Lars Sandved Dalen
Seniorrådgiver
Biografi
Sammendrag
KUNNSKAP OM SKOG Mange har et forhold til og mener noe om skogen i Norge. Noen lever av skog og de verdiene den skaper i ulike verdikjeder. Skogen er grunnlag for både viktige arbeidsplasser og for gode eksportinntekter. Det er også mange som har et sterkt engasjement for skog som økosystem, for skogens mangfoldige miljø og for dens sosiale og kulturelle verdier. Også de som er mindre engasjert i skogdebattene, har gjerne en mening om hvordan skogen bør forvaltes, brukes og vernes. Med det sterke og brede engasjementet for skogen, som vi har sett de siste årene, er debatten om skogen og skogens rolle levende og intens, både i politiske fora og media, i Norge så vel som internasjonalt. Skog spiller en viktig rolle for flere av våre globale utfordringer. Skogspørsmål står høyt både på den nasjonale og på den internasjonale politiske agenda. Forvaltningen av våre norske skoger kobles til globale klimamål og karbonbinding, og til mål om å stoppe tapet av arter. Vår tids skogforvaltning er derfor nært knyttet til hvordan vi kan mestre disse globale utfordringene. Samtidig er det uenighet om hvordan skogen i Norge bør forvaltes nettopp for best å kunne bidra til å redde klodens framtidige livsgrunnlag. Nettversjonen av rapporten «Bærekraftig skogbruk i Norge», er et bidrag til nettopp denne debatten, og til å gjøre faktabasert kunnskap om skogen i Norge mer tilgjengelig for debatter og beslutninger knyttet til skog. Første utgave av rapporten ble utarbeidet i 2014 av Norsk institutt for skog og landskap på oppdrag fra Regjeringen. Oppdraget var forankret i Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks- og matpolitikken og Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2013. Regjeringen la i budsjettproposisjonen følgende premisser til grunn: «Informasjon og tilgjengeleg kunnskap om skog og skogbruk, klima, biologisk mangfald og ulike miljøverdiar er omfattande, og kjem frå mange ulike kjelder. For å gjere slike skogbruks- og miljødata lettare å finne tak i, har departementet teke inititativ til å samle relevant dokumentasjon i ein årleg rapport om berekraftig skogbruk – næring og miljø. Norsk institutt for skog og landskap vil få ansvar for å gi ut rapporten. Rapporten må utformast slik at den òg kan nyttast i rapportering til relevante internasjonale prosessar.» Rapporten «Bærekraftig skogbruk i Norge» sammenstiller datagrunnlag som gir en samlet presentasjon av utvikling og status for de norske skogene. Oversikten er basert på både NIBIOs forskning og landsdekkende og langsiktige undersøkelser av de norske skogene. Rapporten inneholder også bidrag fra en rekke andre fag- og forvaltningsinstitusjoner, herunder betydelige bidrag fra Landbruksdirektoratet og SSB. I tillegg til presentasjon av statistiske data omtaler vi datagrunnlagets kvalitet og relevans for vurdering av utvikling og status i norske skoger. Det er en målsetting at informasjonen i denne rapporten skal oppdateres regelmessig. NIBIO takker samarbeidspartnere og forfattere for gode bidrag til denne oppdaterte versjonen av rapporten. Vi håper rapporten vil bidra til både mer faktabaserte debatter og tryggere grunnlag for viktige beslutninger. Ås, 2018 Nils Vagstad Adm.direktør
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Using decades of satellite observations, Finnish and Norwegian scientists calculated the warming effect caused by changes in the snow and ice cover of the Arctic and Antarctic regions.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hjortebeiting på skog og grasareal fører til store økonomiske tap for skogeigarar og bønder. Ei meir berekraftig forvalting av hjortebestanden er naudsynt, syner ny gransking.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vedekspert Simen Gjølsjø sjekker om tørrgran fra skogen brenner godt i vedovnen uten å bli tørket først.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Samuel Wilkinson Lars Sandved Dalen Thomas Olufsen Skrautvol Jurriaan Ton Paal Krokene Melissa MagerøySammendrag
Norway spruce (Picea abies) is an economically and ecologically important tree species that grows across northern and central Europe. Treating Norway spruce with jasmonate has long-lasting beneficial effects on tree resistance to damaging pests, such as the European spruce bark beetle Ips typographus and its fungal associates. The (epi)genetic mechanisms involved in such long-lasting jasmonate induced resistance (IR) have gained much recent interest but remain largely unknown. In this study, we treated 2-year-old spruce seedlings with methyl jasmonate (MeJA) and challenged them with the I. typographus vectored necrotrophic fungus Grosmannia penicillata. MeJA treatment reduced the extent of necrotic lesions in the bark 8 weeks after infection and thus elicited long-term IR against the fungus. The transcriptional response of spruce bark to MeJA treatment was analysed over a 4-week time course using mRNA-seq. This analysis provided evidence that MeJA treatment induced a transient upregulation of jasmonic acid, salicylic acid and ethylene biosynthesis genes and downstream signalling genes. Our data also suggests that defence-related genes are induced while genes related to growth are repressed by methyl jasmonate treatment. These results provide new clues about the potential underpinning mechanisms and costs associated with long-term MeJA-IR in Norway spruce.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Lars Sandved Dalen holder gir et dypdykk i skogens hemmeligheter og vil gi deg noen grønne "a-ha" opplevelser.
Sammendrag
Arealet med gammel skog øker. Det viser ny rapport om miljøtilstanden i de norske skoger.
Sammendrag
Gamle trær har stort potensial for CO2-fangst, ifølge forsker.
Sammendrag
Nå studerer forskerne hvordan sjørøya tilpasser seg klimaendringer og høyere temperaturer.
Forfattere
Lars Sandved Dalen Jorid Martinsen Gry Alfredsen Atle Wehn Hegnes Anne Cathrine Flyen Lone RossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norske klimaforskere kan ha kjent til menneskeskapt global oppvarming fra tidlig på 1960-tallet. Men først på 1980-tallet ble det et høyaktuelt tema. Hvorfor tok det så lang tid?
Sammendrag
Vet du egentlig hvorfor bladene blir gule og røde? Og hvor blir det av insektene og fuglene?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De store trærne er ikke alltid er de eldste.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Enkeltforskere har snakket om sammenhengen mellom CO₂-utslipp og klimaoppvarming i 150 år. Fra 1950-tallet økte interessen for fenomenet. I hvilken grad var denne innsikten en del av offentlig norsk debatt, og hvordan ble innsikten formidlet til allmennheten i nyhetene? En gjennomgang av nyhetsartikler og innsendt meningsstoff i Aftenposten, Dagbladet og VG i perioden 1959-1988, med ordet «drivhuseffekt» som arkivmarkør, ga til sammen 2859 treff i de tre avisene, med den største andelen i Aftenposten – 1735 treff. 44 prosent var nyhetsstoff og 17 prosent kronikker og debattinnlegg. Av meningsstoffet utgjorde debattinnleggene ti og kronikkene sju prosent. Tre til fire prosent av meningsstoffet stammer fra en kronikk skrevet av en forsker. Resultatene viser at kunnskapen om en mulig menneskeskapt klimaendring ble formidlet til et norsk avislesende publikum allerede på 1960-tallet. Men til tross for mange tegn som pekte i samme retning, var forskerne ofte forsiktige. Journalistene var djervere når de formidlet farene ved økt forbrenning av fossilt brennstoff.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
KUNNSKAP OM SKOG Mange har et forhold til og mener noe om skogen i Norge. Noen lever av skog og de verdiene den skaper i ulike verdikjeder. Skogen er grunnlag for både viktige arbeidsplasser og for gode eksportinntekter. Det er også mange som har et sterkt engasjement for skog som økosystem, for skogens mangfoldige miljø og for dens sosiale og kulturelle verdier. Også de som er mindre engasjert i skogdebattene, har gjerne en mening om hvordan skogen bør forvaltes, brukes og vernes. Med det sterke og brede engasjementet for skogen, som vi har sett de siste årene, er debatten om skogen og skogens rolle levende og intens, både i politiske fora og media, i Norge så vel som internasjonalt. Skog spiller en viktig rolle for flere av våre globale utfordringer. Skogspørsmål står høyt både på den nasjonale og på den internasjonale politiske agenda. Forvaltningen av våre norske skoger kobles til globale klimamål og karbonbinding, og til mål om å stoppe tapet av arter. Vår tids skogforvaltning er derfor nært knyttet til hvordan vi kan mestre disse globale utfordringene. Samtidig er det uenighet om hvordan skogen i Norge bør forvaltes nettopp for best å kunne bidra til å redde klodens framtidige livsgrunnlag. Nettversjonen av rapporten «Bærekraftig skogbruk i Norge», er et bidrag til nettopp denne debatten, og til å gjøre faktabasert kunnskap om skogen i Norge mer tilgjengelig for debatter og beslutninger knyttet til skog. Første utgave av rapporten ble utarbeidet i 2014 av Norsk institutt for skog og landskap på oppdrag fra Regjeringen. Oppdraget var forankret i Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks- og matpolitikken og Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2013. Regjeringen la i budsjettproposisjonen følgende premisser til grunn: «Informasjon og tilgjengeleg kunnskap om skog og skogbruk, klima, biologisk mangfald og ulike miljøverdiar er omfattande, og kjem frå mange ulike kjelder. For å gjere slike skogbruks- og miljødata lettare å finne tak i, har departementet teke inititativ til å samle relevant dokumentasjon i ein årleg rapport om berekraftig skogbruk – næring og miljø. Norsk institutt for skog og landskap vil få ansvar for å gi ut rapporten. Rapporten må utformast slik at den òg kan nyttast i rapportering til relevante internasjonale prosessar.» Rapporten «Bærekraftig skogbruk i Norge» sammenstiller datagrunnlag som gir en samlet presentasjon av utvikling og status for de norske skogene. Oversikten er basert på både NIBIOs forskning og landsdekkende og langsiktige undersøkelser av de norske skogene. Rapporten inneholder også bidrag fra en rekke andre fag- og forvaltningsinstitusjoner, herunder betydelige bidrag fra Landbruksdirektoratet og SSB. I tillegg til presentasjon av statistiske data omtaler vi datagrunnlagets kvalitet og relevans for vurdering av utvikling og status i norske skoger. Det er en målsetting at informasjonen i denne rapporten skal oppdateres regelmessig. NIBIO takker samarbeidspartnere og forfattere for gode bidrag til denne oppdaterte versjonen av rapporten. Vi håper rapporten vil bidra til både mer faktabaserte debatter og tryggere grunnlag for viktige beslutninger. Ås, 2018 Nils Vagstad Adm.direktør
Sammendrag
Avskoging i Norge gir dobbelt så mye klimagassutslipp som innenlands flytrafikk. Likevel har det ikke blitt mindre skog.
Sammendrag
En gang var Norge en naken, forblåst steinørken. I dag er nesten halvparten av landet dekket av skoger. Trærnes historie begynner for elleve tusen år siden, idet isen trekker seg tilbake.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Du må ikke si må I kronikken «Nok snakk og snarveier» i DN 2. februar dukker ordet «må» opp 13 ganger. Utfordringen til det vesle ordet er at det er så absolutt. Strengt tatt er det jo kun én ting vi må her i livet. Filosof Nina Karin Monsen påpeker i boken «Kunsten å tenke» at man bør utvise varsomhet i omgang med ordet «må». Hjernen vår oppfatter «må» som noe absolutt – noe vi faktisk må gjøre – det er liksom ingen vei utenom. Slike absolutter kan bli svært slitsomme i lengden – ikke minst for ledere og mellomledere som må både ditt og datt fra morgen til kveld. Det er lett å forstå skribenter som brenner for en sak, de vil gjerne at andre skal gjøre dette og hint. Men på samme måte som ansatte skaper unødig stress for sine kolleger ved å dele eposter sent om kvelden eller i helgene, vil ordet «må» – brukt i tekst, tanke og tale – påføre både deg selv og andre unødige belastninger. Det finnes en rekke alternative modale hjelpeverb som du burde kunne bruke.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
SKOG: Me går tur i han, ser han grønkar om våren og gulnar om hausten, men kva veit me eigentleg om skogen? Ei ny bok freistar å forklare det mangfaldige og yrande livet blant trea.
Sammendrag
Bli med på en reise til noe du aldri trodde eksisterte. Trær som snakker sammen, krigføring på liv og død, prostitusjon og mystiske huldre som selv ikke John har sett.
Sammendrag
Med litt forskerhjelp kan tømmeret bli til grisefôr, stabilisator i maten og mye mer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Me går tur i han, ser han grønkar om våren og gulnar om hausten, men kva veit me eigentleg om skogen?Ei ny bok freistar åforklare det mangfaldige og yrande livet blant trea.
Sammendrag
Elvemuslingen sliter på grunn av overfiske og urbanisering. Nå viser en ny studie at klimaendringer også kan skape trøbbel for muslingene.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogen blir en viktig ressurs i vår fremtidige fornybare bioøkonomi. Forskning og ny kunnskap om hvordan vi reduserer skader forårsaket av rotråte er da viktig.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Beregninger viser at avskoging utgjør en stor del av Norges klimagassutslipp.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Holdbarhet og bruk av tre Det finnes flere prinsipper for trebeskyttelse, slik som utnyttelse av trevirkets naturlige holdbarhet, konstruktiv trebeskyttelse, bruk av impregnerte trematerialer, bruk av modifiserte trematerialer og overflatebehandling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Elvemuslingen har de siste 30–50 årene vært i kraftig tilbakegang i Norge og i resten av Europa.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Økt bruk av tre fører samtidig til flere restprodukter. Gjennom et nytt forskningsprosjekt vil NIBIO forsøke å finne ut hvordan restproduktene kan gjenvinnes og gjenbrukes flere ganger.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forskere skal teste de nye skogsmaskinene, som forhåpentligvis gjør mindre skade i skogen etter hogst.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kan roboter bevege seg mellom trærne, måle dem og utføre enkle operasjoner under hogst? Forskere ved NIBIO tar roboten med på tur i skogen.
Sammendrag
Forskere skal teste de nye skogsmaskinene, som forhåpentligvis gjør mindre skade i skogen.
Sammendrag
Ospetrærnes fantastiske fargesymfoni dreier seg om konservering av næringsstoffer. Men hva som styrer den, er fremdeles et mysterium.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Røye, sik og ørret kommer bedre overens enn tidligere antatt. Det er gode nyheter for fritidsfiskerne.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kan roboter bevege seg i skogen, måle trærne og hjelpe til med hogsten? Nå utvikles framtidens skogbruk.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
SSB-forsker Bjart Holtsmarks doktorgradsarbeid stiller spørsmålstegn ved klimanytten av bioenergi fra trevirke.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved Dalen Tor Myking Ken Olaf Storaunet Isabella Børja Torstein Kvamme Paal Krokene Dan Aamlid Arne Steffenrem Tore Skrøppa Mari Mette Tollefsrud Erik Larnøy Andreas Treu Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Utstillingen «Det fantastiske treet» forteller om hvordan treet blir til, og at fotosyntesen er grunnlaget for alt liv. Bladene er verdens beste solfangere, og vi forteller hvordan fotosyntesen skjer i bladet. Trærnes magiske evne til å forvandle luft til sukker forklares på en ny og spennende måte. For å vise hvor spektakulær fotosyntesen er har vi lagd en 9 meter lang lysende akrylvegg som viser snittet av et blad. Midt i utstillingen står en 7,5 meter høy treskulptur laget av 10 km aluminiumsrør – selve Det fantastiske treet. Det fantastiske treeter et godt eksempel på forskningsformidling og et fruktbart samarbeid mellom to institusjoner. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ved Skog og utmarksdivisjonen (tidligere Skog og landskap) har gjort et stort og omfattende arbeid med å tilgjengeliggjøre forskning og kvalitetssikre innholdet i utstillingen. NIBIO har vært en uvurdelig støttespiller i den faglige kvalitetssikringen. Vi har lagd en utstilling som skal overbevise publikum om hvilken spektakulær prosess fotosyntesen er og at det ikke er «bare bare» å bli et stort tre. Publikum skal både fascineres, og de skal få ny kunnskap. Den skal også vekke nysgjerrigheten for spennende forskning og alle ubesvarte spørsmål vi har rundt skogen og treet – det er fremdeles mye vi ikke vet!
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I kunstprosjektet Rotvälta rives et stort furutre opp med roten og plasseres opp ned foran fasaden på Oslo S. Gjennom denne dramatiske handlingen blir treet et symbol på vår egen og verdens sårbarhet i dag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Skogens helse: Alt vel etter 30 år med skogskadeovervåking
Lars Sandved Dalen
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skog produserer råvarer til trelast, papir, kjemisk industri og til bioenergi. I tillegg er skogen viktig for friluftsliv, bevaring av biologisk mangfold og karbonbinding. Alt dette stammer fra trær og den genetiske informasjonen som gjemmes i et lite granfrø. Et endret klima gjør det ekstra utfordrende å vite hva som vil vokse best om 80-100 år. Møt noen av dem som foredler fremtidens frø.
Sammendrag
Den tradisjonelle rullingsen er ut. Nå skal vi bruke tobakken til både vaksiner og miljøvennlig drivstoff. En ny næring for norske bønder, foreslår forsker.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Klimaet er i endring og flere naturkatastrofer vil gi store kostnader for samfunnet. Trær og skog kan påvirke omfanget av disse katastrofene. Ny forskning fra Skog og landskap skal avdekke hvordan skogbehandlingen kan legges opp for å redusere følgene av slike katastrofer på samfunnet.
Sammendrag
Klimaet er i endring, og flere naturkatastrofer vil gi store kostnader for samfunnet. Trær og skog kan påvirke omfanget av disse katastrofene.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Klimaet er i endring, og flere naturkatastrofer vil gi store kostnader for samfunnet. Trær og skog kan påvirke omfanget av disse katastrofene.
Sammendrag
Ny kunnskap om lybilder og satellittbilder testet på skogen i Vestfold kan gi bedre overvåking av både norsk og tropisk skog
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Store mengder karbon er lagret i skogsjord og landbruksjord, men ingen vet hvor mye det er.
Sammendrag
Om du tar et bjørkeris inn i stuen i februar, får det grønne blader. Men hvorfor skjer ikke det samme i desember? Trær i nord går i hvile om vinteren og trenger en kuldeperiode før de igjen kan vekkes til live av varmen om våren.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten sammenstiller datagrunnlag som gir en samlet presentasjon av utvikling og status for de norske skogene. Oversikten er basert på både Skog og landskaps forskning og landsdekkende og langsiktige undersøkelser av de norske skogene. Rapporten inneholder også bidrag fra en rekke andre fag- og forvaltningsinstitusjoner, herunder betydelige bidrag fra Statens landbruksforvaltning og Statistisk sentralbyrå. I tillegg til presentasjon av statistiske data omtaler vi datagrunnlagets kvalitet og relevans for vurdering av utvikling og status i norske skoger. Det er en målsetting at informasjonen i denne rapporten skal oppdateres årlig, i den grad det foreligger årlige oppdateringer av datagrunnlaget.
Sammendrag
Fortellingen om høstens farger kan få selv realfagsinker til å se skjønnheten i de kjemiske og biologiske prosessene. Hør bare: Grønt klorofyll, gule karotenoider og røde antocyaniner er alle fargestoffer som hjelper plantene å fange sollyset.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
I jakten på nye insekter gasser forskerne norske eiketrær slik at insektene faller døde om på bakken. På denne måten fant de 17 nye arter for vitenskapen, åtte nye arter for Norden og 57 nye arter for Norge.
Sammendrag
I jakten på nye insekter gasser forskerne norske eiketrær slik at insektene faller døde om på bakken. På denne måten fant de 17 nye arter for vitenskapen, åtte nye arter for Norden og 57 nye arter for Norge.
Sammendrag
Til jul tar vi grantreet inn i stuen. Det pyntes og blir til et av høytidens mange vakre symboler. Men under granens glitter ligger kunnskap gjemt, om arv, miljø og vår evne til å tilpasse oss våre omgivelser.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Noreg har store attgrodde utmarksområder som kan takast i bruk for å auke matproduksjonen, viser tal frå Skog og landskap. Men hyttebyggjing og rovdyr truger arealtilgangen til gode beiteområder, ifølgje forskar.
Sammendrag
Nye målinger viser at sitkagran vokser svært godt i kyststrøk på Vestlandet.
Sammendrag
Bioenergi fra skog utgjør en viktig brikke i puslespillet som skal legges for fremtidens lav-karbon fornybare energisamfunn. Men med dagens strømpriser er ikke bioenergi lønnsomt. Hva skal til for at økt uttak av biomasse fra skog blir lønnsomt for både for lommebok og miljø? Enerwood-konferansen ved Skog og landskap forsøkte å gi noen svar. 09-2014, s. 40-41.
Sammendrag
Skogvolumet i kyststrøk er firedoblet siden 1925. I dag er det over 250 millioner kubikkmeter skog mellom Rogaland og Finnmark. Undersøkelser viser at vekstpotensialet til norsk sitkagran er svært stort. 09-2014, s. 42-43.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Moser utgjør en viktig del av barskogen i Nord-Amerika, Russland og Skandinavia. Nye DNA-analyser viser at mosene huser mengder av mikroskopiske sopper – viktige hjelpere for skogsjordas karbonlager.
Brosjyre – Trebehandling - innovasjon, metoder og trender
Lone Ross, Erik Larnøy, Gry Alfredsen, ...
Redaktører
Andreas TreuSammendrag
I Norge har vi en lang tradisjon for å bygge i tre. Fra vikingskip og stavkirker til moderne høyhus i massivtre: Treteknologisk kunnskap danner grunnlaget for estetisk og funksjonell bruk av tre som byggemateriale. Riktig bruk av trematerialer og treprodukter, fra et bærekraftig norsk skogbruk, er en forutsetning for lang levetid. Treprodukter med lang levetid er både klimavennlig og smart ressursbruk, det gir lengre karbonbinding, og kan erstatte andre materialer med negativ miljø- og klimaeffekt. Økt levetid på treprodukter får vi ved å utnytte den naturlige holdbarheten til utvalgte treslag, ved å unngå konstruksjonsmessige feil, og/ eller ved å behandle trevirket med en form for trebeskyttelse. I denne brosjyren presenterer vi de ulike typene trebehandling som finnes i Norge – både gamle og nye metoder. Med denne brosjyren ønsker vi å informere om riktig bruk av tre, og vi håper at brosjyren blir et godt hjelpemiddel til deg som er interessert i tre, som bygger med tre eller som på en eller annen måte arbeider med dette fantastiske materialet. Brosjyren «Trebehandling – Innovasjon, metoder og trender» er laget med støtte fra Landbruks- og matdepartement gjennom satsningen «Økt trebruk». Innholdet er basert på en serie artikler som har stått på trykk i magasinet SKOG.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Flybilder og satellittbilder som er testet på skogen i Vestfold, kan gi bedre overvåking av både norsk og tropisk skog.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Nye målinger viser at sitkagran vokser svært godt i kyststrøk på Vestlandet.
Sammendrag
Infrarøde flyfoto avslører hva kyr spiser på beite og hvor de får i seg næring. Det kan gi bedre melkeprodukter.
Sammendrag
Det er ikke gjort i en håndvending å beregne hvor mye CO2 som er bundet i den norske skogen
Sammendrag
Skogforskerne skal bruke fjernstyrte ubemannede fly på Vestlandet for å bedre lønnsomheten både for miljø og lommebok.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
På Vestlandet er det mye hogstmoden skog. Bratt terreng og lite skogsveier gir utfordringer for skogbruket. Nå skal skogforskerne bruke fjernstyrte ubemannede fly for å bedre lønnsomheten både for miljø og lommebok.
Sammendrag
En livløs trestokk skjuler et univers av arter. En ny bok viser hvor viktig død ved er for det levende
Sammendrag
En tilsynelatende livløs stokk skjuler et univers av arter og mikroskopiske levesteder for lav, moser, bakterier, sopp, insekter, edderkoppdyr og større dyr.
Sammendrag
Det står én million bygninger på 170 000 norske gårder. Mange av dem er bevaringsverdige, men vi kan ikke ta vare på alle.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke gjort i en håndvending å beregne hvor mye CO2 som er bundet i den norske skogen.
Sammendrag
Forskere er bekymret for flere typer hengelav. Lite genetisk variasjon kan få konsekvenser for skogens helse.
Sammendrag
Nye infrarøde luftfotos giver en langt bedre oversigt over vegetationen, end man tidligere har haft - luftfotograferne regner med at have afdækket næsten 100.000 kvadratkilometer i 2013.
Sammendrag
Lofotens grønne bratte lier og hvite sandstrender tiltrekker seg både folk og fe. Nå skal nye vegetasjonskart dokumentere beitekvaliteten for lam.
Intervju – Nye kart over norsk landskap i stadig raskere endring
Wenche Dramstad, Lars Sandved Dalen
Sammendrag
Nye kart oppdaterer oss på det norske landskapet både til hverdags og fest.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Jordbrukets kulturlandskap er et viktig levested for mange truede og sjeldne arter. Nye infrarøde flyfoto skal gi bedre oversikt over vegetasjonen.
Sammendrag
Mjuktjafs og huldrestry er hengelav som er svært følsomme for hogst og luftforurensning. Liten genetisk variasjon og ukjønnet formering gjør imidlertid disse rødlistede vokterne av skogens helsetilstand mer utsatt enn tidligere antatt.
Intervju – Skovens sundhedsvogtere svækkes af hugst og forurening
Lars Sandved Dalen, Jørund Rolstad
Sammendrag
To arter af hængelav, en skæglav og en slåenlav, er meget følsomme over for hugst og luftforurening. Svag genetisk variation og ukønnet formering gør de rødlistede vogtere af skovens sundhedstilstand mere udsatte end troet.
Sammendrag
Norge har 5413 eiendommer over 1000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret. Dette tilsvarer en femtedel av Norges landareal.
Sammendrag
Norge har i alt 5413 eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke er i Landbruksregisteret. Dette utgjør et areal på over 58 millioner dekar, nær en femtedel av Norges landareal. 70 prosent av disse eiendomsteigene, og 80 prosent av arealet, mangler klart definert eier eller eiendomsgrenser i matrikkelen.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Skogforsker Lise Dalsgaard kan allerede beregne klimakonsekvensene av hver grein og hver barnål som faller til bakken her i landet. Nå forsker hun for å få vite mer om klimaeffektene etter at greinene og barnålene har blitt til jord.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
En ny taksering av skogen i Sogn og Fjordane viser økning i både skogareal og antall trær.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Norge har 5413 eiendommer over 1000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret. Dette tilsvarer en femtedel av Norges landareal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Bedre energimerking av vedsekker er et lite, men viktig skritt på veien til en karbonfattig fremtid.
Sammendrag
Ceratocystis polonica and Heterobasidion parviporum are important fungal pathogens in Norway spruce (Picea abies). Tree susceptibility to these pathogens with respect to phenology was studied using artificial fungal inoculations at six stages of bud development, and assessed by measuring phloem necroses in the stems of 2- and 8-year-old trees. Tree capacity for resistance was assessed by measuring phloem nonstructural carbohydrates at each stage. Phloem necroses were significantly larger in trees with fungal versus control inoculations and increased significantly over time. Changes in nonstructural carbohydrates occurred in the trees; a significant decline in starch and a slight but significant increase in total sugars occurred over time. These results suggest that susceptibility to fungal pathogens and carbohydrate levels in the stems of the trees were related to fine-scale changes in bud development. A trade-off may occur between allocation of starch (the major fraction of the stem carbohydrate pool) to bud development/shoot growth versus defence of the stem. Previous tests of plant defence hypotheses have focused on herbivory on plants growing under different environmental conditions, but the role of phenology and the effect of pathogens are also important to consider in understanding plant resource allocation patterns.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fra en fryktet undergang for snart 100 år siden er mengden skog i Norge i dag større enn noen sinne. God kunnskap om skogen bidrar til beslutninger som sikrer at miljø og opplevelsesverdier ikke forringes,og at ressursene fortsatt kan utnyttes på en bærekraftig måte også i de neste 100 år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Forsøksfelt med skog etablert for 80 år siden gir dagens forskere kunnskap om hvordan skogen best kan skjøttes – både når det gjelder tømmerproduksjon og karbonbinding.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vossalam, Lofotlam og Lyngenlam – kortreist lammekjøtt fra utmarksbeite markedsføres som uovertruffent. Men smaker virkelig nisjelammekjøttet best? Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt utmarksbeiter landet rundt. Det er store lokale og regionale forskjeller i mengde og sammensetning av gunstige beiteplanter. Lyngen kommune i Troms har utmarksbeiter av høy kvalitet. Utmarka er en svært verdifull ressurs der. Med 12.000 sauer på beite hvert år har den en kroneverdi på over tre millioner kroner, dersom samme fôrmengde skulle produseres som grovfôr på innmark. For hele landet kan det være snakk om én milliard kroner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Når vi tynner skogen, påvirker det fremtidig tømmerproduksjon, det biologiske mangfoldet i skogbunnen under trærne og skogens opptak av karbondioksid.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Til tross for evigvarende alternativer i plast, er det levende juletreet fremdeles førstevalget. Hvert år hogges og selges 1,9 millioner av dem før jul, og kanskje er de vel så klimavennlige som plastkopiene.
Sammendrag
Under pynten på grantreet ligger dype hemmeligheter om betydningen av arv, miljø og vår evne til å tilpasse oss våre omgivelser. Et nypyntet juletre er et av høytidens mange vakre symboler. Nyere forskning knytter grantrærnes overlevelsesevne til det som kalles epigenetikk – selve møteplassen mellom arv og miljø. Epigenetiske effekter gir grantrær, mennesker og andre levende vesener fleksibilitet til å tilpasse seg forandringer i omgivelsene raskere enn hva klassisk genetikk tilsier.
Sammendrag
Under pynten på grantreet ligger dype hemmeligheter om betydningen av arv, miljø og vår evne til å tilpasse oss våre omgivelser.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Trær lagrer CO2. Hvor ille er det egentlig å hugge et grantre og sette det i stuen?
Sammendrag
Hvordan tilpasser trærne seg til klimaendringer? Hva gjør de for å forsvare seg mot sopp- og insektangrep? Hvilken vei vandret grana inn i Norge etter siste istid? Hvordan påviser vi nye sykdommer på trær, eller begynnende råte i trebygninger? Og hvordan kan granas verste fi ende hjelpe oss med å lage framtidens biodrivstoff? Dette er noen av spørsmålene Skog og landskaps forskere stiller seg. I mange tilfeller er moderne bioteknologi en del av løsningen. På Skog og landskap bruker vi ulike bioteknologiske metoder for å løse forskningsoppgaver innen blant annet skoghelse, treteknologi, genetikk og økologi. Denne brosjyren forteller deg mer om våre forskningsaktiviteter knyttet til bioteknologi. Ordet bioteknologi blir ofte brukt synonymt med molekylærbiologi, genteknologi og molekylærgenetikk, og er en integrert del av moderne biologisk forskning. Dyr, planter, sopp eller mikroorganismer som bakterier og virus, eller DNAet (arvestoffet) fra disse, brukes til å produsere nye produkter. Ølbrygging er et tidlig eksempel på bioteknologi, og stiklingsformering av trær og andre nytteplanter er en eldgammel form for kloning. Brosjyre fra Skog og landskap, 3/2010.
Sammendrag
I følge FNs klimapanel vil økte konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren føre til en global oppvarming på mellom 1,4 og 5,8 ºC fra 1990 til 2100. Oppvarmingen medfører en økning i nedbør. Det ventes imidlertid store regionale forskjeller, og i noen områder ventes mindre nedbør. Det ventes regionale forskjeller også for endringen i frekvensen av ekstreme værforhold. Regionale klimascenarier for Norge er utarbeidet i prosjektet RegClim ved å nedskalere resultater fra flere globale modeller og utslippsscenarier. For Norge ventes en temperaturøkning på mellom 0,2 og 0,4 ºC per tiår fra perioden 1961-1990 til perioden 2071-2100, med større oppvarming i innlandet enn langs kysten, større i nord enn i syd, og i nordlige områder større oppvarming om vinteren enn sommeren. Nedbørmengde ventes å øke i alle landsdeler og alle årstider med ett unntak: Sommernedbøren ventes å avta i Sørøst-Norge. Vindscenarier for Norge er usikre, men det ventes en svak økning i frekvensen av høye vindstyrker.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved Dalen Heather Danforth John Einset Carl Gunnar Fossdal Aksel Granhus Harald Kvaalen Nina Elisabeth Nagy Paivi Liisa Rinne Linda Ripel Sissel Torre Gunnhild Søgaard Christiaan van der SchootSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Lars Sandved Dalen D. L. Jones B. Swensen Carl Gunnar Fossdal Toril EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Carl Gunnar Fossdal Lars Sandved Dalen Anders Lønneborg Inger Heldal Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Genene utgjør en del av gensekvensen på kromosomene, og flere organismer har de siste årene fått sine genom ferdig sekvensert. Gensekvensene ligger lagret i databaser som er tilgjengelig for forskere over hele verden, og arbeidet med å forstå hva alle genene gjør og hvordan de er regulert er allerede i gang. Funksjonell genomforskning kalles dette arbeidet, og norske forskere og norsk industri er med for fullt. Med støtte fra Stortinget og Norges Forskningsråd ble det i fjor opprettet et eget program for funksjonell genomforskning (FUGE). Foreløpig er det bevilget 200 millioner kroner til dette programmet, men etter planen skal det trappes opp til 300 millioner kroner per år over en ti-årsperiode. Gjennom et samarbeid mellom NTNU, UiO og NLH har norske planteforskere fått 30 millioner til studier av det lille, uanselige ugresset vårskrinneblom.
Sammendrag
I 1995 vedtok Stortinget endringer i straffeprosessloven som ga rett til å benytte DNA-analyse i straffesaker og det ble opprettet et eget DNA-register. Men hva er egentlig prinsippet bak slike analyser? Kan vi stole på metodene, og kan vi stole på dem som forvalter informasjonen om vårt DNA? DNA-tester er kanskje det største framskrittet innen rettsmedisin i vår tid. Politiet ønsker å fange forbrytere, og vi ønsker at kriminelle blir tatt. Ingen ønsker å bli siktet for en forbrytelse man ikke har begått, og enten man sikter en mistenkt eller frikjenner en uskyldig, så kan en DNA-prøve være til uvurderlig hjelp. En rekke saker som har fått stor oppmerksomhet i media har satt søkelyset på bruken av DNA i så forskjellige sammenhenger som familiegjenforeninger, identifisering av forulykkede, spredning av miltbrannbakterier og sporing av det geografiske opphavet til DNA fra barnåler og bjørkeblader. Til tross for den uvurderlige nytten er det knyttet stor skepsis til bruken av slike metoder og til opprettelsen av et eget DNA-register for bruk i kriminalsaker. Men, dersom de rette forholdsregler tas og DNA-prøvene samles inn, analyseres og oppbevares på en forsvarlig måte, bør vi samle inn DNA-prøver fra alle, for eksempel ved fødselen, og ikke bare fra spesielt utvalgte som mistenkte i straffesaker og innvandrere - slik vi gjør det i dag?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Langt tilbake i tid har alt liv felles opphav. Gjennom forskning oppdager vi hvor nær hverandre mennesket og andre levende organismer står. Da hele den genetiske koden til det unnselige ugraset vårskrinneblom ble dechiffrert før jul i fjor ga det oss ny kunnskap ikke bare om planters vekst og utvikling, men også om hvordan mennesker og dyr fungerer og om evolusjonen av artene. Kanskje er det noe av dette fellesskapet mange føler så sterkt i møtet med naturen rundt oss.
Forfattere
O. Janne Kjønaas Harald Aalde Lars Sandved Dalen Helen Agnes de Wit Toril Drabløs Eldhuset Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
