Marte Persdatter Tangvik
Stipendiat
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2022 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 401 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Innlandet, Vestfold og Telemark, og Viken. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 16 flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 8924, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Telemark, Viken (Østfold og Akershus), Hedmark og Trøndelag. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 54 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
Forfattere
Sunniva Løwø Simeon Rossmann Marte Persdatter Tangvik Monica Skogen Solveig Haukeland Ulrike Naumann May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sunniva Løwø Simeon Rossmann Marte Persdatter Tangvik Monica Skogen Solveig Haukeland May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sunniva Løwø May Bente Brurberg Simeon Rossmann Solveig Haukeland Marte Persdatter TangvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer Magnusson Tore Krogstad Martin Pettersson May Bente Brurberg Stine Huseby Irene Rasmussen Birgit Schaller Venche Talgø Marte Persdatter Tangvik Liv HatleliSammendrag
Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.
Forfattere
Christer Magnusson Ari Hietala Per Hansen Eva Solbjørg Flo Heggem Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter Tangvik Ben Z HellalSammendrag
I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.
Sammendrag
Vi lever i et samfunn som har kommet langt i likestilling mellom kjønn. Likevel opplever mange daglig tilfeller av hersketeknikk og forskjellsbehandling, også innen forskermiljø. Men kvinner kan gjøre mye selv for å ta kontroll over disse forskjellene. Gjennom å sikte høyt og gi litt faen, stole på seg selv, sin kompetanse og magefølelsen. Og må du rope litt høyere for å bli hørt? Ja, så rop!
Sammendrag
Free-living plant-parasitic nematodes (free-living PPN) appear to be an increasing problem in Norwegian agriculture and their efficient management is required. Methods of efficient nematode management have been sought for personnel involved in farmer’s advisory and among farmers. In order to clarify the nematode situation in different agricultural crops a pilot project for surveying free-living PPN was conducted during the growing seasons 2016 and 2017. The Norwegian Agricultural Extension Service were involved in selecting major crops and selected representative areas for sampling. Complementary to the survey was that the samples should be collected form crops showing symptoms of nematode damage. Nematode damage occurs where large populations of nematoder are present in fields and shows as patches of poor plant growth........
Forfattere
Marte Persdatter TangvikSammendrag
Free-living plant-parasitic nematodes (PPN), including migratory endoparasites such as Pratylenchus spp., cause yield reduction in agriculture and horticulture world-wide. In Norway, nematicides are banned due to their adverse effect on human health and the environment. Thus, management of plant-parasitic nematodes rely on cultural practices, such as crop rotation. Free-living PPN tend to have broad host-ranges, which complicates the design of effective crop rotations. Information on the reproductive rate and damage potential of nematode species on different crops is of crucial importance when designing a successful crop rotation. Results from several experiments indicate that in order to reduce the numbers of free-living PPN, the sequence of crops is more important than the length of the rotation. The crop rotation should aim at protecting the most economically valuable crop. An oat (Avena sativa) field in Norway was heavily infested with Tylenchorhynchus dubius (1200 ind/250 ml soil) and a low population of Pratylenchus crenatus (10 ind/250 ml soil). The primary goal was to reduce T. dubius by growing turnip rape (Brassica rapa ssp. oleifera), with carrot as the following crop. T. dubius was reduced with 77-85% after turnip rape. In contrast, the population of P. crenatus increased by more than tenfold. The increased numbers of P. crenatus could be damaging to the carrot crop. This illustrates that crop rotation should be a long-term strategy, with carefully designed rotations to protect the most economically valuable crop (e.g. carrot). This also illustrates the challenges of designing a crop rotation that effectively reduces multiple nematode populations. In a started project, we will use photography with Unmanned Aerial Vehicles and transects to monitor nematode populations and damage in several fields throughout the growing season, and over several seasons. These fields will serve as naturally occurring experiments. We want to develop decision-making tools for nematode management in Norway.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Cropdrive
Cropdrive aims to identify a selection of cover crops suitable for use in root vegetable and potato production with beneficial impacts on both soil and plant health, and greenhouse gas exchange.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: Nye løsninger for nedvisning av potetris, bekjempelse av ugras og utløpere i jordbær og ugraskontroll i eplehager
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.