Atle Wehn Hegnes
Forsker
Sammendrag
Rapporten undersøker hvordan arktisk kvalitet forstås, brukes og verdsettes i nordnorsk matproduksjon, med et særlig fokus på forbrukerperspektivet. Den presenterer resultater fra litteraturgjennomgang, fokusgruppeintervju og en nasjonal forbrukerundersøkelse om arktisk kvalitet. Resultatene viser at begrepet er lite kjent , men de som kjenner det, forbinder det med positive egenskaper som renhet, naturlighet, kulturarv (inkludert samiske tradisjoner) og miljøverdier. Arktisk kvalitet fremstår som flerdimensjonalt, relativt og kontekstavhengig, noe som gjør at ulike forbrukere tolker det forskjellig og verdsetter ulike forhold. Det er behov for et mer nyansert og analytisk rammeverk som kan belyse hvordan ulike aktører tillegger begrepet mening og verdi, og slik bidra med analyser som undersøker arktisk kvalitet som et mangfoldig kvalitetsbegrep.
Forfattere
Gry Alfredsen Lone Ross Atle Wehn Hegnes Michael Altgen Andreas Treu Sverre Aarseth Tunstad Igor A. Yakovlev Mari Sand Austigard Johan Mattson Maria Paz Nunez Garcia Anne Cathrine Flyen Cecilie Flyen Trine Mathea Skjeltorp Nanna Bjerregaard PedersenSammendrag
Prosjektet «ArcticAlpineDecay» har undersøkt hvordan klimaendringer og økt menneskelig aktivitet påvirker trebasert kulturarv i arktiske og alpine miljøer, med fokus på Svalbard og Finse. Resultatene viser at lengre perioder med varme og fuktighet gir bedre vekstvilkår for råtesopper og øker risikoen for biologisk nedbrytning. Samtidig forsterker økt ferdsel slitasjen på sårbare kulturmiljøer, særlig på Svalbard hvor mange kulturminner er vanskelige å identifisere og tåler lite påvirkning. Fire faktorer øker risikoen for skader i kulturmiljøene: vanskelig lesbarhet, dårlig teknisk tilstand, spennende detaljer og høy tilgjengelighet. Det er funnet omfattende råte nær bakken, og DNA-analyser viser et stort mangfold av vednedbrytende sopper, inkludert arter som ikke tidligere er dokumentert i polarområder. Alvorlig soppnedbrytning oppstår etter rundt 50 år, noe som betyr at taubanebukker med eldre fundamenter nå er kritisk nært restaureringsbehov. For Finse og Hardangervidda er de største utfordringene økt bruk, manglende kunnskap og fysisk slitasje. Det anbefales økt informasjon til turister og guider, enkel fysisk tilrettelegging, bedre overvåking og kombinasjon av metoder for å avdekke både overflate- og indre råteskader, samt videre forskning.
Forfattere
Atle Wehn HegnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag