Geir-Harald Strand

Forskningsleder

(+47) 415 01 640
geir.harald.strand@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Til dokument

Sammendrag

Grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. I tillegg er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.

Sammendrag

Denne rapporten beskriver alle prosesser som er utarbeidet innenfor datafangst, dataforvaltning, bearbeiding og analyse samt formidling i implementeringsfasen av et nytt jordovervåkingsprogram for jordbruksjord i Norge. Rapporten inneholder detaljerte planer for hvordan jordinformasjon fra ulike indikatorer skal innhentes, analyseres og bearbeides slik at tilstand og endring i jordsmonnet kan overvåkes. Programmet vil danne grunnlaget for landsdekkende jordinformasjon som muliggjør en vurdering av jordsmonnets status og endring for de fem truslene man har identifisert for norsk jordbruksjord: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale, tap av jordbiodiversitet og forurensning.

Sammendrag

Arealregnskap som begrep er brukt i et vidt spekter av sammenhenger. Vi anbefaler at det etableres et felles, omforent rammeverk og definisjoner for arbeidet med arealregnskap. Sektorspesifikke arealregnskap kan deretter utvikles videre fra et slikt rammeverk. Vi anbefaler spesielt at det etableres en felles, standardisert løsning for arealregnskap innen kommunal og regional arealplanlegging. For at arealregnskap skal kunne sammenlignes, både mellom ulike kommuner og regioner og på tvers av tema eller sektorer, ser vi behov for at det etableres et felles kartgrunnlag for bruk i arealregnskap hvor arealendringer fanges opp, dokumenteres og måles. Grunnkartet bør baseres på eksisterende metode for kartlegging av arealressurser og arealbruk. Elementene som bør gå inn i dette grunnkartet foreligger hos NIBIO, SSB og Kartverket. Arealregnskap for ulike tema eller sektorer, det være seg for eksempel naturregnskap eller klimagassregnskap for arealbrukssektoren, kan baseres på de endringer som kommer frem av grunnkartet.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer et forslag til økosystemkart for Norge på oversiktsnivå, basert på en kombinasjon av arealressurskartet AR50 og utvalgte data fra topografisk kart (N50) og Fjordkatalogen. Klassifikasjonssystemet for økosystemkartet er basert på nivå 1 i Eurostats økosystemtypologi.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer første utgave av hovedøkosystemkart for Norge. Kartet er basert på en kombinasjon av arealressurskartet AR50 og utvalgte data fra topografisk kart (N50). Klassifikasjons-systemet for økosystemkartet er basert på nivå 1 i Eurostats økosystemtypologi. Kartet er en videre-utvikling av testversjon (MVP) publisert i forsommeren 2023.

Sammendrag

God og etterrettelig statistikk er grunnlag for faktabaserte beslutninger og et velfungerende demokrati. Statistikk er et fellesgode, uavhengig av politisk og annen ekstern påvirkning. Den offisielle statistikken skal ha allmenn interesse, dekke brede brukerbehov og bidra til allmenn folkeopplysning. Norge har derfor et nasjonalt statistikkprogram som definerer og avgrenser offisiell statistikk og setter krav til dokumentasjon og kvalitet i statistikken. NIBIO er en del av dette nasjonale statistikksystemet.

Sammendrag

Denne litteraturgjennomgangen samler kunnskapsgrunnlaget p.d.d. om tapsomfang, tapssammenhenger og drapstakter forårsaket av våre fredete rovviltarter på rein og sau, med hovedfokus på drapstakter. Studien viser at drapstaktene innen art variere mye, avhengig av rovviltart, kjønn, sosial status, byttedyrtilgjengelighet, rovvilttetthet, periode på året, områdets beskaffenhet mm. Per i dag mangler også tall for drapstakter hos de fleste rovviltartene på sau. Fordi det er heftet stor usikkerhet mht. drapstaktene, er denne variabelen lite egnet til å beregne hva en rovviltyngling «koster» beitenæringene. En bedre måte er å estimere hvor mye økningen av én yngling per arealenhet vil øke tapet av beitedyr.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten greier ut om kartgrunnlag som informerer om jordbruksforhold, sammen med kart og statistikk over hvilke deler av landet som dekkes av de ulike kartkildene. Datamaterialet som beskrives viser potensial for dyrking, jordstykkestørrelse og -form, terreng og høydeinformasjon, meteorologiske data, informasjon om kjøredistanser fra driftssentre og administrativ inndeling på ulike nivå.

Sammendrag

JordbrukSat er et nasjonalt vektorkart som viser den geografiske fordelingen av ulike veksttyper på jordbruksareal, samt jordbruksareal som er nedbygd. Kartet framstilles fra satellittbilder og offentlig kartdata med bruk av maskinlæring og deler jordbruksarealet i seks klasser.

Sammendrag

The Copernicus high-resolution layer imperviousness density (HRL IMD) for 2018 is a 10 m resolution raster showing the degree of soil sealing across Europe. The imperviousness gradation (0–100%) per pixel is determined by semi-automated classification of remote sensing imagery and based on calibrated NDVI. The product was assessed using a within-pixel point sample of ground truth examined on very high-resolution orthophoto for the section of the product covering Norway. The results show a high overall accuracy, due to the large tracts of natural surfaces correctly portrayed as permeable (0% imperviousness). The total sealed area in Norway is underestimated by approximately 33% by HRL IMD. Point sampling within pixels was found to be suitable for verification of remote sensing products where the measurement is a binomial proportion (e.g., soil sealing or canopy coverage) when high-resolution aerial imagery is available as ground truth. The method is, however, vulnerable to inaccuracies due to geometrical inconsistency, sampling errors and mistaken interpretation of the ground truth. Systematic sampling inside each pixel is easy to work with and is known to produce more accurate estimates than a simple random sample when spatial autocorrelation is present, but this improvement goes unnoticed unless the status and location of each sample point inside the pixel is recorded and an appropriate method is applied to estimate the within-pixel sampling accuracy.

Sammendrag

Dette er en oppstartrapport for NIBIOs bidrag i prosjektet “E2SOILAGRI”. Rapporten sammenfatter informasjon om det latviske jordinformasjonssystemet som framkom gjennom intervjuer med part-nere og interessenter i prosjektet. Arbeidet er definert som underaktivitet 4.1 i Terms of Reference for NIBIOs rolle i prosjektet.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten beskriver hvordan potensialet for gras- og kornproduksjon fordeler seg innenfor fylkene Innlandet og Trøndelag. En overordnet vurdering av tilskuddssonene er at de i all hovedsak er godt tilpasset forskjellene i egnethet for korn- og grasdyrking. Forholdene for korndyrking bestemmes av klimatiske, geologiske og topografiske forhold, og det kan være variasjon innen ganske korte avstan-der. Potensialet for grasproduksjon er jevnere fordelt. Enkelte områder innenfor tilskuddssoner hvor korn er prioritert har imidlertid dårlige forutsetninger for kornproduksjon. Det vil ikke uten videre være enkelt å endre denne situasjonen hvis det samtidig er et mål å opprettholde en gradert til-skuddsordning som understøtter kanaliseringspolitikken. Rapporten beskriver fire alternativer som kan vurderes. Det hefter utfordringer ved alle alternativene.

Sammendrag

Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Første omdrev ble avsluttet i 2016. Andre omdrev startet i 2018. Denne rapporten beskriver resultatene etter at første halvpart av andre omdrev er gjennomført. Først når andre omdrev er sluttført vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten beskriver et forslag til et jordovervåkingssystem for dokumentasjon og rapportering av jordsmonnets tilstand og endring. Rapporten inneholder en behovsanalyse for et jordovervåkingssystem og redegjør for utvalgte eksisterende overvåkingssystemer i jord. I det anbefalte jordovervåkingssystemet inngår indikatorer, rapporteringsmuligheter, datafangst, dataforvaltning, utvalgssystem, organisering av overvåkingssystemet og kostnadsestimat. Systemet er avgrenset til jordsmonn på jordbruksareal, men kan utvides til å omfatte andre arealer ved behov.

Sammendrag

The CORINE Land Cover dataset for Norway for the reference year 2018 (CLC2018) was compared to detailed national land cover and land use data. This allowed us to describe the thematic composition of the CLC-polygons and aggregate the information into statistical profiles for each CLC-class. We compared the results to the class definitions found in the CLC mapping instructions, while considering the generalization and minimal mapping units required for CLC. The study showed that CLC2018 in general complied with the definitions. Non-conformities were mainly found for detailed and (in a Norwegian context) marginal classes. The classification can still be improved by complementing visual interpretation with classification based on the statistical profile of each polygon when detailed land use and land cover information is available. The use of auxiliary information at the polygon level can thus provide a better, thematically more accurate CLC dataset for use in European land monitoring.

Sammendrag

Om lag 5 % av landarealet i Norge er bebygd eller opparbeidet areal. De resterende 95 % er utmark. Fotosyntesebasert verdiskaping i utmark skjer i form av skogbruk, utmarksbeite, reindrift og en rekke former for høstingsbruk. Rapporten gir en overordnet beskrivelse av status og muligheter med hensyn til denne verdiskapingen. Rapporten tar også for seg arealbruks- og målkonflikter som kan oppstå når utmarka tas i bruk.

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet (KLD) arbeider med et forslag for utfasing av bruk av torv. Utfasingen gjelder både privat og landbruksindustriell bruk. Det legges opp til utfasing av torv innen 2030. Hvis det viser seg vanskelig å fase ut torv innen 2030 skal det legges plan for et mulig utviklingsløp av forskning og utvikling mtp. alternativ utfasingsdato. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har på denne bakgrunn bedt NIBIO vurdere virkninger torvutfasing vil kunne få for landbruksnæringen samt se på klimaeffekter av torvbruk og muligheter for å ha bærekraftige driftssystemer for torv....

Til dokument

Sammendrag

Policy mixes (i.e. the total structure of policy processes, strategies, and instruments) are complex constructs that can quickly become incoherent, inconsistent, and incomprehensive. This is amplified when the policy mix strives to meet multiple objectives simultaneously, such as in the case of large carnivore policy mixes. Building on Rogge and Reichardt's analytical framework for the analysis of policy mixes, we compare the policy mixes of Norway, Sweden, Finland, the Netherlands, Germany (specifically Saxony and Bavaria), and Spain (specifically Castilla y León). The study shows that the large carnivore policy mixes in the case countries show signs of lacking vertical and horizontal coherence in the design of policy processes, weak consistency between objectives and designated policy instruments, and, as a consequence, lacking comprehensiveness. We conclude that creating consistent, coherent, and comprehensive policy mixes that build on multiple objectives requires stepping away from sectorized policy development, toward a holistic, systemic approach, strong collaborative structures across policy boundaries and regions, the inclusion of diverse stakeholders, and constant care and attention to address all objectives simultaneously rather than in isolation.

Sammendrag

«Landbruk over hele landet» er et av fire hovedmål i norsk landbrukspolitikk. Denne rapporten dokumenterer et forsøk på å utvikle en metode for å kvantifisere måloppnåelse på dette området. Forsøket er begrenset til jordbruket, og vi har valgt fire binære indikatorer på delområdenivå. Indikatorene formidler hvorvidt et område oppfyller ulike, på forhånd definerte minstekrav. Indikatorene er i) antall aktive jordbruksbedrifter, ii) andel aktive søkere i forhold til alle registrerte landbrukseiendommer, iii) bruk av utmarksressursene og iv) jordbruksareal i drift. Basert på disse indikatorene beregnes en indeks som kan gi grunnlag for en samlet vurdering av måloppnåelsen. Resultatene viser store forskjeller i de ulike regionene, med Trøndelag på topp og Nord-Norge på bunn.

Sammendrag

Sheep farmers in areas with large carnivores experience economic loss, psychological stress, and perceived alienation from political processes. This can result in decisions that differ from those made by farmers in areas without large carnivores, possibly influencing the whole farming system. We used applications for farming subsidies to examine changes in sheep farming in Norway 1999 to 2017. Along the urbanrural dimension, we found a stronger decline in increasingly rural areas. The decline was furthermore larger inside regions used for the reintroduction of large carnivores than outside these regions. The observed decline in some regions was compensated by growth in central regions, outside carnivore prone areas, and on managed land where the sheep was protected from carnivores. The result complements studies of mental dispositions and decision processes aiming to explain how large carnivores and the carnivore management policy influence the farmers' attitudes and decisions, resulting in behaviors that effect larger social systems.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gir en vurdering av hvorvidt praktiseringen av Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-forskriften) har god måloppnåelse, om den kan realiseres på en bedre måte enn i dag og i så fall hvordan. Arbeidet bygger på litteratur- og dokumentstudier samt intervjuer av representanter for beitenæringene og landbruks- og miljøforvaltningen. Oppdraget omfatter a) en utredning av hvordan FKT-ordningen er organisert, hvilke tiltak som har mottatt støtte og omfanget av støtten som er gitt, b) en vurdering av effekten av forebyggende tiltak, effekten av tiltak som kan øke kunnskapsgrunnlaget og effekten av konfliktdempende tiltak og c) en beskrivelse og drøfting av forslag til tiltak og forskriftsendringer som kan gi forbedret måloppnåelse for FKT-forskriften samt en samfunnsøkonomisk vurdering av disse.

Til dokument

Sammendrag

Advances in techniques for automated classification of point cloud data introduce great opportunities for many new and existing applications. However, with a limited number of labelled points, automated classification by a machine learning model is prone to overfitting and poor generalization. The present paper addresses this problem by inducing controlled noise (on a trained model) generated by invoking conditional random field similarity penalties using nearby features. The method is called Atrous XCRF and works by forcing a trained model to respect the similarity penalties provided by unlabeled data. In a benchmark study carried out using the ISPRS 3D labeling dataset, our technique achieves 85.0% in term of overall accuracy, and 71.1% in term of F1 score. The result is on par with the current best model for the benchmark dataset and has the highest value in term of F1 score. Additionally, transfer learning using the Bergen 2018 dataset, without model retraining, was also performed. Even though our proposal provides a consistent 3% improvement in term of accuracy, more work still needs to be done to alleviate the generalization problem on the domain adaptation and the transfer learning field.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregn-skap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18×18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjons-kartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Roga-land fylke. 8 vegetasjonstyper utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Alpin fukthei er fylkets vanligste vegetasjonstype med 9 % av fylkesarealet. Videre følger ferskvann med 9 %, blåbærbjørkeskog 8 %, bart fjell 7 %, dyrka mark 6 %, rishei 6 %, lav- og lyngrik bjørkeskog 5 % og innmarksbeite med 5 %. Samla dekker disse typene 54 % av fylkesarealet. 16 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning....

Sammendrag

NIBIO ved divisjon Kart og statistikk har tilrettelagt data for regionale og lokale analyser av myrandelen på dyrkbart areal. Rapporten viser hvilke regioner som har særskilt høy andel myr på dyrkbart areal. Det går også frem av analysene at det er enkelteiendommer i alle deler av landet, hvor en svært høy andel av det dyrkbare arealet er myr. Databasen utgjør en databeredskap som vil være nyttig i forvaltning og planlegging, med utgangspunkt i et eventuelt forbud mot myrdyrking med tilhørende dispensasjonskriterier.

Til dokument

Sammendrag

We investigated the impact of Norway’s current zonal carnivore management system for four large carnivore species on sheep farming. Sheep losses increased when the large carnivores were reintroduced, but has declined again after the introduction of the zoning management system. The total number of sheep increased outside, but declined slightly inside the management zones. The total sheep production increased, but sheep farming was still lost as a source of income for many farmers. The use of the grazing resources became more extensive. Losses decreased because sheep were removed from the open outfield pastures and many farmers gave up sheep farming. While wolves expel sheep farming from the outfield grazing areas, small herds can still be kept in fenced enclosures. Bears are in every respect incompatible with sheep farming. Farmers adjust to the seasonal and more predictable behavior of lynx and wolverine, although these species also may cause serious losses when present. The mitigating efforts are costly and lead to reduced animal welfare and lower income for the farmers, although farmers in peri-urban areas increasingly are keeping sheep as an avocation. There is a spillover effect of the zoning strategy in the sense that there is substantial loss of livestock to carnivores outside, but geographically near the management zones. The carnivore management policy used in Norway is a reasonably successful management strategy when the goal is to separate livestock from carnivores and decrease the losses, but the burdens are unequally distributed and farmers inside the management zones are at an economic disadvantage.

Sammendrag

I 2014 ble den offentlige forvaltningen av reindriften omorganisert. Områdestyrene ble avviklet og oppgavene overfør til Fylkesmannen. Områdekontorene ble samtidig en del av fylkesmannsembetene. Dette har gitt økt effektivitet i behandling av plansaker. Forvaltningsstrukturen fremstår nå som tydeligere for kommunene og annen offentlig virksomhet, men som mindre tydelig for reindriftsnæringa. Omorganiseringen ser også ut til å ha gitt den offentlige forvaltningen av reindriften økt legitimitet i samfunnet for øvrig. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å opprettholde dialog med reindriftsnæringa og sikre medvirkning i forvaltningsprosessene.....

Til dokument

Sammendrag

Increasing populations of large carnivores are leading to tension and conflicts with livestock production, a situation that potentially might escalate. In Norway the objective of the large carnivore policy is two-folded: to ensure viable carnivore populations and to secure a sustainable grazing industry. The main instrument is zonation, with carnivore management zones (CMZs) prioritized for reproduction of the large carnivore species separated from other areas prioritized for grazing livestock. The objective of this paper is to describe current knowledge about the impact of the zoning management strategy on the grazing industry. This is done by documenting status and changes in sheep production, losses of livestock to predating carnivores, and the use of grazing areas inside and outside the CMZs. CMZs offering protection for lynx, wolverine, bear and wolf cover 55% of the Norwegian mainland. 30% of the sheep and 50% of the Sami reindeer grazing areas are found inside the CMZs. Livestock (semi-domestic reindeer excluded) is using 59% of the available natural pasture areas outside the CMZs, but only 26% inside the CMZs. The lowest use of available grazing areas was found inside zones for wolves (12%) and brown bears (6%). Livestock in these zones are confined to fenced enclosures, mostly on the farm itself, or moved to pastures outside the management zone for summer grazing. Livestock losses increased in the affected regions during the period when carnivores were reestablished. Later, losses declined when CMZs were established and mitigation efforts were implemented in these zones. The bulk of sheep and reindeer killed by carnivores are now found in boundary areas within 50 km off the CMZs, where sheep are still grazing on open mountain and forest ranges. Therefore, instruments to protect livestock in areas close to the CMZs are also needed. The number of sheep declined inside the CMZs from 1999 to 2014, but increased outside the zones. The reduction in the absolute number of sheep in the CMZs is balanced by a similar increase outside, thus the total sheep production in Norway is maintained. We conclude that although of little consequence for the total food production in Norway, the economic and social impact of the large carnivore management strategy can be serious for local communities and individual farmers who are affected. There is a need for more exact carnivore population monitoring to quantify the carnivore pressure, better documentation of reindeer losses, and a clearer and stricter practicing of the zoning strategy. Increased involvement of social sciences is important in order to understand the human dimension of the carnivore conflicts.

Sammendrag

Denne rapporten skal gi grunnlag for å vurdere en eventuell leveranse av et kart som viser organisk karbon i norsk jordsmonn til FAO. Rapporten redegjør for bestillingen fra FAO, inkludert FAOs beskrivelse av formål og nytte av et Global Soil Organic Carbon Map (GSOCmap). Rapporten gir også en kort oversikt over hvordan GSOCmap er utarbeidet i våre naboland, og hvordan arbeidet med et nytt kart kan ses i sammenheng med Global Soil Partnership (GSP) og annet relevant arbeid NIBIO er involvert i. Rapporten skisserer fire alternativer for hvordan et SOC kart for Norge til bruk i GSOCmap kan utarbeides.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Møre og Romsdal fylke. 6 typer utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Rishei og ur- og blokkmark er fylkets vanligste typer med hver 11 % av fylkesarealet. Videre følger blåbærbjørkeskog 9 %, bart fjell 7 % og engbjørkeskog og grasmyr begge 6 %. Samla dekker disse typene 50 % av fylkesarealet. 17 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning......

Sammendrag

I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter system for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå (VK50). Denne rapporten presenterer resultat fra Sogn og Fjordane fylke. 6 typer utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Rishei er fylkets vanligste vegetasjonstype med 14 % av arealet. Videre følger blåbærbjørkeskog med 10 %, bart fjell 8 %, ferskvann, mosesnøleie og varig is og snø alle med 5 %. Samla dekker disse typene 46 % av fylkesarealet. 18 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning.

Sammendrag

Utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesona hvor det forekommer ulv. Resultatet er både driftsavvikling og økt hjemmebeite. I ulvesona i Østfold, Akershus og Oslo er det økt beite på innmark og inngjerdet, gårdsnær utmark. I ulvesona i Hedmark er sauenæringa sterkt redusert, men utviklingen etter 2013 ligner mer på utviklingen i søndre del av sona. Tilgang på alternativ sysselsetting kan være avgjørende for fortsatt, men redusert drift. Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av endringene har ikke latt seg spore på overordnet, f.eks. kommunalt, nivå. Likevel er det tydelig at situasjonen i ulvesona i Hedmark skiller seg ut ved en rekke negative trekk, ikke minst på jordbruk, som ligger langt under sammenliknbare referanseområder. Konsekvensene og omkostningene kan være store for de enkeltpersoner, familier og grendesamfunn som berøres. Sauebønder innenfor ulvesona rapporterer at ulv (og bjørn) er en viktig årsak til endring og avvikling av beitebruken.

Sammendrag

NIBIO utfører kartlegging av jordsmonn på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Kartleggingen inngår i et langsiktig nasjonalt program som tar sikte på å dekke alt fulldyrka og overflatedyrka areal. Per 2017 er om lag 60 prosent av Norges jordbruksareal jordsmonnkartlagt. Formålet med jordsmonnkartlegging er å utarbeide stedfestet dokumentasjon av jordas egenskaper som skal gi grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi og arealplanlegging. Jordsmonnskartlegging er også viktig for risikovurderinger knyttet til eventuelle miljøbelastninger innen landbruket.......

Sammendrag

The Norwegian area frame survey of land cover and outfield land resources (AR18X18), completed in 2014, provided unbiased statistics of land cover in Norway. The article reports the new statistics, discusses implications of the data set, and provides potential value in terms of research, management, and monitoring. A gridded sampling design for 1081 primary statistical units of 0.9 km2 at 18 km intervals was implemented in the survey. The plots were mapped in situ, aided by aerial photos, and all areas were coded following a vegetation type system. The results provide new insights into the cover and distribution of vegetation and land cover types. The statistic for mire and wetlands, which previously covered 5.8%, has since been corrected to 8.9%. The survey results can be used for environmental and agricultural management, and the data can be stratified for regional analyses. The survey data can also serve as training data for remote sensing and distribution modelling. Finally, the survey data can be used to calibrate vegetation perturbations in climate change research that focuses on atmospheric–vegetation feedback. The survey documented novel land cover statistics and revealed that the national cover of wetlands had previously been underestimated.

Til dokument

Sammendrag

Inspired by the success of deep learning techniques in dense-label prediction and the increasing availability of high precision airborne light detection and ranging (LiDAR) data, we present a research process that compares a collection of well-proven semantic segmentation architectures based on the deep learning approach. Our investigation concludes with the proposition of some novel deep learning architectures for generating detailed land resource maps by employing a semantic segmentation approach. The contribution of our work is threefold. (1) First, we implement the multiclass version of the intersection-over-union (IoU) loss function that contributes to handling highly imbalanced datasets and preventing overfitting. (2) Thereafter, we propose a novel deep learning architecture integrating the deep atrous network architecture with the stochastic depth approach for speeding up the learning process, and impose a regularization effect. (3) Finally, we introduce an early fusion deep layer that combines image-based and LiDAR-derived features. In a benchmark study carried out using the Follo 2014 LiDAR data and the NIBIO AR5 land resources dataset, we compare our proposals to other deep learning architectures. A quantitative comparison shows that our best proposal provides more than 5% relative improvement in terms of mean intersection-over-union over the atrous network, providing a basis for a more frequent and improved use of LiDAR data for automatic land cover segmentation.

Sammendrag

An undesirable property of systematic spatial sampling is that there is no known method allowing unbiased estimation of the uncertainty of statistical estimates from these surveys. A number of alternative variance estimation methods have been tested and reported by various authors. Studies comparing these estimators are inconclusive, partly because the studies compare different sets of estimators. In this paper, three estimators recommended in recent studies are compared using a single test dataset with known properties. The first estimator compared in this study (ST4) is based on post-stratification of the data. The second estimator (V08) is using a predetermined correction factor calculated from the spatial autocorrelation. The third estimator (MB) is a model based prediction calculated using values from the semivariogram. MB and ST4 were both found to be fairly accurate, while V08 consistently underestimated the variance in this study. V08 relies on the assumption that the autocorrelation structure in the dataset can be described using a particular exponential function. The most likely explanation of the weak result for V08 is that this assumption is violated by the empirical data used in the experiment. A better correction factor can be calculated, but the safe approach is to use MB or ST4.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nord-Trøndelag fylke. Seks typer utgjør hver mer enn 5 % av fylkesarealet. Det er blåbærgranskog med 14 %, grasmyr 11 %, rishei 9 %, lav- og lyngrik furuskog 8 %, ferskvann 7 % og alpin røsslynghei med 6 %. Samla dekker disse typene 56 % av fylkesarealet.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et areal-regnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nordland fylke. I fylket utgjør sju typer hver mer enn 5 % av arealet. Det er rishei med 11 %, bart fjell 10 %, blåbærbjørkeskog 9 %, lavhei 7 %, engbjørkeskog og ferskvatn begge med 6 %, og ur og blokkmark med 5 %. Samla dekker disse typene 55 % av fylkesarealet .

Sammendrag

I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging (VK50). Denne rapporten presenterer resultat fra Sør-Trøndelag fylke. Sju typer utgjør her mer enn 5 % av arealet. Det er grasmyr med 11 %, blåbærgranskog 10 %, rishei 10 %, lav- og lyngrik furuskog 10 %, lavhei 6 %, ferskvann 5 % og rismyr med 5 %. Samla dekker disse typene 58 % av fylkesarealet.

Sammendrag

Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendring i norske verneområder. Metodikken består av en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolking. Denne rapporten beskriver de endelige resultatene fra prosjektet og gir forventningsrett statistikk for hele landet. Det er utført undersøkelse av 232 utvalgsflater i verneområder. Totalt utgjør de undersøkte områdene 160,89 km2. Det ble funnet inngrep på 85 av 232 utvalgsflater, mens 147 av utvalgsflatene (63,4 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 100 områder innenfor vernede myrer. Totalt utgjør de undersøkte myrområdene 115,34 km2. Det ble funnet inngrep i 58 av 100 myrområder, mens 42 av myrområdene var inngrepsfrie. Gjennomsnittlig fotograferingsår er 2012. Prosjektet har tidligere publisert fire delrapporter med foreløpige resultater. Denne rapporten erstatter de fire foreløpige rapportene. LAND/COUNTRY: Norge/Norway

Sammendrag

Detailed descriptions of individual vegetation types shown on vegetation maps can improve the ways in which the composition and spatial structure within the types are understood. The authors therefore examined dwarf shrub heath, a vegetation type covering large areas and found in many parts of the Norwegian mountains. They used data from point samples obtained in a wall-to-wall area frame survey. The point sampling method provided data that gave a good understanding of the composition and structure of the vegetation type, but also revealed a difference between variation within the vegetation type itself (intra-class variation) and variation resulting from the inclusion of other types of vegetation inside the map polygons (landscape variation). Intra-class variation reflected differences in the botanical composition of the vegetation type itself, whereas landscape variation represented differences in the land-cover composition of the broader landscape in which the vegetation type was found. Both types of variation were related to environmental gradients. The authors conclude that integrated point sampling method is an efficient way to achieve increased understanding of the content of a vegetation map and can be implemented as a supporting activity during a survey.

Sammendrag

Dette pilotprosjektet har sett på hvilke kartdata som kan være relevante for å kartlegge konflikter ved reinkalving i tid og rom og benytte denne kunnskapen for å redusere kalvetap. Det er gjort en vurdering av hvilke data som finnes og hva de gir av relevant informasjon. Vi har også vurdert tilgjengelighet, geografisk dekning, teknisk format, kvalitet og rettigheter til bruk av dataene. Per i dag finnes ikke alle datakildene som er nødvendige for å lage risikomodeller for kalvetap eller gode kartapplikasjoner til bruk for å forebygge slike tap. Vi ser imidlertid muligheter for å utvikle konflikthåndteringsverktøy basert på eksisterende data. Slike verktøy kan sammenstille ulike kartkilder og dermed påvise eller forklare potensielle konflikter i tid og rom. Bruk av sporingsdata i denne sammenheng vil kreve metodeutvikling og tilrettelegging, samt avklaring av rettigheter til, og standardisering av, data. Ved tilgang til sanntidsdata kan det også utvikles verktøy som kan varsle konflikter ved reinkalving. Uten tilgang til sanntidsdata vil det kun være mulig å utvikle konflikthåndteringsverktøy for analyser av situasjoner og årsaker i ettertid.

Sammendrag

Rapporten foreslår og drøfter metode for en nasjonal arealrepresentativ overvåking av naturtyper basert på klassifikasjonssystemet Natur i Norge (NiN). Aspekter som omhandles er: Kunnskapsbehov ved kartlegging og overvåking; Utvalgsmetoder; Registreringsmetode; Opplæringsbehov; samt Prosedyrer og dataflyt. Rapporten inneholder et framlegg til en samlet metodikk og beskrivelse av et pilotprosjekt for uttesting, samt skisse til et program for løpende overvåking.

Sammendrag

Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra fire første års registreringer. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 189 utvalgsflater i verneområder i 2012-2015. Totalt utgjør de undersøkte områdene 131,45 km2. Det ble funnet inngrep på 59 av 189 utvalgsflater, mens 130 av utvalgsflatene (69 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 88 områder innenfor vernede myrer i 2012-2015. Totalt utgjør de undersøkte områdene 106,15 km2. Det ble funnet inngrep i 51 av 88 myrområder, mens 37 av myrområdene (42 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.

Sammendrag

Den norske rovviltpolitikken har en todelt målsetting om å sikre både levedyktige rovviltbestander og bærekraftige beitenæringer. Disse målene skal oppnås gjennom en geografisk differensiert rovdyrforvaltning. I henhold til siste tilgjengelige versjon av Miljødirektoratets digitale kart over «Forvaltningsområder for rovdyr» (datert 6.9.2012) utgjør forvaltningsområdene for gaupe, jerv, bjørn og ulv om lag 55 % av Norges landareal. Innenfor disse rovviltprioriterte områdene finner man 53 % av de som driver aktivt landbruk i Norge; 60 % av alt jordbruksareal i drift; 30 % av landets sauer og lam; og halvparten av arealet som benyttes av samisk reindrift. Med dette som kontekst skal utredningen på en objektiv måte belyse rovviltbestandenes betydning for utviklingen i landbruket. Utredningen skal også vurdere om tilpassingen av beitenæringen i prioriterte rovviltområder, og tilretteleggingen for beitebruk i prioriterte beiteområder, er gjort på en hensiktsmessig måte.

Sammendrag

Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra tre første års registreringer. Disse resultatene er ikke forventningsrette. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 145 utvalgsflater i verneområder i 2012, 2013 og 2014. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 99,79 km2. Det ble funnet inngrep på 49 av 145 utvalgsflater, mens 96 av utvalgsflatene (66 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 55 områder innenfor vernede myrer i 2012, 2013 og 2014. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 51,18 km2. Det ble funnet inngrep i 35 av 55 myrområder, mens 20 av myrområdene (36 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.

Sammendrag

Mål og metode: I denne rapporten for Hedmark fylke presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgs-undersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 86 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor. Metoden som blir benyttet i ”Arealregnskap for utmark” er en utvalgskartlegging, nær knyttet til den europeiske Lucas-metoden, men tilpasset norske forhold. Målet er å gi noenlunde presise resultat samla for Norge og for større regioner. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500  600 meter (0,9 km2). Denne flata blir vegetasjons-kartlagt etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. I tillegg blir det samla inn data om arealdekke og arealbruk i 10 punkt innenfor flata. Naturforhold: Hedmark strekker seg i sør-nordretning fra Magnor til Kvikne. Landskapet hever seg i store trekk fra 125 moh i sør til topper i nordvest nær 2200 moh. Flere nord-sørgående hoveddaler, samt mange sidedaler med tilhørende elver, er et viktig hovedtrekk i det overveiende barskogdominerte landskapet. Østerdalen, som Glåma renner gjennom, er lengst og størst. I sør preges fylket av et kupert, barskogdominert åslandskap med innsjøer, myrer og grender med dyrka mark. Øst for Mjøsa finnes vidstrakte flatbygder med store jordbruksarealer. Lenger nord og øst har skoglandskapet rolige former med langstrakte åser og vide myrer, samt flere smale daler med spredt kulturlandskap. Nord i Østerdalen er det videre dalformer og større kulturlandskap. De høgere områdene midt og nord i fylket preges av vidder, rolige lågfjell, grunne daler og store sjøer, stedvis med karakteristiske fjelltopper. Rondane i nordvest er et fjellområde med utpreget alpin natur i sentrale deler. Varierende næringsinnhold i berggrunnen har lokalt og regionalt stor betydning for hvilke vegetasjonstyper som opptrer. Vegetasjonstypefordelingen og artsmangfoldet på næringsrike bergarter øst for Mjøsa, og nord i fylket, skiller seg klart ut fra næringsfattige sandsteiner, kvartsitter, granitter og gneiser som har størst areal i Hedmark. Løsmassene domineres av morene med forskjellig mektighet. Næringsinnholdet varierer med berggrunnsgeologiske forhold, alt fra nærings- og kalkrik morene på kambrosiluriske bergarter, til næringsfattigere innhold og grovere masser der sandsteiner, gneiser og granitter dominerer eller er opphav. Hedmark har også betydelige avsetninger med grove smeltevannsavsetninger, samt større arealer med elveavsetninger. Nord i fylket finnes også større avsetninger med finkorna bresjøsedimenter. I nordøst finnes områder med store blokkforekomster over morenen. Hedmark har i hovedtrekk et typisk innlandsklima med kalde vintrer og varme somrer. Store forskjeller i topografi og høgdeforhold kan likevel skape merkbare lokale variasjoner i temperatur og nedbør. Størst temperatuvariasjon har nordlige dalstrøk der vintertemperaturen er blant de lågeste i landet. Årsnedbøren varierer fra rundt 750 mm sør i fylket, til stedvis under 400 mm i regnskyggene i Nord-Østerdal og Folldal. Enkelte åsområder og kjøler har en viss orografisk effekt, bl.a. områdene ved Sjusjøen, med årsnedbør over 1000 mm.

Sammendrag

Mål og metode: I denne rapporten for Oppland fylke presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 77 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor. Metoden som blir benyttet i ”Arealregnskap for utmark” er en utvalgskartlegging, nær knyttet til den europeiske Lucas-metoden, men tilpasset norske forhold. Målet er å gi noenlunde presise resultat samla for Norge og for større regioner. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18×18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0,9 km2). Denne flata blir vegetasjonskartlagt etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. I tillegg blir det samla inn data om arealdekke og arealbruk i 10 punkt innenfor flata.....

Sammendrag

Four chapters follow in this book: Background, Challenges, Foresight, and Conclusion – What’s Next. The first chapter, Background, takes stock of land monitoring practices in European countries. The second chapter, Challenges, relates a range of issues encountered with land monitoring as it is currently practised and how such matters can be better resolved through improved collaboration. Building upon these findings, the third chapter, Foresight, outlines the HELM (Harmonised European Land Monitoring) roadmap towards a mature, integrated pan-European land monitoring system based upon aggregated national data which are supplemented by centrally produced base data. The concluding chapter, What’s Next, sets the HELM project and its recommendations in context.

Sammendrag

Fordi landbruksarealet i Norge settes under press av andre, konkurrerende interesser, blir dokumentasjon og prioritering stadig viktigere. Kunnskapen om landbruksarealet er bygget opp gjennom systematisk kartlegging gjennom mange tiår. Dette utgjør en kunnskapsinfrastruktur som det er viktig å vedlikeholde.

Sammendrag

Artikkelen gjennomgår nyere norsk kart- og geodatahistorie (1970 - 2000) og analyserer bakteppet for etableringen av den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge digitalt

Sammendrag

There is a growing demand for reliable information about land cover and land resources. The Norwegian area frame survey of land cover and outfield land resources (AR18X18) is a response to this demand. AR18X18 provides unbiased land cover and land resource statistics and constitutes a baseline for studying changes in outfield land resources in Norway and a framework for a national land resource accounting system for the outfields. The area frame survey uses a systematic sampling technique with 0.9 km2 sample plots at 18 km intervals. A complete wall-to-wall land cover map of an entire plot surveyed is obtained in situ by a team of fieldworkers equipped with aerial photographs. The use of sample plots with extended coverage (0.9 km2) ensures that the survey also deals with local variation, thus strengthening the estimates well beyond simple point sampling. The article documents the methodology used in the survey, followed by a discussion of issues raised by the choice of methodology. These issues include the problem of calculating uncertainty and a confidence interval for the estimates, the focus on common rather than rare land cover categories, and the prospect of downscaling the results in order to obtain statistics for subnational regions.

Til dokument

Sammendrag

Mål og metode: I denne rapporten for Troms presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etableringa av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 86 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor....

Sammendrag

Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra første års registreringer. Disse resultatene er ikke forventningsrette. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 51 prøveflater i verneområder i 2012. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 36,8 km2. Det ble funnet inngrep på 18 av 51 prøveflater, mens 33 av prøveflatene (65 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 20 områder innenfor vernede myrer i 2012. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 12,79 km2. Det ble funnet inngrep i 12 av 20 myrområder, mens 8 av myrområdene (40 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten er snaumark, myr, uproduktiv skog, vann og breer omtalt som utmark. Disse arealene, som totalt dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge, utgjør en betydelig ressurs. Bruksområdene for disse arealene er mange, og eiendomsforhold er viktige rammebetingelser rundt verdiproduksjonen. Kunnskapen om eiendommer med mye utmarksareal er derimot mangelfull. Det foreligger ingen systematisk oversikt som knytter dette ressursgrunnlaget til eiendomsenheter. Hvordan disse eiendommene er organisert og hvilke ressurser de forvalter har vi også liten kunnskap om. Fra 2009 har derfor Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for skog og landskap arbeidet med å utvikle et grunnlag for statistikk rundt eiendommer med utmarksareal. Dette er gjort på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet....

Sammendrag

The objective of this paper is to examine a method for estimation of land cover statistics for local environments from available area frame surveys of larger, surrounding areas. The method is a simple version of the small-area estimation methodology. The starting point is a national area frame survey of land cover. This survey is post-stratified using a coarse land cover map based on topographic maps and segmentation of satellite images. The approach is to describe the land cover composition of each stratum and subsequently use the results to calculate land cover statistics for a smaller area where the relative distribution of the strata is known. The method was applied to a mountain environment in Gausdal in Eastern Norway and the result was compared to reference data from a complete in situ land cover map of the study area. The overall correlation (Pearson’s rho) between the observed and the estimated land cover figures was r = 0.95. The method does not produce a map of the target area and the estimation error was large for a few of the land cover classes. The overall conclusion is, however, that the method is applicable when the objective is to produce land cover statistics and the interest is the general composition of land cover classes – not the precise estimate of each class. The method will be applied in outfield pasture management in Norway, where it offers a cost-efficient way to screen the management units and identify local areas with a land cover composition suitable for grazing. The limited resources available for in situ land cover mapping can then be allocated efficiently to in-depth studies of the areas with the highest grazing potential. It is also expected that the method can be used to compile land cover statistics for other purposes as well, provided that the motivation is to describe the overall land cover composition and not to provide exact estimates for the individual land cover classes.

Til dokument

Sammendrag

Metoden som tradisjonelt brukes i fjernanalyse er stereotolkning av flyfoto. Manuell tolkning for å registrere ulike egenskaper ved landoverflaten er også nyttig i overvåkingssammenheng. I Norge er hele landet dekket av flyfoto som dels er tilgjengelig som orthofoto (målestokk-konstante flyfotomosaikker) og dels kan bestilles for stereoskopisk (3D) analyse med dertil eg-net programvare. Norge har omløpsfotografering med 5-10 års mellomrom så dette flyfotoma-terialet er svært godt egnet med tanke på framtidig overvåking. Manuell flyfototolkning er ikke så tidkrevende som manuell tolkning i felt, men det er allikevel et omfattende arbeid å tolke flyfoto for å bygge opp et overvåkingsrelevant datasett. Det er også begrenset hvilke fenomener eller karakteristika ved fenomener som kan tolkes med akseptabel nøyaktighet fra flybilder. En arealdekkende analyse av store arealer er også urealistisk omfat-tende og kostbart. Det er derfor rimelig å benytte seg av arealrepresentative utvalgsteknikker. I denne rapporten har vi benyttet et fast rutenett AR18X18 flater. Vi har valgt ut 10 områder som på forhånd allerede var feltkartlagt for å se om en del viktige indikatorer for fjellområder og myrområder lar seg registrere på flyfoto. Disse indikatorene knytter seg til dekningsgrad av felt- busk- og tresjikt, samt inngrepsindikatorer som grøfter, veier, stier og bygninger. Vi har også sett på om bruk av IR-kanalen i omløpsfotograferingen gir betydelig bedre tolkningskvalitet enn bare å benytte seg av de tre normale fargebåndene (RGB). Vi ser at de fleste av de aktuelle indikatorene lar seg registrere ved manuell flyfototolkning. For de fleste av indikatorene er det ikke en entydig og omfattende forbedring i tolkningsresultatet ved bruk av IR-bilder. Slike bilder er trolig av større betydning knyttet til mer spesielle kartleg-gings og overvåkningsformål. Arealrepresentativ overvåking er best egnet for generelle problemstillinger i vanlige naturtyper. Overvåking av mindre områder (som for eksempel ver-neområder) og spesielle naturtyper (som for eksempel kilder) krever en annen overvåkings-strategi der man tar utgangspunkt i hvor disse områdene faktisk finnes eventuelt der det er stor sannsynlighet for å finne dem. Indikatorene som er testet i dette prosjektet er registrert som punkt- eller linjeinformasjon innen hver enkelt AR18X18-flate. Ved å bruke AR18X18 er det også tilgjengelig feltinventerte areal-data som er nyttige i analysen. Prosjektet har også klassifisert arealer (åpen mark, dvs. fjell og myr). Det er også gjort tester for automatisk arealsegmentering (arealinndeling) og klassifika-sjon. Det ser ut til at tresatt areal lar seg identifisere med rimelig grad av konsistens ved slike metoder. Generelt bør man imidlertid være forsiktig med arealklassifikasjon som ikke baserer seg på feltarbeid. Dette gjelder i særlig grad til overvåkningsformål. Forskjellen mellom to regi-streringer kan fort vise endring i registreringsmetodikk fremfor reell naturendring. Dette er også en viktig feilkilde selv om arealklassifikasjonen gjøres i felt. Punktregistreringer som vi har be-nyttet i denne rapporten er i denne sammenheng mer robuste.

Sammendrag

A national land resource map of mountain areas has been compiled using Landsat satellite images combined with auxiliary information. The map uses only five broad classes assumed to be associated with vegetation cover and productivity and labelled accordingly. Mapping was carried out using a two-step segmentation and classification of satellite images followed by manual correction of the results. The resulting dataset (AR-FJELL) is not published as a separate product, but is used to complete a number of other land resource databases, ensuring that these products have complete national coverage.

Sammendrag

CORINE Land Cover (CLC) er en sammenstilling av nasjonale arealdekkekart som til sammen utgjør et sømløst arealdekkekart for Europa. Kartet er laget i henhold til standardiserte krav til geometri og nomenklatur. CLC2000 ble ferdigstilt for Norge høsten 2008. Høsten 2009 ble også CLC2006 ferdig. Kartene skal i prinsippet representere arealdekket i Europa i hhv. år 2000 og år 2006. Med disse produktene inngår Norge i et felles europeisk arealdekkekart. CLC er oversiktskart som viser bebyggelse, jordbruk, skog, annen fastmark, myr og vann. Kartene foreligger på tre nivåer med 5, 15 og 44 klasser. I Norge er hhv. 5, 14 og 31 klasser representert. Kartene er egnet til visualisering av arealdekket i Norge i målestokk mindre enn ca 1:250 000. CLC har minsteareal på 250 dekar. Hverken CLC2000- eller CLC2006-data kan brukes til å undersøke arealdekket lokalt eller regionalt i Norge. Datasettene bør heller ikke brukes til å lage statistikk for hele eller deler av landet. I et så forenklet datasett som CLC vil arealtallene alltid være forventningsskjeve. Klasser som er sjeldne, blir som oftest underrepresentert, og klasser som er dominerende, blir som oftest overrepresentert. Datasettene er laget med hensikt å komplettere det europeiske miljøbyråets (EEA) ”CORINE Land Cover”-database for Europa og for å oppnå et homogent europeisk arealdekkekart til bruk i europeisk målestokk. CORINE Land Cover inngår som ett av fire arealressurskart (AR5, AR50, AR250 og CLC) ved Norsk institutt for skog og landskap. CLC er produsert med støtte fra EEA og Miljøverndepartementet. EEA har delt eierskap til CLC. I Norge distribueres CLC fritt gjennom den nasjonale geodatainfrastrukturen Norge digitalt.

Sammendrag

AR-FJELL is the Norwegian land resource database for the mountain areas. AR-FJELL is not distributed as a separate product from Skog og landskap, but does – together with topographic data (series N50) from the Norwegian Mapping Authority (Statens kartverk) form the basis for the classification of mountain areas in the national land resource maps AR50 and AR250. The five Norwegian AR-FJELL classes are documented through descriptive statistical “profiles” of the actual content of each class. Profiles of the AR-FJELL classes were obtained through a GIS overlay operation between AR-FJELL and the available AR18X18 (Land resource accounting for the Norwegian outfields) survey plots. The distribution of vegetation classes for each AR-FJELL class was compiled from this overlay. The report also consider the distribution of the AR-FJELL classes by elevation asl and the distribution of the vegetation types in the AR18X18 sample. AR18X18 is (2011) only available for parts of Norway. The study should be repeated when a full national coverage is available. This is expected in 2015. The study was carried out with funding from the Norwegian Space Centre.

Sammendrag

Landskapskarakter er det som særpreger et område og gjør at det skiller seg fra andre områder. Den er avhengig av samspillet mellom mange ulike landskapselementer, både naturlige og menneskeskapte. Ved å måle og registrere så mange som mulige av de ulike elementene landskapet er bygget opp av, skaper vi en datamodell av landskapet. Landskapsmodellen i 5 x 5 km rutenettet for Norge beskriver landskapselementer som har betydning for landskapskarakter. Modellen gir grunnlag for både endringsstudier og andre kvantitative landskapsanalyser.

Sammendrag

A landscape region can be drawn on a map as a geographic feature with distinct boundaries. Reality is, however, that the change from one landscape to another usually is gradual and that landscapes therefore have uncertain or undetermined boundaries. A thematic map of landscape regions is therefore a too simple model of the landscape. An alternative approach is to consider landscape categories as purely theoretical concepts. With this perspective, a particular geographical location can be more or less affiliated with a number of different landscape categories. Such a conception of landscape does not lead to a traditional thematic map of uniform, non-overlapping regions, but to a landscape model composed of multiple overlapping probability surfaces. This article shows how such a landscape model can be established using binary logistic regression. The method is tested and the result is assessed against an existing landscape map of Norway much used in policy impact analysis in this country. The overall objective is to develop a data driven landscape model that can supplement, elucidate and for some purposes maybe even replace, the qualitative landscape description represented by the traditional landscape map.

Sammendrag

Mål og metode: I denne rapporten for Agder presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for Norge med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 52 utvalgsflater lagt systematisk ut over de to fylkene. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor.....

Sammendrag

CORINE Land Cover (CLC) is a seamless European land cover vector database. The Norwegian CLC2000 was completed by the Norwegian Forest and Landscape Institute (Skog og landskap) in 2008 and was produced from existing national land cover datasets wherever available. CLC has a standardized nomenclature with 44 classes. 31 classes are represented in the Norwegian dataset. CLC is a small scale map showing built up areas, agriculture, forest and semi-natural areas, wetlands and water bodies. CLC has a minimum mapping unit of 25 ha. CLC2000 can be used for visualization of the general land cover patterns in Norway at a scale 1:250 000 or smaller. CLC2000 is representing the land cover situation close to year 20001. This report presents the Norwegian CLC2000 project and the methods and automatic generalization processes that were used in the project. CORINE Land Cover is one of four land cover maps (AR5, AR50, AR250 and CLC) published by Skog og landskap. CLC2000 was produced with support from the European Environmental Agency (EEA) who has joint ownership to the product....

Sammendrag

CORINE Land Cover (CLC) is a seamless European land cover vector database. The Norwegian CLC for the reference year 2006 (CLC2006) was completed by the Norwegian Forest and Landscape Institute (Skog og landskap) in 2009 and was produced according to CLC2006 technical guidelines (EEA 2007). CLC has a common nomenclature with 44 classes that is used throughout Europe. 31 of these classes are found in the Norwegian dataset. A coordinating Technical Team from the European Topic Centre on Land Use and Spatial Information (ETC-LUSI) is coordinating the mapping efforts ensuring that the classification is applied in a similar fashion in each country....

Sammendrag

All the Norwegian CLC2006 classes are documented through descriptive statistical “profiles” of the actual contents in each class. The CLC2006 profiles are worked through based on an overlay operation between CLC2006 and AR5 (under the timberline) and AR50 (above the timberline). Based on this dataset statistics are generated, that shows the percent distribution of AR5 and AR50 classes in each CLC2006 class. The study was carried out with funding from the Norwegian Space Centre.

Sammendrag

Kronikken diskuterer behovet og mulighetene for en strategi som vektlegger flytting og gjenbruk av matjord. Avbøtende tiltak ved nedbygging av jordbruksareal.

Sammendrag

The change from one landscape to another is gradual. Landscape classes can therefore be considered as theoretical concepts and a particular location or area can be affiliated with a number of different landscape classes. Landscape classification thus becomes a statistical and probabilistic exercise. Such a probabilistic approach to landscape regions can be made operational using a grid model combined with binary logistic regression. This approach was tested on a landscape region in Norway.

Sammendrag

AR18×18 is an area frame survey of land resources in Norway, methodologically linked to the Lucas survey carried out by Eurostat (Eurostat 2003). The purpose of the survey is to establish an unbiased and accurate land cover and land use statistic providing a description of the state of land resources in Norway. The survey will also provide a baseline for future reports regarding changes in land resources – a national land resource accounting system. AR18×18 is based on Lucas (Land use/cover agricultural survey), a European area frame survey carried out in the EU countries by Eurostat. The sampling units of Lucas are points located on the intersections of an 18 × 18 kilometer grid mesh throughout Europe. Each of these points is the centre of a Primary Statistical Unit (PSU) of 1500 × 600 meters. The Lucas survey is carried out on ten sample points scattered within each PSU. The Norwegian modification of Lucas is to add a land cover survey of the whole PSU following the Norwegian system for vegetation and land cover mapping at intermediate scale (1: 20,000). [...]

Sammendrag

Mål og metode: I denne rapporten for Buskerud presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for Norge med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 49 utvalgsflater lagt systematisk ut over hele fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor.....

Sammendrag

Etableringen av et arealregnskap for Norge skjer med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. 48 av utvalgsflatene i undersøkelsen ligger i Telemark. Disse områdene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett, utvalgsundersøkelse av arealdekket for dette fylket. Selv om utvalget er begrenset, velger Skog og landskap her å publisere materialet slik at resultatene også kan benyttes i andre sammenhenger enn som grunnlag for nasjonal statistikk.

Sammendrag

Denne rapporten inneholder markslag- og skogstatistikk for jordbrukets kulturlandskap. Jordbrukets kulturlandskap er definert til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap utgjør i henhold til denne definisjon 29 072 589 dekar (29 073 km2). Jordbrukets kulturlandskap dekker dermed snaut 9 % av landets totalareal.Markslagstatistikken er basert på markslagsinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5000). Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skog og utmarksarealene....

Til dokument

Sammendrag

Norge har 10 903 km2 dyrka mark per 1.1.2008. Av dette er 8 695 km2 fulldyrka. Det resterende omfatter 1 828 km2 innmarksbeite og 379 km2 overflatedyrka mark. I tillegg til den dyrka marka har landet ytterligere 12 342 km2 dyrkbar mark. Over halvparten - 6 987 km2 - av dette er produktiv skogsmark. I tillegg kan 4 301 km2 myr også dyrkes opp ved behov. 1 053 km2 av arealreserven er anna jorddekt fastmark. Statistikken viser at det dyrka arealet i Norge kan fordobles ved behov. Statistikken er basert på Digitalt MarkslagsKart (DMK), som inneholder data samlet inn i målestokk 1:5,000. Det er gjennomført kartlegging i alle landets kommuner. Kartleggingen og ajourføringen av kartene foregår over lang tid. Statistikken er derfor uttrykk for opplysningene som ligger i databasen per 1.1.2008 mens den faktiske situasjonen kan avvike noe fra dette.

Sammendrag

Prosjektet ”Arealregnskap for Norge” har som mål å gi en nasjonal dokumentasjon av arealdekket i Norge. Den praktiske metoden for denne kartlegginga tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18 × 18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/ WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0,9 km2). Arealressurskartlegging på flatene foregår etter Skog og landskap sitt system for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. Denne rapporten dokumenterer resultat fra ei utvalgskartlegging utført for Oslofjordregionen (fylkene Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold), Tre arealtyper dekker 67% av Oslofjorregionens areal. Det er 7b blåbærgranskog (27,1%), 6a lav- og lyngrik furuskog (20,1%) og 11a dyrka mark (19,6%). Ytterligere tre typer dekker 17% av arealet (13b ferskvann 6,2%, 7c enggranskog 5,4% og 8c fattig sumpskog 5,3%). De resterende 16% av arealet fordeler seg på 25 typer som har 2,2% eller mindre dekning av totalarealet.

Sammendrag

Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag utgjør 2 168,63 km2 eller 9,5% av fylkets areal. Dette er om lag likt med landsgjennomsnittet. 40% av dette landskapet er dyrka mark, i hovedsak fulldyrka. Ytterligere 39% er skog, med barskog som dominerende skogtype. Vann utgjør om lag 6% av landskapet. Den-ne strukturen har Nord-Trøndelag felles med Sør-Trøndelag, de indre østlandsfylkene Hedmark og Oppland, og med fylkene rundt Oslofjorden.

Sammendrag

Rapporten inneholder markslagsstatistikk for nasjonalparkene i Norge. Markslaget er arealinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Markslaget er i all hovedsak kartlagt for områdene under skoggrensa. Mange nasjonalparker ligger helt eller delvis over skoggrensa og vil derfor være ufullstendig kartlagt. Rapporten inneholder opplysninger om 28 nasjonalparker. Øvre Anarjóhka som i sin helhet ligger utenfor det kartlagte arealet er ikke tatt med i oversikten. Avgrensningen av nasjonalparkene er utført av Direktoratet for naturforvaltning og ajourført per 2006. Tre parker har nær 100 % dekning av markslagskart. Ytterligere åtte parker har god dekning. For de siste 17 parkene dekker markslaget mindre enn 10 % av arealet. Totalt foreligger det markslagsinformasjon for 9 % av arealet i de 28 nasjonalparkene som inneholder ØK-areal. Statistikken er utarbeidet etter et initiativ fra Direktoratet for naturforvaltning. For ytterligere informasjon om nasjonalparkene henvises det til Direktoratet for naturforvaltning http://www.dirnat.no

Sammendrag

Den dyrka marka er ikke spredt tilfeldig utover hele landarealet, men konsentrert i områdene der det allerede bor folk.

Sammendrag

AR18×18 is an area frame survey of land resources in Norway, methodologically linked to the Lucas survey carried out by Eurostat. The method has been adapted to Norwegian conditions. Data accessible through existing mapping systems and public registers are not collected. On the other hand, the survey is strengthened with a land cover mapping component. The purpose of the survey is to establish an unbiased and accurate land cover and land use statistic providing a description of the state of land resources in Norway. The study will also provide a baseline for future reports regarding changes in land resources

Sammendrag

This report describes a methodology for Norwegian reporting under Article 3.3 and Article 3.4 (if elected) of the Kyoto protocol. The proposal is to report Afforestation/Reforestation (AR) and Deforestation (D) under Article 3.3 (mandatory) and Forest management (FM) under Article 3.4 (if elected). The reporting requirements can probably not be fulfilled if Norway also elects Cropland management (CM), Grazing land management (GM) or Revegetation (RV) under Article 3.4 (all electives) because the necessary data are unavailable and probably also unobtainable. The reason is that change in carbon pools in 1990 is needed as part of the report for these three electives. Such data, with the required quality, are not available in Norway today. Regional stratification is recommended in order to use two different approaches in two different parts of the country (here called “Lowlands” and “Highlands”). It is not recommended to stratify the Norwegian reports because it is not realistic to provide the additional statistical support (in terms of additional sampling units) needed to break the results down to meaningful regional reporting units (eg County). […]

Sammendrag

Prosjektet ”Arealrekneskap for Noreg” har som mål å gje ein nasjonal dokumentasjon av arealdekke, arealbruk, vegetasjon og naturtypar i Noreg. Eit av tiltaka er ei utvalskartlegging av arealressursar. Den praktiske metoden for denne kartlegginga tek utgangspunkt i eit nettverk av storruter på 18 × 18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/ WGS84. I sentrum av kvar storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0.9 km2). Arealressurskartlegging på flatene foregår etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. Denne rapporten dokumenterer resultat frå ei utvalskartlegging utført for fjellområda i Hedmark. Fjellet i Hedmark er heilt dominert av fattig heivegetasjon, ofte med høg lavdekning. Spesielt for fylket er den store forekomsten av alpin røsslynghei. Berre 2,5% av arealet høyrer til rike engsamfunn som er dei viktigaste areala både med omsyn til beite og biologisk mangfald. Eit skarpt bergartsskilje skapar store forskjellar i artsrikdom og produktivitet frå det rike fyllittområdet i nord til fattig sandstein i midtfylket.

Til dokument

Sammendrag

Dette er første utkast til instruks for kulturminneregistrering ved utmarkskartlegging. Denne er prøvd ut i feltsesongen i 2005. Formålet er å utarbeide forventningsrett statistikk for kulturminner i utmark. Nøkkelord:KulturminnerSkog og utmarkArealstatistikk

Sammendrag

Rettleiar som skal vere til hjelp for dei som sjølv ønskjer å produsere temakart eller statistikk med utgangspunkt i Digitalt markslagskart (DMK). Den dokumenterer klasseinndeling og bruk av fargar som NIJOS nyttar i sine standardar. Rettleiaren gir oversikt over kodesystem, standardar og programmeringa av desse. Rettleiaren gir ein oversikt over kodesystemet for DMK slik det er definert i gjeldande SOSI-standard. Denne standarden er à jour pr. 30. august 2002, og gjeld framleis. I tillegg inneheld han ein oversikt over dei viktigaste standardane for temakart og statistikk som NIJOS produserer med utgangspunkt i DMK. Den gir vidare rettleiing om korleis ein kan programmere (kode) produksjonsliner for desse produkta, og gir opplysningar om standard fargebruk for temakarta.

Sammendrag

Dokumentet utgjør rapporten fra delprosjekt III i prosjektet Nasjonalt arealdekke. Delprosjektet skal med bakgrunn i rapportene fra delprosjekt I (klassifikasjonssystem) og delprosjekt II (metoder) beskrive hvordan etablering, vedlikehold og forvaltning av datasettet ”arealdekke” kan organiseres og gjennomføres.Rapporten foreslår å legge ned prosjektet Nasjonalt arealdekke.

Sammendrag

Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i 1998 NIJOS ioppdrag å utvikle og drive et nasjonalt program for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap ved hjelp av utvalgskartlegging. NIJOS har gitt programmet arbeidstittelen 3Q (De uthevede bokstavene i navnet Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap gir oss forkortelsen treku eller 3Q). Programmet skal fremstille landsdekkende indikatorer for tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap innenfor interesseområdene arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Intensjonen bak overvåkingsprogrammet er å skaffe en kontinuerlig oversikt over utviklingen i jordbrukets kulturlandskap som følge av endringer i jordbruket spesielt og arealbruk generelt. Informasjon fra overvåkingsprogrammet skal legges til grunn for jordbruksforhandlingene og utforming av en regional og nasjonal bærekraftig jordbrukspolitikk. Informasjonen skal også brukes som et ledd i Norges rapportering om landbruk til internasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN. Overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap skjer gjennom årlig flyfotografering, feltkontroll, registerkoblinger, statistiske analyser og rapportering. Parallelt med denne databehandlingen foregår utviklingsarbeider for å styrke den vitenskapelige kvaliteten og den økonomiske effektiviteten i arbeidet. Programmet registrerer tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap gjennom kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Hvert år gjennomføres fylkesvis kartlegging, analyser og rapportering. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Sammendrag

Change in crown density for Norway spruce (Picea abies) from 1988 to 1993 in three independent forest monitoring projects in southern Norway were compared. An increase in crown density was found in a countywide systematic random sample, whie measurements taken in old-growth forests reported a decline. These contradictory results may be due to: (1) high sensitivity of high-elevation forests to various kinds of environmental impact; (2) differences in stand age and management practice; and (3) different sensitivity to long distance airborne pollutants. The systematic random sample encompassed stans of several age classes from two counties, while the two other studies were restricted to old-growth forest in two smaller are as. A possibe explanation of the differences is thus that the three studies refer to differet popuations as a resut of different sampling strategies.