Sammendrag

I 2022 ble det utført forsøk med skadedyrmidler i frukt og bær, og anlagt et forsøk i hodekål. I eple er det utført forsøk med ulike kjemiske og biologiske plantevernmidler mot blodlus (Eriosoma lanigerum), rognebærmøll (Argyresthia conjugella) og andre sommerfuglarter. I søtkirsebær er det utført et forsøk med feller med gjærlukt kombinert med farge for å øke fangsten og eventuelt også bekjempelse av kirsebærflue (Rhagoletis cerasi). Det er også utført forsøk med alternative midler mot bringebærbarkgallmygg (Resseliella theobaldi) i økologisk bringebær. Forsøket mot kålmøll i hodekål ble anlagt og delvis registrert, men ikke fullført på grunn av svakt angrep. Forsøkene og enkelte forsøksledd er finansiert av ulike prosjekter og finansieringskilder.

Til dokument

Sammendrag

BACKGROUND Integrated pest management (IPM) has a long history in fruit production and has become even more important with the implementation of the EU directive 2009/128/EC making IPM mandatory. In this study, we surveyed 30 apple orchards in Norway for 3 years (2016–2018) monitoring pest- and beneficial arthropods as well as evaluating fruit damage. We obtained growers’ diaries of pest management and used these data to study positive and negative correlations of pesticides with the different arthropod groups and damage due to pests. RESULTS IPM level had no significant effects on damage of harvested apples by arthropod pests. Furthermore, damage by arthropods was mainly caused by lepidopteran larvae, tortricids being especially important. The number of insecticide applications varied between 0 and 3 per year (mean 0.8), while acaricide applications varied between 0 and 1 per year (mean 0.06). Applications were often based on forecasts of important pest species such as the apple fruit moth (Argyresthia conjugella). Narrow-spectrum insecticides were commonly used against aphids and lepidopteran larvae, although broad-spectrum neonicotinoid (thiacloprid) insecticides were also applied. Anthocorid bugs and phytoseiid mites were the most abundant natural enemies in the studied orchards. However, we found large differences in abundance of various “beneficials” (e.g., lacewings, anthocorids, parasitic wasps) between eastern and western Norway. A low level of IPM negatively affected the abundance of spiders. CONCLUSION Lepidoptera was found to be the most important pest group in apple orchards. Insecticide use was overall low, but number of spray applications and use of broad-spectrum insecticides varied between growers and regions. IPM level did not predict the level of fruit damage by insects nor the abundance of important pests or most beneficial groups in an apple orchard. © 2023 The Authors. Pest Management Science published by John Wiley & Sons Ltd on behalf of Society of Chemical Industry.

Sammendrag

Skadedyr: I 2021 er det utført forsøk med skadedyrmidler i eple, pære, plomme, prydrogn og jordbær. Her er det testet ulike midler mot blodlus, teger, plommevikler, rognebærmøll og bladlus. I tillegg er det utført forsøk for å vurdere om feromon-forvirring kan brukes som planteverntiltak mot viklere i eple. Det er også undersøkt forekomst av sviskade på epleblad etter bruk av vegetabilsk olje. Sjukdommer: Det er utført forsøk med soppmidler i bygg, løk, gulrot og eple. I bygg er det testet ulike varslingsmodeller i VIPS mot byggbrunflekk. I løk er det testet ulike beisemidler. I gulrot er det utført forsøk mot gropflekk og mot ulike lager- og bladflekksjukdommer. I eple er det gjort forsøk for å finne nye midler mot lagersjukdommer.

Sammendrag

Det ble i 2020 utført forsøk mot soppsjukdommer i grønnsaker, potet, plomme, bringebær og korn. I potet ble det gjort forsøk mot tørråte, i plomme mot plommepung og i bringebær mot rust. I korn ble det testet nye sprøytestrategier mot bladflekksjukdommer i bygg og vårhvete, og i grønnsaker ble det gjort forsøk mot lagringssjukdommer i gulrot og løk. Det er utført et forsøk med biologiske og kjemiske skadedyrmidler mot kålmøll i kinakål og et forsøk med pluggbehandling av kålplanter (hodekål) før utplanting for beskyttelse mot kålflueangrep. Det er også utført forsøk med kjemiske middel mot bringebærbille i bringebær, kirsebærmøll i kirsebær og mot plommevikler i plomme. I tillegg har NIBIO utført forsøk for å vurdere om feromonforvirring kan brukes som planteverntiltak mot eplevikler og sju andre viklerarter i økologisk epleproduksjon.

Til dokument

Sammendrag

Field trapping experiments were carried out in Norway to measure attraction of the cherry bark tortrix (CBT) Enarmonia formosana to volatile blends of candidate compounds including acetic acid (AA), linalool oxide pyranoid (LOXP), 2-phenylethanol (PET), pear ester (E,Z)2,4-ethyl decadienoate (PE) and (E)-β-farnesene (BF). The binary blend of AA and LOXP caught the highest number of CBT adults. While addition of PET along with PE did not significantly change the attraction, a sex-dependent decrease of female captures was found when LOXP was replaced by PET/PE. Male attraction to AA/LOXP did not differ when PET/PE were added to the blend or when LOXP was substituted by the same two compounds. A similar attraction to blank traps was recorded for the ternary blend of LOXP/PET/PE, for the binary blend of PET/PE and for LOXP alone, supporting AA as a possible fundamental component of CBT kairomone. In addition, a lower number of bycatches of Hedya nubiferana, Anthophila fabriciana, Synanthedon myopaeformis, Pammene spp. and Pandemis spp. were scored in the AA/LOXP than in any blend including AA/PET/PE. BF was not behaviourally active on CBT in our field experiments. The high attraction of both sexes of CBT to the binary blend of AA/LOXP represents a first step towards the identification of a multicomponent kairomone for this pest. A continuous flight activity of both sexes of CBT was recorded from the end of May until the beginning of August, supporting the hypothesis that CBT is univoltine in Norway. Because larval infestation on tree trunks varies substantially with apple varieties, we encourage the collection of additional data to attempt a correlation between adult catch by AA/LOXP traps and the following larval population.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av soppmidler i bygg, hvete, setteløk, gulrot og solbær. Det er også presentert et forsøk med skadedyrmidler mot kålmøll i kinakål. I tillegg er det rapportert et forsøk mot bringebærbarkgallmygg og ferskenbladlus, et forsøk med kairomonfeller mot skadedyr i eple, og et forsøk med vekstregulering av juletrær.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av soppmidler i jordbær, bringebær, hvete, setteløk, gulrot og gran i skogplanteskoler. Det er også presentert et forsøk med skadedyrmidler mot bladlus i erter til konserves. I tillegg er det rapportert et forsøk med kairomonfeller mot skadedyr i eple.

Sammendrag

I 2016 er det utført 6 forsøk med 8 kjemiske skadedyrmidler, 2 biologiske skadedyrmidler, 2 feromonpreparater og 5 vekstregulerende preparater. Effekten er undersøkt mot kålmøll i kål,bladlus i erter, ulike viklerarter i eple, vanlig pæresuger i pære, og for vekstregulering i sommerblomster. Preparatene hadde varierende virkning og det vurderes om forsøkene skal videreføres. Det er også et pågående forsøk mot gransnutebille i skogplanteskole fra 2015 som avsluttes og rapporteres i 2017.

Sammendrag

Føregangsfylket for økologisk frukt og bær (FFFB) gav NIBIO ved Gunnhild Jaastad i oppdrag å vidareføre og ferdigstille arbeid som Jaastad hadde hatt ansvar for i perioden som tilsett i FFFB. Oppdraget var å 1) initiere FoU prosjekt knytt til utfordringar i økologisk frukt- og bærdyrking, 2) arbeide for betra plantevern i økologisk frukt- og bærdyrking, 3) informasjon og formidling om økologisk frukt og bær i media og fagforum og 4) strategisk arbeid i FFFB for å nå nasjonale mål. Det er i perioden etablert forumet ForskSmart som skal vere eit forum for å initiere og støtte prosjekt knytt til fruktproduksjon. Jaastad var ein av dei som var med i etableringa av forumet. Økologiske problemstillingar vert viktige arbeidsområde. Jaastad har i oppdragsperioden vore med i utforming og kome med innspel til fleire FoU prosjekt med tema som er viktige for økologisk produksjon. Det vert avklara om desse får finansiering i innan februar 2017. I oppdragsperioden er det arbeidd med innhenting av informasjon om ulike aktuelle plantevernmiddel for økologisk produksjon. Det er arrangert møte med aktuelle aktørar i godkjenningsprosessen, og i ettertid er det etablert i gruppe som skal arbeide med oppfylging. Jaastad har publisert nettartiklar, skrive pressemeldingar, lagt ut nyhende på FFFB si Facebookside og halde føredrag om økologisk frukt. Det er såleis formidla informasjon om økologisk frukt og bær i oppdragsperioden. 2017 er siste år for FFFB og det å leggje ein god strategi for å oppnå dei målsetjingar som er sett har vore viktig. Jaastad har bistått prosjektleiar Frøydis Lindén i dette arbeidet.

Sammendrag

I integrert plantevern er målet å redusere bruken av og negative sidevirkninger av kjemiske plantevernmidler uten å få økonomiske tap i produksjonen. I Landbruks – og matdepartementets Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) heter det bl.a. at følgende tiltak bør gjennomføres: ”Oppdatert og tilrettelagt kursmateriell for autorisasjon og integrert plantevern og lett tilgang på anna rettleingsmateriell og informasjon om plantevern”. Denne boka representerer ett av disse tiltakene og er finansiert over denne handlingsplanen. Den som skal utføre integrert plantevern, må vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er, og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka omhandler sentrale skadegjørere i eple, pære, plomme og søtkirsebær.

Sammendrag

Økologisk landbruk er eit satsingsområde for norske styresmakter, offentleg forvalting og for fleire næringsaktørar. Etterspurnaden etter og omsetting av økologiske varer har auka sterkt dei siste åra. Tilhøva ligg til rette for auka produksjon av økologisk frukt og bær, likevel er produksjonen liten.

Sammendrag

Teger er viktige skadedyr i både eple og pære i Norge. I økologisk pæredyrking kan opp mot 40 % av avlinga gå ut grunna tegeskade. Mange av tegeartane som gjer skade i frukt har fleire vertsplanter, og fleire vert rekna som både skade- og nyttedyr. Sprøyting med redusert dose av Lebaycid (fention) har vore tilrådd mot teger i norsk kjernefruktproduksjon. Frå 2005 er dette plantevernmiddelet ikkje lenger lov å nytte i fruktproduksjon i Norge. I dette arbeidet har vi undersøkt effekten av slått av undervegetasjon som eit førebyggjande tiltak mot skade av teger. I tillegg har vi undersøkt ulike kjemiske og biologiske sprøytemiddel sin effekt på teger og skade av desse.a

Sammendrag

Kirsebærfluge er ein av dei viktigaste skadedyra i søtkirsebær i Europa. Dei vaksne flugene legg egg i bæra, og larvene utviklar seg inni bæra. Skadde frukter vert mjuke, rotnar lettare og har ei larve inni. Ved høge temperaturar vil kirsebærfluga vere meir aktiv og gjere større skade, men når temperaturen er under 16 ºC er fluga lite aktiv. I Noreg er arten registrert både på Sørlandet, Austlandet, i Telemark og Indre Hardanger.

Til dokument

Sammendrag

Vi må innsjå at vi har fått eit nytt skadedyr i Norge. Dette er eit skadedyr som er viktig for unge plantingar av eple, og eit skadedyr der det må setjast inn tiltak seint i sesongen i høve til andre skadedyr som er naturlege i eple i Noreg. I dag har dette skadedyret begrensa utbreiing i Norge. I det vidare arbeidet er det viktig at vi har kontroll på kor eplebladgallmyggen spreier seg, at vi finn metodar å kontrollere denne skadegjeraren som ikkje påvirkar nyttefaunaen i frukthagen og at vi finn kontrollmetodar som ikkje er helseskadelege for den norske forbrukar. Den norske fruktdyrkar kan ikkje tape omdøme hjå den norske forbrukar, men er også avhengig av ein god økonomi i produksjonen.