Atle Wehn Hegnes
Forsker
Forfattere
Gry Alfredsen Lone Ross Atle Wehn Hegnes Michael Altgen Andreas Treu Sverre Aarseth Tunstad Igor A. Yakovlev Mari Sand Austigard Johan Mattson Maria Paz Nunez Garcia Anne Cathrine Flyen Cecilie Flyen Trine Mathea Skjeltorp Nanna Bjerregaard PedersenSammendrag
Prosjektet «ArcticAlpineDecay» har undersøkt hvordan klimaendringer og økt menneskelig aktivitet påvirker trebasert kulturarv i arktiske og alpine miljøer, med fokus på Svalbard og Finse. Resultatene viser at lengre perioder med varme og fuktighet gir bedre vekstvilkår for råtesopper og øker risikoen for biologisk nedbrytning. Samtidig forsterker økt ferdsel slitasjen på sårbare kulturmiljøer, særlig på Svalbard hvor mange kulturminner er vanskelige å identifisere og tåler lite påvirkning. Fire faktorer øker risikoen for skader i kulturmiljøene: vanskelig lesbarhet, dårlig teknisk tilstand, spennende detaljer og høy tilgjengelighet. Det er funnet omfattende råte nær bakken, og DNA-analyser viser et stort mangfold av vednedbrytende sopper, inkludert arter som ikke tidligere er dokumentert i polarområder. Alvorlig soppnedbrytning oppstår etter rundt 50 år, noe som betyr at taubanebukker med eldre fundamenter nå er kritisk nært restaureringsbehov. For Finse og Hardangervidda er de største utfordringene økt bruk, manglende kunnskap og fysisk slitasje. Det anbefales økt informasjon til turister og guider, enkel fysisk tilrettelegging, bedre overvåking og kombinasjon av metoder for å avdekke både overflate- og indre råteskader, samt videre forskning.
Forfattere
Atle Wehn HegnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine Hvoslef-Eide Aasmund Bunkholt Atle Wehn Hegnes Petter D. Jenssen Roland Peter Kallenborn Jan Ludvig Lyche Melesse Eshetu_Moges Trine Aulstad Sogn TomasgaardSammendrag
To meet the UN’s 17 Sustainable Development Goals by 2030, we must address the challenge of feeding a growing global population while preserving biodiversity and minimizing land use. Solutions lie in increasing yields on existing farmland and expanding food production in urban and semi-urban areas. Urban environments, traditionally resource-intensive and polluting, must evolve into hubs of circular bioresource use. Biological waste should be seen not as waste, but as recyclable resources. This paper explores how urban food production can be supported by recycling household grey and black water, reducing reliance on costly treatment plants. Black water, combined with food waste, can generate bioenergy in biogas reactors. The resulting digestate can serve as fertilizer or growth media. Research is needed to ensure the safe, circular use of these resources, protecting public health. In parallel, we must develop innovative horticultural technologies – such as rooftop gardens, vertical farming, and wall-based cultivation – using plant varieties tailored for urban conditions. Strengthening local food resilience also involves understanding production in balconies, backyards, allotments, and community gardens. Citizens are eager to learn, and trained urban horticulturalists can guide them. In Norway, we have launched a master’s program in Urban Agriculture, integrating these themes. Students from diverse backgrounds tackle real-world challenges from municipalities and businesses, addressing complex problems that require interdisciplinary solutions, using real-life external cases.