Geir Wæhler Gustavsen

Forsker

(+47) 907 01 453
geir.gustavsen@nibio.no

Sted
Oslo

Besøksadresse
Storgata 2-4-6, 0155 Oslo

Til dokument

Sammendrag

We compare the food values in the USA and Norway using the best–worst scaling approach. The food values examined are aimed at capturing the main issues related to food consumption such as naturalness, taste, price, safety, convenience, nutrition,novelty, origin, fairness, appearance, environmental impact and animal welfare. Results show that respondents in both countries have mostly similar food values,with safety being the most important value; while convenience and novelty are the least important values. Specifically, US respondents consider price more important and naturalness less important than Norwegian respondents.

Til dokument

Sammendrag

Over their life course, people change their consumption habits when prices, income, tastes or nutritional needs change. The time period during which an individual grew up is often reflected in his or her consumption of different types of food. To investigate the possible links between demographic changes and food consumption, we constructed two-step censored demand systems for different groups of foods. We estimated the systems using Norwegian data for the 1986 – 2012 period. In the systems, age, period, cohort, other demographic and economic variables are included. The estimated systems are used to construct a long-run forecasting model for meat and dairy products. In this model, younger cohorts replace older cohorts with a different consumption pattern. The total purchases of beef, lamb, pork and fluid milk are predicted to decrease, while the total purchases of chicken, yoghurt and cheese are predicted to increase towards 2027.

Til dokument

Sammendrag

The Norwegian per capita sales of wine have more than doubled over the past 20 years, while the sales of sprits and beer have declined. These changes are likely to be the effect of changes in economic, demographic, and attitudinal factors as well as the availability of wine. We estimated age-period-cohort (APC) logit models using data from a large repeated cross-sectional survey over the period 1991–2015. The estimation results indicate substantial effects of the APC variables as well as income, availability, and attitudes. The model was used to simulate wine consumption over the life cycle in different birth cohorts. The simulation results indicate that wine consumption frequency increases by age, and younger cohorts are expected to increase their consumption frequencies more than older cohorts, which suggests an increased wine consumption over time.

Til dokument

Sammendrag

Consumer resistance against GM crops is still substantial in the United States and Europe. We conducted an internet survey in the United States and Norway with more than 1,000 respondents in each country to estimate consumers’ willingness to pay (WTP) for GM soybean oil, farmed salmon fed with GM soy, and GM salmon. The differences in WTP for the conventional as compared with the GM alternatives are relatively small. Only between 7 and 13% of the respondents indicated that they were willing to pay more than a 20% premium for each of the conventional alternatives as compared to the corresponding GM alternatives. The average WTP premiums range from 7.5 to 9.2%. This suggests a large similarity in WTP in Norway and the United States and across the three products.

Til dokument

Sammendrag

Food production contributes considerably to global greenhouse gas (GHG) emissions. Animal products – particularly meat from ruminants – generally have higher GHG emissions than plant products. Over the last few decades the global per capita consumption of animal products has increased. This has a negative impact on climate change, land and water availability, and human health. We are faced with the two-fold challenge of reducing GHG emissions while still producing enough food for our growing population. Part of the solution could be for consumers to change towards a more sustainable diet. In this paper we take Norway as a case study for estimating optimal taxes and subsidies on different food items which can change consumption patterns in order to reduce the GHG emissions derived from the average Norwegian diet. In the estimate we ensure that the average calorie intake with the new diet remains the same as with the current diet, and factor in other health considerations. Our findings suggest that limited but useful emission reduction targets can be set with only a few changes in diets. The methodology presented in this paper may be used to estimate optimal climate taxes and subsidies under different emission, quantities, taxes, subsidies, and health constraints.

Sammendrag

Etterspørselen etter kjøtt, fjørfe og egg blir som de fleste ikke-varige forbruksgoder bestemt hovedsaklig av utviklingen i priser og inntekter. Når prisen på en kjøttvare går ned i forhold til andre varer som konsumentene ser på som alternativer, vil etterspørselen etter denne kjøttvaren øke. Når konsumentenes inntekter går opp, vil det totale private konsumet gå opp, og dermed vil normalt etterspørselen etter kjøtt, fjørfe og egg stige. I dette prosjektet er to systemer av etterspørselsfunksjoner estimert og koblet sammen. På øverste nivå er etterspørselen etter kjøtt, drikkevarer, andre matvarer samt andre ikke-varige forbruksgoder modellert. På nivået under er etterspørselen etter storfekjøtt, svin, sau/lam og kylling modellert. Egg er modellert for seg selv. Betingede pris- og inntektselastisiteter for de to nivåene er estimert. Så er systemene bundet sammen for å finne de ubetingede elastisitetene man trenger for å lage prognoser. Elastisitetene er kalibrert for å tilpasses salgstallene i den nærmeste fortid. Ut fra de kalibrerte elastisitetene er det konstruert en prognosemodell på tertialnivå som er programmert som en Visual Basic applikasjon i Excel. Prognosemodellen er enkel å bruke. En bruker av modellen må legge inn anslåtte verdier for en del variabler i hvert tertial i prognoseperioden. Disse variablene er engrospriser for de ulike varene, totalt privat konsum, konsumprisindeks, sats for merverdiavgift og innbyggertall samt periodelengde. Programmet henter så opp de ulike variablene i prognoseperioden og lager prognoser eller simuleringer ut fra hvilke varegrupper som har blitt valgt. I utskriften får man også partielle effekter på prognosert kvantum av de ulike variablene. Modellen skal brukes i Landbrukssamvirkets prognoseutvalg. Prognoseutvalget for kjøtt og prognoseutvalget for egg- og fjørfe utarbeider korttidsprognoser for produksjon og salg av storfe, svin, sau/lam, kylling og egg. Disse prognosene blir brukt av Budsjettnemnda for jordbruket i forbindelse med jordbruksforhandlingene, og av Gilde Norsk Kjøtt og Prior Norge i forbindelse med markedsregulering og salgsarbeide. I forbindelse med prognosearbeidet er det også interessant å finne ut i hvilken grad endringer i engrosprisen på ulike varer har gjennomslag i konsumprisene. Dette er også gjort i prosjektet. Resultatene viser at engrosprisene ikke har fullt gjennomslag i konsumprisene. Og for storfe, svin og egg er det dessuten forskjell på hvor sterkt endringen i engrospriser slår gjennom i konsumprisene når endringen er positiv og når den er negativ. For storfe vil en negativ endring i engrosprisen ha større gjennomslag i konsumprisen enn en positiv endring. Dette kan indikere høy konkurranse i detaljistmarkedet for storfe. For svin og egg er det motsatt. For disse varene vil en økning i engrosprisene slå sterkere ut i konsumprisene enn en nedgang i engrosprisene. Dette kan indikere liten konkurranse i detaljistmarkedet for svin og egg. For lam og kylling var det ingen signifikant forskjellig effekt mellom positive og negative endringer i engrosprisene. Ingen av engrosprisene hadde fullt gjennomslag i konsumprisene i samme periode.

Sammendrag

Mange sykdommer er relatert til kostholdet. Forekomsten av overvekt, hjertekarsykdommer, enkelte kreftsykdommer og diabetes kan påvirkes ved hjelp av matvareforbruket. Dette notatet tar for seg hva som er skrevet i internasjonal vitenskapelig litteratur om etterspørsel etter matvarer som er spesielt sunne, som frukt og grønnsaker, og matvarer som er spesielt usunne, som brus, snacks, godterier og gatekjøkkenmat. Det er særlig søkt etter artikler som omhandler virkemidler og kvantitative effekter på etterspørselen av priser, inntekter og informasjon. Et stort forbruk av usunne matvarer kan sees på som en eksternalitet i forbruket. Det vil si at i forbruket av usunne matvarer er det faktorer som aktørene ikke tar hensyn til men som påvirker den økonomiske tilpasningen. Et stort forbruk av usunne matvarer kan føre til høyere kostnader for samfunnet både i form av økte helseutgifter, men også lavere produktivitet. Dette er faktorer som produsenter og forbrukere ikke betaler for selv og dette medfører at prisene på slike produkter er for lave. De økonomiske kostnadene på grunn av helseproblemer relatert til ernæring er beregnet til flere hundre millioner US$ i USA (se tabell 4.1). For å påvirke folks forbruk av matvarer kan både reguleringer, avgifter og subsidier og informasjon brukes. Inntektsoverføringer for å påvirke matvareforbruket er både dyrt og lite målrettet. I mange stater i USA er det særavgifter på varer som er spesielt usunne, og da spesielt brus, snacks og godterier (se tabell 6.1). Men mange avgifter har blitt avskaffet på grunn av lobbyvirksomhet (se tabell 6.2). Hvordan avgifter påvirker etterspørselen etter ulike varer kan beregnes ved hjelp av priselastisiteter. En egenpriselastisitet til en vare forteller oss forventet endring i etterspørselen etter denne varen når prisen endres med én prosent, og alt annet er uendret. Egenpriselastisiteter på frukt og grønnsaker som er relevante for norske forhold ligger på mellom –0,4 og –0,8. Det vil si at ved en 10 prosents nedgang i prisen på frukt og grønnsaker er det totale forbruket forventet å stige med mellom 4 og 8 prosent, alt annet likt. For brus og saft ligger egenpriselastisiteter som er relevante for norske forhold på mellom –0,6 og –1,0. For etterspørselen etter gatekjøkkenmat er det gjort svært lite arbeid. Det er mer vanlig å estimere etterspørselen etter gruppen «food away from home» som omfatter både utgifter til restaurant, kafé, kafeteria, men også gatekjøkkenmat. Bare i et tilfelle er det funnet priselastisiteter for «fast food». Her ble det beregnet at amerikanske forbrukere ville øke sitt forbruk av gatekjøkkenmat med 18 prosent hvis prisene gikk ned med 10 prosent, alt annet likt. På snacks og godterier er det omtrent ikke gjort noe i internasjonal vitenskapelig litteratur. […]

Til dokument

Sammendrag

Norwegian fluid milk consumption has declined steadily over the last twenty years, despite the dairy industry spending increasing amounts of money on advertising. Using a two-stage model, we investigate whether advertising has increased the demand for milk. No effect of advertising on the demand for non-alcoholic beverages is found in the first stage. In the second stage, an almost ideal demand system including advertising expenditures on competing beverages is estimated. The effects of generic advertising within the beverage group are positive and significant for whole milk and negative and significant for lower fat milk. The own-advertising elasticity for the combined fluid milk group is 0.0008. This highly inelastic elasticity suggests that increased advertising will not be profitable for the producers. Several cross-advertising effects are statistically significant, emphasizing the usefulness of a demand system approach.

Sammendrag

Forbruket av frukt og grønnsaker i Norge har hatt en positiv utvikling de siste 30 årene. Økt import som gir tilgang på et variert utvalg varer hele året, og relativt sett lavere priser kan forklare mye av denne utviklingen. Opplysningsvirksomhet om de helsemessig gunstige virkningene og bransjens reklame har sannsynligvis også medvirket til økt forbruk. Selv om frukt og grønt sett over en lengre periode viser en gunstig prisutvikling, så ser vi også at frukt og grønnsaker har øket relativt mer i pris enn andre matvarer sist på nittitallet. Debatten om matvarepriser har fokusert mye på prisutvikling og prisforskjeller på typiske grensehandelsvarer som kjøtt. Fra et ernæringspolitisk synspunkt er det viktig å fokusere også på hva som kan bidra til en gunstig prisutvikling på frukt og grønt. I denne rapporten har vi sett på hvordan prisendringer kan påvirke forbruket, og gjort en vurdering av aktuelle økonomiske virkemidler som redusert merverdiavgift og reduserte tollsatser. [...]

Sammendrag

In this paper we first discuss the consumption behaviour of Norwegian farm households. Then, possible consumption models are outlined and our data sample is described. In the next section we discuss the use of panel data methods to estimate our consumption function. Finally, the results from estimating a consumption function with the DPD computer program are discussed. The preliminary results indicate that the GMM estimation using the system estimator of Blundell and Bond (1998) may be superior to the other methods. The parameter of the lagged dependent variable is inside the limits indicated by the OLS and the within estimator. The second lag of the dependent variable is rejected as an instrument and there are strong indications of serial correlation. Later on, we have to transform the model to make the serial correlation disappear. In a later version of this paper we will test if the MPC is changing over time. We will also test if there are different effects from price- and production dependent agricultural income and other income.

Sammendrag

Hovedformålet med prosjektet har vært å utvikle en modell for etterspørselen etter meieriprodukter til hjelp for Prognoseutvalget for melk. Dette utvalget lager prognoser på kort og mellomlang sikt for produksjonen av melk. Med den nye modellen vil de også ha muligheten til å lage scenarieanalyser for konsumentenes etterspørsel etter meieriprodukter. På grunnlag av data fra Norske Meierier, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste og Statistisk sentralbyrå er det estimert etterspørselsfunksjoner for meieriprodukter og enkelte andre varegrupper. En variant av almost ideal demand system (Deaton og Muellbauer, 1980) er brukt for å estimere funksjonene. En metode for å redusere antall parametre som skal estimeres er å dele opp varene i systemer der etterspørselen etter varene innenfor hvert av systemene henger nært sammen. Vi sier da at etterspørselen etter varer i ulike systemer er svakt separable. Dette innebærer at prisendringer på varer i et system bare påvirker etterspørselen i et undersystem gjennom endringer i totalutgiften. For å finne frem til de endelige prognoseligningene er det estimert fire systemer: Ikke-varige forbruksgoder: ikke-alkoholholdige drikkevarer; ost, fett og spesialmelk; andre matvarer; andre ikke-varige forbruksgoder og tjenester. Ost, spesialmelk og fett: hvitost; brunost; fett; spesialmelk. Drikkevarer: melk; varme drikker; brus; andre kalde drikkevarer. Melk: h-melk; skummet melk; lettmelk; surmelk. [...]

Project image
Innovative løsninger for økt lønnsomhet i grøntnæringa - TEKNOBÆR


De to største utfordringene norsk grøntnæring står ovenfor, er høye arbeidskostnader og stabilt høye avlinger av god kvalitet. Det skjer en rask teknologisk utvikling i og rundt landbruket. Bruk av avansert teknologi, inkludert robotisering til for eksempel behovsprøvd gjødsling, vanning og plantevern og ved innhøsting er ikke lengre framtiden, det er på full fart inn i internasjonalt landbruk. Hagebruksnæringen har arbeidsintensive produksjoner som har sterkt behov for å finne innovative løsninger på de høye arbeidskostnadene. Mer ekstremvær og utfordringer med resistens hos plantepatogene sopper og skadedyr mot kjemiske plantevernmidler gjør at norsk grøntproduksjon i framtida vil foregå med vær-vern, ved dyrking under et dekke av plast. I land som England, Frankrike, Nederland og Spania foregår i dag mer enn 90% av bærproduksjonen i plasttunneler. Bruk av plasttunneler gir bedre plantevekst, høyere avlinger og mindre problemer med viktige skadegjørere. Avlingen per arealenhet kan økes med 50 til 100%. Men det er mange utfordringer som må løses: næringsforsyningen må bli mer presis, plantevernstrategiene må tilpasses, kvaliteten på plantematerialet må forbedres, etc. I plasttunneler kan planter dyrkes i bakken eller på opphøyde renner, i jord eller i substrat. Plantene kan ‘designes’ til produksjonssystemet og overvintres på kjølelager, slik at produksjonen kan programmeres og sesongen utvides. En slik semi-kontrollert produksjon vil gi flere muligheter til å effektivisere arbeidsoperasjoner og gjøre produksjonen mer miljøvennlig. Satsingen vil gi økt kunnskap/kompetanse i NIBIO og bidra til å gjøre instituttet nasjonalt ledende innen forskning på tekniske løsninger i landbruket.

Aktiv Sist oppdatert: 21.11.2017
Slutt: des 2020
Start: jan 2017