Biografi

Hovedarbeidsområder: Skjebne av plantevernmidler i miljøet med vekt på nedbrytingshastighet og utlekking av plantevernmidler i norsk jord og deres nedbrytingsprodukter. Bioaktive naturstoffer fra planter og sopp. Metodeutvikling for analyse av plantevernmidler og naturstoffer med HPLC, LC-MS/MS og LC-HRMS-QExactive.

Les mer

Sammendrag

Hvor raskt plantevernmiddelet brytes ned i jord og vann, hvor hardt det bindes til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?

Til dokument

Sammendrag

Phosphorus (P) is an important element for crop productivity and is widely applied in fertilizers. Most P fertilizers applied to land are sorbed onto soil particles, so research on improving plant uptake of less easily available P is important. In the current study, we investigated the responses in root morphology and root-exuded organic acids (OAs) to low available P (1 mM P) and sufficient P (50 mM P) in barley, canola and micropropagated seedlings of potato— three important food crops with divergent root traits, using a hydroponic plant growth system.We hypothesized that the dicots canola and tuber-producing potato and the monocot barley would respond differently under various P availabilities. WinRHIZO and liquid chromatography triple quadrupole mass spectrometry results suggested that under low P availability, canola developed longer roots and exhibited the fastest root exudation rate for citric acid. Barley showed a reduction in root length and root surface area and an increase in root-exudedmalic acid under low-P conditions. Potato exuded relativelysmall amounts of OAs under low P, while therewas a marked increase in root tips. Based on the results, we conclude that different crops show divergent morphological and physiological responses to low P availability, having evolved specific traits of root morphology and root exudation that enhance their P-uptake capacity under low-P conditions. These results could underpin future efforts to improve P uptake of the three crops that are of importance for future sustainable crop production.

Sammendrag

Det er et mål om økt matproduksjon i norsk jordbruk i takt med befolkningsveksten, mens miljøutfordringer krever en mest mulig miljøvennlig produksjonsmåte tilpassa norske forhold. Bærekraftig bruk av plantevernmidler er viktig for å sikre minst mulig tap av plantevernmidler til miljøet, helserisiko for bonden som sprøyter og rester av plantevernmidler i maten.

Sammendrag

Til tross for at lavdosemidler har vært brukt i Norge i flere tiår, vet vi lite om hvordan stoffene oppfører seg i miljøet under norske forhold. Våre forsøk viser at enkelte lavdosemidler og nedbrytingsprodukter er mobile og transporteres bort fra kornfeltet gjennom dren og avrenning. Målte konsentrasjoner er lave, men kan overstige norske verdier for miljøfarlighet.

Sammendrag

Plogen har tradisjonelt vært viktig for å få et godt såbed, for innblanding av halmrester og gjødsel i jorda, og for god bekjemping av ugras og sjukdommer. Redusert jordarbeiding uten bruk av plogen, gir imidlertid store miljøfordeler i form av mindre erosjon og utvasking av næringsstoffer. Denne rapporten fokuserer på konsekvenser av ulik jordarbeiding på plantevernsituasjonen i korn. Basert på dagens kunnskap fra norske og internasjonale studier konkluderes det med at redusert jordarbeiding gir økt risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer, samt mykotoksiner. I tillegg kan redusert jordarbeiding føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler som glyfosat, fenoksysyrer og soppmidler. Ugraset og de fleste plantesjukdommer kan som regel bekjempes med plantevernmidler, mens Fusarium spp. og mykotoksiner bare delvis kan bekjempes av kjemiske midler. Miljørisikoen av kjemiske plantevernmidler påvirkes av egenskaper til plantevernmidlene. Redusert jordarbeiding fører til økt risiko for transport til grunnvann av fenoksysyrer og lavdosemidler (sulfonylurea-preparater). Risiko for transport til overflatevann av ugrasmidler og soppmidler er minst når åkeren ligger i stubb. Været og klimaet har stor betydning for utvikling av skadegjørerne, risiko for utvikling av mykotoksiner og utvasking av plantevernmidler. Vårpløying kan være gunstig miljømessig sett fordi det kan redusere erosjon og næringsstofftap. Samtidig gir det mindre behov for, og derfor redusert miljørisiko av, plantevernmidler enn andre typer jordarbeiding. Vårpløying egner seg derimot dårlig på stiv leirjord, det fører til større tidspress på våren og risiko for forsinka våronn og derved lavere avling.

Til dokument

Sammendrag

The report presents the results from multi-year field studies of transport of the sulfonylurea herbicides tribenuron-methyl and amidosulfuron in a barley field in Norway. A method for sample preparation of water samples and LC-MS/MS analysis of 6 sulfonylurea herbicides tribenuron-methyl, amidosulfuron, metsulfuron-methyl, iodosulfuron-methyl, thifensulfuron-methyl, rimsulfuron) and 5 degradation products (INL5296, INA4098, AEF101630, IN70941, IN70942) is also described.

Til dokument

Sammendrag

Organochlorine pollutants in the major fish species (pike Esox lucius, perch Perca fluviatilis, and roach Rutilus rutilus) of Lake Arungen, Norway, were investigated after an extensive removal of large pike in 2004. The organochlorine pollutants detected in fish liver samples in 2005 were dichlorodiphenyltrichloroethane (DDTs), polychlorinated biphenyls (PCBs), hexachlorobenzene (HCB), and heptachlor epoxide (HCE). DDTs were the dominant among all analyzed OCs. Sigma PCB and HCB, detected in fish from two clearly distinct trophic levels (prey and predators), give an indication of biontagnification. All OC concentrations in female pike were significantly lower compared to males, which might be due to the removal of high concentrations of pollutants in roe during spawning. (c) 2009 Elsevier Ltd. All rights reserved.

Sammendrag

I 2007-2008 utførte vi den første kontrollerte feltstudien av avrenning av lavdosemidler fra felt i Norge. Utlekking av lavdosemidler i jordsøyler i laboratoriet ble også undersøkt. En svært sensitiv metode for analyse av lavdosemidler i vannprøver med analyseinstrumentet LC-MS/MS ble utviklet for å vurdere om lavdosemidler utgjør en miljørisiko i norsk korndyrking.

Til dokument

Sammendrag

This is a final report for the project Norwegian Scenarios II, part two, that has been performed in collaboration between Bioforsk Plant Health and Plant Protection, The Norwegian University of Life Sciences and the Norwegian Food Safety Authority. The aim of the project was to establish Norwegian scenarios for the models PRZM and MACRO and to use them for approval of new pesticides.

Sammendrag

Til tross for at lavdosemidler har blitt brukt som ugressmidler i korndyrkning i snart 30 år, har få feltstudier undersøkt avrenning av disse stoffene. Lavdosemidler benyttes i lave doser og brytes raskt ned. Risiko for avrenning til vannmiljøet har derfor antatt å være minimal. Dette studiet er det første kontrollerte feltstudiet av avrenning av lavdosemidler fra et kornområde i Norge.

Til dokument

Sammendrag

Although the sulfonylurea herbicides have been used for many years worldwide, few field studies have been performed and little is known about the occurrence, fate and transport of sulfonylureas in the field. This report presents results from the first controlled field and laboratory-studies on the fate of sulfonylurea herbicides in Norway and a method for sample preparation and LC-MS/MS analysis of sulfonylurea herbicides in water samples is also presented.

Til dokument

Sammendrag

Konklusjonen fra både feltforsøk og modellsimuleringer er at det er svært liten risiko for at glufosinat-ammonium (heretter omtalt som glufosinat) skal kunne forurense grunnvannet i en konsentrasjon over miljøfarlighetsgrensen på 9 μg/l eller drikkevannsgrensen på 0.1 μg/l ved sprøyting langs jernbaneskinner i dette området. Jordprofilet ved forsøksfeltet på Gardermobanen utgjør et høyrisikoområde for utlekking av mobile plantevernmidler. Men det ble ikke påvist utlekking av glufosinat (> 0.1 μg/l) til en dybde på 2-6 meter i den umetta sonen i profilet eller til grunnvannet ved prøvetakingstidspunkt i en periode på 138 dager etter sprøyting (august-november). Metabolitten 3-MPPA ble heller ikke påvist. Simulering av glufosinat-transporten med modellen MACRO_GV viste at kun svært små mengder glufosinat kunne vaskes ned til 2 meters dyp i jordprofilet, og at årsmiddelkonsentrasjonen ville være godt under analysemetodens deteksjonsgrense (0.1 μg/l).

Sammendrag

Denne rapporten gir et innblikk i ulike aspekter knyttet til jordarbeiding, bruk av plantevernmiddelet glyfosat og risiko for tap av glyfosat ved overflateavrenning og utlekking gjennom jordprofilet. Vi har avalgt å illustrere problemstillingen ved en gjennomgang av norske og internasjonale forskningsrapporter, en gjennomgang av faktiske funn av glyfosat i overvåkingsprogrammer i Norge og Sverige, samt gjennom feltforsøk hvor avrenning av glyfosat fra ruter med ulik jordarbeiding er undersøkt.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gir et innblikk i ulike aspekter knyttet til jordarbeiding, bruk av plantevernmiddelet glyfosat og risiko for tap av glyfosat ved overflateavrenning og utlekking gjennom jordprofilet. Vi har valgt å illustrere problemstillingen ved en gjennomgang av norske og internasjonale forskningsrapporter, en gjennomgang av faktiske funn av glyfosat i overvåkingsprogrammer i Norge og Sverige, samt gjennom feltforsøk hvor avrenning av glyfosat fra ruter med ulik jordarbeiding er undersøkt.