller, eplevikler, spinnmidd, jordbærmidd og flere andre betydelige skadedyr. Situasjonen er vanskeligst i frukt, der den integrerte produksjonen har vært bygd på kunnskap om bruk av organofosfater som nå forsvinner, og hvor pyretroider ikke blir brukt. Dersom ingenting gjøres, vil dyrkerne få betydelige økonomiske tap, og det er også stor risko for oppbygging av resistens mot de få gjenværende midlene. Innlegget lister så opp mulighetene for å avhjelpe situasjonen, og påpeker at samtlige innbærer økte kostnader på en eller annen måte.

Sammendrag

(Se også del 1 av artikkelen.) Del 2 dreier om "nye problembarn", dvs skadedyr knyttet til frilands-bjørnebær, og som veksthusgartnere ikke er så vant til å se i sine andre produksjoner. Disse skadedyra er også de vanskeligste å bekjempe, fordi det sjelden er utviklet metoder for ikke-kjemisk kontroll av dem. Skadedyra som gjennomgås i artikkelen er "liten bjørnebærbladlus" (Aphis ruborum), rosesikade og diverse bladveps og nattfly. Det er viktig med tidlig identifikasjon av disse og fjerning av smittepress i og utenfor huset. For sikader og larver av planteveps og nattfly blir tidlig håndplukking av infiserte blader viktig, samt fjerning av overvintrende stadier. Mot A. ruborum er pirimikarb (Pirimor) tillatt på visse betingelser. En tabell oppsummerer tiltakene mot skadedyr nevnt i de to artiklene.

Sammendrag

Artikkelen gjennomgår erfaringer og resultater med skadedyr og plantevern uten pesticider i veksthusbjørnebær. Del I dreier seg om "gamle kjenninger" for gartnere som driver med annen produksjon: Veksthusspinnmidd, bladlus og veksthussnutebille. Mot disse "veksthusskadedyra" finnes det nyttedyr å få kjøpt, med unntak for visse arter av bladlus som er spesialister på Rubus, og som ikke forekommer i f.eks agurk og tomat.

Sammendrag

Dyrkere av Rubus i veksthus må stort sett klare seg uten kjemiske plantevernmidler. I artikkelen gjennomgås forebyggende tiltak mot de viktigste soppene i veksthus-Rubus, samt hvilke skadedyr som forekom i et brukerstyrt prosjekt ("Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" 2000-2002).

Sammendrag

I artikkelen gjennomgås tilgjengelige tiltak mot de forskjellige skadedyra som er aktuelle i veksthus-Rubus: Bruk av nyttedyr og klimastyring, fjerning av smittepress, samt sprøyting. Innholdet er oppsummert i en tabell. Se også del I av artikkelen.

Sammendrag

Dyrkingssystem for bringebær og bjørnebær Det viktigste som har skjedd med dyrkingsopplegget de siste årene, var at oppal av skudd og selve bærproduksjonen er blitt skilt. Vi såg ingen som produserte nye skudd samtidig med at avlingen blir høstet. De såg flere fordeler med denne omleggingen av produksjonen. Les hele publikasjonen

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer erfaringer med skadedyr og biologisk kontroll fra to brukerstyrte prosjekter per oktober 2001.  I prosjektet om jordbær ble de fleste skadedyra holdt i sjakk av nyttedyr, med unntak av jordbærmellus (Aleyrodes lonicerae).  I et forsøk med rovmidden Amblyseius/Neoseiulus californicus mot spinnmidd i jordbær, etablerte ikke denne rovmidden seg i det hele tatt, og andre rovmidd, Phytoseiulus persimilis og A./N. cucumeris, tok over. ( N californicus er ikke lenger godkjent for bruk i Norge.) For mer om bjørnebær se mer oppdaterte artikler under "Elektroniske publikasjoner" om Rubus på Planteforsks hejmmesider

Sammendrag

Skade av jordbærsnutebille ble simulert ved å klippe av knopper i ulike jordbærsorter og plantekvaliteter i Sverige, Norge, Finland og Tyskland. Fire skadenivåer ble prøvd ut: 0, 10-15, 20-30 og 40-50% av knoppene fjernet. Det var stor variasjon i hvordan dette påvirket avling og bærstørrelse, men som hovedregel ble avlingen mindre selv ved avklipping av så lite som ti prosent av knoppene. I lignende forsøk i USA og Storbritannia har jordbærplanter vist større evne til å kompensere for moderate knopptap (ved å øke bærstørrelse på gjenværende bær og/eller la flere knopper få utvikle seg). I forsøkene som rapporteres her, så vi lite eller ingenting til en økning i bærstørrelsen etter å ha fjernet knopper. En evt utvikling av flere knopper vil gi senere modne bær som ikke ble registrert (høsting avsluttet). Resultatene fra de to norske forsøkene (tredje års Zephyr og første års Honeoye) pluss ett nyere (førsteårs Korona) er også presentert i Trandem et al: "Strawberry blossom weevil - recent research in Norway" i IOBC Bull vol.27(4) 2004.

Sammendrag

Jordbærmidd (Phytonemus pallidus) er dessverre et plantevernproblem som stadig flere jordbærdyrkere må forholde seg til. Artikkelen oppsummerer forsøkene som er gjort med bekjempelse i regi av Planteforsk de siste tre årene (de fleste av dem i samarbeid med Landbrukets forsøksringer). I innledningen gjennomgås også jordbærmiddens biologi og systematiske plassering. Konklusjonen på artikkelen er at det ikke finnes noen tilgjengelige bekjempelsesmetoder som fullstendig kan utrydde jordbærmidden når den først har formert seg godt opp i et felt. Det beste ville derfor være om planteprodusentene kunne tilby en plantekvalitet som var garantert fri for jordbærmidd, slik at bærprodusentene slapp å bekjempe jordbærmidd. Av de kjemiske midlene som er prøvd, har merkaptodimetur (Mesurol) best effekt. Et forsøk i 2002 indikerer at effektiviteten kan økes ved å tilsette et klebemiddel og/ eller avblade rett før sprøyting. Utenlandske og norske forsøk viser at tripsrovmidd (Neoseiulus (=Amblyseius) cucumeris) har potensial til å holde jordbærmidd under skadeterskel dersom den settes ut forebyggende tidlig i sesongen. Dersom tripsrovmidd skal komme i bruk i Norge, må den godkjennes for frilandsbruk, og det må bli tilgang på plantevernmidler mot snutebiller og teger som ikke skader rovmidden.

Sammendrag

I Holland og Belgia har produksjonsmetodene for bærproduksjon i hus endret seg betydelig de siste årene. Avlingene er blitt større, og de kan produsere bær lenger utover høsten. Viktige endringer er at produksjon av skudd og bær skjer adskilt, enten ved å produsere nye planter hvert år, eller ved å bruke et ekstra år på å få opp skudd på gamle planter. Uansett blir nye skudd fjernet under bærproduksjon. Dette fordyrer produksjonen, men samtidig blir problem med sykdom og skadedyr betydelig redusert. De har også oppnådd bedre resultat med kjølelagring av planter ved å senke temperaturen gradvis fra +2 C til -2 C gjennom hele kjøleperioden. Dette gir bedre bryting av sideskudd, og dermed mindre avlignsreduksjon ved lang kjølelagring.

Sammendrag

Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. Som et resultat av prosjektet er det laget en omfattende oversikt som gjennomgår diagnose, biologi og mulige tiltak mot alle skadedyr som ifølge litteratur og erfaringer er aktuelle i veksthus-Rubus i Norge (Trandem og Smith Eriksen 2003). Mye av dette stoffet vil også være relevant for frilandsdyrkeren. Artikkelen inneholder bilder fra prosjektet, og er publisert på Planteforsk sine internettsider. Artikkelen kan i tillegg nås gjennom nettsidene til Veksthusringen og Rennesøy Forsøkring. I prosjektet er det også laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus (Smith Eriksen m.fl. 2003), med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr. Plantevernplanen kan lastes ned fra nett-artikkelen nevnt over. Noen av resultatene fra prosjektet publiseres i "Gartneryrket" og Norsk Frukt og Bær" våren 2003.

Sammendrag

Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. På bakgrunn av erfaringene i prosjektet er det laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus, med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr.

Sammendrag

Dette elektroniske dokumentet gir en systematisk og illustrert oversikt over mulige skadedyr (og en del nyttedyr) som kan forekomme ved dyrking av bjørnebær og bringebær i norske veksthus. Dokumentet inneholder også linker for nedlasting av plantevernplan for veksthusbjørnebær og oppskrift på bankerplantesystem (biologisk kontroll av bladlus). Dokumentet er et resultat av det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" (2000-2002). Merk at dokumentet er laget for skjerm. Dette betyr at en evt. utskrift ikke vil se optimal ut. Alle bilder og tegninger i venstre marg er klikkbare for større bilde og mer utfyllende tekst.

Sammendrag

Neozygites floridana er en sopp innen orden Entomophthorales som infiserer og dreper veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae). Forekomsten av N. floridana i veksthusspinnmidd i økologiske og konvensjonelle jordbærfelt ble undersøkt sommeren 2002. Jordbærblader ble samlet inn fra to felt, ett økologisk og ett konvensjonelt, fra hver av 6 lokaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Innsamlingen ble foretatt to ganger med fire ukers mellomrom. En gang i overgangen juni/ juli og en gang i juli/ august. Foreløpige resultater viser at N. floridana infiserte og drepte veksthusspinnmidd i jordbær i alle undersøkte felt, med unntak av ett konvensjonelt jordbærfeltet i Lier. Infeksjonsprosenter fra rundt 0 til 19% ble registrert, og de høyeste infeksjonsprosentene ble observert sent på sesongen, det vil si ved den andre prøvetakningen. Svingningen i infeksjonsprosenten gjennom sesongen kan imidlertid ha vært betydelig større, og det tas sikte på å studere dette nærmere senere i prosjektet. Slik resultatene foreligger i dag kan vi ikke vise noen sammenheng mellom forekomst av N. floridana og dyrkningssystem i jordbær.

Sammendrag

(Artikkelen er på engelsk med tysk sammendrag).  Europeisk integrert produksjon er ikke regulert av et EU-direktiv på samme måten som økologisk produksjon, og reglene for IP-produksjon varierer derfor mye fra land til land. IOBC har imidlertid utarbeidet retningslinjer for IP-produksjon, og i denne artikkelen oppsummeres status for IP produksjon i 17 land og hvorvidt de respektive nasjonale reglene er i samsvar med IOBC-retningslinjene.

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer resultater for første års prøving av Calypso (tiakloprid) og Dimilin (diflubenzuron) mot bringebærbille. Prøvingen foregikk i Stryn og Lier 2001, og viste at Calypso er et lovende middel mot bringebærbille.

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over plantevernutfordringene for norske dyrkere av veksthusbær, og hvordan disse kan møtes (med vekt på skadedyrbekjempelse). Utgangspunktet er erfaringer fra to brukerstyrte prosjekter, ett i jordbær og ett i bjørnebær/bringebær. Artikkelen er på engelsk uten norsk sammendrag.

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over livssyklus hos bringebærbille i Norge, basert på Stenseths undersøkelser på 1970-tallet. Deretter gis en oversikt over muligheter for å utvikle overvåking og bekjempelse med mindre bruk av plantevernmidler enn idag: Hvite limfeller, luktstoffer og fremming av de naturlige fiendene (spesielt i jorda). Artikkelen er på norsk.

Sammendrag

Fireårig prosjekt startet opp sommeren 2002. Skal fokusere på biologisk kontroll av skadedyr,og utvikling av sprøyteutstyr, og har som mål å øke kompetansen blant forskere, veiledere og dyrkere om disse to strategiene for redusert plantevernmiddelbruk

Sammendrag

Mengde jordbærsnutebille be sammenholdt med avling i 6 jordbærfelt hos tre dyrkere i Hedmark. Det ble registrert både i sprøytede og usprøytede ruter, og både i første- og tredjeårsfelt (plantet henholdsvis to og fire år tidligere). Avlingen varierte fra dyrker til dyrker, og bare i tredjeårsfelt var jordbærsnutebille en sannsynlig årsak til noe av denne variasjonen. Skadedyrsprøytingen så ut til å gi best avkastning i eldre felt der man forventer høy avling. I førsteårsfeltene hadde dyrkerne relativt lite igjen for sprøytingen og burde heller konsentrert seg om å øke plantekvaliteten (målt som antall blomsterklaser), som forklarte 73% av variasjonen i avling i denne årsklassen. Telling av biller ved å riste plantene over et fat ("banking") i godt vær ga i vår undersøkelse et bedre bilde av sprøytebehovet i eldre felt enn telling av avbitte knopper. Banking er dessuten den raskeste metoden

Sammendrag

Veksthusjordbær med tre avlinger per år krever satsning på biologisk plantevern fordi få kjemiske midler er tillatt, og fordi blomster og/eller kart alltid er til stede. Et vellykket biologisk plantevern krever nøye overvåking og tidlig oppdagelse av potensielle skadedyr. Vi oppsummerer her erfaringene med nyttedyr mot spinnmidd, jordbærmidd, trips, hærmygg, bladlus og jordbærmellus i prosjektet

Sammendrag

Vi undersøkte fenologi og kjønnsratio (andel hunner) til 15 arter snylteveps som parasitterer havrebladminerflue i Norge. Studiet gikk over 6 sesonger i byggskiftet i et økologisk drevet felt ved Norges Landbrukshøyskole, og det ble brukt Malaisefeller som innsamlingsmetode (en i åkerkanten og en 60 m inn i byggskiftet). Resultatene tydet på at snyltevepshunnene var mer knyttet til kanten enn hannene og verten sin, og at mange av snyltevepsene vandret ut av åkeren en stund før tresking. De to vanligste snyltevepsartene var Cyrtogaster vulgaris (en puppeparasitt) og Diglyphus begini (en larveparasitt). Førstnevnte hadde en særlig nær tilknytning til kanten, og tidligere studier har vist at denne kan overvintre som voksen i f.eks grastuer i kanten. Hos sistnevnte fant vi en tetthetsavhengig kjønnsratio i fellefangstene: Jo flere individer i fellene, jo lavere andel var hunner

ef-20120812-142429

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

ECRUSLI: Bekjemping av hønsehirse i korn, potet og grønnsaker


Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er en ugrasart som er et økende problem i Norge. Ugresset har spredd seg de seinere årene fra områder nær Oslofjorden og har etablert fra Aust-Agder i sør til Hedmark i nord. Godt tilpassa biotyper i Østfold og Vestfold konkurrerer i dag godt i vårkorn og kan gi store avlingstap. Avlingstapet i mindre konkurransedyktige kulturer som grønnsaker vil være mye høyere enn i korn. Rådgivere og bønder hevder at de har problemer med å kontrollere hønsehirse selv med effektive plantevernmidler tilgjengelige. I motsetning til Norge, er hønsehirse ikke ansett som et stort problem i vårkorn i andre nordiske land.

Aktiv Sist oppdatert: 01.11.2017
Slutt: feb 2020
Start: mars 2017
SMARTCROP-2-1600-2

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

SMARTCROP

Innovative approaches and technologies for Integrated Pest Management to increase sustainable food production.
Norway has implemented EU´s Directive on sustainable use of pesticides (2009/128/EC) which promotes the use of Integrated Pest Management (IPM) and alternative approaches or techniques (IPM tools) to minimize pesticide use. There is a lack, however, of proven and practical IPM tools for farmers to use, as well as a relevant policy for a successful implementation of IPM. In SMARTCROP we aim to meet these challenges. The project is divided into 5 Work Packages (WPs) as presented below.

Aktiv Sist oppdatert: 14.08.2017
Slutt: des 2018
Start: jan 2015