Gunnhild Jaastad
Forsker
(+47) 959 02 678
gunnhild.jaastad@nibio.no
Sted
Ullensvang
Besøksadresse
Ullensvangvegen 1005, 5781 Lofthus
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Alternative tiltak mot plommelarver
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
MakkFrieEple
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
IPM-Fruit: IPM strategier for framtidens fruktproduksjon
I IPM fruit skal undersøke hvordan man kan bruke preventive og alternative tiltak for å oppnå et mer bærekraftig plantevern i frukt. Prosjektet legger opp til å undersøke både naturlige fiender i og utenfor frukthager, fysiske tiltak som preventive tiltak, biologiske plantevernmidler og hvordan best kombinere ulike tiltak under norske forhold. Prosjektet vil bli utført i samarbeid med NMBU, NLR, NIAB East Malling (UK), IRTA (Spania) og i nært samarbeid med fruktnæringen.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
IPM-fruit: IPM strategies for future fruit production
IPM fruit will investigate how preventive and alternative control measures can be used for sustainable fruit production. The project will study how natural enemies, physical control, and biologicals as well as combinations of these can be best applied under Norwegian conditions. The project will be carried out in collaboration with the Norwegian University of Life Sciences (NMBU), the Norwegian advisory service (NLR), NIAB East Malling (UK), IRTA (Sapin), and also in close collaboration with fruit growers.