Sammendrag

NIBIO utfører kartlegging av jordsmonn på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Kartleggingen inngår i et langsiktig nasjonalt program som tar sikte på å dekke alt fulldyrka og overflatedyrka areal. Per 2017 er om lag 60 prosent av Norges jordbruksareal jordsmonnkartlagt. Formålet med jordsmonnkartlegging er å utarbeide stedfestet dokumentasjon av jordas egenskaper som skal gi grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi og arealplanlegging. Jordsmonnskartlegging er også viktig for risikovurderinger knyttet til eventuelle miljøbelastninger innen landbruket.......

Sammendrag

An undesirable property of systematic spatial sampling is that there is no known method allowing unbiased estimation of the uncertainty of statistical estimates from these surveys. A number of alternative variance estimation methods have been tested and reported by various authors. Studies comparing these estimators are inconclusive, partly because the studies compare different sets of estimators. In this paper, three estimators recommended in recent studies are compared using a single test dataset with known properties. The first estimator compared in this study (ST4) is based on post-stratification of the data. The second estimator (V08) is using a predetermined correction factor calculated from the spatial autocorrelation. The third estimator (MB) is a model based prediction calculated using values from the semivariogram. MB and ST4 were both found to be fairly accurate, while V08 consistently underestimated the variance in this study. V08 relies on the assumption that the autocorrelation structure in the dataset can be described using a particular exponential function. The most likely explanation of the weak result for V08 is that this assumption is violated by the empirical data used in the experiment. A better correction factor can be calculated, but the safe approach is to use MB or ST4.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nord-Trøndelag fylke. Seks typer utgjør hver mer enn 5 % av fylkesarealet. Det er blåbærgranskog med 14 %, grasmyr 11 %, rishei 9 %, lav- og lyngrik furuskog 8 %, ferskvann 7 % og alpin røsslynghei med 6 %. Samla dekker disse typene 56 % av fylkesarealet.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et areal-regnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nordland fylke. I fylket utgjør sju typer hver mer enn 5 % av arealet. Det er rishei med 11 %, bart fjell 10 %, blåbærbjørkeskog 9 %, lavhei 7 %, engbjørkeskog og ferskvatn begge med 6 %, og ur og blokkmark med 5 %. Samla dekker disse typene 55 % av fylkesarealet .

Sammendrag

I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging (VK50). Denne rapporten presenterer resultat fra Sør-Trøndelag fylke. Sju typer utgjør her mer enn 5 % av arealet. Det er grasmyr med 11 %, blåbærgranskog 10 %, rishei 10 %, lav- og lyngrik furuskog 10 %, lavhei 6 %, ferskvann 5 % og rismyr med 5 %. Samla dekker disse typene 58 % av fylkesarealet.

Sammendrag

Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendring i norske verneområder. Metodikken består av en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolking. Denne rapporten beskriver de endelige resultatene fra prosjektet og gir forventningsrett statistikk for hele landet. Det er utført undersøkelse av 232 utvalgsflater i verneområder. Totalt utgjør de undersøkte områdene 160,89 km2. Det ble funnet inngrep på 85 av 232 utvalgsflater, mens 147 av utvalgsflatene (63,4 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 100 områder innenfor vernede myrer. Totalt utgjør de undersøkte myrområdene 115,34 km2. Det ble funnet inngrep i 58 av 100 myrområder, mens 42 av myrområdene var inngrepsfrie. Gjennomsnittlig fotograferingsår er 2012. Prosjektet har tidligere publisert fire delrapporter med foreløpige resultater. Denne rapporten erstatter de fire foreløpige rapportene. LAND/COUNTRY: Norge/Norway

Sammendrag

Detailed descriptions of individual vegetation types shown on vegetation maps can improve the ways in which the composition and spatial structure within the types are understood. The authors therefore examined dwarf shrub heath, a vegetation type covering large areas and found in many parts of the Norwegian mountains. They used data from point samples obtained in a wall-to-wall area frame survey. The point sampling method provided data that gave a good understanding of the composition and structure of the vegetation type, but also revealed a difference between variation within the vegetation type itself (intra-class variation) and variation resulting from the inclusion of other types of vegetation inside the map polygons (landscape variation). Intra-class variation reflected differences in the botanical composition of the vegetation type itself, whereas landscape variation represented differences in the land-cover composition of the broader landscape in which the vegetation type was found. Both types of variation were related to environmental gradients. The authors conclude that integrated point sampling method is an efficient way to achieve increased understanding of the content of a vegetation map and can be implemented as a supporting activity during a survey.

Sammendrag

Dette pilotprosjektet har sett på hvilke kartdata som kan være relevante for å kartlegge konflikter ved reinkalving i tid og rom og benytte denne kunnskapen for å redusere kalvetap. Det er gjort en vurdering av hvilke data som finnes og hva de gir av relevant informasjon. Vi har også vurdert tilgjengelighet, geografisk dekning, teknisk format, kvalitet og rettigheter til bruk av dataene. Per i dag finnes ikke alle datakildene som er nødvendige for å lage risikomodeller for kalvetap eller gode kartapplikasjoner til bruk for å forebygge slike tap. Vi ser imidlertid muligheter for å utvikle konflikthåndteringsverktøy basert på eksisterende data. Slike verktøy kan sammenstille ulike kartkilder og dermed påvise eller forklare potensielle konflikter i tid og rom. Bruk av sporingsdata i denne sammenheng vil kreve metodeutvikling og tilrettelegging, samt avklaring av rettigheter til, og standardisering av, data. Ved tilgang til sanntidsdata kan det også utvikles verktøy som kan varsle konflikter ved reinkalving. Uten tilgang til sanntidsdata vil det kun være mulig å utvikle konflikthåndteringsverktøy for analyser av situasjoner og årsaker i ettertid.

Sammendrag

Rapporten foreslår og drøfter metode for en nasjonal arealrepresentativ overvåking av naturtyper basert på klassifikasjonssystemet Natur i Norge (NiN). Aspekter som omhandles er: Kunnskapsbehov ved kartlegging og overvåking; Utvalgsmetoder; Registreringsmetode; Opplæringsbehov; samt Prosedyrer og dataflyt. Rapporten inneholder et framlegg til en samlet metodikk og beskrivelse av et pilotprosjekt for uttesting, samt skisse til et program for løpende overvåking.

Sammendrag

Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra fire første års registreringer. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 189 utvalgsflater i verneområder i 2012-2015. Totalt utgjør de undersøkte områdene 131,45 km2. Det ble funnet inngrep på 59 av 189 utvalgsflater, mens 130 av utvalgsflatene (69 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 88 områder innenfor vernede myrer i 2012-2015. Totalt utgjør de undersøkte områdene 106,15 km2. Det ble funnet inngrep i 51 av 88 myrområder, mens 37 av myrområdene (42 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.

Sammendrag

Den norske rovviltpolitikken har en todelt målsetting om å sikre både levedyktige rovviltbestander og bærekraftige beitenæringer. Disse målene skal oppnås gjennom en geografisk differensiert rovdyrforvaltning. I henhold til siste tilgjengelige versjon av Miljødirektoratets digitale kart over «Forvaltningsområder for rovdyr» (datert 6.9.2012) utgjør forvaltningsområdene for gaupe, jerv, bjørn og ulv om lag 55 % av Norges landareal. Innenfor disse rovviltprioriterte områdene finner man 53 % av de som driver aktivt landbruk i Norge; 60 % av alt jordbruksareal i drift; 30 % av landets sauer og lam; og halvparten av arealet som benyttes av samisk reindrift. Med dette som kontekst skal utredningen på en objektiv måte belyse rovviltbestandenes betydning for utviklingen i landbruket. Utredningen skal også vurdere om tilpassingen av beitenæringen i prioriterte rovviltområder, og tilretteleggingen for beitebruk i prioriterte beiteområder, er gjort på en hensiktsmessig måte.

Sammendrag

Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra tre første års registreringer. Disse resultatene er ikke forventningsrette. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 145 utvalgsflater i verneområder i 2012, 2013 og 2014. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 99,79 km2. Det ble funnet inngrep på 49 av 145 utvalgsflater, mens 96 av utvalgsflatene (66 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 55 områder innenfor vernede myrer i 2012, 2013 og 2014. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 51,18 km2. Det ble funnet inngrep i 35 av 55 myrområder, mens 20 av myrområdene (36 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.

Sammendrag

Mål og metode: I denne rapporten for Hedmark fylke presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgs-undersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 86 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor. Metoden som blir benyttet i ”Arealregnskap for utmark” er en utvalgskartlegging, nær knyttet til den europeiske Lucas-metoden, men tilpasset norske forhold. Målet er å gi noenlunde presise resultat samla for Norge og for større regioner. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata blir vegetasjons-kartlagt etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. I tillegg blir det samla inn data om arealdekke og arealbruk i 10 punkt innenfor flata. Naturforhold: Hedmark strekker seg i sør-nordretning fra Magnor til Kvikne. Landskapet hever seg i store trekk fra 125 moh i sør til topper i nordvest nær 2200 moh. Flere nord-sørgående hoveddaler, samt mange sidedaler med tilhørende elver, er et viktig hovedtrekk i det overveiende barskogdominerte landskapet. Østerdalen, som Glåma renner gjennom, er lengst og størst. I sør preges fylket av et kupert, barskogdominert åslandskap med innsjøer, myrer og grender med dyrka mark. Øst for Mjøsa finnes vidstrakte flatbygder med store jordbruksarealer. Lenger nord og øst har skoglandskapet rolige former med langstrakte åser og vide myrer, samt flere smale daler med spredt kulturlandskap. Nord i Østerdalen er det videre dalformer og større kulturlandskap. De høgere områdene midt og nord i fylket preges av vidder, rolige lågfjell, grunne daler og store sjøer, stedvis med karakteristiske fjelltopper. Rondane i nordvest er et fjellområde med utpreget alpin natur i sentrale deler. Varierende næringsinnhold i berggrunnen har lokalt og regionalt stor betydning for hvilke vegetasjonstyper som opptrer. Vegetasjonstypefordelingen og artsmangfoldet på næringsrike bergarter øst for Mjøsa, og nord i fylket, skiller seg klart ut fra næringsfattige sandsteiner, kvartsitter, granitter og gneiser som har størst areal i Hedmark. Løsmassene domineres av morene med forskjellig mektighet. Næringsinnholdet varierer med berggrunnsgeologiske forhold, alt fra nærings- og kalkrik morene på kambrosiluriske bergarter, til næringsfattigere innhold og grovere masser der sandsteiner, gneiser og granitter dominerer eller er opphav. Hedmark har også betydelige avsetninger med grove smeltevannsavsetninger, samt større arealer med elveavsetninger. Nord i fylket finnes også større avsetninger med finkorna bresjøsedimenter. I nordøst finnes områder med store blokkforekomster over morenen. Hedmark har i hovedtrekk et typisk innlandsklima med kalde vintrer og varme somrer. Store forskjeller i topografi og høgdeforhold kan likevel skape merkbare lokale variasjoner i temperatur og nedbør. Størst temperatuvariasjon har nordlige dalstrøk der vintertemperaturen er blant de lågeste i landet. Årsnedbøren varierer fra rundt 750 mm sør i fylket, til stedvis under 400 mm i regnskyggene i Nord-Østerdal og Folldal. Enkelte åsområder og kjøler har en viss orografisk effekt, bl.a. områdene ved Sjusjøen, med årsnedbør over 1000 mm.

Sammendrag

Mål og metode: I denne rapporten for Oppland fylke presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 77 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor. Metoden som blir benyttet i ”Arealregnskap for utmark” er en utvalgskartlegging, nær knyttet til den europeiske Lucas-metoden, men tilpasset norske forhold. Målet er å gi noenlunde presise resultat samla for Norge og for større regioner. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18×18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0,9 km2). Denne flata blir vegetasjonskartlagt etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. I tillegg blir det samla inn data om arealdekke og arealbruk i 10 punkt innenfor flata.....

Sammendrag

Fordi landbruksarealet i Norge settes under press av andre, konkurrerende interesser, blir dokumentasjon og prioritering stadig viktigere. Kunnskapen om landbruksarealet er bygget opp gjennom systematisk kartlegging gjennom mange tiår. Dette utgjør en kunnskapsinfrastruktur som det er viktig å vedlikeholde.

Sammendrag

Artikkelen gjennomgår nyere norsk kart- og geodatahistorie (1970 - 2000) og analyserer bakteppet for etableringen av den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge digitalt

Sammendrag

There is a growing demand for reliable information about land cover and land resources. The Norwegian area frame survey of land cover and outfield land resources (AR18X18) is a response to this demand. AR18X18 provides unbiased land cover and land resource statistics and constitutes a baseline for studying changes in outfield land resources in Norway and a framework for a national land resource accounting system for the outfields. The area frame survey uses a systematic sampling technique with 0.9 km2 sample plots at 18 km intervals. A complete wall-to-wall land cover map of an entire plot surveyed is obtained in situ by a team of fieldworkers equipped with aerial photographs. The use of sample plots with extended coverage (0.9 km2) ensures that the survey also deals with local variation, thus strengthening the estimates well beyond simple point sampling. The article documents the methodology used in the survey, followed by a discussion of issues raised by the choice of methodology. These issues include the problem of calculating uncertainty and a confidence interval for the estimates, the focus on common rather than rare land cover categories, and the prospect of downscaling the results in order to obtain statistics for subnational regions.

Til dokument

Sammendrag

Mål og metode: I denne rapporten for Troms presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etableringa av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 86 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor....

Sammendrag

Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra første års registreringer. Disse resultatene er ikke forventningsrette. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 51 prøveflater i verneområder i 2012. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 36,8 km2. Det ble funnet inngrep på 18 av 51 prøveflater, mens 33 av prøveflatene (65 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 20 områder innenfor vernede myrer i 2012. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 12,79 km2. Det ble funnet inngrep i 12 av 20 myrområder, mens 8 av myrområdene (40 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten er snaumark, myr, uproduktiv skog, vann og breer omtalt som utmark. Disse arealene, som totalt dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge, utgjør en betydelig ressurs. Bruksområdene for disse arealene er mange, og eiendomsforhold er viktige rammebetingelser rundt verdiproduksjonen. Kunnskapen om eiendommer med mye utmarksareal er derimot mangelfull. Det foreligger ingen systematisk oversikt som knytter dette ressursgrunnlaget til eiendomsenheter. Hvordan disse eiendommene er organisert og hvilke ressurser de forvalter har vi også liten kunnskap om. Fra 2009 har derfor Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for skog og landskap arbeidet med å utvikle et grunnlag for statistikk rundt eiendommer med utmarksareal. Dette er gjort på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet....

Sammendrag

The objective of this paper is to examine a method for estimation of land cover statistics for local environments from available area frame surveys of larger, surrounding areas. The method is a simple version of the small-area estimation methodology. The starting point is a national area frame survey of land cover. This survey is post-stratified using a coarse land cover map based on topographic maps and segmentation of satellite images. The approach is to describe the land cover composition of each stratum and subsequently use the results to calculate land cover statistics for a smaller area where the relative distribution of the strata is known. The method was applied to a mountain environment in Gausdal in Eastern Norway and the result was compared to reference data from a complete in situ land cover map of the study area. The overall correlation (Pearson’s rho) between the observed and the estimated land cover figures was r = 0.95. The method does not produce a map of the target area and the estimation error was large for a few of the land cover classes. The overall conclusion is, however, that the method is applicable when the objective is to produce land cover statistics and the interest is the general composition of land cover classes – not the precise estimate of each class. The method will be applied in outfield pasture management in Norway, where it offers a cost-efficient way to screen the management units and identify local areas with a land cover composition suitable for grazing. The limited resources available for in situ land cover mapping can then be allocated efficiently to in-depth studies of the areas with the highest grazing potential. It is also expected that the method can be used to compile land cover statistics for other purposes as well, provided that the motivation is to describe the overall land cover composition and not to provide exact estimates for the individual land cover classes.

Til dokument

Sammendrag

Metoden som tradisjonelt brukes i fjernanalyse er stereotolkning av flyfoto. Manuell tolkning for å registrere ulike egenskaper ved landoverflaten er også nyttig i overvåkingssammenheng. I Norge er hele landet dekket av flyfoto som dels er tilgjengelig som orthofoto (målestokk-konstante flyfotomosaikker) og dels kan bestilles for stereoskopisk (3D) analyse med dertil eg-net programvare. Norge har omløpsfotografering med 5-10 års mellomrom så dette flyfotoma-terialet er svært godt egnet med tanke på framtidig overvåking. Manuell flyfototolkning er ikke så tidkrevende som manuell tolkning i felt, men det er allikevel et omfattende arbeid å tolke flyfoto for å bygge opp et overvåkingsrelevant datasett. Det er også begrenset hvilke fenomener eller karakteristika ved fenomener som kan tolkes med akseptabel nøyaktighet fra flybilder. En arealdekkende analyse av store arealer er også urealistisk omfat-tende og kostbart. Det er derfor rimelig å benytte seg av arealrepresentative utvalgsteknikker. I denne rapporten har vi benyttet et fast rutenett AR18X18 flater. Vi har valgt ut 10 områder som på forhånd allerede var feltkartlagt for å se om en del viktige indikatorer for fjellområder og myrområder lar seg registrere på flyfoto. Disse indikatorene knytter seg til dekningsgrad av felt- busk- og tresjikt, samt inngrepsindikatorer som grøfter, veier, stier og bygninger. Vi har også sett på om bruk av IR-kanalen i omløpsfotograferingen gir betydelig bedre tolkningskvalitet enn bare å benytte seg av de tre normale fargebåndene (RGB). Vi ser at de fleste av de aktuelle indikatorene lar seg registrere ved manuell flyfototolkning. For de fleste av indikatorene er det ikke en entydig og omfattende forbedring i tolkningsresultatet ved bruk av IR-bilder. Slike bilder er trolig av større betydning knyttet til mer spesielle kartleg-gings og overvåkningsformål. Arealrepresentativ overvåking er best egnet for generelle problemstillinger i vanlige naturtyper. Overvåking av mindre områder (som for eksempel ver-neområder) og spesielle naturtyper (som for eksempel kilder) krever en annen overvåkings-strategi der man tar utgangspunkt i hvor disse områdene faktisk finnes eventuelt der det er stor sannsynlighet for å finne dem. Indikatorene som er testet i dette prosjektet er registrert som punkt- eller linjeinformasjon innen hver enkelt AR18X18-flate. Ved å bruke AR18X18 er det også tilgjengelig feltinventerte areal-data som er nyttige i analysen. Prosjektet har også klassifisert arealer (åpen mark, dvs. fjell og myr). Det er også gjort tester for automatisk arealsegmentering (arealinndeling) og klassifika-sjon. Det ser ut til at tresatt areal lar seg identifisere med rimelig grad av konsistens ved slike metoder. Generelt bør man imidlertid være forsiktig med arealklassifikasjon som ikke baserer seg på feltarbeid. Dette gjelder i særlig grad til overvåkningsformål. Forskjellen mellom to regi-streringer kan fort vise endring i registreringsmetodikk fremfor reell naturendring. Dette er også en viktig feilkilde selv om arealklassifikasjonen gjøres i felt. Punktregistreringer som vi har be-nyttet i denne rapporten er i denne sammenheng mer robuste.

Sammendrag

AR-FJELL is the Norwegian land resource database for the mountain areas. AR-FJELL is not distributed as a separate product from Skog og landskap, but does – together with topographic data (series N50) from the Norwegian Mapping Authority (Statens kartverk) form the basis for the classification of mountain areas in the national land resource maps AR50 and AR250. The five Norwegian AR-FJELL classes are documented through descriptive statistical “profiles” of the actual content of each class. Profiles of the AR-FJELL classes were obtained through a GIS overlay operation between AR-FJELL and the available AR18X18 (Land resource accounting for the Norwegian outfields) survey plots. The distribution of vegetation classes for each AR-FJELL class was compiled from this overlay. The report also consider the distribution of the AR-FJELL classes by elevation asl and the distribution of the vegetation types in the AR18X18 sample. AR18X18 is (2011) only available for parts of Norway. The study should be repeated when a full national coverage is available. This is expected in 2015. The study was carried out with funding from the Norwegian Space Centre.

Sammendrag

Landskapskarakter er det som særpreger et område og gjør at det skiller seg fra andre områder. Den er avhengig av samspillet mellom mange ulike landskapselementer, både naturlige og menneskeskapte. Ved å måle og registrere så mange som mulige av de ulike elementene landskapet er bygget opp av, skaper vi en datamodell av landskapet. Landskapsmodellen i 5 x 5 km rutenettet for Norge beskriver landskapselementer som har betydning for landskapskarakter. Modellen gir grunnlag for både endringsstudier og andre kvantitative landskapsanalyser.

Sammendrag

A landscape region can be drawn on a map as a geographic feature with distinct boundaries. Reality is, however, that the change from one landscape to another usually is gradual and that landscapes therefore have uncertain or undetermined boundaries. A thematic map of landscape regions is therefore a too simple model of the landscape. An alternative approach is to consider landscape categories as purely theoretical concepts. With this perspective, a particular geographical location can be more or less affiliated with a number of different landscape categories. Such a conception of landscape does not lead to a traditional thematic map of uniform, non-overlapping regions, but to a landscape model composed of multiple overlapping probability surfaces. This article shows how such a landscape model can be established using binary logistic regression. The method is tested and the result is assessed against an existing landscape map of Norway much used in policy impact analysis in this country. The overall objective is to develop a data driven landscape model that can supplement, elucidate and for some purposes maybe even replace, the qualitative landscape description represented by the traditional landscape map.

Sammendrag

Mål og metode: I denne rapporten for Agder presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for Norge med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 52 utvalgsflater lagt systematisk ut over de to fylkene. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor.....

Sammendrag

CORINE Land Cover (CLC) is a seamless European land cover vector database. The Norwegian CLC2000 was completed by the Norwegian Forest and Landscape Institute (Skog og landskap) in 2008 and was produced from existing national land cover datasets wherever available. CLC has a standardized nomenclature with 44 classes. 31 classes are represented in the Norwegian dataset. CLC is a small scale map showing built up areas, agriculture, forest and semi-natural areas, wetlands and water bodies. CLC has a minimum mapping unit of 25 ha. CLC2000 can be used for visualization of the general land cover patterns in Norway at a scale 1:250 000 or smaller. CLC2000 is representing the land cover situation close to year 20001. This report presents the Norwegian CLC2000 project and the methods and automatic generalization processes that were used in the project. CORINE Land Cover is one of four land cover maps (AR5, AR50, AR250 and CLC) published by Skog og landskap. CLC2000 was produced with support from the European Environmental Agency (EEA) who has joint ownership to the product....

Sammendrag

CORINE Land Cover (CLC) is a seamless European land cover vector database. The Norwegian CLC for the reference year 2006 (CLC2006) was completed by the Norwegian Forest and Landscape Institute (Skog og landskap) in 2009 and was produced according to CLC2006 technical guidelines (EEA 2007). CLC has a common nomenclature with 44 classes that is used throughout Europe. 31 of these classes are found in the Norwegian dataset. A coordinating Technical Team from the European Topic Centre on Land Use and Spatial Information (ETC-LUSI) is coordinating the mapping efforts ensuring that the classification is applied in a similar fashion in each country....

Sammendrag

All the Norwegian CLC2006 classes are documented through descriptive statistical “profiles” of the actual contents in each class. The CLC2006 profiles are worked through based on an overlay operation between CLC2006 and AR5 (under the timberline) and AR50 (above the timberline). Based on this dataset statistics are generated, that shows the percent distribution of AR5 and AR50 classes in each CLC2006 class. The study was carried out with funding from the Norwegian Space Centre.

Sammendrag

CORINE Land Cover (CLC) er en sammenstilling av nasjonale arealdekkekart som til sammen utgjør et sømløst arealdekkekart for Europa. Kartet er laget i henhold til standardiserte krav til geometri og nomenklatur. CLC2000 ble ferdigstilt for Norge høsten 2008. Høsten 2009 ble også CLC2006 ferdig. Kartene skal i prinsippet representere arealdekket i Europa i hhv. år 2000 og år 2006. Med disse produktene inngår Norge i et felles europeisk arealdekkekart. CLC er oversiktskart som viser bebyggelse, jordbruk, skog, annen fastmark, myr og vann. Kartene foreligger på tre nivåer med 5, 15 og 44 klasser. I Norge er hhv. 5, 14 og 31 klasser representert. Kartene er egnet til visualisering av arealdekket i Norge i målestokk mindre enn ca 1:250 000. CLC har minsteareal på 250 dekar. Hverken CLC2000- eller CLC2006-data kan brukes til å undersøke arealdekket lokalt eller regionalt i Norge. Datasettene bør heller ikke brukes til å lage statistikk for hele eller deler av landet. I et så forenklet datasett som CLC vil arealtallene alltid være forventningsskjeve. Klasser som er sjeldne, blir som oftest underrepresentert, og klasser som er dominerende, blir som oftest overrepresentert. Datasettene er laget med hensikt å komplettere det europeiske miljøbyråets (EEA) ”CORINE Land Cover”-database for Europa og for å oppnå et homogent europeisk arealdekkekart til bruk i europeisk målestokk. CORINE Land Cover inngår som ett av fire arealressurskart (AR5, AR50, AR250 og CLC) ved Norsk institutt for skog og landskap. CLC er produsert med støtte fra EEA og Miljøverndepartementet. EEA har delt eierskap til CLC. I Norge distribueres CLC fritt gjennom den nasjonale geodatainfrastrukturen Norge digitalt.

Sammendrag

The change from one landscape to another is gradual. Landscape classes can therefore be considered as theoretical concepts and a particular location or area can be affiliated with a number of different landscape classes. Landscape classification thus becomes a statistical and probabilistic exercise. Such a probabilistic approach to landscape regions can be made operational using a grid model combined with binary logistic regression. This approach was tested on a landscape region in Norway.

Sammendrag

AR18×18 is an area frame survey of land resources in Norway, methodologically linked to the Lucas survey carried out by Eurostat (Eurostat 2003). The purpose of the survey is to establish an unbiased and accurate land cover and land use statistic providing a description of the state of land resources in Norway. The survey will also provide a baseline for future reports regarding changes in land resources – a national land resource accounting system. AR18×18 is based on Lucas (Land use/cover agricultural survey), a European area frame survey carried out in the EU countries by Eurostat. The sampling units of Lucas are points located on the intersections of an 18 × 18 kilometer grid mesh throughout Europe. Each of these points is the centre of a Primary Statistical Unit (PSU) of 1500 × 600 meters. The Lucas survey is carried out on ten sample points scattered within each PSU. The Norwegian modification of Lucas is to add a land cover survey of the whole PSU following the Norwegian system for vegetation and land cover mapping at intermediate scale (1: 20,000). [...]

Sammendrag

Mål og metode: I denne rapporten for Buskerud presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for Norge med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 49 utvalgsflater lagt systematisk ut over hele fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor.....

Sammendrag

Etableringen av et arealregnskap for Norge skjer med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. 48 av utvalgsflatene i undersøkelsen ligger i Telemark. Disse områdene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett, utvalgsundersøkelse av arealdekket for dette fylket. Selv om utvalget er begrenset, velger Skog og landskap her å publisere materialet slik at resultatene også kan benyttes i andre sammenhenger enn som grunnlag for nasjonal statistikk.

Til dokument

Sammendrag

Norge har 10 903 km2 dyrka mark per 1.1.2008. Av dette er 8 695 km2 fulldyrka. Det resterende omfatter 1 828 km2 innmarksbeite og 379 km2 overflatedyrka mark. I tillegg til den dyrka marka har landet ytterligere 12 342 km2 dyrkbar mark. Over halvparten - 6 987 km2 - av dette er produktiv skogsmark. I tillegg kan 4 301 km2 myr også dyrkes opp ved behov. 1 053 km2 av arealreserven er anna jorddekt fastmark. Statistikken viser at det dyrka arealet i Norge kan fordobles ved behov. Statistikken er basert på Digitalt MarkslagsKart (DMK), som inneholder data samlet inn i målestokk 1:5,000. Det er gjennomført kartlegging i alle landets kommuner. Kartleggingen og ajourføringen av kartene foregår over lang tid. Statistikken er derfor uttrykk for opplysningene som ligger i databasen per 1.1.2008 mens den faktiske situasjonen kan avvike noe fra dette.

Sammendrag

Rettleiar som skal vere til hjelp for dei som sjølv ønskjer å produsere temakart eller statistikk med utgangspunkt i Digitalt markslagskart (DMK). Den dokumenterer klasseinndeling og bruk av fargar som NIJOS nyttar i sine standardar. Rettleiaren gir oversikt over kodesystem, standardar og programmeringa av desse. Rettleiaren gir ein oversikt over kodesystemet for DMK slik det er definert i gjeldande SOSI-standard. Denne standarden er à jour pr. 30. august 2002, og gjeld framleis. I tillegg inneheld han ein oversikt over dei viktigaste standardane for temakart og statistikk som NIJOS produserer med utgangspunkt i DMK. Den gir vidare rettleiing om korleis ein kan programmere (kode) produksjonsliner for desse produkta, og gir opplysningar om standard fargebruk for temakarta.

Sammendrag

Change in crown density for Norway spruce (Picea abies) from 1988 to 1993 in three independent forest monitoring projects in southern Norway were compared. An increase in crown density was found in a countywide systematic random sample, whie measurements taken in old-growth forests reported a decline. These contradictory results may be due to: (1) high sensitivity of high-elevation forests to various kinds of environmental impact; (2) differences in stand age and management practice; and (3) different sensitivity to long distance airborne pollutants. The systematic random sample encompassed stans of several age classes from two counties, while the two other studies were restricted to old-growth forest in two smaller are as. A possibe explanation of the differences is thus that the three studies refer to differet popuations as a resut of different sampling strategies.