NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med partnere utført undersøkelser av vannkjemi og biologi i vannforekomstene som påvirkes av anleggsvirksomheten. De forhøyede konsentrasjonene av nitrogen i avrenningen fra steinfyllinga i Nordlandsdalen viste avtakende verdier i 2024. I Rustanbekken var konsentrasjonene av nitrogen tilnærmet normalisert i 2024. Bunndyrene viste god eller svært god tilstand i alle bekkene. Tettheten av laks- og ørretunger i Isielva tilsvarte svært god tilstand. Samlet ble økologisk tilstand vurdert som god i Isielva, og moderat i Rustanbekken. I Damtjern- og Nordlandsbekken ble økologisk tilstand vurdert som moderat pga. fortsatt forhøyede konsentrasjoner av nitrogen.
Rapport – Bruk av biorest til produksjon av plengras
Arne Sæbø, Joan Homet Salvans, Anne Falk Øgaard
Sammendrag
Digestate from the biogas facility of IVAR at Grødaland, Rogaland County was tested for fertilizer effects in the production of turf gras in a pot experiment at NIBIO Særheim. Digestate was applied to the pot soil, with quantities equivalent to 0, 5, 10 and 20 kg N/daa and compared to mineral fertilizers with the same N-quantities. Germination of the gras seeds was not affected by neither digestate nor mineral fertilizers. The biomass production was largest when fertilized with mineral fertilizer, which increased the gras growth also when 5 kg N/daa was applied, with maximal yield reached at 10 kg N/daa. Digestate increased biomass production significantly, with approximately the same biomass increase from levels of 5 to 10 and to 20 kg N/daa. The digestate had a lower nitrogen use efficiency than mineral fertilizers, due to lack of complete mineralization, or delayed mineralization compared to the time of the plant’s needs for N.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort rede for hvordan etablering jordbruksareal ved Riisplassene (Riis gård) ved mottak av jordmasser fra utbyggingsprosjekter vil påvirke vannmiljø, og i hvilken grad oppfyllingen vil medfører risiko for erosjon, ras og utlekking av stoffer til vannmiljø. Ut fra at utløpsbekkene allerede er noe preget av jordbruksaktivitet i nedbørfeltet, vil endringen i vannkvalitet i bekkene ut fra området bli mindre enn om en vurderer tiltaket i forhold til skogsområder og annen utmark. Uansett vil det bli noe økt utvasking av nitrogen og fosfor som følge av oppdyrking, men det vil neppe gi målbare endringer av vannkvaliteten i Kaksrudbekken når kompenserende tiltak er gjennomført. Tiltaket vil derfor få ubetydelig konsekvens i forhold til forurensningstema. Ettersom oppfyllingen vil foregå på et område med tynt jorddekke i utgangspunktet, og bygges opp mot fast fjell mot vest og nord, vil massene i oppfyllingsområdet bli liggende stabilt slik at utrasing ikke vil forekomme. Hellingsforholdene på jordbruksarealet vil tilpasses høstsådde vekster, slik at det ikke skal oppstå forsenkninger med vannansamling og det legges også vekt på at hellingsforholdene skal være på 2-3 % slik at erosjonsrisikoen blir svært liten. Hovedeffekten av tiltaket vil være at det skapes 70 dekar jordbruksareal av svært høy verdi ved gjenbruk av jordmasser som ellers ville gått tapt ved utbyggingsprosjekter hovedsakelig i Ås og Nordre Follo.
Forfattere
Ivar Pettersen Siri Voll DombuSammendrag
The horticulture sector of Norway is small in terms of number of enterprises and farmed acreage, but important for value created, healthy food consumption, and soil maintenance. In spite of its importance, few agricultural policy instruments work to support growth. Horticulture is more exposed to international competition, more closely integrated in supply chains dominated by distributive corporations and less by strong farmers’ cooperatives and has a low share of economic support compared to other agricultural branches. This has driven the sector towards close, voluntary horizontal cooperation and innovation. This report sees the same pathway as the most relevant recipe for future growth, potentially supported by a more effective public policy for healthy nutrition meaning stimulated consumption of vegetables and fruit. A more active, interventionistic competition policy may also cause significant change in horticulture value chains.
Sammendrag
Statens vegvesen bygger vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. For status i anleggsarbeidene, se https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18vestkorridoren/lysaker-ramstadsletta/. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført miljøovervåking av vannforekomster som blir berørt av anleggsarbeidet i forbindelse med byggeprosessen. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetselementer og vannkjemi, og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. Miljøovervåkingen i 2024 viser varierende tilstand for vannforekomstene. Tjernsmyr har bedre kjemisk tilstand i erstatningsdammen (TJE) enn i den originale dammen (TJE-G). Salamanderne har tatt i bruk erstatningsdammen. Stabekken og Gjønnes-/Nadderudbekken viser høye næringsstoffkonsentrasjoner, men ingen forskjell i tungmetallkonsentrasjoner. Øverlandselva har «Moderat» tilstand for næringsstoffer og «God» for tungmetaller. Biologiske undersøkelser indikerer ingen store endringer siden anleggsstart. Holtekilen viser få endringer i næringssalter, med forbedring i total fosfor. Tungmetallkonsentrasjoner er lik tidligere år, med høyeste verdier i mars 2024 på grunn av et uhell. Bløtbunnfauna ved HOL-M er i «Svært dårlig» tilstand, mens HOL-I er «Moderat». Stikkprøver fra renset anleggsvann og tunneldrivevann viste ingen overskridelser av grenseverdier. Resultatene fra Grendehustomta og mellomlageret viste lave verdier for flere tungmetaller, unntatt arsen, samt høye konsentrasjoner av nitrat og total nitrogen. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt (Bl4), der NIVA, på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord, utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning.
Sammendrag
I denne rapporten er det lagt fram resultater fra jordsmonnskartlegging i utmarksareal/skog på Riis gård i Ås. Jordsmonnet viste stor variasjon og hadde klar sammenheng med avsetningstypene. Det ble funnet store områder med sortert sandjord og grusrikt, stein- og blokkrikt jordsmonn utviklet i marine strandavsetninger. Områdene med slikt jordsmonn er vurdert å være svært tørkeutsatt og lite egnet som fremtidig jordbruksareal. Det er også funnet større myrareal som ikke kan dyrkes opp på grunn av forbudet mot dyrking av myr. Det beste jordsmonnet i området ble funnet tilgrensende til jordbruksareal utviklet i hav- og fjordavsetninger. I det området var den udyrka jorda svært lik den som allerede var dyrka, og oppdyrking av slik jord forventes å gi like stort produksjonspotensial som er i jordsmonnet på Riissletta.
Sammendrag
På oppdrag fra Bondelagets servicekontor AS har NIBIO med bakgrunn i Driftsgrans-kingene i jord- og skogbruk, sett på faktorer som bidrag til forskjeller i økonomisk resultat innad i produksjonene sau og ammeku. Ved inndelingen av de med best og svakest resultat, har en i hovedsak brukt resultatmålet «årsresultat per familieårsverk». Oppdraget var like mye å vise forskjellene i form av tabeller og figurer, enn å dybdeanalysere resultatene.
Sammendrag
Nytt regelverk setter krav til at økologiske veksthusgrønnsaker skal dyrkes i jord og ikke i avgrenset medium som er vanlig i dag. Dette skaper utfordringer for produsentene som må investere både i bygninger og kompetanse for å tilfredsstille de nye kravene. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av det nye regelverket. Viser til eget avsnitt med sammendrag i rapporten.
Forfattere
Sven Emil Hinderaker Linn Vassvik Synnøve Grenne Elin Blütecher Kristin Daugstad Carl Frisk Mie Prik Arnberg Thomas Holm CarlsenSammendrag
NIBIO har kartlagt naturtyper og arter i tre verneområder i Innlandet etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og utdyper kartleggingens kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp, samt artsfunn. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.
Sammendrag
NIBIO har i samarbeid med Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i fire verneområder i Nordland i 2024 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og supplerer forhold som ikke fremkommer fra kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.