Nina Elisabeth Nagy
Seniorforsker
(+47) 994 91 503
nina.elisabeth.nagy@nibio.no
Sted
Ås - Bygg H8
Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås
Biografi
- Dr.scient. i plante molekylærbiologi, NMBU 2002.
- Forskningsinteresser: interaksjoner mellom trær og sopp-patogener, trærnes forsvarsresponser mot sopp-patogener, og bioprospektering.
- Har tidligere arbeidet med å beskrive hvilke typer vev, celler, og molekylære og genetiske mekanismerer som er involvert i grantrærs respons på stress (forårsaket av aluminum, tørke, insekt- og soppangrep), har også bidratt til studier av sammenheng mellom daglengde og grantrærs knoppskyting. De siste årene har jeg arbeidet med skuddavdøding i asketrær, og vært leder for et prosjekt (Biotransformering) som undersøker om stoffer produsert i soppangrepet gran og andre organismer kan untyttes i medisinsk sammenheng.
- Jeg har kompetanse innen alle typer mikroskopiteknikker (som lys- og elektronmikroskopi, konfokalmikroskopi, lasermikrodisseksjon og imaging), i tillegg til qRT-PCR, sekvensering, for identifisering av patogener, og biotiske og abiotiske effekter på genekspresjon. Div samarbeid for bruk av biokjemiske metoder (Orbitrap, HPLC, GC-MS) og RAMAN.
Forfattere
Volkmar Timmermann Paul Eric Aspholm Isabella Børja Nicholas Clarke Carl Frisk Jostein Gohli Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Nina Elisabeth Nagy Christo Nikolov Jørn-Frode Nordbakken Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Halvor Solheim Arvid Svensson Jozef Vakula Ole Petter L. Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Source at <a href=https://www.nibio.no/>https://www.nibio.no/</a>.
Forfattere
Volkmar Timmermann Henrik Antzée-Hyllseth Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Paal Krokene Christian Kuehne Torstein Kvamme Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Ole Jakob Bae Næss Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Arvid Svensson Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skog dekker nærmere 40 % av Norges landareal. Skogene bidrar til karbonbinding både over og under bakken, forsyner oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter. Skogens viktige rolle som leverandør av slike økosystemtjenester forutsetter imidlertid et intakt skogøkosystem, en god skoghelse og en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost, snø og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og spredningen av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Uansett hvilke utfordringer skogen står overfor, er det viktig med langsiktige skogovervåkingsprogrammer for å kunne oppdage endringer og iverksette tiltak mot truslene. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2024 og trender over tid for følgende temaer: 1. Landsrepresentativ skogovervåking; 2. Intensiv skogovervåking; 3. Barkbilleovervåkingen 2024: Fortsatt høye fangster i stormrammede områder; 4. Overvåking av fremmede trelevende insekter; 5. Almesyken sprer seg til nye områder; 6. Overvåking av askas naturlige foryngelse i skog angrepet av askeskuddsyke; 7. Andre spesielle skogskader i 2024.
Sammendrag
I juli 2025 vart vegetasjonen reanalysert i 13 makroflater (5 × 10 m) i Kloppemyrane og Sørværet naturreservat i Vestland. Oppmerkinga frå 2009 mangla i stor grad, og flatene vart derfor merkte opp på nytt før registreringane. Vegetasjonen vart undersøkt i fem 0,5 × 0,5 m vegetasjonsruter i kvar flate. Målet var å kartleggje tilstand og endringar over 16 år i truga oseaniske naturtypar – atlantisk høgmyr og kystlynghei/nedbørsmyr – og vurdere påverknad frå N-deposisjon, tidlegare inngrep og skjøtsel. Resultata viser generell stabilitet, utan systematiske endringar. Observerte forskjellar skuldast i hovudsak truleg posisjonsavvik grunna ny oppmerking. I Kloppemyrane er artsmangfaldet stabilt, med forskjellar for nokre artar. Flyfoto viser aukande furutettleik sidan 1967, særleg i aust, truleg driven av tidlegare inngrep, klimaendringar og N-deposisjon. Fjerning av grusfylling har gjeve positiv hydrologisk effekt, men hogst og mogleg støv-/næringssig kan utgjere risiko for myrkanten i aust. I Sørværet er var artsmangfaldet høgare i 3 av 6 makroflatar i 2025. Lyngbrenning i vestleg del av reservatet har skapt god suksesjonsmosaikk og beitekvalitet, medan områder i austleg del utan skjøtsel har degenererande, vedaktig røsslyng og lågare beitebruk.
