Lise Dalsgaard
Forsker
Lenker
My profile at ResearchGateBiografi
Arbeidsoppgavene mine er for det meste knyttet til estimater av endringer i mengden karbon i skogsjord som følge av arealbruksendringer.
For tiden er jeg involvert i følgende prosjekter:
- INVENT ("Improving National forest inventory-based carbon stock change estimates for greenhouse gas inVENTories), finansiert av Forskningsrådet. INVENT er en del av FACCE ERA-GAS.
- Karbonbalansen i drenerte avskogede myrer ("Long term carbon balance in drained afforested mires". Dette er et norsk tilleggsprosjekt til SNS-prosjektet "Menneskeskapte klimagassutslipp fra organisk skogjord: Resultatet av bedre taksering og betydningen for en bærekraftig skogforvaltning“. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet.
Forfattere
Carl-Fredrik Johannesson H. Ilvesniemi O. Janne Kjønaas K.S. Larsen A. Lehtonen Jenni Nordén D. Paré Hanna Marika Silvennoinen J. Stendahl I. Stupak L. Vesterdal Lise DalsgaardSammendrag
Nordic and Canadian forests store substantial amounts of carbon (C) and are largely managed in a silvicultural system with clear-cut harvest. Previous meta-analyses of harvesting effects on soil C have shown short- to long-term declines after harvest, but effects of clear-cutting on boreal and northern temperate forest soil C stocks remain unresolved. We harmonized National Forest Soil Inventory (NFSI) data from Sweden, Denmark, Finland, Norway and Canada to examine soil C stocks up to 53 years following clear-cut harvest using a space-for-time approach. We analyzed forest floor and mineral soil C stocks in coniferous and deciduous/mixed forests. Coniferous forest floor C stocks decreased for ∼30 years after clear-cutting: when at its lowest stock level, Picea and Pinus forest floor C stocks had decreased by 23 % and 14 % relative to initial stock levels, respectively. Picea forest floor C stocks then remained close to its lowest levels until 53 years after clear-cutting, while for Pinus-dominated forests they increased again and recovered to the pre-harvest level 48 years after clear-cutting. No C stock changes were detected in the 0–10 cm or 10–20 cm mineral soil layers, while a small increase in 55–65 cm mineral soil was detected in Podzol soils. Data was too limited to detect statistical signals of clear-cutting for deciduous/mixed forests. Our results shows that clear-cut harvest has substantial and long-lasting effects on northern temperate and boreal forest soil C storage, and that combining data from several NFSIs can help elucidate forest management effects on soil C storage. Soil organic carbonForest harvestClear-cuttingBorealTemperateNational forest inventoryNational forest soil inventory
Forfattere
Marte Ragnhild Owren Ingvild Byskov Britta Marian Hoem Julien Jabot Hans H. Kolhus Elise Grieg Jakob Sandven Kathrine Loe Bjønness Trude Melby Bothner Mona Irene Andersen Engedal Eirik Knutsen Lene Skyrudsmoen Berit Storbråten Kristina Vikesund Evan Hart Ana Aza Gry Alfredsen Johannes Breidenbach Lise Dalsgaard Rune Eriksen Katharina Hobrak Christian Wilhelm Mohr Christophe Moni Gunnhild SøgaardRedaktører
Ingeborg RønningSammendrag
Norwegian greenhouse gas emission 1990-2023, report to the UN
Forfattere
Shun Hasegawa Inge Stupak Kristin Baldursdóttir Hannu Ilvesniemi Carl-Fredrik Johannesson O. Janne Kjønaas Andis Lazdins Aleksi Lehtonen Jenni Nordén Ivika Ostonen David Paré Helena Marta Stefánsdóttir Johan Stendahl Iveta Varnagiryté-Kabasinskiene Lars Vesterdal Lise DalsgaardSammendrag
Bakgrunn: Overvåking av karbon i skogjord gjennomføres i mange land, noe som har resultert i omfattende nasjonale datasett, også i tilfelle hvor landene har felles grenser og i stor utstrekning lignende eller tilsvarende skogs- og jordtyper. Mulighet: Internasjonalt samarbeid om data og feltmetoder kan legge til rette for integrasjon av datasett og sammenligning av overvåkingsdata til støtte for utvikling av internasjonal politikk i et multinasjonalt fremfor et nasjonalt perspektiv. Utfordring: Variasjoner i overvåkingsmetodikk mellom land må håndteres for å kunne gjennomføre en effektiv syntese av data om karbon i skogjord. Tilnærming: Hvert land har utviklet sitt eget overvåkingsprogram for å møte spesifikke og nasjonale miljømessige og institusjonelle behov, noe som har ført til omfattende datasett på nasjonalt nivå. Harmonisering kan bidra til å realisere det fulle potensialet i disse nasjonale datasettene gjennom utvikling av internasjonale referansedefinisjoner. En tilnærming med utgangspunkt i harmonisering tillater nasjonal tilpasning, samtidig med at data kan brukes i en internasjonal kontekst, i kontrast til standardisering og en «én størrelse passer alle»-tilnærming.