Anna Landrø Hjelt
Rådgiver
(+47) 958 19 208
anna.landro@nibio.no
Sted
Trondheim
Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7030 Trondheim
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti Bakken Ola Flaten Bjørn Egil Flø Eli Gjerlaug-Enger Trond Henriksen Anna Landrø Hjelt Line Johansen Marie Uhlen Maurset Helene Stav Håvard Steinshamn Siri Svendgård-Stokke Torbjørn Tufte Synnøve VatnSammendrag
Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.
Sammendrag
Hovedmålet for bevaringsarbeidet er å øke antall avlsdyr slik at rasene ikke lenger er utrydningstruet. Det er et mål at genmaterialet tas vare på i aktive driftsopplegg. Aktiv drift er avgjørende for at kunnskapen om dyrehold på disse rasene opprettholdes og videreføres. Lønnsom produksjon er en viktig forutsetning for at bøndene skal benytte de bevaringsverdige rasene. Det er laget kalkyler for spesialisert storfekjøttproduksjon og kombinert melk- og kjøttproduksjon. Besetningene i kalkylene er antatt å være små, og produksjonsbegrensningene i kalkylen gir plass til relativt flere dyr i kalkylene med bevaringsverdige storferaser enn kalkylene med NRF og angus. Dette slår ut på produksjonsinntektene, og gjør kalkylene med bevaringsverdige dyr relativt mer lønnsomme enn de ville være i kalkyler med større produksjonsomfang. Dekningsbidrag per årsku er høyest for ikke-bevaringsverdige storferaser (NRF for melk og angus for ammeku). I kalkylene vurderes det som en god mulighet for lønnsomhet å foredle produktene selv, men dette må vurderes opp mot ønsket arbeidsinnsats og krav til godtgjørelse for arbeid. Bruk av utmark slår også positivt ut i kalkylene grunnet økt tilskudd og redusert kostnad på fôr som skal dyrkes og høstes. Det er viktig å holde de faste kostnadene lave, eller øke dekningsbidrag ved uttak av høyere produktpris, for å få bedre lønnsomhet. Det diskuteres i rapporten at de bevaringsverdige rasene kan spille en viktig rolle for oppfylling av mange landbrukspolitiske mål, som mer bruk av utmarksbeite, landbruk over hele landet og økt verdiskaping basert på gårdens ressurser.
Sammendrag
Formålet med prosjektet har vært å kartlegge og kvantifisere investeringsbehov og investeringsvilje blant melkeprodusentene i det trønderske landbruket, og vise hvordan dette fordeler seg geografisk i fylket. Beregningen av investeringsbehovet i trøndersk melkeproduksjon er anslått ved hjelp av en økonomisk analyse og en spørreundersøkelse til trønderske melkeprodusenter, der vi blant annet spør om investeringsbehov og investeringsvilje. Den økonomiske analysen er basert på flere scenarioer som beskriver mulige utviklingsbaner for trøndersk melkeproduksjon fram til 2034. For hver av disse utviklingsbanene har vi beregnet et nødvendig investeringsbehov som sikrer at alle melkebruk oppfyller kravet om løsdrift senest i 2034. Med en nettbasert spørreundersøkelse til trønderske melkebønder har vi innhentet data om enkeltbønders produksjons- og investeringsplaner fram mot 2034. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle melkebønder i Trøndelag som var med i produksjonstilskuddsregisteret høsten 2021. Strukturutviklingen i Trøndelag er ledende i landet med hensyn til andel løsdriftsfjøs. I landet som helhet er det 54 prosent produsenter med melkeproduksjon som har båsfjøs i 2021, i Trøndelag ligger snittet på 42 prosent. Vi ser at antallet produsenter med båsfjøs reduseres mer enn økningen i antall produsenter med løsdriftsfjøs. Selv om antallet produsenter reduseres, klarer trønderske melkebruk å øke produksjonen av melk. Den geografiske spredningen av melkebruk med båsfjøs varierer mellom kommunene i fylket. Det er Trøndelag Sør som har den største andelen produsenter med båsfjøs, på 63 prosent. Inn-Trøndelag har lavest andel produsenter med båsfjøs, på 42 prosent. I spørreundersøkelsen har 474 melkebønder i Trøndelag beskrevet sine planer om investering og videre drift. Dette utgjør 34 prosent av alle melkebønder i Trøndelag, 30 prosent av båsfjøsbønder og 37 prosent av løsdriftsbønder. 58 prosent av de som svarte, har løsdrift i dag. På spørsmål om melkebøndenes tanker om drift etter 2034 svarer 11 prosent at de planlegger å avvikle, og 20 prosent vet ikke / er usikre. Av de som vil avvikle eller er usikre, har 95 prosent båsfjøs per i dag. Bare 17 prosent av dagens båsfjøsbønder, er relativt sikre på videre drift etter 2034. 35 prosent er usikre mens halvparten heller mot nedlegging. Dagens utbyggingstakt virker tilstrekkelig for å sikre overgangen til løsdrift i 2034. Den viktigste forutsetningen for dette resultatet synes å være økt melkeytelse og økende produksjonskapasitet på brukene som investerer. Det samlede investeringsbehovet for trøndersk melkeproduksjon fram til 2034 er i den økonomiske analysen beregnet til 1-3 mrd. kroner. Gitt svarene fra spørreundersøkelsen vil investeringsbehovet til nye melkefjøs ligge rundt 2,5 mrd. kroner hvis referansebanen legges til grunn. Dette investeringsbehovet er i samsvar med resultatene fra spørreundersøkelsen. Referansebanen kan brukes som anslag for en verden som hadde fortsatt som “normalt” etter pandemien, før energikrisen og før krigen i Ukraina. Investeringsbehovet er uavhengig av løsdriftskravet i den forstand at konvertering av båsfjøs til løsdriftsfjøs vil være avsluttet innen 2034. Investeringsbehovet øker med inntil 1,7 mrd. kroner i de scenariene der konvertering av båsfjøs går langsommere. Det er mange forutsetninger og betydelig usikkerhet knyttet til investeringsbehovet. Det gjelder særlig strukturutviklingen, men også investeringskostnaden. Vi har forutsatt at det settes opp nye fjøs med melkerobot. Vi har ikke vurdert muligheten og kostnaden å bygge om eksisterende fjøs. For noen kan dette være en rimeligere løsning enn nybygg.
Sammendrag
Rogalands bioøkonomistrategi for 2018-2030 har konkrete målsetninger om å øke biomasseproduksjonen, foredlingen fra jordbruket og grønnsaksproduksjonen i fylket. I denne rapporten kartlegges nåsituasjonen av ulike produksjoner. Det er brukt flere eksisterende, åpent tilgjengelige statistikker for å måle volum og verdi. Oppdragsgiver kan hente oppdaterte data med jevne mellomrom for å måle utviklingen og vurdere måloppnåelse...
Forfattere
Anna Landrø Hjelt Siri Voll Dombu Ivar Pettersen Mathias Bjugan Anne Falk Øgaard Marianne Bechmann Helge BonesmoSammendrag
Denne utredningen omfatter sentrale tema relatert til foreslåtte endringer i gjødselregelverket og oppdaterer og supplerer kunnskapsgrunnlaget for de endringene som foretas. En stor del av utredningen omhandler konsekvenser av skjerpede krav til spredeareal/tillatt mengde fosfor, herunder omfanget av overskudd av gjødsel gitt nye krav, nytte og kostnader ved ulik håndtering, og effektene av geografisk differensierte krav. Det gjøres også en komparativ analyse av hvordan utfordringer med gjødsel håndteres i EU og i land som kan regnes å være sammenliknbare med hensyn til gjødselproblematikk. Utredningen omfatter også vurderinger knyttet til miljøeffekter av foreslåtte innstramminger av spredetidspunkt…..
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2019, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2010 til 2019. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2018, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2009 til 2018. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Forfattere
Elisabeth Jenssen Anna Landrø Hjelt Ole Kristian Stornes Jostein Vasseljen Eystein Ystad Kristin Tolstad UggenSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av oppdrag fra Miljødirektoratet. Oppdraget gjelder grunnlag for vurdering av tilskuddssatser til omstilling grunnet rovvilttap og -skader som fremgår av Forskrift om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt. Det er gjennomført beregninger for omstilling til tre ulike produksjoner, i to ulike geografiske regioner for hver av produksjonsformene. Produksjonene det gjelder er storfekjøttproduksjon, melkeproduksjon og potetproduksjon. Det er samtidig skilt på store og små sauebruk innenfor hver region. Beregningene er gjort på grunnlag av data fra Driftsgranskingene i jordbruket i perioden 2008 til 2017, ved hjelp av planleggingsprogrammet NORKAP og standard dekningsbidragskalkylerSatsen skal dekke det fremtidige tapet ved å omstille til annen landbruksrelatert næringsvirksomhet, og er beregnet på bakgrunn av nåverdi av tapt arbeidskapital. Med andre ord skal brukeren sitte igjen med like mye som før omstillingen, når alle inntekter og kostnader knyttet til produksjonen, privat, tilleggsnæring og investeringer er lagt til og trukket fra.
Forfattere
Anna Landrø Hjelt Elisabeth Jenssen Jostein Vasseljen Kristin Tolstad Uggen Eystein YstadSammendrag
Rapporten undersøker forskjeller i lønnsomhet mellom melkeprodusenter med automatiske melkesystem og melkeprodusenter som fortsatt benytter konvensjonelle melkesystemer. Dette gjøres ved å studere forskjeller i produksjonsinntekter og kostnader, samt fleksibilitet og sosiale forhold for de to hovedgruppene innen melkesystemer. Analysene benytter data fra Driftsgranskingene i jordbruket. Beslutningen om å investere i melkerobot er basert på økonomiske analyser og risikovurderinger. Faktorer som jordbrukspolitikk, teknologisk utvikling og fremtidig etterspørsel etter meieri- og kjøttprodukter er vesentlige for melkeprodusentenes fremtidige situasjon. En scenarioanalyse er gjennomført for å belyse hvordan eventuelle fremtidige prisendringer vil påvirke melkeprodusentenes totaløkonomi.
Sammendrag
Interessen for melk og kjøtt produsert på grovfôr, uten bruk av kraftfôr, er økende både nasjonalt og internasjonalt. Denne rapporten tar for seg mulighetene for grasbasert melk- og kjøttproduksjon i Nord-Norge, og fokuserer hovedsakelig på de økonomiske konsekvensene for bønder i Nord-Norge som legger om fra tradisjonell til grasbasert drift. Rapporten omfatter de viktigste produksjonene i det nordnorske landbruket, altså produksjon av melk og kjøtt på storfe og småfe (geit og sau). De økonomiske beregningene er i hovedsak basert på data fra driftsgranskingene i jordbruket, samt tidligere forskning og analyser gjennomført av NIBIO. Nord-Norge er en landsdel med svært gode utmarksbeiteressurser som kan utnyttes i større grad enn det gjøres i dag. Samtidig preges landsdelen av forholdsvis korte somre og tilsvarende lang innefôringsperiode, og store variasjoner i beitekvalitet. Økt tilgang til vinterfôr vil derfor være en knapphetsfaktor ved omlegging til grasbasert produksjon.