Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

Prosjektet «Foryngelse av gran ved planting» (ForGran) varer fra 2024-2029 og undersøker foryngelsesresultatet i nyplantede bestand, med mål om å avdekke årsakene til at mange granplanter dør etter utsetting. Kunnskapen skal brukes til å gi veiledning om tiltak for å redusere avgang. Etter første vekstsesong undersøkes alle plantene i sirkelprøveflater lagt ut i utvalgte bestand, sammen med en rekke faktorer som kan ha innvirkning på foryngelsen. Opplegget bygger på en metode utviklet av Skogforsk i Sverige. 2024 var første feltsesong i prosjektet. Denne høsten undersøkte vi 30 bestand, spredt mellom Brønnøysund og Skien. Det ble gjort detaljerte undersøkelser av 302 sirkelprøveflater på 50 m2, med til sammen 1996 granplanter. Resultatene viste at det var stor variasjon i plantetetthet. I de fleste tilfeller var det plantet mer enn forskriftens minimumskrav, gitt boniteten på feltet, men 24 % av feltene hadde likevel en plantetetthet under minimumskravet. Av de undersøkte plantene var 66 % vitale og uten skader. Andelen som enten var døde eller hadde kraftig nedsatt vitalitet var på 12 %. Blant de skadde plantene hadde halvparten barkskader, mens en fjerdedel hadde skadet eller dødt toppskudd. Den mest vanlige skadeårsaken var angrep av gransnutebille (49%). Vi undersøkte både umarkberedte (23 felt) og markberedte (7) felt. Planteplassene var hovedsakelig ved stubbe eller i umarkberedt jord. På markberedte felt var planteplassen oftest omvendt torv med mineraljord, og det var som regel ganske stor overflate rundt planten med mineraljord, samtidig som torva hadde god markkontakt. Ellers var de fleste feltene lite preget av underskog, få av feltene hadde så tett vegetasjon at det var vanskelig å finne de plantede granene.

Sammendrag

Background: Giant hogweed (Heracleum mantegazzianum Sommier and Levier) is a perennial herbaceous plant that can grow to a height of 2-5 m. A single flowering plant can produce more than 20,000 seeds. It is one of Europe’s most widespread and problematic invasive alien species and a severe threat to native biodiversity. Glyphosate is widely used to control H. mantegazzianum. Decades of intensive herbicide spraying have led to environmental pollution, prompting a need to explore new methods to supplement or replace glyphosate. Objective: Non-chemical methods to control H. mantegazzianum were tested and compared with glyphosate application. Methods: In two infested locations in southeast Norway, we compared the efficacy of glyphosate applications with a combination of mechanical cutting of the flowering stem of H. mantegazzianum and hot water treatment (80 °C). Hot water or glyphosate was supplied by foliar application or injection into the root crown. Results: The best method to reduce cover and the number of H. mantegazzianum rosettes and seedlings was achieved with two foliar applications of glyphosate. Cutting the flowering stem and injecting hot water into the root crown was almost as efficient as glyphosate application. Cutting and foliar applications of hot water had the weakest efficacy. Despite the best control and significant growth of grasses after glyphosate treatment, relatively high percentage of bare soil remained in the plots afterwards, increasing the risk of erosion. Conclusions: Cutting and injection of hot water in the root crown may be a viable alternative to glyphosate application in areas where herbicides are undesirable.

Sammendrag

Rapporten presenterer resultater fra forsøk med planting av furu. Tradisjonelt har furu forynget seg naturlig, men interessen for planting har økt. Planting er aktuelt for å oppnå bedre vekst ved bruk av foredlet frø og for å gjennomføre treslagsskifte eller barblandingsfelt. Våren har vært anbefalt plantetidspunkt for furu, men høstplanting er også praktisert med varierende resultater. Prosjektets hovedmål var å undersøke om tidlig kortdagsbehandling (KD-behandling) av furuplanter, som gir fysiologisk mer modne planter med nåler i knippe (“dobbeltbar”), kan øke overlevelsen, i kombinasjon med optimalt plantetidspunkt om høsten. Plantetidspunkt påvirket ikke høyde, men tidlig høstplanting ga større diameter og lavere avgang enn planting seinere på høsten. KD-behandlede planter var høyere og hadde større diameter etter to vekstsesonger, men KD-behandling påvirket ikke overlevelsen. Det var store forskjeller i vekst og overlevelse mellom de tre forsøksfeltene. Beiting var den største enkeltårsaken til avgang i plantefeltene. Prosjektet ble initiert av Glommen Mjøsen Skog AS og finansiert av Utviklingsfondet for skogbruk og Skogtiltaksfondet, med feltforsøk etablert i Stange kommune i 2022 og oppfølging fram til 2024.