Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Mark A. Anthony Leho Tedersoo Bruno De Vos Luc Croisé Henning Meesenburg Markus Wagner Henning Andreae Frank Jacob Paweł Lech Anna Kowalska Martin Greve Genoveva Popova Beat Frey Arthur Gessler Marcus Schaub Marco Ferretti Peter Waldner Vicent Calatayud Roberto Canullo Giancarlo Papitto Aleksander Marinšek Morten Ingerslev Lars Vesterdal Pasi Rautio Helge Meissner Volkmar Timmermann Mike Dettwiler Nadine Eickenscheidt Andreas Schmitz Nina Van Tiel Thomas W. Crowther Colin AverillSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO ansvaret for prøvetaking og drift av sju overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune, Skogmo i Overhalla kommune, Grødalen i Sunndal kommune samt Lofthus i Ullensvang kommune. Gjennom finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2022-2025» har det blitt utført tilleggsundersøkelser på disse lokalitetene. Herunder supplerende prøvetaking, analyser av «nye» plantevernmidler, analyse av plantevernmidler i ulike jorddyp for utvalgte kulturer samt drift av automatisk overvåking av grunnvann og markvann. Finansieringen har gitt synergi og økt kunnskapen om plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir oversikt over resultater i perioden 2022-2023.
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Dorothee Kolberg Nora Hua Ly Kok Roar Lågbu Siri Svendgård-Stokke Geir-Harald Strand Anne B. Nilsen Shivesh Karan Anders Aas Marit Almvik Robert Barneveld Claire Coutris Erik J. Joner Till SeehusenSammendrag
Denne rapporten beskriver alle prosesser som er utarbeidet innenfor datafangst, dataforvaltning, bearbeiding og analyse samt formidling i implementeringsfasen av et nytt jordovervåkingsprogram for jordbruksjord i Norge. Rapporten inneholder detaljerte planer for hvordan jordinformasjon fra ulike indikatorer skal innhentes, analyseres og bearbeides slik at tilstand og endring i jordsmonnet kan overvåkes. Programmet vil danne grunnlaget for landsdekkende jordinformasjon som muliggjør en vurdering av jordsmonnets status og endring for de fem truslene man har identifisert for norsk jordbruksjord: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale, tap av jordbiodiversitet og forurensning.
2023
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2022 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 401 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Innlandet, Vestfold og Telemark, og Viken. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 16 flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 8924, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Telemark, Viken (Østfold og Akershus), Hedmark og Trøndelag. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 54 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Almvik Hanne Marit Gran Henriette Engen Berg Kari Stuveseth Gunvor Senneset Kathinka LangSammendrag
I 2022 ble totalt 30 prøver analysert for plantetoksiner. Av disse var det 15 prøver av barnegrøt, skumpinner og frokostblandinger som ble analysert for tropane alkaloider, i form av atropin og skopolamin. Videre ble 15 prøver av te, urtekrydder og bakeblandinger analysert for pyrrolizidinalkaloider. Det ble ikke påvist hverken atropin eller skopolamin i barnegrøt, skumpinner eller frokostblanding. Det ble ikke påvist pyrrolizidinalkaloider i bakeblandinger eller i grønn te. Det ble påvist pyrrolizidinalkaloider i begge urtekrydderne og i èn prøve urtete. En prøve urteblanding og en prøve urtete hadde nivå over nåværende grenseverdi.
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Silje Kvist Simonsen Magne Nordang Skårn Katherine Ann Gredvig Nielsen Birgitte Henriksen Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ana-Maria Madalina Pantazica Andre van Eerde Mihaela-Olivia Dobrica Iuliana Caras Irina Ionescu Adriana Costache Catalin Tucureanu Hege Særvold Steen Catalin Lazar Inger Heldal Sissel Haugslien Adrian Onu Crina Stavaru Norica Branza-Nichita Jihong Liu ClarkeSammendrag
The recent SARS-CoV-2 pandemic has taught the world a costly lesson about the devastating consequences of viral disease outbreaks but also, the remarkable impact of vaccination in limiting life and economic losses. Vaccination against human Hepatitis B Virus (HBV), a major human pathogen affecting 290 million people worldwide, remains a key action towards viral hepatitis elimination by 2030. To meet this goal, the development of improved HBV antigens is critical to overcome non-responsiveness to standard vaccines based on the yeast-produced, small (S) envelope protein. We have recently shown that combining relevant immunogenic determinants of S and large (L) HBV proteins in chimeric antigens markedly enhances the anti-HBV immune response. However, the demand for cost-efficient, high-quality antigens remains challenging. This issue could be addressed by using plants as versatile and rapidly scalable protein production platforms. Moreover, the recent generation of plants lacking β-1,2-xylosyltransferase and α-1,3-fucosyltransferase activities (FX-KO), by CRISPR/Cas9 genome editing, enables production of proteins with “humanized” N-glycosylation. In this study, we investigated the impact of plant N-glycosylation on the immunogenic properties of a chimeric HBV S/L vaccine candidate produced in wild-type and FX-KO Nicotiana benthamiana. Prevention of β-1,2-xylose and α-1,3-fucose attachment to the HBV antigen significantly increased the immune response in mice, as compared with the wild-type plant-produced counterpart. Notably, the antibodies triggered by the FX-KO-made antigen neutralized more efficiently both wild-type HBV and a clinically relevant vaccine escape mutant. Our study validates in premiere the glyco-engineered Nicotiana benthamiana as a substantially improved host for plant production of glycoprotein vaccines.
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Ari Hietala Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Harald Haga Lislegård Nina Elisabeth Nagy Hans Nyeggen Sverre Solberg Halvor Solheim Thomas Solvin Arvid Svensson Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2022 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen; (v) Furuvednematode; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2022.