Mari Mette Tollefsrud
Forsker
(+47) 907 60 870
mari.mette.tollefsrud@nibio.no
Sted
Ås - Bygg H8
Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås
Forfattere
Jennifer James Chedly Kastally Katharina B. Budde Santiago C. González-Martínez Pascal Milesi Tanja Pyhäjärvi Martin Lascoux Paraskevi Alizoti Ricardo Alía Olivier Ambrosio Filippos A Aravanopoulos Georg Von Arx Albet Audrey Francisco Auñón Camilla Avanzi Evangelia Avramidou Francesca Bagnoli Marko Bajc Eduardo Ballesteros Evangelos Barbas José M García Del Barrio Cristina C Bastias Catherine Bastien Giorgia Beffa Raquel Benavides Vanina Benoit Frédéric Bernier Henri Bignalet Guillaume Bodineau Damien Bouic Sabine Brodbeck William Brunetto Jurata Buchovska Corinne Buret Melanie Buy Ana M Cabanillas-Saldaña Bárbara Carvalho Stephen Cavers Fernando Del Caño Sandra Cervantes Nicolas Cheval José M Climent Marianne Correard Eva Cremer Darius Danusevičius Benjamin Dauphin Jean-Luc Denou Bernard Dokhelar Alexis Ducousso Bruno Fady Patricia Faivre-Rampant Anna-Maria Farsakoglou Patrick Fonti Ioannis Ganopoulos Olivier Gilg Nicolas De Girardi René Graf Alan Gray Delphine Grivet Felix Gugerli Christoph Hartleitner Katrin Heer Enja Hollenbach Agathe Hurel Bernard Issenhuth Florence Jean Véronique Jorge Arnaud Jouineau Jan-Philipp Kappner Robert Kesälahti Florian Knutzen Sonja T Kujala Timo A Kumpula Katri Kärkkäinen Mariaceleste Labriola Celine Lalanne Johannes Lambertz Gregoire Le-Provost Vincent Lejeune Isabelle Lesur-Kupin Joseph Levillain Mirko Liesebach David López-Quiroga Ermioni Malliarou Jérémy Marchon Nicolas Mariotte Antonio Mas Silvia Matesanz Benjamin Meier Helge Meischner Célia Michotey Sandro Morganti Tor Myking Daniel Nievergelt Anne Eskild Nilsen Eduardo Notivol Dario Isidro Ojeda Alayon Sanna Olsson Lars Opgenoorth Geir Østreng Birte Pakull Annika Perry Sara Pinosio Andrea Piotti Christophe Plomion Nicolas Poinot Mehdi Pringarbe Luc Puzos Annie Raffin José A Ramírez-Valiente Christian Rellstab Dourthe Remi Oliver Reutimann Sebastian Richter Juan J Robledo-Arnuncio Odile Rogier Elisabet Martínez Sancho Outi Savolainen Simone Scalabrin Volker Schneck Silvio Schueler Ivan Scotti Sergio San Segundo Vladimir Semerikov Lenka Slámová Ilaria Spanu Jørn Henrik Sønstebø Jean Thevenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Fernando Valladares Giovanni G. Vendramin Marc Villar Marjana Westergren Johan WestinSammendrag
New mutations provide the raw material for evolution and adaptation. The distribution of fitness effects (DFE) describes the spectrum of effects of new mutations that can occur along a genome, and is, therefore, of vital interest in evolutionary biology. Recent work has uncovered striking similarities in the DFE between closely related species, prompting us to ask whether there is variation in the DFE among populations of the same species, or among species with different degrees of divergence, that is whether there is variation in the DFE at different levels of evolution. Using exome capture data from six tree species sampled across Europe we characterized the DFE for multiple species, and for each species, multiple populations, and investigated the factors potentially influencing the DFE, such as demography, population divergence, and genetic background. We find statistical support for the presence of variation in the DFE at the species level, even among relatively closely related species. However, we find very little difference at the population level, suggesting that differences in the DFE are primarily driven by deep features of species biology, and those evolutionarily recent events, such as demographic changes and local adaptation, have little impact.
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Ari Hietala Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Harald Haga Lislegård Nina Elisabeth Nagy Hans Nyeggen Sverre Solberg Halvor Solheim Thomas Solvin Arvid Svensson Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2022 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen; (v) Furuvednematode; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2022.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Visste du at det finnes en viltvoksende art av eple i Norge? En av landets største populasjoner av villeple finnes på Jomfruland i Kragerø kommune. Villeple hybridiserer lett med hageeple, men på øya Jomfruland er det lite slik hybridisering og vi finner mange rene villepletrær. Jomfruland er derfor valgt ut som nasjonalt bevaringsområde for genetiske ressurser i villeple.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Raquel Benavides Bárbara Carvalho Cristina C. Bastias David López-Quiroga Antonio Mas Stephen Cavers Alan Gray Audrey Albet Ricardo Alía Olivier Ambrosio Filippos Aravanopoulos Francisco Auñón Camilla Avanzi Evangelia V. Avramidou Francesca Bagnoli Eduardo Ballesteros Evangelos Barbas Catherine Bastien Frédéric Bernier Henry Bignalet Damien Bouic William Brunetto Jurata Buchovska Ana M. Cabanillas-Saldaña Nicolas Cheval José M. Climent Marianne Correard Eva Cremer Darius Danusevičius Benjamin Dauphin Fernando Del Caño Jean-Luc Denou Bernard Dokhelar Rémi Dourthe Anna-Maria Farsakoglou Andreas Fera Patrick Fonti Ioannis Ganopoulos José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C González-Martínez René Graf Delphine Grivet Felix Gugerli Christoph Hartleitner Katrin Heer Enja Hollenbach Agathe Hurel Bernard Issehuth Florence Jean Veronique Jorge Arnaud Jouineau Jan-Philipp Kappner Katri Kärkkäinen Robert Kesälahti Florian Knutzen Sonja T. Kujala Timo Kumpula Mariaceleste Labriola Celine Lalanne Johannes Lambertz Martin Lascoux Gregoire Le Provost Mirko Liesebach Ermioni Malliarou Jérémy Marchon Nicolas Mariotte Elisabet Martínez-Sancho Silvia Matesanz Helge Meischner Célia Michotey Pascal Milesi Sandro Morganti Tor Myking Anne Eskild Nilsen Eduardo Notivol Lars Opgenoorth Geir Østreng Birte Pakull Andrea Piotti Christophe Plomion Nicolas Poinot Mehdi Pringarbe Luc Puzos Tanja Pyhäjärvi Annie Raffin José A Ramírez-Valiente Christian Rellstab Sebastian Richter Juan J Robledo-Arnuncio Sergio San Segundo Outi Savolainen Volker Schneck Silvio Schueler Ivan Scotti Vladimir Semerikov Jørn Henrik Sønstebø Ilaria Spanu Jean Thevenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Giovanni Giuseppe Vendramin Marc Villar Johan Westin Bruno Fady Fernando ValladaresSammendrag
Motivation Trait variation within species can reveal plastic and/or genetic responses to environmental gradients, and may indicate where local adaptation has occurred. Here, we present a dataset of rangewide variation in leaf traits from seven of the most ecologically and economically important tree species in Europe. Sample collection and trait assessment are embedded in the GenTree project (EU-Horizon 2020), which aims at characterizing the genetic and phenotypic variability of forest tree species to optimize the management and sustainable use of forest genetic resources. Our dataset captures substantial intra- and interspecific leaf phenotypic variability, and provides valuable information for studying the relationship between ecosystem functioning and trait variability of individuals, and the response and resilience of species to environmental changes. Main types of variable contained We chose morphological and chemical characters linked to trade-offs between acquisition and conservation of resources and water use, namely specific leaf area, leaf size, carbon and nitrogen content and their ratio, and the isotopic signature of stable isotope 13C and 15N in leaves. Spatial location and grain We surveyed between 18 and 22 populations per species, 141 in total, across Europe. Time period Leaf sampling took place between 2016 and 2017. Major taxa and level of measurement We sampled at least 25 individuals in each population, 3,569 trees in total, and measured traits in 35,755 leaves from seven European tree species, i.e. the conifers Picea abies, Pinus pinaster and Pinus sylvestris, and the broadleaves Betula pendula, Fagus sylvatica, Populus nigra and Quercus petraea. Software format The data files are in ASCII text, tab delimited, not compressed.
Forfattere
Lars Opgenoorth Benjamin Dauphin Raquel Benavides Katrin Heer Paraskevi Alizoti Elisabet Martínez-Sancho Ricardo Alía Olivier Ambrosio Albet Audrey Francisco Auñón Camilla Avanzi Evangelia Avramidou Francesca Bagnoli Evangelos Barbas Cristina C Bastias Catherine Bastien Eduardo Ballesteros Giorgia Beffa Frédéric Bernier Henri Bignalet Guillaume Bodineau Damien Bouic Sabine Brodbeck William Brunetto Jurata Buchovska Melanie Buy Ana M Cabanillas-Saldaña Bárbara Carvalho Nicolas Cheval José M Climent Marianne Correard Eva Cremer Darius Danusevičius Fernando Del Caño Jean-Luc Denou Nicolas Di Gerardi Bernard Dokhelar Alexis Ducousso Anne Eskild Nilsen Anna-Maria Farsakoglou Patrick Fonti Ioannis Ganopoulos José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C González-Martínez René Graf Alan Gray Delphine Grivet Felix Gugerli Christoph Hartleitner Enja Hollenbach Agathe Hurel Bernard Issehut Florence Jean Veronique Jorge Arnaud Jouineau Jan-Philipp Kappner Katri Kärkkäinen Robert Kesälahti Florian Knutzen Sonja T Kujala Timo A Kumpula Mariaceleste Labriola Celine Lalanne Johannes Lambertz Martin Lascoux Vincent Lejeune Gregoire Le-Provost Joseph Levillain Mirko Liesebach David López-Quiroga Benjamin Meier Ermioni Malliarou Jérémy Marchon Nicolas Mariotte Antonio Mas Silvia Matesanz Helge Meischner Célia Michotey Pascal Milesi Sandro Morganti Daniel Nievergelt Eduardo Notivol Geir Østreng Birte Pakull Annika Perry Andrea Piotti Christophe Plomion Nicolas Poinot Mehdi Pringarbe Luc Puzos Tanja Pyhäjärvi Annie Raffin José A Ramírez-Valiente Christian Rellstab Dourthe Remi Sebastian Richter Juan J Robledo-Arnuncio Sergio San Segundo Outi Savolainen Silvio Schueler Volker Schneck Ivan Scotti Vladimir Semerikov Lenka Slámová Jørn Henrik Sønstebø Ilaria Spanu Jean Thevenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Giovanni Giuseppe Vendramin Marc Villar Georg von Arx Johan Westin Bruno Fady Tor Myking Fernando Valladares Filippos A Aravanopoulos Stephen CaversSammendrag
Background Progress in the field of evolutionary forest ecology has been hampered by the huge challenge of phenotyping trees across their ranges in their natural environments, and the limitation in high-resolution environmental information. Findings The GenTree Platform contains phenotypic and environmental data from 4,959 trees from 12 ecologically and economically important European forest tree species: Abies alba Mill. (silver fir), Betula pendula Roth. (silver birch), Fagus sylvatica L. (European beech), Picea abies (L.) H. Karst (Norway spruce), Pinus cembra L. (Swiss stone pine), Pinus halepensis Mill. (Aleppo pine), Pinus nigra Arnold (European black pine), Pinus pinaster Aiton (maritime pine), Pinus sylvestris L. (Scots pine), Populus nigra L. (European black poplar), Taxus baccata L. (English yew), and Quercus petraea (Matt.) Liebl. (sessile oak). Phenotypic (height, diameter at breast height, crown size, bark thickness, biomass, straightness, forking, branch angle, fructification), regeneration, environmental in situ measurements (soil depth, vegetation cover, competition indices), and environmental modeling data extracted by using bilinear interpolation accounting for surrounding conditions of each tree (precipitation, temperature, insolation, drought indices) were obtained from trees in 194 sites covering the species’ geographic ranges and reflecting local environmental gradients. Conclusion The GenTree Platform is a new resource for investigating ecological and evolutionary processes in forest trees. The coherent phenotyping and environmental characterization across 12 species in their European ranges allow for a wide range of analyses from forest ecologists, conservationists, and macro-ecologists. Also, the data here presented can be linked to the GenTree Dendroecological collection, the GenTree Leaf Trait collection, and the GenTree Genomic collection presented elsewhere, which together build the largest evolutionary forest ecology data collection available.
Forfattere
Elisabet Martínez-Sancho Lenka Slámová Sandro Morganti Claudio Grefen Barbara Carvalho Benjamin Dauphin Christian Rellstab Felix Gugerli Lars Opgenoorth Katrin Heer Florian Knutzen Georg von Arx Fernando Valladares Stephen Cavers Bruno Fady Ricardo Alía Filippos Aravanopoulos Camilla Avanzi Francesca Bagnoli Evangelos Barbas Catherine Bastien Raquel Benavides Frédéric Bernier Guillaume Bodineau Cristina C. Bastias Jean-Paul Charpentier José M. Climent Marianne Corréard Florence Courdier Darius Danusevicius Anna-Maria Farsakoglou José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C. González-Martínez Alan Gray Christoph Hartleitner Agathe Hurel Arnaud Jouineau Katri Kärkkäinen Sonja T. Kujala Mariaceleste Labriola Martin Lascoux Marlène Lefebvre Vincent Lejeune Grégoire Le-Provost Mirko Liesebach Ermioni Malliarou Nicolas Mariotte Silvia Matesanz Célia Michotey Pascal Milesi Tor Myking Eduardo Notivol Birte Pakull Andrea Piotti Christophe Plomion Mehdi Pringarbe Tanja Pyhäjärvi Annie Raffin José A. Ramírez-Valiente Kurt Ramskogler Juan J. Robledo-Arnuncio Outi Savolainen Silvio Schueler Vladimir Semerikov Ilaria Spanu Jean Thévenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Dominique Veisse Giovanni Giuseppe Vendramin Marc Villar Johan Westin Patrick FontiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Andreas Myki Beachell Isabella Børja May Bente Brurberg Nicholas Clarke Rune Halvorsen Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Juliana Perminow Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Tonje Ingeborg Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2019 og trender over tid.....
Forfattere
Elisabet Martínez-Sancho Lenka Slámová Sandro Morganti Claudio Grefen Barbara Carvalho Benjamin Dauphin Christian Rellstab Felix Gugerli Lars Opgenoorth Katrin Heer Florian Knutzen Georg von Arx Fernando Valladares Stephen Cavers Bruno Fady Ricardo Alía Filippos Aravanopoulos Camilla Avanzi Francesca Bagnoli Evangelos Barbas Catherine Bastien Raquel Benavides Frédéric Bernier Guillaume Bodineau Cristina C. Bastias Jean-paul Charpentier José M. Climent Marianne Corréard Florence Courdier Darius Danusevičius Anna-Maria Farsakoglou José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C. González-Martínez Alan Gray Christoph Hartleitner Agathe Hurel Arnaud Jouineau Katri Kärkkäinen Sonja T. Kujala Mariaceleste Labriola Martin Lascoux Marlène Lefebvre Vincent Lejeune Grégoire Le-Provost Mirko Liesebach Ermioni Malliarou Nicolas Mariotte Tor Myking Mari Mette TollefsrudSammendrag
The dataset presented here was collected by the GenTree project (EU-Horizon 2020), which aims to improve the use of forest genetic resources across Europe by better understanding how trees adapt to their local environment. This dataset of individual tree-core characteristics including ring-width series and whole-core wood density was collected for seven ecologically and economically important European tree species: silver birch (Betula pendula), European beech (Fagus sylvatica), Norway spruce (Picea abies), European black poplar (Populus nigra), maritime pine (Pinus pinaster), Scots pine (Pinus sylvestris), and sessile oak (Quercus petraea). Tree-ring width measurements were obtained from 3600 trees in 142 populations and whole-core wood density was measured for 3098 trees in 125 populations. This dataset covers most of the geographical and climatic range occupied by the selected species. The potential use of it will be highly valuable for assessing ecological and evolutionary responses to environmental conditions as well as for model development and parameterization, to predict adaptability under climate change scenarios.
Forfattere
Olalla Díaz-Yáñez Blas Mola-Yudego Volkmar Timmermann Mari Mette Tollefsrud Ari Hietala Jonas OlivaSammendrag
Determining the impacts of invasive pathogens on tree mortality and growth is a difficult task, in particular in the case of species occurring naturally at low frequencies in mixed stands. In this study, we quantify such effects by comparing national forest inventory data collected before and after pathogen invasion. In Norway, Fraxinus excelsior is a minor species representing less than 1% of the trees in the forests and being attacked by the invasive pathogen Hymenoscyphus fraxineus since 2006. By studying deviations between inventories, we estimated a 74% higher-than-expected average ash mortality and a 13% slower-than-expected growth of the surviving ash trees, indicating a lack of compensation by the remaining ash. We could confidently assign mortality and growth losses to ash dieback as no mortality or growth shifts were observed for co-occurring tree species in the same plots. The mortality comparisons also show regional patterns with higher mortality in areas with the longest disease history in Norway. Considering that ash is currently mostly growing in mixed forests and that no signs of compensation were observed by the surviving ash trees, a significant habitat loss and niche replacement could be anticipated in the mid-term.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Henrik Sønstebø Mari Mette Tollefsrud Tor Myking Arne Steffenrem Anne Eskild Nilsen Øyvind Meland Edvardsen O. Ragnar Johnskås Yousry A. El-KassabySammendrag
Seed from orchards, established from breeding programs, often dominate the planting stock in economically important tree species, such as Norway spruce. The genetic diversity in seed orchards’ crops depends on effective population size which in turn is affected by many factors such as: number of parents in the orchard, seed orchards’ design, fecundity, and pollen contamination. Even though seed orchards’ seed is extensively used over large regions, very few studies have addressed how well their crops reflect the genetic diversity present in the regions where they are planted. Here we have investigated the genetic diversity (by means of 11 microsatellites) of two Norway spruce seed orchard populations with different number of parents (60 and 25) and compared this with seed crops collected in the semi natural forest and natural unmanaged populations. We found that the ratio between the effective population size (N e ) and actual number of parents (N) varied between 0.60 and 0.76 in the orchards’ seedlots. A reduction in genetic diversity (mainly allelic richness) was detected in a few seedlots, mainly where the number of parents was low. Our results also show that pollen contamination play an important role in maintaining the genetic diversity in orchards’ seedlots, particularly when the number of parents is low. The population genetic structure among seed orhcards and natural populations is shallow suggesting that re- generation with seed from current seed orchards will have limited effect on the overall genetic diversity.
Forfattere
Isabella Børja Kjell Andreassen Jan Čermák Lise Dalsgaard Arthur Gessler Douglas Lawrence Godbold Rainer Hentschel Zachary E. Kayler Paal Krokene Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Halvor Solheim Jan Svetlik Mari Mette Tollefsrud Ole Einar TveitoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Volkmar Timmermann Ari Hietala Mari Mette Tollefsrud Nina Elisabeth Nagy Adam Vivian-Smith Hugh Cross Jørn Henrik Sønstebø Tor Myking Halvor SolheimSammendrag
In Norway the common ash (Fraxinus excelsior L.) has its northernmost distribution in Europe. It grows along the coastal range as small fragmented populations. The first occurrence of ash dieback caused by Hymenoscyphus fraxineus in Norway was reported in 2008. At that time, the disease had already spread through large areas of southern and south-eastern parts of Norway. Since then the disease continued spreading with a speed of about 50- 60 km per year along the western coastal range. To monitor the disease development over time, we established eight permanent monitoring plots in south-eastern and western Norway in 2009 and 2012, respectively. In all plots tree mortality was high, especially among the youngest trees in south-eastern Norway. The extent of crown damage has continually increased in all diameter classes for both regions. In 2009, 76.8 % of all trees on the five monitoring plots in south-eastern Norway were considered to be healthy or slightly damaged, and only 8.9 % to be severely damaged. In 2015, 51.7 % were dead, 13.5 % severely damaged and only 25.7 % remained healthy or slightly damaged. To assess the infection pressure and spore dispersal patterns of the pathogen, we used a Burkard volumetric spore sampler placed in an infested ash stand in southern Norway. We examined the airborne ascospores of H. fraxineus and H. albidus captured on the sampling tape microscopically and with real-time PCR assays specific to these fungi. We detected very few ascospores of H. albidus, whereas ascospores of H. fraxineus dominated throughout entire sampling periods of 2009, 2010 and 2011. Spore discharge occurred mainly between the hours of 5 and 8 a.m., though the distinctive sporulation had yearly variation between 5-7 a.m. We observed the same diurnal pattern throughout the entire sampling period, with a seasonal peak in spore liberation between mid-July and midAugust, after which the number of ascospores decreased substantially. Similar diurnal patterns were observed throughout the sampling period except that after mid-August the number of trapped ascospores substantially decreased. To compare the genetic pattern of common ash in the northern and central ranges of Europe we analyzed the Norwegian samples together with available samples from central Europe by using chloroplast and nuclear microsatellite markers. We found that the northern range of common ash was colonized via a single migration route that originated in eastern or south-eastern Europe with little influence originating from other southern or western European refugia. In the northern range margins, genetic diversity decreased and population differentiation increased, coherent with a post-glacial colonization history characterized by founder events and population fluctuations. Based on our findings we discuss the future management and conservational implications.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ask er et av våre vanligste edellauvtrær og et viktig levested for mange arter. Ask er mye brukt som prydtre og har vært vanlig både som tuntre og i alleer. Gamle styvede asketrær representerer mange steder viktige kulturminner. Treslaget representerer derfor både en viktig natur- og kulturarv. Dessverre er ask hardt rammet av askeskuddsjuken, nesten overalt hvor asken vokser ser vi utbrudd. Dødeligheten er høg, og ask er oppført som sårbar på Norsk rødliste for arter. Denne veilederen gir deg informasjon om i) hvordan du kan kjenne igjen askeskuddsjuken, ii) viktigheten av å bevare friske trær, iii) hvordan du kan minske spredningen av askeskuddsjuken og iv) viktigheten av å bevare ask som art i edellauvskogen.
Sammendrag
De norske askeskogene er en nordlig utløper av større askeskoger i Europa som spredte seg nordover etter siste istid. Vi har undersøkt genetisk variasjon i ask (Fraxinus excelsior) og funnet at asken i Norge fulgte en østlig innvandringsvei fra overvintringsområder i SørøstEuropa. Mens den genetiske variasjonen i stor grad ble opprettholdt gjennom Europa, gikk svært mye av den genetiske variasjonen tapt nordover langs kysten av Norge, hvor vi også finner de største genetiske forskjellene mellom askepopulasjonene. Kunnskap om askens genetiske variasjon er verdifull for forvaltningen med tanke på framtidig restaurering og bevaring av genetiske ressurser nå som asken er truet av askeskuddsjuke.
Sammendrag
Om du ser et asketre med grønne, frodige blader: Ta godt vare på det. Ditt bidrag kan være viktig for asketrærnes kamp for tilværelsen på Vestlandet.
Forfattere
Isabella Børja Kjell Andreassen Jan Čermák Lise Dalsgaard Arthur Gessler Douglas L. Godbold Rainer Hentschel Zachary E. Kayler Paal Krokene Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Svein Solberg Halvor Solheim Jan Svetlik Mari Mette Tollefsrud Ole Einar TveitoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca. 10 år spredt seg gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sjukdommen. Etter sju år med overvåking av askeskuddsjuke ser vi at skadeutviklingen på enkelttrær og i bestand skjer fort, også i områder hvor sjukdommen bare har vært til stede i noen få år. Skadeomfanget øker fra år til år, trær i alle aldersklasser angripes og dødeligheten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Som genressursbevaringstiltak har vi samlet inn frø fra de friske trærne i overvåkingsflatene, samt fra Hindrum i Nord-Trøndelag, et av Norges nordligste naturlige askebestand.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved Dalen Tor Myking Ken Olaf Storaunet Isabella Børja Torstein Kvamme Paal Krokene Dan Aamlid Arne Steffenrem Tore Skrøppa Mari Mette Tollefsrud Erik Larnøy Andreas Treu Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Utstillingen «Det fantastiske treet» forteller om hvordan treet blir til, og at fotosyntesen er grunnlaget for alt liv. Bladene er verdens beste solfangere, og vi forteller hvordan fotosyntesen skjer i bladet. Trærnes magiske evne til å forvandle luft til sukker forklares på en ny og spennende måte. For å vise hvor spektakulær fotosyntesen er har vi lagd en 9 meter lang lysende akrylvegg som viser snittet av et blad. Midt i utstillingen står en 7,5 meter høy treskulptur laget av 10 km aluminiumsrør – selve Det fantastiske treet. Det fantastiske treeter et godt eksempel på forskningsformidling og et fruktbart samarbeid mellom to institusjoner. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ved Skog og utmarksdivisjonen (tidligere Skog og landskap) har gjort et stort og omfattende arbeid med å tilgjengeliggjøre forskning og kvalitetssikre innholdet i utstillingen. NIBIO har vært en uvurdelig støttespiller i den faglige kvalitetssikringen. Vi har lagd en utstilling som skal overbevise publikum om hvilken spektakulær prosess fotosyntesen er og at det ikke er «bare bare» å bli et stort tre. Publikum skal både fascineres, og de skal få ny kunnskap. Den skal også vekke nysgjerrigheten for spennende forskning og alle ubesvarte spørsmål vi har rundt skogen og treet – det er fremdeles mye vi ikke vet!
Forfattere
Mari Mette Tollefsrud Tor Myking Jørn Henrik Sønstebø Vaidotas Lygis Ari Hietala Myriam HeuertzSammendrag
During post glacial colonization, loss of genetic diversity due to leading edge effects may be attenuated in forest trees because of their prolonged juvenile phase, allowing many migrants to reach the colonizing front before populations become reproductive. The northern range margins of temperate tree taxa in Europe are particularly suitable to study the genetic processes that follow colonization because they have been little affected by northern refugia. Here we examined how post glacial range dynamics have shaped the genetic structure of common ash (Fraxinus excelsior L.) in its northern range compared to its central range in Europe. We used four chloroplast and six nuclear microsatellites to screen 42 populations (1099 trees), half of which corresponded to newly sampled populations in the northern range and half of which represented reference populations from the central range obtained from previously studies. We found that northern range populations of common ash have the same chloroplast haplotypes as south-eastern European populations, suggesting that colonization of the northern range took place along a single migration route, a result confirmed by the structure at the nuclear microsatellites. Along this route, diversity strongly decreased only in the northern range, concomitantly with increasing population differentiation and complex population substructures, a pattern consistent with a leading edge colonization model. Our study highlights that while diversity is maintained in the central range of common ash due to broad colonizing fronts and high levels of gene flow, it profoundly decreases in the northern range, where colonization was unidirectional and probably involved repeated founder events and population fluctuations. Currently, common ash is threatened by ash dieback, and our results on northern populations will be valuable for developing gene conservation strategies.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yoshiaki Tsuda Jun Chen Michael Stocks Thomas Källman Jørn Henrik Sønstebø Laura Parducci Vladimir Semerikov Christoph Sperisen Dmitry Politov Tiina Ronkainen Minna Väliranta Giovanni Giuseppe Vendramin Mari Mette Tollefsrud Martin LascouxSammendrag
Boreal species were repeatedly exposed to ice ages and went through cycles of contraction and expansion while sister species alternated periods of contact and isolation. The resulting genetic structure is consequently complex, and demographic inferences are intrinsically challenging. The range of Norway spruce (Picea abies) and Siberian spruce (Picea obovata) covers most of northern Eurasia; yet their geographical limits and histories remain poorly understood. To delineate the hybrid zone between the two species and reconstruct their joint demographic history, we analysed variation at nuclear SSR and mitochondrial DNA in 102 and 88 populations, respectively. The dynamics of the hybrid zone was analysed with approximate Bayesian computation (ABC) followed by posterior predictive structure plot reconstruction and the presence of barriers across the range tested with estimated effective migration surfaces. To estimate the divergence time between the two species, nuclear sequences from two well-separated populations of each species were analysed with ABC. Two main barriers divide the range of the two species: one corresponds to the hybrid zone between them, and the other separates the southern and northern domains of Norway spruce. The hybrid zone is centred on the Urals, but the genetic impact of Siberian spruce extends further west. The joint distribution of mitochondrial and nuclear variation indicates an introgression of mitochondrial DNA from Norway spruce into Siberian spruce. Overall, our data reveal a demographic history where the two species interacted frequently and where migrants originating from the Urals and the West Siberian Plain recolonized northern Russia and Scandinavia using scattered refugial populations of Norway spruce as stepping stones towards the west.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
F. A. Aravanopoulos Mari Mette Tollefsrud Lars Graudal Jarkko Koskela R Kätzel A Soto Lazlo Nagy A Philipovic Peter Zehlev Gregor Boẑic Michele BozzanoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette Tollefsrud Malgorzata Latalowa W.O. van der Knaap Christian Brochmann Christoph SperisenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor Solheim Isabella Børja Hugh Cross Ari Hietala Tor Myking Nina Elisabeth Nagy Jørn Henrik Sønstebø Volkmar Timmermann Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over granas (Picea abies) utbredelse, taksonomi og genetisk variasjon som en bakgrunn for å vurdere om planting av norske og utenlandske provenienser av gran kan ha ulike effekter på stedegent biologisk mangfold. Ifølge oppdraget skal en slik vurdering gis på bakgrunn av en sammenstilling av eksisterende kunnskap. Granas utbredelse i Europa er delt i et nordlig og et sørlig område som utgjør to klart adskilte genetiske grupper, sannsynligvis som følge av isolasjon gjennom flere istider. I nord danner gran et sammenhengende område som dekker nesten hele Fennoskandia, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, nordre deler av Polen og den europeiske delen av Russland. I sør opptrer grana hovedsakelig langs fjellkjedene i sentrale og sørøstlige deler av Europa. I Norge er gran hovedsakelig utbredt i østlige og sentrale deler av landet, med spredte populasjoner i indre strøk av Vestlandet og i Øst-Finnmark. Både paleodata og genetiske data viser at grana vandret inn til Norge fra et stort Russisk istidsrefugium langs både nordlige og sørlige innvandringsveier. Samtidig tyder genetiske data på at grana også har overlevd siste istid i Skandinavia. Det finnes møtesoner i Skandinavia fra både et østlig og et vestlig refugium med genetiske subgrupper som følge av de ulike historiske prosessene. Videre bidrar genflyt over store avstander til genetisk homogenisering. Proveniens (fra latin «provenir» – komme fra, opprinnelse) henviser til områdene der et treslag vokser eller stedsopprinnelsen til frø eller trær, og er ikke et taksonomisk begrep. Ulike provenienser av gran fra flere europeiske land, særlig fra Tyskland og Østerrike, har blitt benyttet i flere tiår til skogplanting i Norge. Slike utenlandske provenienser kan skille seg i adaptive økologiske egenskaper som fenologi, hardførhet mot frost og kulde, evne til frøproduksjon og frøspredning, noe som igjen kan føre til ulik vekst- og spredningspotensiale. Granplanting påvirker det stedegne biologiske mangfoldet betydelig gjennom redusert lystilgang, endret vannbalanse og næringsomsetning i jorda. Man kunne således anta at de proveniensene av gran som har best vekstegenskaper ville påvirke den stedegne biodiversiteten mest. Imidlertid har søk i internasjonale databaser, så vel som forespørsler til miljø- og skogforskningsinstitusjoner i Europa, ikke avdekket noe litteratur eller erfaringsbasert kunnskap som bekrefter dette. Forskning på temaet er trolig ikke-eksisterende. Selv om ulike provenienser av gran skulle påvirke stedegent biologisk mangfold ulikt, vil slike forskjeller høyst sannsynlig være marginale, sammenlignet med effektene av selve granplantingen, der plantetetthet, skjøtsel av plantefeltene, endret jordkjemi og lysforhold er det viktigste påvirkningsfaktorene på biologisk mangfold. Norway spruce, provenance, afforestation, forestry, taxonomy, genetic variation, paleobotany, biodiversity, ecological traits, risk assessment, gran, proveniens, skogplanting, skogbruk, taksonomi, genetisk variasjon, paleobotanikk, biodiversitet, økologiske egenskaper, sårbarhetsanalyse
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Douglas Lawrence Godbold Jan Čermák Kjell Andreassen Lise Dalsgaard Arthur Gessler Rainer Hentschel Zachary E. Kayler Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Ole Einar Tveito Svein Solberg Jan Svetlik Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Villeple er en relativt sjelden art i Norge med spredt utbredelse. Den er antatt å hybridisere med hageeple siden man hos viltvoksende trær finner glidende overganger fra villeple til hageeple. I dette prosjektet har det blitt foretatt en omfattende kartlegging av villepleforekomstene i Norge. Gjennom feltarbeid på kryss og tvers i Norge har 678 forekomster av villeple, forvillet hageeple og deres hybrider blitt registrert, samlet inn og undersøkt morfologisk. Basert på denne kartleggingen og morfologiske undersøkelser har det blitt registrert 405 villepletrær og 249 hybridepletrær, resten har vært forvillede hageepler. DNA-undersøkelser av 267 trær viser et relativt godt samsvar med de morfologiske undersøkelsene. Vi finner likevel færre reine villepler basert på DNA-analyser enn basert på morfologi, noe som kan tyde på at hybridisering og tilbakekrysninger mellom hybrider og villeple, er mer omfattende enn det man ser basert på morfologiske undersøkelser. Det er med andre ord en høy andel hybridepler i Norge. En kombinasjon av morfologi og DNA-analyser ser ut til å være nødvendig for en sikker identifisering...
Forfattere
Mari Mette Tollefsrud Yoshiaki Tsuda Jørn Henrik Sønstebø Małgorzata Latałowa Laura Parducci Thomas Källman Jun Chen Vladimir Semerikov Tore Skrøppa Giovanni Guiseppe Vendramin Christoph Sperisen Martin LascouxSammendrag
During the Last Glacial Maximum, the boreal vegetation was greatly restricted. Climatic variation between regions had different impact on the glacial and postglacial history of tree species, resulting in contrasting distribution of genetic diversity. Norway spruce (Picea abies) and Siberian spruce (P. obovata) are two closely related species which parapatric ranges cover almost the entire boreal region of Eurasia; a vast region that experienced contrasting glacial histories. In the present study we combined extensive paleobotanical and genetic data to reconstruct the joint histories of the two species and to evaluate how their glacial and postglacial histories have affected their genetic structure. Today, Norway spruce and Siberian spruce are clearly genetically differentiated in mitochondrial (mt) and nuclear SSR markers, suggesting that the two species had largely independent glacial histories. Nuclear SSR markers indicate the presence of hybrid individuals on both sides of the Urals and east-west longitudinal genetic structures indicate a wide zone of hybridization. The border for mtDNA is situated along the Ob River in Siberia. Along this river and eastwards, latitudinal genetic structures were weak. In Norway spruce, rather complex population genetic structures are revealed as a result of multiple refugia and contrasting recolonization patterns. The current distribution of Norway spruce is divided into a southern and a northern domain. Coherent with the paleodata, both mtDNA and SSR loci suggest a long lasting separation between these two domains, which however, did not preclude secondary contacts. Within the southern domain, mtDNA and paleodata suggest the presence of several refugia, a pattern that nuclear SSR loci fail to reveal probably reflecting pollen mediated gene flow. In the northern domain, the same data support the recolonization of Scandinavia during the mid Holocene from a large and scattered refugium located on the East European Plain. Recolonization took place along different migration routes, and diversity evolved differentially along these routes. The complex genetic structure at nuclear SSRs in the northern Norway spruce domain may be due to gene flow from the southern domain, gene flow from the hybrid zone along the Ural Mountains and expansion from a separate refugium along the Atlantic coast. The latter is suggested by ancient DNA, the presence of a Scandinavia endemic mitochondrial haplotype and possibly, the current structure at SSR loci, where the origin of a distinct genetic cluster in Central Scandinavia remains to be elucidated. The implications of these findings for the response of the boreal forest to climate, forest management and breeding will be discussed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Clara Antón Fernández Isabella Børja Jan Čermák Lise Dalsgaard Lars Eklundh Monica Garcia Arthur Gessler Douglas L. Godbold Rainer Hentschel Zachary Kayler Palle Madsen Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Jan Světlík Mari Mette Tollefsrud Ole Einar Tveito Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Grantørkeprosjektet har fokusert på tørkeproblemer på gran i lavlandet på Østlandet. Toppskranting og avdøing har forekommet på enkelte lokaliteter i veksterlige granbestand i hkl 3-4. Gjentatte befaringer av slike skader gjennom de siste 20-25 år har tydet på at tørke er hovedårsaken, men at det er komplekse årsaksforhold. Det har vært et hovedmål i prosjektet å stille en diagnose på disse skadene. Videre har prosjektet fokusert på klimaendringene og risikoen for at tørkeskader på gran kan øke over tid. Endelig har prosjektet også tilrettelagt for en diskusjon mellom forskning, forvaltning og praktikere om skogbehandling og alternativer til konvensjonell skogbehandling med gran for å møte klimaendringene. Toppskrantingen som ble undersøkt i dette prosjektet hadde de samme symptomer som observert i mange tidligere befaringer, dvs. misfarging og avdøing av topper og gradvis forverring av skadene nedover i krona, etterfulgt av avdøing av hele trær. Resultatene bekrefter at tørkestress om sommeren har vært utløsende faktor for skadene, og at de undersøkte skadene i dette prosjektet ble utløst av moderat tørke i somrene 2004-06. Disse somrene hadde perioder i juni og juli med høy fordampning pga høye temperaturer og vedvarende vind, og lite nedbør. Dette førte til nedbørunderskudd og moderat tørkestress. Flere påfølgende år med moderat tørkestress har ført til kavitasjon i vannledningsbanene i stammen hos en del trær. Deler av yteveden har blitt satt ut av spill som vannledningsbaner. Utviklingen av høyde- og diametervekst, samt funn av tørkeringer og traumatiske harpikskanaler i disse årene understøtter at det har vært et tørkestress.....
Forfattere
Sabine Rosner Jan Svetlik Kjell Andreassen Isabella Børja Lise Dalsgaard R Evans B Karlsson Mari Mette Tollefsrud Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Laura Parducci Tina Jørgensen Mari Mette Tollefsrud Ellen Elverland Torbjørn Alm Sonia L. Fontana Keith D. Bennett James Haile Irina Matetovici Yoshihisa Suyama Mary E. Edwards Kenneth Andersen Morten Rasmussen Sanne Boessenkool Eric Coissac Christian Brochmann Pierre Taberlet Michael Houmark-Nielsen Nicolaj K. Larsen Ludovic Orlando M. Thomas P. Gilbert Kurt H. Kjær Inger Greve Alsos Eske WillerslevSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Laura Parducci Mary E. Edwards Keith D. Bennett Torbjørn Alm Ellen Elverland Mari Mette Tollefsrud Tina Jørgensen Michael Houmark-Nielsen Nicolaj Krog Larsen Kurt H. Kjær Sonia L. Fontana Inger Greve Alsos Eske WillerslevSammendrag
Birks et al. question our proposition that trees survived the Last Glacial Maximum (LGM) in Northern Scandinavia. We dispute their interpretation of our modern genetic data but agree that more work is required. Our field and laboratory procedures were robust; contamination is an unlikely explanation of our results. Their description of Endletvatn as ice-covered and inundated during the LGM is inconsistent with recent geological literature.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bjørk elsker lys, men stiller ellers lite krav til voksested. Vi har tre arter bjørk i Norge. Disse krysser seg med hverandre og lager variasjon som av og til gjør det vanskelig å trekke tydelige grenser mellom artene.
Sammendrag
Eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Mollestadeika er trolig rundt 1000 år gammel og er ett av Norges eldste trær. Det fi nnes to viltvoksende arter eik i Norge. Dette er varmekjære treslag som inngår i det vi kaller edelløvskog.
Sammendrag
Gran og furu finnes omtrent over hele landet og er de vanligste treslagene i Norge. De er også de viktigste artene økonomisk. Gran er skyggetålende og fuktighetskrevende, mens furu er lyskrevende og tørketålende.
Sammendrag
Rogn vokser over hele landet både i lavlandet og opp i fjellskogen. Det finnes i tillegg tolv andre viltvoksende arter i rogn- og asalslekta i Norge. Flere av disse finnes ikke noe annet sted i verden.
Sammendrag
Frukttrær som epler, pærer, plommer og kirsebær blir dyrket i sørlige og varme strøk i Norge. Alle disse frukttrærne hører hjemme i rosefamilien. Visste du at det også finnes ville epletrær og kirsebærtrær i norsk natur?
Populærvitenskapelig – Innavl hos gran og furu?
Mari Mette Tollefsrud, Øystein Johnsen, Tore Skrøppa
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Seedlings of open pollinated Picea abies families from Norwegian and Central European parent trees standing at three sites in Norway were tested for timing of bud set at the end of the first growth season together with seedlings from control provenances producing seeds at their geographical origin. The parental origins were confirmed with a maternally inherited mitochondrial marker that distinguishes trees of the Northern European range from those of the Central European range. The seedlings from the families of Central European mother trees producing seeds in Norway had on average a bud set more similar to the families of local Norwegian origin producing seeds at the same site than the provenance of the same Central European origin. It is argued that the rapid change in this adaptive trait from one generation to the next can be explained by recent research results demonstrating that day length and temperature conditions during embryo formation and maturation can influence the phenotypic performance of seedlings in Norway spruce. This effect may influence the fitness of naturally regenerated plants produced in plantations of Central European trees in Norway.
Forfattere
Mari Mette Tollefsrud Jørn Henrik Sønstebø Christian Brochmann Øistein Johnsen Tore Skrøppa GG VendraminSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i såkalte refugier. Granskogene var mer isolert fra hverandre under istiden enn det de er i dag, og ulike genetiske varianter oppsto. Ved å se på dagens geografiske fordeling av genetiske varianter, og kombinere denne med aldersfordelingen av fossilt granpollen, kan vi kartlegge hvilke refugier grana hadde under siste istid og spredningsveiene den fulgte da klimaet ble varmere.
Sammendrag
Ved Skogforsks laboratorium kan vi ved hjelp av DNA analyser finne ut om et plantefelt er av nordisk eller mellomeuropeisk opprinnelse. Vi har brukt teknikken til å sammenlikne avkom fra norske og mellomeuropeiske mortrær fra samme område. Avkom fra mellomeuropeiske mortrær i Norge oppfører seg mer som norske planter enn som planter fra mortreets opprinnelsessted.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
