Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Siv Mari Aurdal Alexander T. Sentinella Gerald Schmilewski James Altland Jean Caron Paul Alexander Martine Holtkamp Bart Vandecasteele Beatrix W. AlsaniusSammendrag
The term “sustainable growing media” is widely used in horticultural research, policy, and industry, yet its meaning remains ambiguous, inconsistently applied, and often unsupported by evidence, undermining the very decisions it is meant to guide. Materials are frequently characterised as sustainable based on single attributes, such as being peat-free, recycled, renewable or aligned with policy priorities, without demonstrating reliable horticultural performance, economic viability, social responsibility or reduced environmental impact within real production systems. This paper examines why defining sustainable growing media has proven persistently challenging and why a single, universal definition may be neither achievable nor even useful. Drawing on existing literature and policy initiatives, we analyse sustainability through its environmental, economic and social pillars, highlighting how narrow or assumption-based assessments obscure trade-offs and shift, rather than reduce, environmental and social burdens. We argue that sustainability in growing media is not an inherent material property but a context-dependent outcome that must be demonstrated within a defined production system. Rather than proposing a new definition, we outline eight minimum conditions for responsible use of the term, emphasising measurable impacts, functional performance, economic feasibility, and explicit treatment of trade-offs. Where such evidence is lacking, precise, verifiable descriptors should replace broad sustainability claims.
Sammendrag
Abstract Timothy ( Phleum pratense L.) is a perennial grass widely grown for livestock feed in temperate regions of the world. It is one of the primary forage grasses grown for seed in Scandinavia due to good cold tolerance and high‐quality feed characteristics. Changes to European Union requirements for use of organic seed in organic forage and livestock production are expected and will soon increase demand for organic timothy seed in the region. An inadequate nitrogen (N) supply is a key yield‐limiting challenge on many arable farms in Norway's main seed‐growing region. In this study, we investigated methods to produce organic timothy seed with limited access to manure, by intercropping seven legume species sown with timothy in the same row or in alternate rows. Timothy seed was harvested for two seed production years in three field experiments in southeastern Norway. Sowing annual legumes with timothy increased seed yield by 10%–25% in first‐year stands. Berseem clover ( Trifolium alexandrinum L.) and subterranean clover ( Trifolium subterraneum L.) sown in the same row with timothy provided the most consistent seed yield increases. Perennial legume intercrops decreased seed yield by 10%–36% in first‐year stands, but black medic ( Medicago lupulina L.) provided 21%–64% seed yield increases in second‐year stands. Seed yield increases in response to legume intercrops were attributable to panicle number and seed number but not seed weight. Timothy seed purity standards can be met if the legume has a seed size and shape that can be removed during seed cleaning.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO inviterer til frokostseminar
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Researchers have looked at how much soil is removed when turf is harvested – and what producers can do to reduce this loss.
Sammendrag
Norge har over 3000 fotallbaner, derav 1780 kunstgressbaner. Denne studien presenterer en komparativ livsløpsanalyse (LCA) av naturgress- og kunstgressbaner for breddefotball i Norge, med fokus på klimagassutslipp over en levetid på 50 år. Analysen er basert på nasjonale retningslinjer for bygging og drift av naturgress (Naturgressboka) og kunstgress (Kunstgressboka). Den omfatter bygging, drift, utskifting av komponenter og karbonlagring i jord under naturgress, mens indirekte effekter på grunn av bygninger, belysning og transport av spillere og publikum er utelatt. Resultatene viser at de kumulative utslippene fra en naturgressbane utgjør om lag 107 tonn CO₂-ekvivalenter over 50 år (0,27 kg CO₂e m⁻² år⁻¹) etter at karbonlagring i jord er tatt hensyn til, mens utslippene fra en kunstgressbane når om lag 765 tonn CO₂-ekvivalenter (1,9 kg CO₂e m⁻² år⁻¹). Gjentatt utskifting av kunstgressdekket og innfyllet dominerer utslippene fra kunstgressystemet, mens gjødsling (inklusive produksjon av gjødsel) er den viktigste utslippskilden for naturgress. I lys av tidligere LCA-studier som har funnet at naturgressbaner har høyere karbonutslipp enn kunstgressbaner, viser våre funn hvor stor betydning valg av tidshorisont, land og kontekst (for eksempel kommunale baner versus profesjonelle fotballanlegg) har for sammenligninger av livsløpsutslipp fra naturgress og kunstgress.
Sammendrag
Hvert år legges det mellom 1.600 og 2.200 dekar ferdigplen i Norge. Hvor mye matjord går tapt i produksjonen?