NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Det er i alt registrert 237 tilskuddsberettigede lokaliteter i datasettet for verdifulle kulturlandskap, med et samlet areal på 2177 km2. Lokalitetenes verdi var tidligere definert etter i alt 13 ulike kriterier, og biologisk mangfold et av de viktigste kriteriene sammen med innholdet av kulturminner. I prosjektet er metoden som ble utviklet i 2018 for å fastsette kulturlandskapets lokalitetskvalitet i forhold til biomangfold tilpasset nye kartleggingsmetoder. Metodikken ble prøvd ut i fire verdifulle kulturlandskapslokaliteter. Lille Lerresfjord og Marivika ligger begge i Alta kommune i Finnmark, og representerer et sjøsamisk, småskala jordbrukslandskap. De to andre ligger i Sandefjord kommune, midt i noe av det mest produktive jordbruksområdet i Norge. Alle lokalitetene er tidligere klassifisert til «Svært verdifullt» for biologisk mangfold.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å se på hvordan data som samles inn i Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO) kan brukes i Naturindeks. Dette har vi gjort ved først å se hvordan artsforekomster kan brukes direkte som indikatorer for endringer i biologisk mangfold, og om variabler om bruksregime er egnet for å vurdere utviklingen av det biologiske mangfoldet knyttet til åpent lavland. Til slutt har vi laget fremgangsmåter for de forskjellige datatypene i ASO for å bruke disse som indikatorer.
Forfattere
Roar LågbuSammendrag
Rapporten beskriver resultatet av jordsmonnkartleggingen som er utført på Kjeller i Lillestrøm kommune. Resultatene fra denne kartleggingen er brukt for å framskaffe forskjellige temakart som beskriver jordas agronomiske potensial og utfordringer.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler; mot ugras i golfgras, mot ugras i vårkorn inkl. testing av VIPS-Ugras, mot fangvekster og ugras i utendørs småskalaforsøk, mot ugras i potet under plast/fiberduk, til nedvisning av potetris, mot søtvierarter uten kultur, mot ugras og jordbærutløpere i jordbær og mot ugras i eple, samt ulike strategier mot ugras i gulrot og rotpersille.
Forfattere
Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Leif Erik Varsi Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Hår fra brunbjørn ble samlet inn i 20 hårfeller med luktstoff i et 500 km2 stort område i Tana kommune (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2023. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsbestemt markør. Totalt ble det samlet inn 48 hårprøver (i tillegg til 3 ekskrementprøver). Av de innsamlede hårprøvene var 27 (56 %) positive for brunbjørn. Ingen av ekskrementprøvene ga treff på DNA fra brunbjørn. Det ble påvist 4 ulike bjørner (2 hannbjørner og 2 hunnbjørner). Av disse 4 bjørnene var alle tidligere identifiserte individer, og gir en bjørnetetthet på 0,08 bjørn/10km2. Det ble påvist flere bjørner i første halvdel (juni-juli) enn i andre halvdel (juli-august) av prosjektet. Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Sammendrag
This report provides an overview of resources for feed production from Norwegian bioresources. We look at present use of agricultural land, outfield pasture, forestry production and processing and present harvesting of bioresources from the ocean, as well as cultivation of marine organisms. We also look alternative uses of resources to produce feed.
Forfattere
Victoria Stornes MoenSammendrag
Ålegrasenger er svært artsrike økosystemer som er i sterk tilbakegang. På grunn av dette har det blitt et økende fokus på å utvikle restaureringsteknikker som inkluderer planting/spredning og oppformeringsarbeid av ålegras. Tradisjonelt var det hovedsakelig dykkere som utførte dette arbeidet, noe som gjør det svært kostbart og økonomisk utfordrende å restaurere ålegrasenger i stor skala. Naturvernforbundet i Østfold ønsket derfor å utføre en litteraturstudie for å finne metoder og resultater fra forsøk på oppformering og planting/ spredning av ålegras uten behov for dykkere. Vår litteraturstudie viser at det er beskrevet flere plante- og spredningsteknikker som har gitt gode restaureringsresultater. Det kan lønne seg å bruke en kombinasjon av ulike teknikker i samme eng da ulike sprednings- og planteteknikker kan være fordelaktige i ulike dybder av enga og under ulike hydrodynamiske forhold. Oppformering av ålegras i akvakultursystemer er en relativt ny metode og det finnes få publiserte studier på dette. Det presenteres imidlertid en svært lovende metodikk som viste at kultiverte ålegrasplanter hadde høyere grad av overlevelse, høyere skudd og større grad av vegetativ reproduksjon enn ålegrasplanter som ble transplantert fra naturlige enger.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer revidert skjøtselsplan for utvalgte lokaliteter i Hortavær i Leka kommune, på oppdrag fra Leka kommune. Skjøtselsplanen er revidert etter maler i regi av Miljødirektoratet. Teksten som omhandler kystlynghei, slåttemark og naturbeitemark og skjøtsel av disse naturtypene generelt, er felles for alle skjøtselsplaner, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten. Den reviderte skjøtselsplanen har følgt de nye handlingsplanene for utvalgte naturtyper og bekjemping av fremmede arter, herunder fremmede treslag. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av de utvalgte naturtypene.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for Aunet i Leka kommune, utført på oppdrag fra Leka kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter maler i regi av Miljødirektoratet. Skjøtselsplanen har følgt de nye handlingsplanene for utvalgte naturtyper og bekjemping av fremmede arter, herunder fremmede treslag. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av de utvalgte naturtypene.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler bærekraft og lokalmatproduksjon i Arktis og presenterer resultater fra en litteraturanalyse og to workshoper med ystere fra Nord-Norge. Resultatene fra workshopene viser at ysterne har et helhetlig og reflektert forhold til bærekraft. Ystenæringa i Arktis har en rekke muligheter og styrker når det gjelder å bidra til bærekraft, men det er krevende å sikre en produksjon som er økonomisk bærekraftig. For å styrke lokalmatnæringa i Arktis sine forutsetninger for å utvikle seg i en mer bærekraftig retning, anbefaler vi i rapporten ulike tiltak: (i) sikre gode økonomiske betingelser for lokalmatprodusentene, gjøre små gårdsbruk økonomisk drivverdige, samt motvirker økt sentralisering av infrastruktur, med et mål om å bidra til lokal verdiskaping, spredt bosetting og robuste lokalsamfunn (ii) ivareta produksjonsgrunnlaget og (iii) styrke kunnskap om lokalmatproduksjon og bygge nettverk blant lokalmatprodusentene. Prosjektet bør følges opp med forskning som undersøker (i) lokalmatnæringa i Arktis sin betydning for lokal verdiskapning, (ii) «beste-praksis» for ystenæringa og andre lokalmatproduksjoner for å bidra til bærekraft og (iii) lokalmatnæringa sin betydning for regional matsikkerhet, spesielt i forhold til næringas betydning for å sikre levedyktige lokalsamfunn og å opprettholde robuste landbruksmiljø.