NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Skjøtselsplanen for Selvær baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og grunneiere. Det er kartlagt og avgrenset fire naturbeitemarklokaliteter i forbindelse med denne planen. Skjøtselsplanen gir faglige funderte anbefalinger hvordan man på best mulig måte kan ta vare på naturverdien og bedre tilstanden i lokalitetene samtidig som en får optimalisert beiteverdiene for både sau og vårrastende hvitkinngås. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Scenarieanalysen vurderer hvordan sentrale utviklingstrekk i internasjonal samfunnsutvikling, geopolitikk, klima-/miljøendringer, teknologiutvikling, industriutvikling og lokal bruksstruktur-/bondeutvikling vil kunne påvirke norsk mathveteproduksjon. Målet er å konkretisere og vurdere alternative framtidsscenarier i lys av disse utviklingstrekkene mot en økt, miljøtilpasset og mer robust norsk mathveteproduksjon i Norge. 6 scenarier er utviklet og analysert: • Etterspørselsdrevet vekst • Vertikal samhandling • Ekstra grønt (skifte) • Kanalisering i kanaliseringen • Lett vedlikehold • Kamp om budsjettmidler Et hovedfunn er at de dominerende drivkreftene med betydelig sannsynlighet vil drive norsk mathveteproduksjon mot stagnasjonsrisiko dersom ikke verdikjeden (industri- og markedsaktørene) og politikken sammen tar aktivt grep for en annen utvikling. Samtidig viser scenarioarbeidet et tverrpolitisk mulighetsrom for en styrket norsk mathveteproduksjon i årene mot 2040. Dette mulighetsrommet skapes på tvers av det politiske spektret og er knyttet til geopolitisk usikkerhet (matsikkerhet/selvforsyning), grønn omstilling, folkehelse/nye kostholdsråd. En kombinasjon av det politisk drevne scenariet «Kanalisering i kanaliseringen» og de to markedsdrevne scenariene «Etterspørselsdrevet vekst» og «Vertikal samhandling» fremstår som det mest realistiske og beste alternativet for å få en økt, miljøtilpasset og robust norsk mathveteproduksjon.
Forfattere
Marianne Bechmann Frederik Bøe Hans Olav Eggestad Anastasija Isidorova Sigrun Kvernø Kathinka Lang Roger Holten Åge MolversmyrRedaktører
Hanne UgstadSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
STOPPest-prosjektet («Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests» 2021-2025) har som mål å gå igjennom dagens norske plantehelsesystem og forvaltningsprosedyrer for vurdering av muligheter for å minimere biologisk risiko knyttet til import. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserte på de fysiske kontrollene som skal utføres av importører av importerte planter for å sikre at de er fri for medfølgende planteskadegjørere, sjekk av dokumentasjon (plantesunnhetssertifikat) som kreves for importert frø av enkelte grønnsakarter, samt laboratorieanalyser av frø til hobbydyrking for å undersøke for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I 2022 var det fokus dels på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som ofte følger med importerte grøntanleggsplanter (først og fremst Rhododendron), og dels på skadegjørere på jordbærplanter som det ble åpnet opp for import av i 2016. I 2023 var det fokus på frøoverførte sjukdomsfremkallende organismer (patogener) på importert frø av en del grønnsaker og blomster til hobbymarkedet. Dette inkluderte laboratorieanalyser for frøsmitte i stikkprøver av åtte utvalgte vekster (tomat, løkvekster, salat, gulrot, kål, selleri, solsikke og blomsterert) som er populære i hobbydyrking, kontroll av sunnhetssertifikater for frø av tomat og løkvekster, samt en vurdering av risiko for spredning av plantesjukdommer knyttet til import av denne typen frø. Denne rapporten inneholder resultatene fra laboratorieanalysene og dokumentkontrollen, samt informasjon om en karanteneskadegjører (Potato spindle tuber viroid (PSTVd) og diverse kvalitetsskadegjørere som ble påvist på importert frø. Se mer utførlig sammendrag side 5.
Sammendrag
Rapporten beskriver anbefalinger om restaurering og skjøtsel av kystlynghei og naturbeitemarklokalitetene på Allmenningen i Herøy kommune. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (NiN-kartlegging). Per i dag er det kun Velaholmen som skjøttes gjennom beite med utegangersau. Det er et mål for den nye grunneieren å få i gang skjøtsel i form av beiting, lyngsviing og evt andre restaurerings og skjøtselstiltak av kulturlandskapet tilknyttet eiendommen. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift/situasjon i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Bergmynte er det norske navnet for viltvoksende oregano (Origanum vulgare). Genetisk likner norsk bergmynte mest på planter samlet inn i Vest-Balkan-statene, som Albania og Kroatia. Det er en høyt skattet matplante og kjent fra gammelt av i norsk matkultur. Bergmynte har en gunstig virkning på fordøyelses- og luftveissystemet, og har en meget sterk antioksidativ - og antiseptisk virkning. Den inneholder essensielle oljer med varierende fenol-innhold, samt flavonoider, aromatiske karboksylsyrer, bitterstoffer, garvestoffer og harpiks. I Europeiske land er innholdet av essensielle oljer funnet å variere mellom 0,03% og 4,7%. I 2004 er det samlet inn bergmynte fra ulike lokaliteter og etablert i en klonsamling ved NIBIO. Innhold av essensielle oljer i klonene varierer fra 0,025 ml/100 g til 0,68 ml/100g. De mest fremtredende komponentene er beta-caryophyllene og sabinene, som ligger henholdsvis mellom 3,3 – 29,4 % og 0,9 – 27,1%. Innholdet av antioksidanter og fenoler varierer en del mellom de ulike klonene, også påvirket av ekstraksjonsmiddel. Hvilket kan være nyttig informasjon når det gjelder å få ekstrakter med høyst innhold av disse stoffene. Økt nitrogen gjødsling ga ikke noen endring i avling i de to klonene testet her. Innhold av antioksidanter og fenoler var heller ikke påvirket av de ulike nivåer av nitrogen. Avlingen i gjødslingsforsøket lå på mellom 318 kg og 445 kg tørrvekt per daa og er på nivå med de rapportert fra Finland. Av de undersøkte sortene, Album, Hirtum, Hort og Vill, ga Hort den høyeste avlingen. Innhold i antioksidanter varierte noe og blant annet innhold av Rosmarin syre var høyt i Hirtum.
Sammendrag
Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. I vedtaket er det forutsatt at individmerket skal komme som et tillegg til det tradisjonelle eiermerket med snitt i ørene. Det er også forutsatt at lovendringen ikke skal tre i kraft før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Det legges opp til at type merke, utforming og hva slags informasjon merkene skal inneholde reguleres gjennom forskrift basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag. NIBIO har gjennomført et pilotprosjekt for å teste RealTimeID som en løsning for individmerking av tamrein– et system for elektronisk individmerking av dyr. NIBIO har vurdert funksjonalitet, brukervennlighet, driftssikkerhet og dyrevelferd. Videre har NIBIO vurdert økonomiske forhold knyttet til innføring av systemet, nødvendig tilpasning av infrastruktur og de forskjellige brukernes (reineier, distrikt/siida, slakteri og forvaltning) nytte av systemet, samt mulighetene for kobling til et sentralt register for individmerker.
Sammendrag
I prosjektet har NIBIO undersøkt omfang knyttet til meldugg og gråskimmel i tomat- og jordbærproduksjon i Norge. Flere faktorer påvirker omfanget av soppangrep, og omfanget vil kunne variere. I svar på spørreundersøkelse har jordbærprodusenter anslått at avlingstap som følge av gråskimmelangrep vil ligge mellom 2,6 og 5,2 prosent, og mellom 1,1 og 2,8 prosent som følge av angrep av meldugg. Det har ikke vært mulig å estimere tilsvarende for tomatproduksjon.
Forfattere
Anne Friederike Borchert Trond Haraldsen Eli Unn Dahl Paula Izabella Lawicka Trygve S. AamlidSammendrag
Undersøkelse av tykkelse og innhold av mineralmateriale og organisk materiale ved skjæring fra til sammen 24 norske ferdigplenpartier fra 12 produsenter i 2022 og 2023. Investigation of sod thickness, and the removal of mineral and organic matter in the sod rolls when harvesting 24 fields on 12 Norwegian sod farms in 2022 and 2023.
Sammendrag
This NIBIO report analyzes the role of agriculture in renewable energy production in Norway compared to EU countries. A detailed analysis explores renewable energy from agriculture, particularly biofuels and agricultural biogas.