Irene Rasmussen
Avdelingsingeniør
Sammendrag
Kartleggingsprogrammet for nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter, startet i april 2018 og sluttet 31. desember 2018. Denne del av rapporten er for nematoder. Programmet hadde hovedfokus på import av store trær med stor jordklump som er dyrka på friland og evt. planter i organisk dyrkingsmedium som kan tenkes å ha opprinnelse utenfor Europa. Mattilsynet valgte ut importsendinger og var ansvarlig for prøvetakingen. Det ble mottatt 130 jordprøver fra importerte planter. Prøvene ble tatt fra rotklumpen. Noen prøver ble også tatt fra golvet i trailer (oppsop). Det ble mottatt prøver fra planter med opprinnelse i 7 europeisk land (Belgia 2, Danmark 22, Italia 10, Nederland 67, Polen 6, Sverige 8, Tyskland 13), flest prøver var fra Nederland 51,5%, og Danmark (16,9%)…...
Forfattere
Ricardo Holgado Christer Magnusson Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter TangvikSammendrag
Free-living plant-parasitic nematodes (free-living PPN) appear to be an increasing problem in Norwegian agriculture and their efficient management is required. Methods of efficient nematode management have been sought for personnel involved in farmer’s advisory and among farmers. In order to clarify the nematode situation in different agricultural crops a pilot project for surveying free-living PPN was conducted during the growing seasons 2016 and 2017. The Norwegian Agricultural Extension Service were involved in selecting major crops and selected representative areas for sampling. Complementary to the survey was that the samples should be collected form crops showing symptoms of nematode damage. Nematode damage occurs where large populations of nematoder are present in fields and shows as patches of poor plant growth........
Sammendrag
Kartleggingsprogrammet for 2016 startet i april og sluttet 31. desember 2016. Programmet omfattet potetprodusenter som hadde dyrket poteter i 2015 og søkt om produksjonstilskudd for slik produksjon. Prøveuttaket foregikk delvis i felt hvor det var dyrket poteter i 2015. I tillegg ble det tatt prøver fra sorteringsjord i mottaksvirksomheter. I 2016 det ble undersøkt totalt 34 jordprøver i programmet. Kartleggingsprogrammet omfattet fylkene Møre og Romsdal (22 jordprøver fra mottaksvirksomheter), Nordland (10 jordprøver fra felt), Troms (2 jordprøver fra felt). Det ble ikke funnet PCN i prøvene fra Møre og Romsdal, Nordland og Troms. I kartleggings program for 2014, 2015 og 2016 det ble ikke funnet PCN i prøvene fra Norland, Troms og Finnmark fylkene. Dette viser at Nordland Troms og Finnmark fylkene er så langt fri for potetcystenematoder, og dette antyder at PCN ikke finnes i nordlige områder med potet produksjon. Fra 2009 til 2016 ble det analysert 18846 jordprøver, (13951 fra felt, og 4895 fra mottaksvirksomheter), i 17817 prøver PCN ble ikke funnet. Potetcystenematoder ble funnet i 995 jordprøver som representerer 5,2 % av totalet. I kartleggingsprogrammet for 2009 - 2016 hvit PCN (Globodera pallida) ble funnet i 92 prøver. I disse 92 prøver, blanding av G. rostochiensis og G.pallida ble funnet i 73 prøver. Dette kan indikere at tiltak som er satt i verk for å begrense spredningen har hatt effekt. Siden 1955 lovregulering for PCN har som målsetning å hindre introduksjon og spredning av PCN med jord og plantemateriale, samt å sikre et kontrollert bruk av resistente potetsorter for å unngå resistensbryting. PCN-Forskriftene har også gjort det mulig å unngå bruken av kjemiske fumiganter, organofosfater eller karbamater (nematicider). Nematicider har ikke vært brukt i potetproduksjon i Norge
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo Holgado Christer Magnusson Bonsak Hammeraas Irene Rasmussen Kari-Ann Strandenæs Holger Heuer Randi KnudsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo Holgado Anette Stryken Christer Magnusson Irene Rasmussen Kari-Ann Strandenæs Bonsak HammeraasSammendrag
A survey was undertaken to investigate the occurrence of plant parasitic nematodes in the municipality of Lier located in southern Norway. A wide variety of vegetables crops are grown in this area. Soils in Lier are mostly sandy loam, and irrigation is practiced when necessary during the growing season. There is little information on the occurrence on plant parasitic nematodes in vegetables; particularly in areas where farmers have specialized in intensive production, and often grow two to three cultures of vegetables during the growing season. In the year prior to this investigation several crops had been observed with symptoms of attack by plant parasitic nematodes. The aim of this survey was to identify the species responsible for the damage. The emphasis was placed on genera of known economic importance. During the end of the growing season plants showing poor growth or symptoms of nematode damage and plants with healthy appearance were sampled. A total of 74 root samples were collected and assessed for galls and 37 soil samples were collected from the rhizospheres. In the study samples were collected from 7 producers. Five samples were taken from cauliflower (Brassica oleraceae var. botrytis), 4 from broccoli (Brassica oleraceae var. italica), 8 from pak-choy Chinese cabbage (Brassica rapa ssp. pekinensis), 8 from lettuce (Lactuca sativa) and 1 from celery (Apium graveolens). Soil sampling included 11 samples from areas with fallow, ploughed and rotocultivated land. Root knot nematodes were not recorded in the root samples. In soil samples economically important nematode genera were recorded. Tylenchorhynchus sp. (72.9 % of samples), was the most frequently encountered genus, followed by the species Heterodera cruciferae and other Heterodera spp. (67.5 %), Pratylenchus spp. (54 %), Paratylenchus spp. (29,7 %), and Helicotylenchus spp. (8.1 %). In addition to cyst detections Heterodera juveniles were found in 32.4 % of samples. In all the samples from Pak-choy Chinese cabbage (Brassica rapa ssp. pekinensis) Heterodera cruciferae was recorded, symptoms of nematode damage was also observed in the field. The results of the survey will help in planning future research as well as in developing effective nematode management strategies suitable for vegetable producer particularly in this area. The authors are thankful to the FMLA in Buskerud County for economical support.
Forfattere
Ricardo Holgado Anette Stryken Christer Magnusson Irene Rasmussen Kari-Ann Strandenæs Bonsak HammeraasSammendrag
A survey was undertaken to investigate the occurrence of plant parasitic nematodes in the municipality of Lier located in southern Norway. A wide variety of vegetables crops are grown in this area. Soils in Lier are mostly sandy loam, and irrigation is practiced when necessary during the growing season. There is little information on the occurrence on plant parasitic nematodes in vegetables; particularly in areas where farmers have specialized in intensive production, and often grow two to three cultures of vegetables during the growing season. In the year prior to this investigation several crops had been observed with symptoms of attack by plant parasitic nematodes. The aim of this survey was to identify the species responsible for the damage. The emphasis was placed on genera of known economic importance. During the end of the growing season plants showing poor growth or symptoms of nematode damage and plants with healthy appearance were sampled. A total of 74 root samples were collected and assessed for galls and 37 soil samples were collected from the rhizospheres. In the study samples were collected from 7 producers. Five samples were taken from cauliflower (Brassica oleraceae var. botrytis), 4 from broccoli (Brassica oleraceae var. italica), 8 from pak-choy Chinese cabbage (Brassica rapa ssp. pekinensis), 8 from lettuce (Lactuca sativa) and 1 from celery (Apium graveolens). Soil sampling included 11 samples from areas with fallow, ploughed and rotocultivated land. Root knot nematodes were not recorded in the root samples. In soil samples economically important nematode genera were recorded. Tylenchorhynchus sp. (72.9 % of samples), was the most frequently encountered genus, followed by the species Heterodera cruciferae and other Heterodera spp. (67.5 %), Pratylenchus spp. (54 %), Paratylenchus spp. (29,7 %), and Helicotylenchus spp. (8.1 %). In addition to cyst detections Heterodera juveniles were found in 32.4 % of samples. In all the samples from Pak-choy Chinese cabbage (Brassica rapa ssp. pekinensis) Heterodera cruciferae was recorded, symptoms of nematode damage was also observed in the field. The results of the survey will help in planning future research as well as in developing effective nematode management strategies suitable for vegetable producer particularly in this area. The authors are thankful to the FMLA in Buskerud County for economical support.
Sammendrag
Planteparasittære nematoder er små rundormer som skader røttene på korn. Symptomene viser seg som tynn plantebestand, svake planter og mer ugras. I de siste årene viser henvendelser fra produsenter at problemene med nematoder er økende. Prøver med korncystenematoder, rotsårnematoder og stuntnematoder er vanlig. I prøvene hvor resistente sorter for korncystenematoder er dyrket, og skader vises, er ofte rotsårnematoder funnet. Rotsårnematoder er påvist i forbindelse med skader i alle kornarter. I en del av feltene som er undersøkt i Vestfold, Østfold, Agder, Romerike og Buskerud er det vist til dels høge populasjoner av rotsårnematoder.
Sammendrag
Planteparasittære nematoder er små rundormer som skader røttene på korn. Symptomene viser seg som tynn plantebestand, svake planter og mer ugras. I de siste årene viser henvendelser fra produsenter at problemene med nematoder er økende. Prøver med korncystenematoder, rotsårnematoder og stuntnematoder er vanlig. I prøvene hvor resistente sorter for korncystenematoder er dyrket, og skader vises, er ofte rotsårnematoder funnet. Rotsårnematoder er påvist i forbindelse med skader i alle kornarter. I en del av feltene som er undersøkt i Vestfold, Østfold, Agder, Romerike og Buskerud er det vist til dels høge populasjoner av rotsårnematoder.
Forfattere
Ricardo Holgado Anette Stryken Christer Magnusson Irene Rasmussen Kari-Ann Strandenæs Bonsak HammeraasSammendrag
Bioforsk gjennomførte i samarbeid med Lier og omegn forsøksring en kartlegging av planteparasittære nematoder i Lier. Dette p.g.a. at det i 2006 ble påvist skader av nematoder i stilkselleri hos en dyrker i Lier. I vekstsesongen 2007 ble det gjort undersøkelser i 37 prøver fra grønnsakfelt fra 7 produsenter, hvor det ble dyrket blomkål, brokkoli, kinakål, isberg salat, stangselleri, og fra felter som var brakk/pløyd/frest. Det ble funnet stuntnematoder (Tylenchorhynchus sp.)i 27 prøver (72,9 %), Kålcystenematoder (Heterodera cruciferae) og cystenematoder (Heterodera spp.) i 25 prøver (67,5 %), rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) i 20 prøver (54 %), pin-nematoder (Paratylenchus spp.)i 11 prøver (29,7 %), og spiralnematoder i 3 prøver (8,1 %).
Forfattere
Ricardo Holgado Anette Stryken Christer Magnusson Irene Rasmussen Kari-Ann Strandenæs Bonsak HammeraasSammendrag
Bioforsk gjennomførte i samarbeid med Lier og omegn forsøksring en kartlegging av planteparasittære nematoder i Lier. Dette p.g.a. at det i 2006 ble påvist skader av nematoder i stilkselleri hos en dyrker i Lier. I vekstsesongen 2007 ble det gjort undersøkelser i 37 prøver fra grønnsakfelt fra 7 produsenter, hvor det ble dyrket blomkål, brokkoli, kinakål, isberg salat, stangselleri, og fra felter som var brakk/pløyd/frest. Det ble funnet stuntnematoder (Tylenchorhynchus sp.) i 27 prøver (72,9 %), Kålcystenematoder (Heterodera cruciferae) og cystenematoder (Heterodera spp.) i 25 prøver (67,5 %), rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) i 20 prøver (54 %), pin-nematoder (Paratylenchus spp.) i 11 prøver (29,7 %), og spiralnematoder i 3 prøver (8,1 %).
Forfattere
Rolf Nestby Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas Torbjørn Wikmark Kari-Ann Strandenæs Irene Rasmussen Randi Wikdahl Lasse WeisethSammendrag
Potetcystenematodene (PCN), Globodera spp., har stor økonomisk betydning nasjonalt og internasjonalt. Både gul PCN (G. rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida) er karanteneskadegjørere som reguleres gjennom Matloven. Infeksjon med PCN fører til økte produksjons -kostnader, tap i eiendommens salgsverdi og økonomiske problem for potetindustrien. De samfunnsmessige konsekvensene er derfor mye større enn avlingstapet. Prosjektet ble gjennomført på jord smittet med hvit potetcystenematode (wPCN) hos Jorstein Ertsgård på Bakken gård i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Det ble gjennomført like forsøk med 24 forsøksledd i hvert av tre år (2005-2007). Det ble tatt prøver av smittet jord hver vår og høst, respektivt i initialpopulasjon (Pi) og sluttpopulasjonen (Pf). Alle planlagte analyser med hensyn på smitteutvikling er gjennomførte og resultatene presenteres her. Sammenligning av PCN-formeringen innen hver behandling gjøres med kvoten Pf/Pi, oppformeringsfaktoren. Rekkefølgen mellom behandlingene i Pf/Pi-verdi, skiftet fra år til år, men i gjennomsnitt for alle behandlinger var det en kraftig nedgang fra 2005 til 2006, mens det igjen var en økning i 2007. Økningen i 2007 skyldtes for en stor del en unormalt kraftig oppblomstring av nematodesmitte i fangpotet på høsten. Dersom man ser på endring av sluttpopulasjonen (Pf) i prosent for hver behandling i forhold til kontroll (mottakelig potetsort "Laila"), så var det en kraftig nedgang i smitteprosent fra 2005 til 2006 og en ytterligere nedgang til 2007. Mengde smitte i kontrollbehandlingen holdt seg høy i hele forsøksperioden og nivået var høyest høsten 2007. Jord med fangpotet hadde klart mindre nematoder enn potet, bladfaks, timotei og raigras i 2006, men kom bare bedre ut enn kontroll i 2007. Tilsetting av avfallsproduktene syltetøy, potetrasp, beinmel og et biologisk middel ga ikke bedre resultater enn brakklegging, og regnes derfor som uaktuelle som eneste behandling mot wPCN. Når man sammenligner nematodepopulasjonens endring i middel av alle år så var det forskjell mellom dyrkingsaktuelle vekster. Hvitløk, bringebær og hodekål hadde lavere smitteprosent i forhold til potet, enn bygg, kepaløk, engkvein, høsthvete, jordbær, bladfaks, raigras og rose, og de tre siste vekstene kom spesielt dårlig ut med hensyn til smittenedgangen. Dersom man ser på smittenedgangen innen hver vekst var hvitløk og bringebær bedre enn engkvein, raigras, rødsvingel og rose. Jordbær var bedre enn raigras, rose og engkvein, mens hodekål var bedre enn raigras og rose. På grunnlag av dette vil de mest aktuelle vekstene for dyrking være hvitløk, bringebær, hodekål, bygg, kepaløk og rødsvingel. Raigras og rose bør unngås om man ønsker en rask reduksjon av smitten. Avfallsprodukter som beinmel, potetrasp og syltetøy kan brukes som tilsetning til jorden i forbindelse med dyrking av aktuelle vekster uten å forverre smittesituasjonen. Prosjektet har gitt et første innblikk i smitteendring som resultat av dyrkingstiltak, og vil på sikt være en viktig dokumentasjon som kan utløse målrettede nye prosjekter på området.
Forfattere
Nina Johansen Toril Sagen Anette Sundbye Irene Rasmussen Annichen Smith Eriksen Rolf-Inge PettersenSammendrag
Results from 3 trials with use of Amblyseius swirskii to control thrips (Thrips tabaci) and whiteflies (Trialeurodes vaporariorum) in cucumber grown with artificila light in experimental and commercial greenhouses were presented.
Sammendrag
Jordprøver ble samlet inn fra ett økologisk og ett konvensjonelt jordbærfelt, fra hver av 6 lo-kaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Prøvetakingen ble foretatt i sep-tember/oktober 2002. Det er foreløpig påvist insektpatogene nematoder i slekten Steinernema i 3 av lokalitetene. Nematodene som er isolert oppformeres og vil bli artsidentifisert og un-dersøkt nærmere til bruk mot rotsnutebiller. I et laboratorieforsøk er to norske nematodearter testet ved to temperaturer mot larver av rotsnutebiller, sammenlignet med det kommersielle produktet Nemasys H. Fra dette prelimi-nære forsøket ble det etter to ukers inkubasjon observert mortalitet av larvene ved 6oC for en av de norske artene, og en noe lavere mortalitet for larver behandlet med Nemasys H.