Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Redaktører
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Morten Lillemo Guro Brodal Erik Lysøe Marit Almvik Anne-Grete Roer Hjelkrem Mauritz Åssveen Aina Lundon Russenes Einar Strand Åsmund Bjørnstad Helge Skinnes Selamawit Tekle Espen Sannes Sørensen Trond Buraas Alf Ceplitis Birgitte Henriksen Bernd Rodemann Simon G. EdwardsSammendrag
Occasionally, high mycotoxin levels are observed in Norwegian oat grain lots. The development of moderate resistant oat cultivars is therefore highly valued in order to increase the share of high quality grain into the food and feed industry. The Norwegian SafeOats project (2016-2020) aims to develop resistance screening methods to facilitate the phase-out of Fusarium-susceptible oat germplasm. Furthermore, SafeOats will give new insight into the biology of F. langsethiae and HT2+T2 accumulation in oats. The relative ranking of oat varieties according to F. graminearum/DON versus F. langsethiae/HT2+T2 content has been explored in naturally infested as well as in inoculated field trials. Routine testing of the resistance to F. graminearum in oat cultivars and breeding lines has been conducted in Norway since 2007. We are currently working on ways to scale up the inoculum production and fine tune the methodology of F. langsethiae inoculation of field trials to be routinely applied in breeding programs. Through greenhouse studies, we have analysed the content of Fusarium DNA and mycotoxins in grains of selected oat varieties inoculated at different development stages. Furthermore, we are studying the transcriptome during F. langsethiae and F. graminearum infestation of oats. The project also focus on the occurrence of F. langsethiae in oat seeds and possible influence of the fungus on seedling development in a selection of oat varieties. On average, the fungus was observed on 5% of the kernels in 168 seed lots tested during 2016-2018. No indication of transmission of F. langsethiae from germinating seed to seedlings was found in a study with germination of naturally infected seeds. So far, the studies have shown that the ranking of oat varieties according to HT2+T2 content in non-inoculated field trials resembles the ranking observed in inoculated field trials. The ranking of oat varieties according to DON content is similar in non-inoculated and F. graminearum inoculated field trials. However, the ranking of oat varieties according to DON content does not resemble the ranking for HT2+T2. The results from SafeOats will benefit consumers nationally and internationally by providing tools to increase the share of high quality grain into the food and feed industry. The project is financed by The Foundation for Research Levy on Agricultural Products/Agricultural Agreement Research Fund/Research Council of Norway with support from the industry partners Graminor, Lantmännen, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland & Agder, Fiskå Mølle Moss, Norgesmøllene, Strand Unikorn/Norgesfôr and Kimen Seed Laboratory.
Forfattere
Klaus Mittenzwei Torbjørn Haukås Signe Kårstad Øyvind Hoveid Geir Wæhler Gustavsen Ingrid RomsaasSammendrag
To prosjekter angående sammenheng mellom pris, tilskudd og produsert mengde i noen husdyrproduksjoner ligger bak denne rapporten. Arbeidet med prosjektene har gått parallelt, og det har vært et tett samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne. En brukergruppe sammensatt av nøkkelpersoner fra næring og offentlig forvaltning har bidratt underveis. Den ene delen er en deskriptiv analyse av utvikling av priser, tilskudd og produksjon i perioden 1998-2018. Den andre delen er empiriske analyser for storfe, fordelt på ammeku og melkeku, samt sau/lam og gris. Rapporten gir en kompakt og samlet oversikt over utviklingen i pris, tilskudd og produsert mengde i norsk husdyrproduksjon de siste 20 årene...
Forfattere
Yngvild Wasteson Marina Aspholm Bjørn-Arne Lindstedt Jan Erik Paulsen Maia Emilie Brenden Hoff Even Heir Askild Lorentz Holck Helga Næs Gro Skøien Johannessen Olaug Taran Skjerdal Marianne Stenrød Trine Eggen Anna Birgitte Milford Giovanna Ottaviani AalmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngvild Wasteson Marina Aspholm Bjørn-Arne Lindstedt Jan Erik Paulsen Maia Emilie Brenden Hoff Even Heir Askild Lorentz Holck Helga Næs Gro Skøien Johannessen Olaug Taran Skjerdal Marianne Stenrød Trine Eggen Anna Birgitte Milford Giovanna Ottaviani AalmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Bratli Rune Halvorsen Anders Bryn Geir Arnesen Egil Bendiksen Jon Bjarne Jordal Ellen Johanne Svalheim Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Blom Tor Erik Brandrud Annette Bär Lars Erikstad Line Johansen Odd Egil Stabbetorp Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadRedaktører
Erik FramstadSammendrag
Denne rapporten omfatter del av leveransen til Miljødirektoratet for arbeidet med justering av kriterier for å vurdere lokalitetskvalitet for reviderte naturtyper etter Miljødirektoratets instruks for 2019. Rapporten presenterer og diskuterer forslag til reviderte naturtyper basert på ny rødliste for naturtyper i 2018 og innspill fra kartleggingsmiljøene, så vel som justering av kriteriene for lokalitetskvalitet og bruken av arter for å karakterisere lokaliteters naturmangfold. Både innspill fra kartleggingsmiljøene, synspunkter fra Miljødirektoratet og ekspertgruppas egne vurderinger er lagt til grunn. Naturtyper prioritert for kartlegging skal i hovedsak tilfredsstille kriterier om de er rødlistet og/eller dekker en sentral økologisk funksjon som levested for rødlistete arter eller mange arter. I rødlista for naturtyper i 2018 var det store endringer sammenliknet med rødlista for 2011. Dette har bl.a. medført at flere bredt definerte rødlisteenheter er delt opp i mer økologisk distinkte underenheter som dekker en sentral økologisk funksjon. Dessuten er en del nye enheter rødlistet, spesielt torvmarksformer og andre landformer. I tillegg er det inkludert 21 naturtyper som ikke er rødlistet, men som dekker en sentral økologisk funksjon, spesielt innen skog og våtmark. I alt omfatter forslaget fra ekspertgruppa 112 naturtyper, hvorav 54 er definerte som del av en økologisk bre-dere definert type. For noen av de rødlistete naturtypene i fjell med dårlig kunnskap om arter og økologi foreslås det kun kartlegging og ikke kvalitetsvurdering av lokaliteter. Metodene for å vurdere lokalitetskvalitet for de ulike naturtypene følger i all hovedsak tilnærmingen i Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for 2018. Variabler og trinninndeling for å vurdere tilstand og naturmangfold er imidlertid gjennomgått og ved behov justert for naturtyper som alt hadde slike metoder, og nyutviklet for naturtyper der slike metoder manglet. For landformer er det særlig behov for å videreutvikle forståelse og variabler for naturmangfold. Det er nå lagt til grunn en enhetlig tilnærming på tvers av økosystemer, bl.a. ved nedgradering av tilstand eller oppgradering av naturmangfold ved bruk av sekundære variabler. Bruk av habitatspesifikke og rødlistete arter for å vurdere lokaliteters kvalitet er nå vurdert for alle naturtyper. I tillegg er det vurdert bisentriske og unisentriske arter for naturtyper i fjellet og kalkindikatorer for våtmarkstyper. Det er utviklet egne lister for naturtyper som skal vurderes ut fra habitatspesifikke arter. For en del semi-naturlige naturtyper er sørlige habitatspesifikke arter spesifisert, mens tilsvarende gjelder nordlige arter i fjell. For rødlistete arter vurderes alle arter av karplanter, moser, lav og sopp som aktuelle, og det er ikke laget egne lister for naturtypene. Det tas ikke hensyn til om habitatspesifikke arter eventuelt inngår i andre artsvariabler. Tidligere registrerte artsforekomster kan gi verdifull informasjon om lokaliteters mangfold, men slike registreringer varierer mye mellom lokaliteter. Det legges derfor opp til at tidligere registreringer må være kvalitetssikret for å kunne brukes. Alle arter som inngår i artsvariabler (utenom i variabelen for rødlistearter), er sammenstilt i en separat tabell med angivelse av naturtypen og artsvariabelen arten inngår i. NØKKELORD : kartlegging, Natur i Norge, naturtyper, naturmangfold, tilstand, kvalitetsvurdering, KEY WORDS : surveys, Nature in Norway, nature types, natural diversity, condition, quality assessment
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag