NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Ingeborg Klingen Nils Bjugstad Therese With Berge Krzysztof Kusnierek Hans Wilhelm Wedel-Jarlsberg Roger Holten Anette Sundbye Lene Sigsgaard Håvard Eikemo Kirsten Tørresen Valborg KvakkestadSammendrag
Droner til bruk i plantevern i jord- og hagebruk er relativt nytt og i dette forprosjektet ønsket vi å etablere et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk av droner i norsk plantevern. Vi gjorde dette ved å: 1) Systematisere kunnskap om avdrift fra plantevernmidler fra sprøytedroner, 2) Gjennomføre et pilotstudie på en metode for å måle avdrift og avsetning av plantevernmidler utenfor målområdet fra sprøyte droner, 3) Skaffe kunnskap om eksponering av dronepilot for plantevernmidler, 4) Skaffe kunnskap om miljøeksponering inkludert rester av plantevernmidler i drone-sprøytede plantekulturer, 5) Skaffe kunnskap om bruk av droner i presis påføring av plantevernmidler, lavrisikostoffer og biologiske kontrollorganismer, 6) Øke vår kunnskap om forskrifter og standarder som kan påvirke bruken av droner i integrert plantevern i Norge. Basert på kunnskap gjort tilgjengelig i dette forprosjektet, foreslår vi videre studier som er nødvendig å utføre for å kunne bruke droner i integrert plantevern på en smart måte. Vårt håp er at resultatene fra dette forprosjektet vil gjøre det mulig å ta beslutninger om hvordan droner bør brukes i plantevern i Norge for å være i tråd med direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler (Direktiv 2009/128/EF). Det er spesielt målgrupper som bønder, landbruksrådgivningstjenester, agroindustri, forskere, nasjonale statlige organer som Mattilsynet og lovgivere som kan tenkes å ha nytte av å lese denne rapporten.
Sammendrag
Det blei gjennomførd litteraturstudie og feltforsøk for å undersøkja miljøvenleg bruk av husdyrgjødsel. Litteraturstudien syner at eng gjødsla med husdyrgjødsel vil ha større risiko for utvasking av biotilgjengeleg fosfat enn andre driftssystem. Risikoen aukar ved aukande P-AL i jorda, og varierer etter kva eigenskapar jorda har. Husdyrgjødsel-spreiing i periodar med planteopptak, og spreiemetodar som sikrar kontakt mellom jord og gjødsel reduserer risikoen for tap både av fosfor og nitrogen. Nedlegging, nedfelling, tilsetting av vatn og syre reduserer tapet av ammoniakk (NH4) ved spreiing av husdyrgjødsel. Lystgassutsleppet frå gjødsling med husdyrgjødsel til eng er ofte lågt, men avhengig av klima, jord, spreiemetode, og gjødseltype. Både gasstapa og tap til avrenning er oftast lågare ved spreiing tidleg i sesongen, når det er relativt kaldt og tørt. Feltforsøk på Fureneset (Vestland), Særheim (Rogaland) og Tuv (Trøndelag) over to år samanlikna ni gjødselbehandlingar på tørrstoffavling, P-balanse og N-utnytting. Det var tre ulike fordelingar av 9 tonn husdyrgjødsel/daa til eng med tre slåttar: 2/3 om våren og resten etter fyrsteslått, ½ til dei to fyrste slåttane og 1/3 til kvar slått. Desse fordelingane blei gjevne både med og utan ekstra mineralgjødsel. Den totale gjødsel-effekten for husdyrgjødsel med mineralgjødsel-nitrogen skulle tilsvara 30 kg mineralgjødsel-N/daa. Det var òg med mineralgjødsla ledd med og utan P-gjødsling. Det var ikkje sikker effekt av fordelinga av husdyrgjødsel. Med P-AL frå 6,6 – 16,5 mg/100 g var det ikkje utslag på P-gjødsling. Sterkare nitrogen-gjødsling gav større avling, og difor òg større nitrogen- og fosforavling. På to av lokalitetane tillot dei store avlingane netto uttak av fosfor også der enga blei tilførd 3 kg P/daa. Nitrogenutnyttinga var forskjellig mellom stadene, men me såg ikkje på verknad av nitrogen-mengd. Ein strategi med sterk nitrogengjødsling for netto uttak av fosfor kan føra til auka nitrogen-forureining, slik at ein risikerer å byta ut eit problem med eit anna, eller enda opp med båe problema om agronomien ikkje er god nok til å sikra netto-uttaket av fosfor.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er ein art som er trua og har status sårbar (VU) på raudlista. Den er også ein prioritert art med eigen handlingsplan og er beskytta gjennom Naturmangfaldloven. Naturbeitemark er ei trua semi-naturleg naturtype med status sårbar (VU). Utarbeiding av skjøtselsplanen for tradisjonell naturbeitemark med dragehode på Kolstad 47/37 og 47/68 i Øystre Slidre kommune er utført på oppdrag frå grunneigar Ove Trandokken med finansiering frå tilskuddsmiddel for trua artar. Planen baserer seg på synfaring i felt og samtale med grunneigar og tidlegare og noverande brukar. Skjøtselsplanen gjev fagleg funderte råd for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen naturbeitemark med spesielt fokus på å bevare dragehode. Det vart i 2024 avgrensa områder med dragehode og utarbeida ein plan for skjøtsel og restaurering i samarbeid med grunneigar og brukar. Det vil seie fortsatt beiting med storfe vår og haust, og i tillegg rydding av einer på utvalde område.
Sammendrag
Denne studien, finansiert av Miljødirektoratet gjennom en tildeling til Haldenvassdraget vannområde, utforsker potensialet for å omdanne jordbruksarealer til flommark for å håndtere flom- og overvann. Fokus ligger på mindre produktive jordbruksarealer nær elver, som er egnet for flomdemping med minst effekt på produktivitet. Forskningen har som mål å utvikle en metodologi for å vurdere de økonomiske og hydrologiske konsekvensene av omgjøring til flommark. Studien er en tverrfaglig vurdering og har som mål å fremme bærekraftige arealforvaltningspraksiser som balanserer flomresiliens med jordbrukets behov. Denne metodologien kan deles opp i tre faser; identifisering av potensielt oversvømmet areal, kartlegging av historiske hendelser, og vurdering av kostnad og effekt. Metoden ble testet i fire pilotområder; nedbørsfelt i vannområdene Haldenvassdraget (Hafsteinelva), Glomma Sør (Hæra), Morsa (Hobøl) og Øyeren (Åa). Studien har identifisert areal som har potensial for omgjøring til flommark i de fire vannområder; 331 km² med en maksimal økningi vannivå av 1 m, 503 km² ved 2 m. Analysen i pilotområdene viser også at flomutsatt skog- og utmarksareal er tre ganger større i prosjektområdet, og at ca. 2,5 % av det flomutsatte jordbruksarealet er egnet for omgjøring. Fra et hydrologisk perspektiv er flomdemping i utmark, med sine naturlige egenskaper som høy infiltrasjonshastighet og større overflateruhet, potensielt mer effektivt. LIkevel understrekes det at flom er et romlig problem, og at planlegging og projisering bør ta utgangspunkt i lokale forhold. Tiltakene for flomdemping må balanseres med både økonomiske og miljømessige hensyn for å finne bærekraftige løsninger. Studien fremmer mulighetene som offentlig tilgjengelige data for å danne et kvantitativt kunnskapsgrunnlag som kan støtte helhetlig arealforvaltning. Studien anbefaler en landskapsorientert tilnærming til omgjøring, hvor både jordbruks- og utmarksarealer vurderes i en helhetlig kontekst.
Sammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble startet i 1992 med det formål å dokumentere landbrukets virkning på vannkvaliteten samt effekten av endringer i jordbrukspraksis og tiltaksgjennomføring. I denne rapporten presenteres resultater fra alle deler av programmet for perioden fra 1992 til og med april 2022.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra validering av VIPS-Ugras i vårkorn og biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler mot ugras i potet på friland, til nedvisning av potetris, mot ugras i gulrot og rotpersille (ulike strategier), og mot ugras i kålrot og rødbete (enkle screeningforsøk).
Sammendrag
Rapporten oppsummerer erfaringer fra «Forprosjektet naturbasert behandling av avløpsvann fra fiskeoppdrettsanlegg». Virksomheten Noraker Rakfisk AS på Noraker Gård produserer regnbueørret i et gjennomstrømningsanlegg i åpne dammer. Vannrensing omfatter trommelfilter, sedimenteringsdammer, en stor våtmark/dam og en kanal/bekk med stort fall og god oksygentilgang før utslipp til Begna-vassdraget. Det er tatt ut 5 vannprøver ulike steder i anlegget gjennom et driftsår i 2023-24. Vannanalysene viste at konsentrasjonen av næringsstoffer og organisk stoff var høyere etter å ha passert renseanlegget. Dette kan skyldes stor slamakkumulasjon, men også tilførsel av vann fra landbruksarealer. Tiltak er diskutert og det er foreslått å fjerne slam og fremmedvann. Prosjektet har vist at det finnes egnede jordmasser for å etablere åpne infiltrasjonsbasseng/grunne våtmarker som et nytt rensetrinn. Dette vil kunne bedre rensingen av vann fra fiskedammene vesentlig. Avløpet fra slakteri/driftsbygning renses i et separat infiltrasjonsanlegg. Denne løsningen fungerer bra og det er usannsynlig at infiltrert vann påvirker sluttresipienten Dokkafjorden. Risikoen for smitte via patogener fra slakting til villfisk i Dokkafjorden ansees for svært liten. Det anbefales å foreta noen utbedringer av infiltrasjonsanlegget for å sikre fortsatt god funksjon.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. Overvåkingen har pågått siden 12.10.2021 og ble avsluttet 26.09.2024. Fra 01.06.2024 har vannprøvetakingen hatt til hensikt å kartlegge tilstand i elva etter endt anleggsarbeid. For å kartlegge biologisk tilstand ble etterundersøkelser av bunndyr, fisk og begroing gjennomført 20.09.2024. Etter at driften ved Flateland kraftverk ble igangsatt for fullt har vannføringen på strekningen fra inntaksdammen ved Myklebostad og videre nedover mot Flateland blitt betydelig redusert. Fra utløpet av Lislevatn har Hovlandsåna har i praksis blitt delt i tre strekninger; fra Lislevatn til inntaksdammen ved Myklebostad; videre nedstrøms til kraftverket; og fra utløpskanalen ved kraftverket til Vågsdalsfjorden. En gjennomgang av samtlige analyseresultater siden oktober 2021 viser at anleggsaktiviteten har bidratt med periodisk økte konsentrasjoner av totalnitrogen. Under de mest aktive anleggsperiodene i 2022 ble det målt konsentrasjoner av totalnitrogen tilsvarende «moderat» tilstand i to vannprøver og «dårlig» tilstand i en vannprøver fra Flateland (HOV NED2). I 2023 ble den høyeste konsentrasjonen av totalnitrogen målt i en vannprøve fra Hovland (HOV NED1), da tilsvarende «moderat» tilstand. Tilstand for N-TOT og P-TOT er «svært god» pr. 2024. For de biologiske parameterne fisk, bunndyr og begroing synes ikke anleggsarbeidene å ha hatt noen negativ effekt.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Eva Skarbøvik Anastasija Isidorova Yvonne Rognan Johnny Peter Håll Petra Thea Mutinova Oda FosseSammendrag
Gjennom EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften har Norge forpliktet seg til å sørge for minst god økologisk og kjemisk tilstand i norske vassdrag. Fangdammer er stadig mer aktuelt, fordi økt og mer intens nedbør kan gi større avrenning fra jordbruksareal til vann. Det er undersøkt 11 fangdammer. Størrelsen på fangdammene varierte fra 0,4 til 2,5 daa, mens nedbørfeltene varierte fra 225 til 4500 daa. Fangdammers renseeffekt på partikler og næringsstoff ble målt ved ulike metoder. Resultatene viser at fangdammene holder tilbake sedimenter og næringsstoffer, men at vedlikehold av fangdammene har stor betydning for renseeffekten. Se utvidet sammendrag på side 6 i rapporten.
Sammendrag
Dødsårsaker hos lam i to tapsutsatte sauebesetninger i Sørfjella beiteområde i Verdal kommune er kartlagt. Av 115 lam instrumenterte med mortalitetssendere (dødsvarslere), døde 14 lam på beite. Seks ble tatt av fredet rovvilt (fem drept av ulv og ett av kongeørn), for to lam var tapsårsaken ikke fredet rovvilt, ett lam hadde ukjent tapsårsak og fem lam ble ikke funnet og fikk status savnet på beite. Ulveangrep ble dokumentert av prosjektet midt i juli. Dette utløste fellingstillatelse og ulven ble felt etter en måneds tid. Dessverre sviktet mange av dødsvarslerne og peilearbeidet måtte innstilles tidligere enn planlagt. Dette er årsaken til at andelen lam med status savnet på beite er relativt høy.