Ellen Elverland
Forsker
Sammendrag
Vann er noe vi har rikelige mengder av i Nord-Norge – ofte mer eller mindre ujamnt fordelt gjennom hele vekstsesongen. Passe mengder tilgjengelig vann er en forutsetning for plantevekst og gode avlinger, men for mye av det gode er ikke bra.
Sammendrag
Vann er noe vi har rikelige mengder av i Nord-Norge - ofte mer eller mindre ujamnt fordelt gjennom hele vekstsesongen. Passe mengder tilgjengelig vann er en forutsetning for plantevekst og gode avlinger, men for mye av det gode er ikke bra. Klimaendringer er ventet å gi oss mer nedbør i perioder der jordbruket gjerne ikke ønsker den, fordi det kompliserer drifta. For mye vann i jorda gir utfordringer både for plantene, og for den som skal få gjort unna nødvendig jordarbeiding og fôrberging. I denne podcasten snakker Ellen Elverland og Marit Jørgensen om gras, ugras og vann. Hva skjer med plantesammensetninga i enga? Og hvordan reagerer engvekstene dersom det blir veldig vått? Synnøve Rivedal forteller om erfaringer fra Vestlandet i forsøk med omgraving av myrjord, og også et omgravingsprosjekt som har startet opp i Pasvik og i Vesterålen. Redigering og klipping: Jon Schärer Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Statsforvalteren i Troms og Finnmark fikk NIBIO v/Ellen Elverland, i 2021 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for den ca. 12 daa store slåttemarka i Laukvika i Karlsøy kommune. Slåtteenga har verdi B. Utarbeiding av skjøtselsplanen har bestått i besøk på lokaliteten, samtaler med grunneier, befaring av området og naturkartlegging utført av Hilde Riksheim Tandstad i Sállir Natur AS. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med Tone Kanestrøm og Per-Ludvig Kanestrøm.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Climate change results in longer growing season, benefitting forage crop production in northern Norway. Wild goose populations take advantage of the increased access to this high-quality feed. European goose populations are increasing, triggering conflicts and economical losses for farmers. A warmer climate may open for higher yielding seed mixtures, with better tolerance against goose grazing. We tested eight different seed mixtures by adding five forage species in various combinations to a traditional, commercial seed mixture in a randomized block design, three replicates. Goose grazing was simulated by weekly cutting small plots (0.25 m2) fixed within 10.5 m2 larger plots. Cumulated biomass in the weekly cut small plots was compared to total yields from the large plots, harvested twice according to normal practice. No significant differences in biomass accumulation between seed mixtures of the weekly cut plots were identified, possibly due to large variation between replicates, harvest years and cutting regime. However, results indicate that several of the new mixtures containing Dactylis glomerata are higher yielding and tolerate intensified cutting better than the traditional mixtures. This suggests that traditional, commercial seed mixtures are not the best for grasslands subjected to intensive geese grazing. goose grazing, Northern Norway, Dactylis glomerata, field study, simulated grazing
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artene vi sår i enga har forskjellige egenskaper og de kan ha forskjellig avlingsnivå. Er det lurt å satse på noen få eller bør vi blande flere arter? Reinbestand er uvanlig i nord; de fleste sår en blanding av minst to arter. Flere studier viser at blanding av flere arter i enga kan gi mange fordeler som høyere avling over tid, mindre ugras, bedre robusthet og redusert behov for både gjødsel og sprøytemidler. Frøfirmaene tilbyr også nå mange engfrøblandinger med flere arter.
Sammendrag
Eng kan legges igjen både med og uten dekkvekst, og gjenleggsmåte kan ha stor virkning på planteutvikling og avling både i gjenleggsåret og i etterfølgende engår. Resultater fra tidligere forsøk i fjellbygdene har gitt anbefalinger om å benytte tidlig vårsåing av engfrø uten dekkvekst, men bruk av dekkvekst gir bedre konkurranseevne mot frøugras og er noe brukt også i fjellbygdene. Det er gjort lite forsøk med ulike gjenleggsmetoder i fjellbygdene i nyere tid. Virkning av utsatt tidspunkt for såing på våren på avling og utvikling av enga er også lite undersøkt. Avlingsnivå i praktiske gjenlegg er også dårlig undersøkt, og uten denne kunnskapen er det vanskelig å estimere gjennomsnittlig avlingsnivå i et engomløp og foreta gode avgjørelser med hensyn til varighet av engomløp på enkeltskifter. For å undersøke avlingsnivå i gjenlegg i fjellbygdene med timoteibasert frøblanding med og uten dekkvekst, samt ettervirkning av såtid og dekkvekst i første engår, etablerte vi kontrollerte feltforsøk på tre ulike steder i fjellregionen; Gudbrandsdalen (Ringebu), Nord-Østerdal (Tynset) og Valdres (Øystre Slidre). I de samme regionene, under praktisk drift ble også avlingsnivået i gjenlegg i timoteibasert frøblanding uten dekkvekst kartlagt. Resultatene viste at tidlig vårsåing gir betydelig større tørrstoffavling enn sein vårsåing som gir mindre avling i såingsåret, men like god eng året etter. Bygg som dekkvekst er en sikker gjenleggsmetode. Westerwoldsk raigras ga god meravling i såingsåret, men større negativ ettereffekt enn bygg. Bruk av dekkvekst har mest for seg der en får sådd tidlig og kan utnytte en lang vekstsesong.
Sammendrag
Jordbrukets kulturlandskap er i stadig endring, og mellomrommene mellom dyrket areal og andre typer areal er fremhevet som viktige for biomangfold for pollinerende insekter. I Europa er hovedtrenden en intensivering i landbruksdrifta og dermed et press på disse viktige områdene. I Nord-Norge derimot foregår det en ekstensivering av landbruket – driften opphører. Hva kan det ha å si for mellomrommene og leveforholdene for våre pollinerende insekter?
Sammendrag
Artene vi sår i enga har forskjellige egenskaper og de kan ha forskjellig avlingsnivå. Er det lurt å satse på noen få eller bør vi blande flere arter? I denne podcasten snakker Ellen Elverland og Marit Jørgensen sammen om arter, sorter og blandinger og fordeler med å så flere arter sammen. Vi intervjuer også Ragnhild Renna og Ingvild Lauvland Høye som er rådgivere i Norsk landbruksrådgivning Nord-Norge om erfaringene som bøndene gjør seg og om hvordan ulike sorter og arter fungerer hos oss i nord. Prosjektet er finansiert av Statsforvalteren i Troms og Finnmark og NIBIO. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more
Sammendrag
Vinteren kan være en stressende tid for flerårige planter, og i spesielt i nord er ulike typer vinterskader med på å forkorte levetida på engarealene. År med betydelige vinterskader ser ut til å komme med jevne mellomrom, og fører både til store avlingstap og til kostnader med reparasjon av eng med vinterskade. Hva er overvintringsskader og er det noe vi kan gjøre for å unngå dem? I denne podcasten fra NIBIO snakker forskerne Ellen Elverland og Marit Jørgensen sammen om vinterklima, ulike typer vinterskader og litt om hva en som gårdbruker kan gjøre for å forebygge dem. Vi besøker også gårdbruker Øystein Iselvmo i Bardu og rådgiver Kristin Sørensen fra Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge. Denne podcasten er nummer 1 av 4 i et formidlingsprosjekt om grovfôrdyrking og utmarksbeite i arktisk landbruk. Prosjektet er finansiert av Statsforvalteren i Troms og Finnmark og NIBIO. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sammendrag
Det er mange forhold som har betydning for hva vi regner som et godt utmarksbeite. For mange bønder er praktiske og arbeidsbesparende hensyn viktig. Men, skal en vektlegge produksjon og tilvekst på beitedyrene, er det de naturgitte forholdene som må vektlegges. I utmarka gjelder de samme prinsippene for avdrått som på innmark og i fjøset. Det er kvaliteten på fôret som er bestemmende. Skal en oppnå god avdrått fra utmarksbeitene må de beste arealene utnyttes.I denne podcasten snakker Finn-Arne Haugen og Ellen Elverland om hvordan man kan vurdere kvaliteten på utmarksbeitet på en enkel måte. Vi besøker også Gustav Karlsen som er rådgiver i NLR Nord-Norge på Vestvågøya i Lofoten. Der er kulturlandskapet formet av beitedyr over mange hundre år og store deler av utmarksbeitet har høy kvalitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. Insekter er avhengige av blomsterplanter for å finne nektar og pollen, og blomsterplanter er avhengige av insekter for å formere seg. Blomsterenga er også viktig for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder for mange arter. Fra et praktisk perspektiv er blomsterenga også mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den normalt bare skal slåes en gang i sesongen. Dette er en kort innføring i hvordan man kan etablere sin egen blomstereng i nord.
Sammendrag
Tidlig gjødsling av eng etter førsteslåtten er viktig for å sikre gode avlinger i andreslåtten. Praktiske hensyn må tas, og det er et spørsmål om hvor mye avling som tapes dersom man utsetter gjødslinga noen dager. Et ettårig forsøk utført på 12 ulike steder i Norge viser store variasjoner i resultater avhengig av vårgjødsling, nitrogenstatus i jord og gjenværende plantedeler samt værforhold rundt gjødsling. Selv om tidligere forsøk viser at graset ikke nyttegjør seg av det tilførte nitrogenet før etter noen dager, er tidlig gjødsling en fordel fordi gjødsla løses opp i jorda og er tilgjengelig når plantene trenger den.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Farmers in Northern Norway frequently experience winter damaged fields caused by ice encasement. The economic consequences are severe due to loss of fodder and costs with reestablishment of swards. It is therefore important to choose the best available varieties for the local climatic and environmental conditions. We tested eight Norwegian cultivars of timothy (Phleum pratense), for tolerance to ice encasement and their regrowth capacity. Both old and new cultivars, and cultivars with good overwintering capacity and less biomass production were tested against more productive cultivars with less overwintering capacity. The experiment was a semi-field setup and plants were established in pots which were placed outside. Half of the pots were covered with ice and half were kept under snow cover. During four months, pots were brought, once per month, into a greenhouse for thawing and measurement of biomass production under normal growth conditions. The results indicate that the old winter hardy cultivar ‘Engmo’ is least affected by ice encasement but produces little biomass. The joint Nordic cultivar ‘Snorri’ produced most biomass of all the cultivars after a treatment with ice cover. In conclusion, there is a large difference between cultivars in ice encasement tolerance, and ice cover affected regrowth capacity far more than snow cover
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle W. Bjerke Ellen Elverland Laura Jaakola Leidulf Lund Bogdan Zagajewski Zbigniew Bochenek Andrzej Kłos Hans TømmervikSammendrag
Climate change-induced snow thaw and subsequent accumulation of ice on the ground is a potential, major threat to snow-dominated ecosystems. While impacts of ground-ice on arctic wildlife are well explored, the impacts on tundra vegetation is far from understood. We therefore tested the vulnerability of two high-arctic plants, the prostrate shrub Salix polaris and the graminoid Luzula confusa, to ice encasement for 60 days under full environmental control. Both species were tolerant, showing only minor negative responses to the treatment. Subsequent exposure to simulated late spring frost increased the amount of damaged tissue, particularly in S. polaris, compared to the pre-frost situation. Wilting shoot tips of S. polaris increased nearly tenfold, while the proportion of wilted leaves of L. confusa increased by 15%. During recovery, damaged plants of S. polaris responded by extensive compensatory growth of new leaves that were much smaller than leaves of non-damaged shoots. The results suggest that S. polaris and L. confusa are rather tolerant to arctic winter-spring climate change, and this may be part of the reason for their wide distribution range and abundance in the Arctic.
Forfattere
Lise Haug Ellen Elverland Jarle W. Bjerke Marit Jørgensen Anne Linn Hykkerud Hilde HallandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Laura Parducci Tina Jørgensen Mari Mette Tollefsrud Ellen Elverland Torbjørn Alm Sonia L. Fontana Keith D. Bennett James Haile Irina Matetovici Yoshihisa Suyama Mary E. Edwards Kenneth Andersen Morten Rasmussen Sanne Boessenkool Eric Coissac Christian Brochmann Pierre Taberlet Michael Houmark-Nielsen Nicolaj K. Larsen Ludovic Orlando M. Thomas P. Gilbert Kurt H. Kjær Inger Greve Alsos Eske WillerslevSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Laura Parducci Mary E. Edwards Keith D. Bennett Torbjørn Alm Ellen Elverland Mari Mette Tollefsrud Tina Jørgensen Michael Houmark-Nielsen Nicolaj Krog Larsen Kurt H. Kjær Sonia L. Fontana Inger Greve Alsos Eske WillerslevSammendrag
Birks et al. question our proposition that trees survived the Last Glacial Maximum (LGM) in Northern Scandinavia. We dispute their interpretation of our modern genetic data but agree that more work is required. Our field and laboratory procedures were robust; contamination is an unlikely explanation of our results. Their description of Endletvatn as ice-covered and inundated during the LGM is inconsistent with recent geological literature.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
DairyMix. Multi-criteria assessment, decision support and management tools for sustainable circular mixed farming systems for dairy production
A total of 10 research institutions from Europe and Latin America have joint forces to develop a tool for dairy farmers. The overall aim is to increase sustainability and reinforce climate friendly mixed crop and dairy production systems.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
DairyMix - Flerkriterievurdering, beslutningsstøtte og styringsverktøy for bærekraftige sirkulære produksjonssystemer i tilknytning til melkeproduksjon
Forskere fra 10 universiteter og forskningsinstitutter i Europa og Latinamerika har gått sammen for å utvikle et beslutningsstøtteverktøy for melkeprodusenter. Formålet er å øke bærekraft og sette fokus på klimavennlige produksjonssystemer som også tar i bruk andre fôrgrøder. Prosjektleder er Professor Barbara Amon fra Leibniz Institute for Agricultural Engineering and Bioeconomy (ATB) i Tyskland. NIBIO bidrar inn i prosjektet med data fra norske fokusbesetninger. I tillegg leder vi arbeidspakke 5.