Lars Sandved Dalen

Kommunikasjonsrådgiver

Kommunikasjonsstab

(+47) 990 08 564
lars.dalen@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Sammendrag

Kan roboter bevege seg mellom trærne, måle dem og utføre enkle operasjoner under hogst? Forskere ved NIBIO tar roboten med på tur i skogen.

Sammendrag

SSB-forsker Bjart Holtsmarks doktorgradsarbeid stiller spørsmålstegn ved klimanytten av bioenergi fra trevirke.

Sammendrag

Utstillingen «Det fantastiske treet» forteller om hvordan treet blir til, og at fotosyntesen er grunnlaget for alt liv. Bladene er verdens beste solfangere, og vi forteller hvordan fotosyntesen skjer i bladet. Trærnes magiske evne til å forvandle luft til sukker forklares på en ny og spennende måte. For å vise hvor spektakulær fotosyntesen er har vi lagd en 9 meter lang lysende akrylvegg som viser snittet av et blad. Midt i utstillingen står en 7,5 meter høy treskulptur laget av 10 km aluminiumsrør – selve Det fantastiske treet. Det fantastiske treeter et godt eksempel på forskningsformidling og et fruktbart samarbeid mellom to institusjoner. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ved Skog og utmarksdivisjonen (tidligere Skog og landskap) har gjort et stort og omfattende arbeid med å tilgjengeliggjøre forskning og kvalitetssikre innholdet i utstillingen. NIBIO har vært en uvurdelig støttespiller i den faglige kvalitetssikringen. Vi har lagd en utstilling som skal overbevise publikum om hvilken spektakulær prosess fotosyntesen er og at det ikke er «bare bare» å bli et stort tre. Publikum skal både fascineres, og de skal få ny kunnskap. Den skal også vekke nysgjerrigheten for spennende forskning og alle ubesvarte spørsmål vi har rundt skogen og treet – det er fremdeles mye vi ikke vet!

Sammendrag

Skog produserer råvarer til trelast, papir, kjemisk industri og til bioenergi. I tillegg er skogen viktig for friluftsliv, bevaring av biologisk mangfold og karbonbinding. Alt dette stammer fra trær og den genetiske informasjonen som gjemmes i et lite granfrø. Et endret klima gjør det ekstra utfordrende å vite hva som vil vokse best om 80-100 år. Møt noen av dem som foredler fremtidens frø.

Sammendrag

Klimaet er i endring og flere naturkatastrofer vil gi store kostnader for samfunnet. Trær og skog kan påvirke omfanget av disse katastrofene. Ny forskning fra Skog og landskap skal avdekke hvordan skogbehandlingen kan legges opp for å redusere følgene av slike katastrofer på samfunnet.

Sammendrag

Klimaet er i endring, og flere naturkatastrofer vil gi store kostnader for samfunnet. Trær og skog kan påvirke omfanget av disse katastrofene.

Sammendrag

Ny kunnskap om lybilder og satellittbilder testet på skogen i Vestfold kan gi bedre overvåking av både norsk og tropisk skog

Til dokument

Sammendrag

Om du tar et bjørkeris inn i stuen i februar, får det grønne blader. Men hvorfor skjer ikke det samme i desember? Trær i nord går i hvile om vinteren og trenger en kuldeperiode før de igjen kan vekkes til live av varmen om våren.

Sammendrag

Rapporten sammenstiller datagrunnlag som gir en samlet presentasjon av utvikling og status for de norske skogene. Oversikten er basert på både Skog og landskaps forskning og landsdekkende og langsiktige undersøkelser av de norske skogene. Rapporten inneholder også bidrag fra en rekke andre fag- og forvaltningsinstitusjoner, herunder betydelige bidrag fra Statens landbruksforvaltning og Statistisk sentralbyrå. I tillegg til presentasjon av statistiske data omtaler vi datagrunnlagets kvalitet og relevans for vurdering av utvikling og status i norske skoger. Det er en målsetting at informasjonen i denne rapporten skal oppdateres årlig, i den grad det foreligger årlige oppdateringer av datagrunnlaget.

Til dokument

Sammendrag

Fortellingen om høstens farger kan få selv realfagsinker til å se skjønnheten i de kjemiske og biologiske prosessene. Hør bare: Grønt klorofyll, gule karotenoider og røde antocyaniner er alle fargestoffer som hjelper plantene å fange sollyset.

Sammendrag

I jakten på nye insekter gasser forskerne norske eiketrær slik at insektene faller døde om på bakken. På denne måten fant de 17 nye arter for vitenskapen, åtte nye arter for Norden og 57 nye arter for Norge.

Sammendrag

I jakten på nye insekter gasser forskerne norske eiketrær slik at insektene faller døde om på bakken. På denne måten fant de 17 nye arter for vitenskapen, åtte nye arter for Norden og 57 nye arter for Norge.

Sammendrag

Noreg har store attgrodde utmarksområder som kan takast i bruk for å auke matproduksjonen, viser tal frå Skog og landskap. Men hyttebyggjing og rovdyr truger arealtilgangen til gode beiteområder, ifølgje forskar.

Sammendrag

Bioenergi fra skog utgjør en viktig brikke i puslespillet som skal legges for fremtidens lav-karbon fornybare energisamfunn. Men med dagens strømpriser er ikke bioenergi lønnsomt. Hva skal til for at økt uttak av biomasse fra skog blir lønnsomt for både for lommebok og miljø? Enerwood-konferansen ved Skog og landskap forsøkte å gi noen svar. 09-2014, s. 40-41.

Sammendrag

Skogvolumet i kyststrøk er firedoblet siden 1925. I dag er det over 250 millioner kubikkmeter skog mellom Rogaland og Finnmark. Undersøkelser viser at vekstpotensialet til norsk sitkagran er svært stort. 09-2014, s. 42-43.

Sammendrag

Moser utgjør en viktig del av barskogen i Nord-Amerika, Russland og Skandinavia. Nye DNA-analyser viser at mosene huser mengder av mikroskopiske sopper – viktige hjelpere for skogsjordas karbonlager.

Sammendrag

I Norge har vi en lang tradisjon for å bygge i tre. Fra vikingskip og stavkirker til moderne høyhus i massivtre: Treteknologisk kunnskap danner grunnlaget for estetisk og funksjonell bruk av tre som byggemateriale. Riktig bruk av trematerialer og treprodukter, fra et bærekraftig norsk skogbruk, er en forutsetning for lang levetid. Treprodukter med lang levetid er både klimavennlig og smart ressursbruk, det gir lengre karbonbinding, og kan erstatte andre materialer med negativ miljø- og klimaeffekt. Økt levetid på treprodukter får vi ved å utnytte den naturlige holdbarheten til utvalgte treslag, ved å unngå konstruksjonsmessige feil, og/ eller ved å behandle trevirket med en form for trebeskyttelse. I denne brosjyren presenterer vi de ulike typene trebehandling som finnes i Norge – både gamle og nye metoder. Med denne brosjyren ønsker vi å informere om riktig bruk av tre, og vi håper at brosjyren blir et godt hjelpemiddel til deg som er interessert i tre, som bygger med tre eller som på en eller annen måte arbeider med dette fantastiske materialet. Brosjyren «Trebehandling – Innovasjon, metoder og trender» er laget med støtte fra Landbruks- og matdepartement gjennom satsningen «Økt trebruk». Innholdet er basert på en serie artikler som har stått på trykk i magasinet SKOG.

Sammendrag

Mjuktjafs og huldrestry er hengelav som er svært følsomme for hogst og luftforurensning. Liten genetisk variasjon og ukjønnet formering gjør imidlertid disse rødlistede vokterne av skogens helsetilstand mer utsatt enn tidligere antatt.

Sammendrag

Norge har i alt 5413 eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke er i Landbruksregisteret. Dette utgjør et areal på over 58 millioner dekar, nær en femtedel av Norges landareal. 70 prosent av disse eiendomsteigene, og 80 prosent av arealet, mangler klart definert eier eller eiendomsgrenser i matrikkelen.

Sammendrag

Skogforsker Lise Dalsgaard kan allerede beregne klimakonsekvensene av hver grein og hver barnål som faller til bakken her i landet. Nå forsker hun for å få vite mer om klimaeffektene etter at greinene og barnålene har blitt til jord.

Sammendrag

Norge har 5413 eiendommer over 1000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret. Dette tilsvarer en femtedel av Norges landareal.

Sammendrag

Ceratocystis polonica and Heterobasidion parviporum are important fungal pathogens in Norway spruce (Picea abies). Tree susceptibility to these pathogens with respect to phenology was studied using artificial fungal inoculations at six stages of bud development, and assessed by measuring phloem necroses in the stems of 2- and 8-year-old trees. Tree capacity for resistance was assessed by measuring phloem nonstructural carbohydrates at each stage. Phloem necroses were significantly larger in trees with fungal versus control inoculations and increased significantly over time. Changes in nonstructural carbohydrates occurred in the trees; a significant decline in starch and a slight but significant increase in total sugars occurred over time. These results suggest that susceptibility to fungal pathogens and carbohydrate levels in the stems of the trees were related to fine-scale changes in bud development. A trade-off may occur between allocation of starch (the major fraction of the stem carbohydrate pool) to bud development/shoot growth versus defence of the stem. Previous tests of plant defence hypotheses have focused on herbivory on plants growing under different environmental conditions, but the role of phenology and the effect of pathogens are also important to consider in understanding plant resource allocation patterns.

Sammendrag

Hvordan tilpasser trærne seg til klimaendringer? Hva gjør de for å forsvare seg mot sopp- og insektangrep? Hvilken vei vandret grana inn i Norge etter siste istid? Hvordan påviser vi nye sykdommer på trær, eller begynnende råte i trebygninger? Og hvordan kan granas verste fi ende hjelpe oss med å lage framtidens biodrivstoff? Dette er noen av spørsmålene Skog og landskaps forskere stiller seg. I mange tilfeller er moderne bioteknologi en del av løsningen. På Skog og landskap bruker vi ulike bioteknologiske metoder for å løse forskningsoppgaver innen blant annet skoghelse, treteknologi, genetikk og økologi. Denne brosjyren forteller deg mer om våre forskningsaktiviteter knyttet til bioteknologi. Ordet bioteknologi blir ofte brukt synonymt med molekylærbiologi, genteknologi og molekylærgenetikk, og er en integrert del av moderne biologisk forskning. Dyr, planter, sopp eller mikroorganismer som bakterier og virus, eller DNAet (arvestoffet) fra disse, brukes til å produsere nye produkter. Ølbrygging er et tidlig eksempel på bioteknologi, og stiklingsformering av trær og andre nytteplanter er en eldgammel form for kloning.

Sammendrag

Genene utgjør en del av gensekvensen på kromosomene, og flere organismer har de siste årene fått sine genom ferdig sekvensert. Gensekvensene ligger lagret i databaser som er tilgjengelig for forskere over hele verden, og arbeidet med å forstå hva alle genene gjør og hvordan de er regulert er allerede i gang. Funksjonell genomforskning kalles dette arbeidet, og norske forskere og norsk industri er med for fullt. Med støtte fra Stortinget og Norges Forskningsråd ble det i fjor opprettet et eget program for funksjonell genomforskning (FUGE). Foreløpig er det bevilget 200 millioner kroner til dette programmet, men etter planen skal det trappes opp til 300 millioner kroner per år over en ti-årsperiode. Gjennom et samarbeid mellom NTNU, UiO og NLH har norske planteforskere fått 30 millioner til studier av det lille, uanselige ugresset vårskrinneblom.

Sammendrag

I 1995 vedtok Stortinget endringer i straffeprosessloven som ga rett til å benytte DNA-analyse i straffesaker og det ble opprettet et eget DNA-register. Men hva er egentlig prinsippet bak slike analyser? Kan vi stole på metodene, og kan vi stole på dem som forvalter informasjonen om vårt DNA? DNA-tester er kanskje det største framskrittet innen rettsmedisin i vår tid. Politiet ønsker å fange forbrytere, og vi ønsker at kriminelle blir tatt. Ingen ønsker å bli siktet for en forbrytelse man ikke har begått, og enten man sikter en mistenkt eller frikjenner en uskyldig, så kan en DNA-prøve være til uvurderlig hjelp. En rekke saker som har fått stor oppmerksomhet i media har satt søkelyset på bruken av DNA i så forskjellige sammenhenger som familiegjenforeninger, identifisering av forulykkede, spredning av miltbrannbakterier og sporing av det geografiske opphavet til DNA fra barnåler og bjørkeblader. Til tross for den uvurderlige nytten er det knyttet stor skepsis til bruken av slike metoder og til opprettelsen av et eget DNA-register for bruk i kriminalsaker. Men, dersom de rette forholdsregler tas og DNA-prøvene samles inn, analyseres og oppbevares på en forsvarlig måte, bør vi samle inn DNA-prøver fra alle, for eksempel ved fødselen, og ikke bare fra spesielt utvalgte som mistenkte i straffesaker og innvandrere - slik vi gjør det i dag?

Sammendrag

Langt tilbake i tid har alt liv felles opphav. Gjennom forskning oppdager vi hvor nær hverandre mennesket og andre levende organismer står. Da hele den genetiske koden til det unnselige ugraset vårskrinneblom ble dechiffrert før jul i fjor ga det oss ny kunnskap ikke bare om planters vekst og utvikling, men også om hvordan mennesker og dyr fungerer og om evolusjonen av artene. Kanskje er det noe av dette fellesskapet mange føler så sterkt i møtet med naturen rundt oss.