Lars Sandved Dalen
Seniorrådgiver
Biografi
Informasjonsmateriale – Bærekraftig skogbruk i Norge (2018)
Stein Michael Tomter, Lars Sandved Dalen
Sammendrag
KUNNSKAP OM SKOG Mange har et forhold til og mener noe om skogen i Norge. Noen lever av skog og de verdiene den skaper i ulike verdikjeder. Skogen er grunnlag for både viktige arbeidsplasser og for gode eksportinntekter. Det er også mange som har et sterkt engasjement for skog som økosystem, for skogens mangfoldige miljø og for dens sosiale og kulturelle verdier. Også de som er mindre engasjert i skogdebattene, har gjerne en mening om hvordan skogen bør forvaltes, brukes og vernes. Med det sterke og brede engasjementet for skogen, som vi har sett de siste årene, er debatten om skogen og skogens rolle levende og intens, både i politiske fora og media, i Norge så vel som internasjonalt. Skog spiller en viktig rolle for flere av våre globale utfordringer. Skogspørsmål står høyt både på den nasjonale og på den internasjonale politiske agenda. Forvaltningen av våre norske skoger kobles til globale klimamål og karbonbinding, og til mål om å stoppe tapet av arter. Vår tids skogforvaltning er derfor nært knyttet til hvordan vi kan mestre disse globale utfordringene. Samtidig er det uenighet om hvordan skogen i Norge bør forvaltes nettopp for best å kunne bidra til å redde klodens framtidige livsgrunnlag. Nettversjonen av rapporten «Bærekraftig skogbruk i Norge», er et bidrag til nettopp denne debatten, og til å gjøre faktabasert kunnskap om skogen i Norge mer tilgjengelig for debatter og beslutninger knyttet til skog. Første utgave av rapporten ble utarbeidet i 2014 av Norsk institutt for skog og landskap på oppdrag fra Regjeringen. Oppdraget var forankret i Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks- og matpolitikken og Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2013. Regjeringen la i budsjettproposisjonen følgende premisser til grunn: «Informasjon og tilgjengeleg kunnskap om skog og skogbruk, klima, biologisk mangfald og ulike miljøverdiar er omfattande, og kjem frå mange ulike kjelder. For å gjere slike skogbruks- og miljødata lettare å finne tak i, har departementet teke inititativ til å samle relevant dokumentasjon i ein årleg rapport om berekraftig skogbruk – næring og miljø. Norsk institutt for skog og landskap vil få ansvar for å gi ut rapporten. Rapporten må utformast slik at den òg kan nyttast i rapportering til relevante internasjonale prosessar.» Rapporten «Bærekraftig skogbruk i Norge» sammenstiller datagrunnlag som gir en samlet presentasjon av utvikling og status for de norske skogene. Oversikten er basert på både NIBIOs forskning og landsdekkende og langsiktige undersøkelser av de norske skogene. Rapporten inneholder også bidrag fra en rekke andre fag- og forvaltningsinstitusjoner, herunder betydelige bidrag fra Landbruksdirektoratet og SSB. I tillegg til presentasjon av statistiske data omtaler vi datagrunnlagets kvalitet og relevans for vurdering av utvikling og status i norske skoger. Det er en målsetting at informasjonen i denne rapporten skal oppdateres regelmessig. NIBIO takker samarbeidspartnere og forfattere for gode bidrag til denne oppdaterte versjonen av rapporten. Vi håper rapporten vil bidra til både mer faktabaserte debatter og tryggere grunnlag for viktige beslutninger. Ås, 2018 Nils Vagstad Adm.direktør
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hege Ulfeng John Olav Oldertrøen Kathrine Torday Gulden Lars Sandved Dalen Liv Jorunn Hind Silje Kvist Simonsen Siri Elise Dybdal Georg Mathisen Janne Karin Brodin Janne Nordlund Othén Wenche Aale HægermarkRedaktører
Camilla BaumannSammendrag
I Grønn kunnskap 2025 presenterer NIBIO et lite utvalg fra vår forskning og kunnskapsutvikling innen jordbruk, skogbruk, miljø, naturressurser og bioøkonomi. Rapporten viser hvordan forskning, data og analyse bidrar til bærekraftige løsninger for samfunn, forvaltning og næringsliv – i Norge og internasjonalt.
Sammendrag
Kronikksjangeren har stått sentralt i norsk presse i snart hundre år, men dagens kronikker kan se annerledes ut enn slik sjangeren ofte beskrives i faglitteraturen. Gjennom kvalitative intervjuer med tretten debattansvarlige i norske aviser undersøker vi hvordan redaksjonene oppfatter kronikksjangeren i dag. Vi tar utgangspunkt i et retorisk sjangerperspektiv som forutsetter at sjangere fyller bestemte sosiale funksjoner i kulturen, har en prototypisk tekstutforming, er navngitte og forandres over tid. Intervjuene viser at kronikkens viktigste funksjon er å skape oppmerksomhet og debatt om en aktuell sak som kan inngå i nyhetsbildet, heller enn å formidle mer nøytral kunnskap. Så lenge denne funksjonen er oppfylt, er det stort rom for form- og innholdsmessig variasjon. Selv om distinksjonen fra debattinnlegget er uklar, brukes kronikknavnet fortsatt hyppig, noe som tyder på at sjangeren oppfattes som noe eget. Utviklingen kan forklares ved at medienes retoriske situasjon har endret seg i den digitale tidsalderen, slik at sjangeren må imøtegå andre påtrengende problemer enn tidligere. Intervjuene viser også at redaksjonene mener kronikken spiller en viktig demokratisk rolle i samfunnsdebatten, og at det er blitt vanligere enn før å drive aktiv debattjournalistikk for å røkte debatten best mulig.
Sammendrag
Den nye kalkulatoren viser klimagassutslipp knyttet til konkrete utbyggingsplaner. Det er gode nyheter for både kommuner, klima og norsk natur.
