Hans Blom
Forsker
Forfattere
N.G. Hodgetts Lars Söderström T.L. Blockeel S. Caspari M.S. Ignatov N.A. Konstantinova N. Lockhart B. Papp C. Schröck M. Sim-Sim David Bell N.E. Bell Hans Blom M.A. Bruggeman-Nannenga M. Brugués J. Enroth Kjell Ivar Flatberg R. Garilleti L. Hedenäs D.T. Holyoak V. Hugonnot I. Kariyawasam H. Köckinger J. Kučera F. Lara R.D. PorleySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten undersøkes og diskuteres hvilke skogtyper innen det Europeiske Natura 2000 systemet som Norge synes å ha et særlig ansvar for. Data fra Landsskogtakseringen sammenlignes med data fra EU på areal av de ulike skogtypene. Det konkluderes med at Norge har et svært høyt ansvar for oseaniske skogtyper, et høyt ansvar for Nordiske skogtyper, og et middels til lavt ansvar for sydlige skogtyper.
Sammendrag
Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....
Forfattere
Erik Framstad Hans Blom Tor Erik Brandrud Annette Bär Line Johansen Siri Lie Olsen Odd Egil Stabbetorp Dag-Inge ØienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nick Hodgetts Marta Cálix Eve Englefield Nicholas Fettes M. García Criado Lea Patin Ana Nieto Ariel Bergamini Irene Bisang Elvira Baisheva Patrizio Campisi A Cogoni Tomas Hallingbäck Nadya A. Konstantinova Neil Lochhart Marko Sabovljevic Norbert Schnyder Christian Schröck Cecília Sérgio Manuela Sim-Sim Jaroslav Vrba Catarina C. Ferreira Olga M. Afonina T.L. Blockeel Hans Blom Steffen Caspari Rosalina Gabriel Cesar Garcia Ricardo Garilleti J González Mancebo Irina Goldberg Lars Hedenäs David T. Holyoak Vincent Hugonnot Sanna Huttunen Mikhail S. Ignatov Elena A. Ignatova Marta Infante Riikka Juutinen Thomas Kiebacher Heribert Köckinger Jan Kucera Niklas Lönnell Michael Lüth Anabela Martins Oleg Maslovsky Beata Papp Ron Porley Gordon Rothero Lars Söderström Sorin Ştefǎnuţ Kimmo Syrjänen Alain Untereiner Jíri Vána Alain Vanderpoorten Kai Vellak Michele Aleffi J. W. Bates Neil Bell Montserrat Brugués Nils Cronberg Jo Denyer J.G. Duckett Heinjo During Johannes Enroth Vladimir E. Fedosov Kjell Ivar Flatberg Anna Ganeva Piotr Gorski Urban Gunnarsson Kristian Hassel Helena Hespanhol Mark O. Hill Rory Hodd Kristoffer Hylander Nele Ingerpuu Sanna Laaka-Lindberg Francisco Lara Vicente Mazimpaka Anna Mežaka Frank Müller Jose David Orgaz Jairo Patiño Sharon Pilkington Felisa Puche Rosa Maria Ros Fred Rumsey José Gabriel Segarra-Moragues Ana Séneca Adam Stebel Risto Virtanen Henrik Weibull Jo Wilbraham Jan ZarnowiecSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Svandalsfossen, som er en velkjent og hyppig besøkt turistattraksjon i Sauda kommune, påvirker ved høy vannføring trafikksikkerheten på fylkesvei 520 gjennom fossesprut som hindrer sikt. På grunn av den tidvis utfordrende trafikksituasjonen vurderes det nå tiltak for å begrense fossesprut på veien, enten ved å (1) sprenge vekk en fjellnabbe i fossen for å redusere fossesprut og/eller endre dens retning, eller (2) installere en vegg ved veien på sørsiden av fossen for å fysisk skjerme veien mot fossesprut. Samtidig er det registrert be-tydelige naturverdier ved Svandalsfossen: den rødlistede mosen kystfloke (Heterocladium wulfsbergii) og en fossesprøytsone (E05) med A-verdi (svært viktig) etter DN håndbok 13, som i dag omfatter de rødlistede naturtypene fosseberg og fosse-eng. Derfor undersøkte vi utbredelsen av kystfloke og rødlistede naturtyper ved Svandalsfossen og vurderte kon-sekvensene de ulike inngrepsalternativene vil ha for naturverdiene. Kystfloke ble funnet langs store deler av fossen, og det ble i tillegg oppdaget en annen rødlistet mose-art kyst-skeimose (Platyhypnidium lusitanicum), men begge forekom i områder som i liten grad vil påvirkes av de foreslåtte inngrepene. De rødlistede naturtypene fosseberg og fosse-eng fant vi derimot i tilknytning til inngrepsområdet. Disse naturtypene er helt avhengige av høy fuk-tighet og det forventes at en reduksjon i fosserøyk/-sprut vil ha tydelig negativ innvirkning på dem. Derfor frarådes det å sprenge vekk fjellmateriale i fossen og dermed redusere fosse-røyk/-sprut. Installasjon av en vegg endrer ikke tilførsel av fuktighet for naturverdiene ved Svandalsfossen og vil dermed ha langt mindre negativ innvirkning, særlig hvis den bygges av gjennomsiktig materiale som ikke skygger ut vegetasjonen.
Forfattere
Erik Framstad Hans Blom Tor Erik Brandrud Annette Bär Lars Erikstad Line Johansen Odd Egil Stabbetorp Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadSammendrag
Denne rapporten omfatter del av leveransen til Miljødirektoratet for arbeidet med justering av kriterier for å vurdere lokalitetskvalitet for reviderte naturtyper etter Miljødirektoratets instruks for 2019. Rapporten presenterer og diskuterer forslag til reviderte naturtyper basert på ny rødliste for naturtyper i 2018 og innspill fra kartleggingsmiljøene, så vel som justering av kriteriene for lokalitetskvalitet og bruken av arter for å karakterisere lokaliteters naturmangfold. Både innspill fra kartleggingsmiljøene, synspunkter fra Miljødirektoratet og ekspertgruppas egne vurderinger er lagt til grunn. Naturtyper prioritert for kartlegging skal i hovedsak tilfredsstille kriterier om de er rødlistet og/eller dekker en sentral økologisk funksjon som levested for rødlistete arter eller mange arter. I rødlista for naturtyper i 2018 var det store endringer sammenliknet med rødlista for 2011. Dette har bl.a. medført at flere bredt definerte rødlisteenheter er delt opp i mer økologisk distinkte underenheter som dekker en sentral økologisk funksjon. Dessuten er en del nye enheter rødlistet, spesielt torvmarksformer og andre landformer. I tillegg er det inkludert 21 naturtyper som ikke er rødlistet, men som dekker en sentral økologisk funksjon, spesielt innen skog og våtmark. I alt omfatter forslaget fra ekspertgruppa 112 naturtyper, hvorav 54 er definerte som del av en økologisk bre-dere definert type. For noen av de rødlistete naturtypene i fjell med dårlig kunnskap om arter og økologi foreslås det kun kartlegging og ikke kvalitetsvurdering av lokaliteter. Metodene for å vurdere lokalitetskvalitet for de ulike naturtypene følger i all hovedsak tilnærmingen i Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for 2018. Variabler og trinninndeling for å vurdere tilstand og naturmangfold er imidlertid gjennomgått og ved behov justert for naturtyper som alt hadde slike metoder, og nyutviklet for naturtyper der slike metoder manglet. For landformer er det særlig behov for å videreutvikle forståelse og variabler for naturmangfold. Det er nå lagt til grunn en enhetlig tilnærming på tvers av økosystemer, bl.a. ved nedgradering av tilstand eller oppgradering av naturmangfold ved bruk av sekundære variabler. Bruk av habitatspesifikke og rødlistete arter for å vurdere lokaliteters kvalitet er nå vurdert for alle naturtyper. I tillegg er det vurdert bisentriske og unisentriske arter for naturtyper i fjellet og kalkindikatorer for våtmarkstyper. Det er utviklet egne lister for naturtyper som skal vurderes ut fra habitatspesifikke arter. For en del semi-naturlige naturtyper er sørlige habitatspesifikke arter spesifisert, mens tilsvarende gjelder nordlige arter i fjell. For rødlistete arter vurderes alle arter av karplanter, moser, lav og sopp som aktuelle, og det er ikke laget egne lister for naturtypene. Det tas ikke hensyn til om habitatspesifikke arter eventuelt inngår i andre artsvariabler. Tidligere registrerte artsforekomster kan gi verdifull informasjon om lokaliteters mangfold, men slike registreringer varierer mye mellom lokaliteter. Det legges derfor opp til at tidligere registreringer må være kvalitetssikret for å kunne brukes. Alle arter som inngår i artsvariabler (utenom i variabelen for rødlistearter), er sammenstilt i en separat tabell med angivelse av naturtypen og artsvariabelen arten inngår i. NØKKELORD : kartlegging, Natur i Norge, naturtyper, naturmangfold, tilstand, kvalitetsvurdering, KEY WORDS : surveys, Nature in Norway, nature types, natural diversity, condition, quality assessment
Sammendrag
We distinguish five Xanthomendoza species in Norway, viz., X. borealis, X. fallax, X. fulva, X. oregana, and X. ulophyllodes, based on morphology and molecular evidence. This paper gives an updated taxonomy of the Norwegian species of Xanthomendoza, and addresses previous misconceptions. Xanthomendoza ulophyllodes is reported as occurring in Norway. The species was previously misunderstood in Norway and removed from the Nordic checklist. We show that the nuclear internal transcribed spacer (nrITS) is a useful barcode marker for the treated species. We provide a key and short descriptions of the species, with notes on specific issues, ecology, geographic distribution, illustrations, maps, and a DNA reference library (DNA barcoding).
Sammendrag
I rapporten oppsummerer vi resultater fra en gjennomgang av rødlistete skogsarter (rødliste for arter 2015) og deres tilknytning til livsmiljøer som registreres i MiS (Miljøregistrering i Skog) og hvilke deler av landet artene er registrert (MiS-regioner). Videre ser vi på tilfanget av observasjoner av truete skogsarter innen utvalgte grupper i perioden 2005 til 2015 med utgangspunkt i Artskart, og diskuterer forutsetningene for å fange opp truete arter i nøkkelbiotoper. Det ble bare funnet mindre endringer når det gjelder artenes fordeling på livsmiljø og region når vi sammenlignet rødlistearter fra 2015-rødlisten med rødlistearter fra 1998-rødlisten. Kartfestete forekomster av truete arter har økt eksponentielt de siste 10 årene, men utgjør uansett en svært liten del av faktiske forekomster. Generelt fraråder vi å bruke kjente forekomster av rødlistearter for prioritering av nøkkelbiotoper eller for dokumentasjon av disse, men det bør likevel påpekes at for ivaretagelse av truete arter som ikke tilhører lett avgrensbare livsmiljøer, så vil en slik tilnærming være eneste mulighet.
Forfattere
Per Arild Aarrestad Hans Blom Tor Erik Brandrud Line Johansen Anders Lyngstad Dag-Inge Øien Marianne EvjuSammendrag
I desember 2016 leverte en faggruppe bestående av eksperter fra Norsk institutt for naturforsk-ning (NINA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Vitenskapsmuseet ved NTNU (VM-NTNU) et forslag til 31 naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (Aarrestad mfl. 2016). I det videre arbeidet med verdisettingsmetodikk ble det behov for å revidere avgrensningen av en del av de foreslåtte naturtypene. Denne rapporten inneholder reviderte naturtypebeskrivelser for de 31 naturtypene, justert i hen-hold til nye avgrensninger av naturtypene, og faktiske feil er rettet opp. Beskrivelsene er i sam-svar med Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, som skal gjennomføres i 2017 i tråd med forslag til verdisettings-metodikk foreslått av Evju mfl. (2017). For hver naturtype presenteres definisjon og avgrensning ift. NiN 2.1, utbredelse i Norge og ellers i Europa, hvorfor naturtypen er viktig og tidligere relevante navnsettinger. I Aarrestad mfl. (2016) ble også viktige variabler for å vurdere tilstand og naturfaglig verdi presentert. Disse ta-bellene er revidert i Evju mfl. (2017) og inkluderes derfor ikke her. Denne rapporten erstatter Aarrestad mfl. (2016) som beskrivelse av et utvalg av naturtypene av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, Terrestriske naturtyper, Truede og rødlistede naturtyper, Utvalgte naturtyper, Økologiske funksjonsområder, NiN 2.1
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Evju Hans Blom Tor Erik Brandrud Annette Bär Anders Lyngstad Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadSammendrag
På oppdrag fra Miljødirektoratet har en ekspertgruppe, bestående av forskere fra NINA, NIBIO og NTNU Vitenskapsmuseet, justert eget forslag til metodikk for vurdering av økologisk kvalitet for lokaliteter med naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF). Dette forslaget ble utar-beidet våren 2017 (Evju mfl. 2017). I løpet av sommeren og høsten 2017 har fire oppdragstakere hatt oppdrag med kartlegging og verdisetting og har levert rapporter med evaluering av metodik-ken. I denne rapporten vurderes de innspillene fra evalueringsrapportene som er relevante for dette oppdraget. Oppdraget inkluderer å vurdere: 1. om variablene som er brukt i kvalitetsvurderingen er relevante 2. om grenseverdiene mellom ulike trinn er hensiktsmessig satt 3. om et tilstrekkelig omfang av variabler er inkludert 4. hvorvidt variablene lar seg måle i felt på en objektiv og etterprøvbar måte 5. om metodikken for kvalitetsvurdering gir tilstrekkelig variasjon i kvalitet mellom lokaliteter med høy og lav økologisk kvalitet 6. om kvalitetsvurderingens sluttresultat harmoniserer på tvers av hovedøkosystem Basert på innspillene foreslås en del justeringer i opprinnelig forslag til vurdering av en lokalitets økologiske kvalitet. Justeringene inkluderer - to nye klasser for lokalitetskvalitet (oppsummert i Figur 2) o 0 = ikke kvalitetsvurdert o 1 = lav kvalitet o 2 = moderat kvalitet o 3 = høy kvalitet o 4 = svært høy kvalitet - til dels nye variabler for å vurdere de to aksene tilstand og artsmangfold/naturvariasjon, inkludert til dels justerte grenseverdier mellom trinn langs aksene - inndeling av variablene i primære (de viktigste, for tilstand de påvirkningene som har størst effekt på NNF-ens struktur og funksjon, for artsmangfold og naturvariasjon de va-riablene som best beskriver dette) og sekundære (mindre viktige variabler) - endringer i metode for samlet vurdering av variabler langs aksene, der primære variabler vurderes først og sekundære variabler kan brukes til å justere tilstand ett trinn ned og artsmangfold/naturvariasjon ett trinn opp. Endringer og justeringer er synliggjort for hvert hovedøkosystem og hver NNF i kap. 3. I kap. 4 går vi gjennom ekspertgruppas anbefalinger til miljøforvaltningen i det videre arbeidet med ver-disetting av NNF-er. Ekspertgruppa anbefaler utarbeiding av faktaark for NNF-er som skal kart-legges og kvalitetsvurderes, men miljøforvaltningen å konsentrere seg om å ferdigstille metodikk for et lite utvalg «robuste» NNF-er som kan kartlegges i 2018 og avvente revisjon av rødliste for naturtyper før storskala kartlegging settes i gang.
Sammendrag
Schistidium relictum is described as a new northwest North American and Siberian species of moss. Important distinguishing characters include dull, nearly black plants, with stems densely and evenly foliated, weakly spreading leaves that usually lack awns, and the mostly 1-stratose distal leaf laminae with 2(–3) -stratose margins. The species has a remarkable disjunct distribution pattern with most of the sites where it has been found having been unglaciated during the Pleistocene glaciations. It is restricted to areas with occurrence of calcareous bedrock, especially limestones. It appears to be rather isolated genetically based on molecular studies of total ITS. It is sister to the large clade, ‘Apocarpum’, which consists of species which probably embody its closest known extant relatives.
Forfattere
Line Johansen Annette Bär Sølvi Wehn Sigrun Aune Conrad Blanck Hans Blom Kristin Daugstad Gunnar Engan Synnøve Grenne Jørn-Frode Nordbakken Pål ThorvaldsenSammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Miljødirektoratet testet en ny metodikk utviklet for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF). 39 ruter a 500x500 meter ble kartlagt sommeren 2017 og 33 naturtyper ble registrert fordelt på 130 lokaliteter. Evaluering av metodikken er basert på resultater fra denne kartleggingen. Metodikken er evaluert generelt og for hvert hovedøkosystem (naturlige åpne områder i lavlandet, semi-naturlig mark, skog og våtmark) og naturtype.
Forfattere
Marianne Evju Hans Blom Tor Erik Brandrud Annette Bär Line Johansen Anders Lyngstad Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadSammendrag
Norsk handlingsplan for naturmangfold fra 2016 understreker behovet for å styrke kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktig for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner eller er dårlig kartlagt. Som oppfølging av handlingsplanen, har Miljødirektoratet startet et arbeid for å utpeke naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturtyper av nasjonal forvaltningsinter-esse skal prioriteres for kartlegging, og skal tillegges vekt i planprosesser etter plan- og byg-ningsloven, i forskrift om konsekvensutredninger og ved behandling etter annet sektorregelverk der vurderinger av naturmangfold er relevant. Verdivurdering av den enkelte lokalitet av en na-turtype av nasjonal forvaltningsinteresse er påkrevd for å gjøre gode vurderinger ihht. lovverket. Høsten 2016 nedsatte Miljødirektoratet en faggruppe for å identifisere minst 25 terrestriske na-turtyper som tilfredsstilte et sett kriterier for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Fag-gruppa foreslo 31 naturtyper. Gruppa understreket at forslaget ikke var uttømmende, dvs. alle relevante naturtyper er ikke inkludert. I denne rapporten foreslås en metodikk for verdisetting, utarbeidet av samme faggruppe utvidet med to personer. Forslaget tar utgangspunkt i Miljødirektoratets konsept for verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Konseptet definerer to akser som til sammen bestemmer verdi av en loka-litet av en gitt naturtype: 1. naturtypens verdi reflekterer forvaltningens strategi. Definert enten som stor eller særlig stor, basert på et sett forhåndsdefinerte kriterier 2. den enkelte lokalitetens kvalitet. Vurderes først og fremst ved tilstand (negative påvirk-ninger, eller fravær av positive påvirkninger i semi-naturlig mark), men andre kriterier kan bidra til å gi lokaliteter med forringet tilstand høy kvalitet De to aksene drøftes i hhv. kap. 3 og 4. Faggruppa foreslår: 1. naturtypeverdi vurderes basert på naturtypens rødlistestatus. Truede naturtyper (CR, EN og VU) har særlig stor forvaltningsinteresse (verdi 1), mens nær truet og datamangel (NT og DD) gir stor (verdi 0). Naturtyper som tilfredsstiller kriteriene til nasjonal forvaltnings-interesse, men som ikke er rødlistet, har som hovedregel stor forvaltningsinteresse, med noen unntak (kap. 3) 2. den enkelte lokalitetens kvalitet vurderes langs to akser: tilstand og artsmangfold/natur-variasjon. Hver akse tredeles i god-moderat-dårlig, og en samlet vurdering av de to ak-sene gir en tredelt differensiering i kvalitet: svært høy (3)-høy (2)-moderat (1) Faggruppa foreslår altså en justering av konseptet, der artsmangfold og naturvariasjon gis høy-ere vekt. Kap. 5 oppsummerer den foreslåtte modellen for verdisetting. Naturtypeverdi og loka-litetskvalitet summeres for å gi en samlet lokalitetsverdi. En lokalitet av en naturtype av nasjonal forvaltningsinteresse verdisettes på en skala fra 4 til 1, hvor 4 representerer lokaliteter som er særdeles viktige, 3 svært viktige, 2 viktige og 1 mindre viktige arealer å ta hensyn til i arealfor-valtningen. Faggruppa mener at denne muligheten til å differensiere verdi for ulike lokaliteter av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse er avgjørende for at verdisettingen skal fungere som et godt verktøy for forvaltningen. kartlegging, Natur i Norge, naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, rødlistearter, rødlistede naturtyper, terrestriske naturtyper, utvalgte naturtyper, verdisetting, mapping, Nature in Norway, nature types of national management interest, red-listed species, red-listed nature types, terrestrial na-ture types, selected nature types, valuation
Forfattere
Per Arild Aarrestad Hans Blom Tor Erik Brandrud Line Johansen Anders Lyngstad Dag-Inge ØienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Two new species of Schistidium are described from Asian Russia. Their distinctness is supported by nrDNA ITS1-2 sequence data. S. austrosibiricum was not previously differentiated from S. sinensi- apocarpum, mainly due to their similarly long and sharply serrate hair-points in stem and perichaetial leaves and papillose dorsal side of costa. However, they differ in leaf size and shape, hair-points flatness and leaf lamina areolation. S. austrosibiricum is known from southernmost mountain areas of Asian Russia, while S. sinensiapocarpum is a widespread circumholarctic montane species. The sec- ond species, S. scabripilum is morphologically similar to S. echinatum, and some specimens were previously referred to it. The main differences between them concern hair-point length and structure, including length of protruding spinulae and their angle with the hair-point axis. However, they belong to different clades in the molecular phylogenetic tree and possess different distribution patterns. S. scabripilum is a northern Asian species, found in the Putorana Plateau, southern Taimyr, Yakutia and Chukotka, while S. echinatum is known from the Alps, Caucasus and Ural mountains, and in western North America. Description, illustrations, distribution and ecological data are provided for the new species, and comparison with similar species is given.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Schistidium marginale is described as a new species from several European states including Austria, Georgia, Italy, Macedonia, Spain, Switzerland and Turkey. The species is fully illustrated, its affinities are discussed in detail and its current distribution is mapped. The new species is closely related to S. confertum and S. echinatum from which it differs in having a coarser and thicker costa which is 3–4-stratose in mid-leaf and 4-layered at the base; strongly thickened, 2–4-stratose and (1–)2–5-seriate leaf margins; and a thicker and stiffer leaf hair-point. It clearly belongs to Schistidium Bruch & Schimp. sect. Conferta (Vilh.) Ochyra on account of the distinct 3–6(–7)-seriate basal marginal border of quadrate to short-rectangular, often subhyaline cells with distinctly thickened transverse walls.
Sammendrag
The cyanomorph and photosymbiodemes are here reported for the first time for Ricasolia virens (With.) H.H. Blom & Tønsberg comb. nov. (≡ Lobaria virens (With.) J.R. Laundon). The cyanomorph of R. virens is dendriscocauloid. The observed early developmental stages involve (1) a free-living cyanomorph and (2) a photosymbiodeme composed of the cyanomorph supporting small, foliose, chloromorphic lobes. Whereas the chloromorph continues to grow, the cyanomorph decays and disappears leading to the final stage (3), the free-living chloromorph. Secondary cyanomorphs emerging from the chloromorph are not known.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å presentere arbeidet med delprosjekt Fattig boreonemoral regnskog i ARKO-prosjektet (Arealer for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking) fra 2012 til 2015. Rapporten omfatter karakterisering av habitatet, beskrivelse av utbredelse, artsmangfold, artsfakta for diagnostiske arter, geografisk variasjon, samt et forslag til overvåkingspro-gram. Fattig boreonemoral regnskog defineres som et livsmiljø for oseaniske berg- og treboende ar-ter, særlig moser og lav, knyttet til skog med høy, relativt stabil luftfuktighet i vintermilde områder. Hotspotet er klimatisk betinget, og definisjonsområdet er begrenset av 0 grader januar-middeltemperaturen i normalperioden i områder under 250 moh. fra Lindesnes til grensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Lokaliteter for kartlegging i ARKO-prosjektet ble valgt ut i kommuner der en har mangelfull kunnskap om forekomst av hotspotet og dets habitatspesifikke arter, ved hjelp av topografiske indikatorer på høy stabil luftfuktighet. Feltarbeidet ble koordinert med samtidige naturtypekart-legginger av regnskog på oppdrag av Miljødirektoratet/Fylkesmannen i Hordaland. I alt 59 loka-liteter ble feltundersøkt i ARKO-prosjektet, hvorav 56 kunne typifiseres som fattig boreonemo-ral regnskog basert på forekomst av habitatspesifikke arter. Gjennomsnittsstørrelsen på lokalitetene var 26,4 dekar, og de aller fleste områdene var mindre enn 50 dekar. Antallet habitatspesifikke arter varierte sterkt mellom lokalitetene med et gjen-nomsnitt på 2,14 rødlistearter og 2,64 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. Større lokaliteter var artsrikere enn små, og lokaliteter med forekomst av hassel var signifikant artsri-kere enn lokaliteter uten dette treslaget. Vi tolker dette som en kombinert effekt av forekomst av treslaget som substrat og som en indikator på rikere skogsmark. En oversikt over rødlistearter og andre arter som er knyttet til hotspotet, ble satt opp etter gjen-nomgang av rødliste 2010, norsk og britisk litteratur og egen felterfaring. Disse artene ble sys-tematisk kartlagt under feltarbeidet i prosjektet. En revidert liste over diagnostiske arter (kap. 4.6 Artsfakta) for hotspotet presenteres i rapporten. Mange av de habitatspesifikke artene for fattig boreonemoral regnskog er norske ansvarsarter. I alt 23 rødlistede mose- og lavarter, hvorav 14 er habitatspesifikke for hotspot-habitatet, ble registrert. I tillegg ble 21 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter påvist. Seks lavarter og to mosearter ble funnet for første gang i Norge, hvorav sju også var nye for Norden. De fleste av disse antas å være habitatspesifikke for fattig boreonemoral regnskog. De viktigste livsmediene i fattig boreonemoral regnskog er berg og treslagene rogn, hassel og bjørk. Furu har mange forekomster av et fåtall kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. De fleste habitatspesifikke artene er registrert på rogn og hassel, som er særlig viktige sett i for-hold til det oftest beskjedne habitatarealet de utgjør på lokalitetene. Fordelingen av de ulike artene på treslag viser en gradient i sekvensen hassel-rogn-bjørk-furu, som gjenspeiler en gra-dient fra glatt næringsrik bark til ru næringsfattig bark. Mange av artene med mange funn på bjørk eller furu er også hyppig registrert på næringsfattige silikatberg............... Fattig boreonemoral regnskog, hotspot-habitat, norsk rødliste, true-te arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, lav, moser, Sør-Norge KEY WORDS Poor boreonemoral rainforest, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, lichens, bryophytes, South-Norway
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norge har en av de mest artsrike mosefloraene i Europa. Dette skyldes først og fremst den store variasjonen i klima, topografi og substrat, noe som gir opphav til stor naturtypevariasjon. Fra Fastlands-Norge kjenner vi 1085 mosearter. Av disse er 2 nålkapselmoser, 279 levermoser og 804 bladmoser. Mosene forekommer i de fleste landhabitater i Norge, fra lavland til høgfjell, og de vokser på bakken, på berg og stein, på bark og ved, i naturlige og i menneskeskapte habitat. Totalt 239 arter eller 22 % av den norske mosefloraen er oppført på rødlista.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Evju Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Björn Nordén Anne Sverdrup-Thygeson Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristian Hassel Leif Appelgren Hans Blom Kirstin M. Flynn Geir Gaarder Einar Heegaard Torbjørn Høitomt John Bjarne Jordal Maria Lima Lars Söderström Kristin WangenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Evju Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Bjørn Nordén Odd Egil Stabbetorp Anne Sverdrup-Thygeson Frode ØdegaardSammendrag
Mange truete arter i Norge forekommer fåtallig, klumpvis i bestemte naturtyper (hotspot-habitater) og i bestemte deler av landet (hotspot-regioner). Gjennom å kartlegge og overvåke hotspot-habitater, kan vi effektivt få bedre kunnskap om status og trender for mange truete og rødlistete arter.
Forfattere
Fride Høistad Schei Hans Blom Ivar Gjerde John Arvid Grytnes Einar Heegaard Magne SætersdalSammendrag
Retention of selected trees in clear-felling areas has become an important conservation measure in managed forests. Trees with large size or high age are usually preferred as retention trees. In this paper we investigated whether a single large or several small trees should be left in clear-felling areas to serve as life boats and future habitat for epiphytic species. The focal species were 25 Lobarion epiphytic lichens hosted by aspen (Populus tremula). We analyzed the relationships between: (1) proportion of trees colonized and tree size, (2) number of lichen thalli (lichen bodies) and aspen area, and (3) number of lichen species and aspen area, for 38 forest sites. Mixed effect models and rarefaction analyzes showed that large and small host trees had the same proportion of trees colonized, the same number of thalli, and the same species richness for the same area of aspen bark. This indicates that larger aspens do not have qualities, beyond size, that make them more suitable for Lobarion lichens than smaller sized aspen trees. None of the species, not even the red-listed, showed any tendencies of being dependent on larger aspens, and our results therefore did not support a strategy of retaining only large and old trees for conservation of epiphytic Lobarion lichens. Additionally, young aspens have a longer expected persistence than old aspens. However, old retention trees might be important for other species groups. We therefore recommend a conservational strategy of retaining a mixed selection of small/young and large/old aspens.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The liverwort Trichocolea tomentella is known from 65 localities in southern Norway. Almost half of these are in Hordaland county in Western Norway. T. tomentella has been observed at many localities (42%) in the last decade. On the other hand it has not been observed at 23% of the previously known localities after 1950, although a complete re-survey has not been performed. The species seems to be thriving in its main distribution centre in Western Norway, but in southeastern Norway urbanisation and modern forestry are major threats. In this part of Norway the species has probably gone extinct or is on its way to extinction at several of the localities. To preserve the species logging and draining close to springs, streams and gullies should be ceased. This will also preserve habitats that are species rich, in particular in bryophytes.
Forfattere
David Bell David G. Long Alan D. Forrest Michelle L. Hollingsworth Hans Blom Peter M. HollingsworthSammendrag
DNA barcoding of a group of European liverwort species from the genus Herbertus was undertaken using three plastid (matK, rbcL and trnH-psbA) and one nuclear (ITS) marker. The DNA barcode data were effective in discriminating among the sampled species of Herbertus and contributed towards the detection of a previously overlooked European Herbertus species, described here as H. norenus sp. nov. This species shows clear-cut differences in DNA sequence for multiple barcode regions and is also morphologically distinct. The DNA barcode data were also useful in clarifying taxonomic relationships of the European species with some species from Asia and North America. In terms of the discriminatory power of the different barcode markers, ITS was the most informative region, followed closely by matK. All species were distinguishable by ITS alone, rbcL + matK and various other multimarker combinations.
Forfattere
Fride Høistad Schei Hans Blom Ivar Gjerde John Arvid Grytnes Einar Heegaard Magne SætersdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Two new species of Schistidium Bruch & Schimp., S. riparium H.H.Blom, Shevock, D.G.Long & Ochyra, and S. mucronatum H.H.Blom, Shevock, D.G.Long & Ochyra, are described and illustrated. They occur in rheophytic habitats in China, S. riparium in the southern Hengduan Mountains in Yunnan Province (Lancang Jiang and Nu Jiang catchments) and S. mucronatum from further north, on the Qinghai‐Tibet Plateau of Sichuan and Qinghai Provinces (Jinsha Jiang and Huang He catchments). The affinities of the new species are discussed and on the basis of their concave and broadly canaliculate leaves with plane and erect margins, S. riparium is tentatively placed in Schistidium Bruch & Schimp. subgen. Canalicularia Ochyra, whereas S. mucronatum on account of its keeled, ovate-lanceolate leaves and the strongly curved and twisted peristome teeth resembles very much species of sect. Apocarpiformia (Kindb.) Ochyra within subgen. Apocarpa Vilh.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Degelia cyanoloma (Schaer.) H. H. Blom & L. Lindblom is resurrected from synonymy and elevated from varietal rank to species. The taxon was earlier referred to D. plumbea (Lightf.) P. M. Jørg. & P. James, however, several discontinuous character states distinguish the two species. Degelia cyanoloma is characterized morphologically by having a large thallus that is pale greyish when dry, lobes that are composed of consecutive trough-shaped segments with an upper surface without squamules, no isidia or soredia, and apothecia discs that are dark reddish brown to blackish. Degelia cyanoloma has a euoceanic distribution and is known from western Europe (Norway, France, Great Britain, Ireland, Portugal, Spain). Based on results from studies of morphology, we hypothesize that D. atlantica (Degel.) P. M. Jørg. & P. James is the closest relative of D. cyanoloma among the European species of the genus whereas D. plumbea is closely related to D. ligulata P. M. Jørg. & P. James.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eik er trolig det treslaget i Skandinavia som er levested for flest arter og det er særlig insekter, moser, sopp og lav som lever på eller av eik. Opp mot 1500 arter antas å være funnet på eik. Mange av disse artene kan utnytte andre treslag, mens andre er spesialister på eik. Dette gjelder blant annet flere lavarter. Av de nærmere 2000 lavartene som er kjent i Norge er flere enn 300 registrert på eik.
Forfattere
Rune Halvorsen Tom Andersen Hans Blom Arve Elvebakk Reidar Elven Lars Erikstad Geir Gaarder Asbjørn Moen Pål Buhl Mortensen Ann Norderhaug Kari Nygaard Terje Thorsnes Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Tom Andersen Hans Blom Arve Elvebakk Reidar Elven Lars Erikstad Geir Gaarder Asbjørn Moen Pål Buhl Mortensen Ann Norderhaug Kari Nygaard Terje Thorsnes Frode Ødegaard Marit Mjelde Kjell Magnus NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Tom Andersen Hans Blom Arve Elvebakk Reidar Elven Lars Erikstad Geir Gaarder Asbjørn Moen Pål Buhl Mortensen Ann Norderhaug Kari Nygaard Terje Thorsnes Frode Ødegaard Marit Mjelde Kjell Magnus NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Tom Andersen Hans Blom Arve Elvebakk Reidar Elven Lars Erikstad Geir Gaarder Asbjørn Moen Pål Buhl Mortensen Ann Norderhaug Kari Nygaard Terje Thorsnes Frode Ødegaard Kjell Magnus NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Tom Andersen Hans Blom Arve Elvebakk Reidar Elven Lars Erikstad Geir Gaarder Asbjørn Moen Pål Buhl Mortensen Ann Norderhaug Kari Nygaard Terje Thorsnes Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Tom Andersen Hans Blom Arve Elvebakk Reidar Elven Lars Erikstad Geir Gaarder Asbjørn Moen Pål Buhl Mortensen Ann Norderhaug Kari Nygaard Terje Thorsnes Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Målsetningen med prosjektet har vært (1) å undersøke om det er viktige forandringer fra forrige rødliste i betydningen av livsmiljøer som inngår i skogbrukets miljøregistreringer, og (2) å peke på eventuelle nye livsmiljøer som bør registreres. Arbeidet har tatt utgangspunkt i artsinformasjons-arkene i Artsdatabankens rødlistebase, som omfatter alle opplysninger om habitat- og substrat-tilknytning for de enkelte rødlistearter gitt av artsekspertene under rødlistearbeidet i 2006. Data for i alt 1767 skoglevende arter på rødliste 2006 er sammenlignet med data for et utvalg av 1421 arter på rødliste 1998, der de viktigste organismegruppene med små arealkrav inngår. Fordelinger av arter på rødliste 2006 er vist for to utvalg; ett som omfatter alle artene og ett som omfatter truete rødlistearter kategorisert etter A-, B-, og C-kriteriet. Artsinformasjonen gitt av ekspertene er benyttet i fordelingene uten korreksjoner eller tilføyelser der det mangler data. Artenes tilhørighet til definerte livsmiljøer i MiS er imidlertid forfatterens tolkninger, og forsøkt gjort på samme måte som i kategoriseringen av artene på 1998-rødlisten med hensyn til livsmiljøer. Resultatene viser en betydelig økning av barskogsarter på rødliste 2006. Dette skyldes i stor grad en økning i arter knyttet til stående barved. Det er kun mindre forandringer i den relative betydningen av andre livsmiljøelementer mellom rødliste 1998 og 2006. Samlet utgjør definerte MiS-livsmiljøer habitat for minimum 76,5% av skoglevende arter på rødlisten av 2006. Sandfuruskog og fuktig kystfuruskog utgjør to nye potensielle kartleggingsenheter med konsentrasjon av rødlistearter hovedsakelig knyttet til henholdsvis skogbunn og levende trær. Sandfuruskog tilrås kartlagt gjennom MiS, mens det foreslås utført en feltundersøkelse for å øke kunnskapen om kystfuruskog og teste ut de beste indikatorene på forekomst av rødlistearter i denne skogtypen. Hagemarksskog og kantsoner mellom skog og åpen kulturmark eller strandsone er rikest på rødlistearter blant arealtypene som inngår i Levende Skog-standarder eller andre generelle miljøtiltak i skogbruket. Urterike krattsamfunn som rose- og slåpetornkratt i sommervarme strøk i MiS-region 2a er livsmiljøer for mange sjeldne sydlige rødlistearter. Disse kan defineres som egen kantsonetype for å øke fokus på disse arealtypene ved avvirkning. 95,9 prosent av rødlisteartene som er avkrysset for parameteren ”Skogtilstand” er bare angitt i ”naturpreget/plukkhogd” skog. Åpen skog er viktig for et stort antall rødlistearter, særlig insekter, og for disse artene vil fortetting kunne utgjøre en trussel mot populasjonene. [...]
Forfattere
Rune Halvorsen Tom Andersen Hans Blom Arve Elvebakk Reidar Elven Lars Erikstad Geir Gaarder Asbjørn Moen Pål Buhl Mortensen Ann Norderhaug Kari Nygaard Terje Thorsnes Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Siden 2001 har det så langt blitt utført miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Registreringene gjøres etter en metodikk som ble utviklet i prosjektet ”Miljøregistrering i Skog”. Miljøregistreringene gir kartfestet informasjon om forekomst av ulike viktige livsmiljøer i produktiv skog. Bak den praktiske metodikken ligger utarbeidelsen av en generell modell for registrering av biologisk viktige områder. Denne modellen er nå publisert internasjonalt og de viktigste prinsippene er beskrevet her.
Sammendrag
Forest stands are the basic planning units of managed forest landscapes, and the structural composition of these units is important for conservation of biodiversity. We present a methodological approach for identification and mapping of important structural and environmental features of forest stands. Based on an analysis of habitats of red-listed species and a synthesis of results from research on spatial distribution of forest species, we developed a habitat inventory approach (Complementary Hotspot Inventory, CHI) that is currently used in forestry planning in Norway. The CHI maps fine-scale hotspots for 12 habitat types that are further classified according to positions along main environmental gradients (productivity and humidity). Consisting of different substrates in different environments, these habitats to a large degree support different species assemblages. By incorporating both the hotspot and the complementary approach, the CHI produces data tuned for later conservation measures. The high spatial resolution of data facilitates the use of conservation measures at different spatial scales, from single-tree retention to forest reserves. Avalidation test of habitats identified by CHI showed that the density of red-listed species was four times that of randomly selected old forests.
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse oppfatning av gjengroingsprosessens innvirkning på biomangfold er negativ: Våre kulturmarksarter har hatt og vil fortsatt få en kraftig tilbakegang, og mange av dem står i fare for å dø ut i Norge. Denne fremstillingen er ensidig og mangler vurderinger av effekten på det biologiske mangfoldet ved det faktum at skogarealet øker som resultat av opphøret av tidligere hevd på kulturmarksarealene. En mer balansert synsmåte vil være å betrakte gjengroingen som en cost-benefit situasjon der kulturmarksartene er taperne og skogsartene vinnerne.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Hans Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Olav Skarpaas Frode ØdegaardSammendrag
NINA og Skog & Landskap (tidligere Skogforsk og NIJOS) har i 2006 fortsatt arbeidet med kartlegging av hotspot-lokaliteter og metodeutvikling for overvåking av rødlistearter i AR-KO prosjektet, som er en del av ”Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. Kartleggingsresultater Feltarbeidet har i 2006 omfattet insekt-, sopp- og lav-registreringer på hule eiker, insekt- og soppregistreringer på kalkrike arealer i indre Oslofjord, oppfølging av Miljøregistrering i Skog (MiS) i tilknytning til Landsskogsflater, samt videre testing av kartlegging/overvåking i transekter i tilknytning til Landsskogsflater (Landsskog-aktiviteten publiseres separat av Skog & Landskap). Kartlegginger har i 2006 vært utført i Aust-Agder (Åmli), Vest-Agder (Søgne), Telemark (Larvik, Stokke), Oslo, Akershus (Asker, Bærum), Buskerud (Hole), Oppland (Lunner) og Østfold (Halden). Totalt i 2004-2006 er nå 427 lokaliteter kartlagt i ulike naturtyper, hovedsakelig i kulturlandskap og skog. Hele 10 billearter og 5 sopparter er funnet nye for Norge hittil i prosjektet, de aller fleste av disse er rødlistet. Det er gjort funn av en rekke arter som tidligere hadde usikker status, og som nå med sikkerhet kan sies å ha populasjoner i Norge. Kartleggingen har også gitt nye funn bl.a. av en endemisk soppart for Oslofjordområdet, som i 2006 er beskrevet som ny for vitenskapen. I 2006 ble det funnet 118 forekomster av 75 rødlistede insektarter, hvorav 39 er i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) eller sårbare (VU) i henhold til Rødlista 2006. Det ble registrert til sammen ca. 75 rødlistearter av jord- og vedboende sopp i 2006, hvorav 52 rødlistearter i kalklindeskog som er et særnorsk element med en unik ansamling av rødlistearter i høye kategorier, samt 6 rødlistede lav på eik. AR-KO prosjektet utgjør med dette den største kartleggingsinnsats for rødlistede insekter og rødlistede sopp (vedboende + jordboende) som er gjennomført i Norge. Kunnskapen både om utbredelse og habitattilknytning som er et resultat av AR-KO prosjektets aktiviteter i 2004-2006 har da også utgjort viktig bakgrunnsinformasjon for vurderinger i den nye rødlista utgitt i 2006. Hotspot-habitater og videre kartleggingsbehov Med bakgrunn i den nye Rødlista har vi gjort en gjennomgang for å finne fram til a) hvilke habitater som ut fra dagens kunnskap huser flest rødlistearter, b) dagens kunnskap om disse habitatene, samt c) kartleggingsbehov fremover. Denne gjennomgangen er begrenset til sopp og insekter (med hovedvekt på biller). For sopp er det kun fokusert på habitater i skog. Når det gjelder jordboende sopp, peker lågurteikeskog og rike rasmarklindeskoger seg ut som viktige hotspot-habitater i skog, med mange rødlistearter og stort kartleggingsbehov, tett fulgt av kalklindeskog og kalkgranskog. Nordpå er rike boreale lauvskoger et av de viktigste hotspothabitatene. For vedboende sopp peker gamle, rike granskog/bekkekløft-miljøer seg ut som det rikeste hotspot-miljøet. Gammel eikeskog og gammel furuskog er andre viktige hotspot-habitater for vedboende sopp. rødlista, trua arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norge, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold Norway, redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, Coleoptera, hotspots, habitats
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Results from a literature review on pinewood ecology, silviculture, genetics, aspects of history and forest resources of Scots pine (Pinus sylvestris L.) in western Norway are presented. The pinewoods cover 40 per cent of the forested land, 0.31 million ha. During the last 75 years, the area has increased by 17 per cent and the growing stock has risen from 10 to 34 million m3. The impact of man in previous times was very marked, and has had a significant influence on the present forest conditions. The pronounced climatic gradients mixed with the topographic variation - from the coastal plains via the fjord systems to the high mountains - is reflected in rather steep gradients in the pine forest vegetation. Various floristic elements can be distinguished, from oceanic via the suboceanic in the outer islands to the thermophytic, boreonemoral and boreal elements in the inner fjord districts and valleys. The introduction of spruce (Picea spp.) plantations on 10-15 per cent of former native pine forests has not negatively affected the bird fauna at the landscape scale. Although not particular species rich, the pine forests harbour species usually not found in other forest types. So far, most work in the field of silviculture and forest ecology in the pinewoods of West Norway has been in the form of case studies. Implications of the results for forestry in the region are briefly discussed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Arild Aarrestad Hans Blom Tor Erik Brandrud Jan Erik Nilsen Jogeir N. Stokland Anne Sverdrup-Thygeson Frode ØdegaardSammendrag
hotspot-lokaliteter og metodeutvikling for overvåking av rødlistearter. I tillegg har John Bjarne Jordal vært engasjert for registreringer av sopp på kulturmark. Målet med kartleggingen har vært å identifisere hotspot-arealer som kan inngå i et overvåkingsnettverk i ulike naturtyper. Kartlegginger har vært utført på Østlandet-Sørøstlandet (Gudbrandsdalen, Oslo-området, Farris- området, Kragerø-Drangedal, Åmli), Vestlandet (Hardanger, Voss) og Midt-Norge (Eikesdalen/ Nesset, Oppdal). Totalt i 2004 og 2005 er 376 lokaliteter kartlagt i ulike naturtyper, hovedsakelig i kulturlandskap og skog. Hele 339 (90%) av lokalitetene inneholdt rødlistearter. Mer enn 450 rødlistearter er registrert med over 2400 forekomster. Det er så langt påvist 7 billearter nye for Norge, hvorav en ny for vitenskapen, samt én ny soppart for Norge. Organisert søk mot hotspot-habitater i hotspot-regioner har således gitt mange nye funn av rødlistearter, og det er påvist betydelig overlapp av flere organismegrupper i hotspot-arealer, særlig på landskapsskala. Innenfor optimale hotspot-habitater som gammel eikeskog/hul eik er det funnet markerte gradienter i frekvens av rødlistearter. Noen av Nordens største ansamlinger av vedboende rødlistearter knyttet til lauvskog er funnet i kjerneområder som Larvik og Drangedal, mens arttilfanget for denne gruppen tynnes kraftig ut på Vestlandet og tilsynelatende også innover i Oslofjordområdet. Slike gradienter er et viktig underlag for å vurdere overvåking og forvaltning av elementene av rødlistearter. Det er videre utført metodestudier for overvåking av rødlistearter der man kombinerer Landsskogtakseringen med registrering av livsmiljøer etter MiS-metodikk. De foreløpige resultater indikerer at MiS-elementer har potensial for å kunne brukes til å beskrive sammenhenger mellom habitater og forekomster av rødlistede arter. Kobling av arealrepresentativ overvåking av Landskogstakseringsflater og overvåking av vedboende sopp og gnagespor fra sjeldne insekter er prøvet ut i Landskogstakseringen med godt resultat. Rødlistearter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norway, red-listed species, surveys, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, hotspots, habitats
Forfattere
Frode Ødegaard Hans Blom Tor Erik Brandrud John Bjarne Jordal Jan Erik Nilsen Jogeir N. Stokland Anne Sverdrup-Thygeson Per Arild AarrestadSammendrag
lokaliteter, og en rekke hotspot-lokaliteter med ansamlinger av rødlistearter er påvist gjennom årets feltkartlegging. Pilot-kartleggingen av insekter i Steinknapp-området i Drangedal gav f. eks. 55 rødlistearter av biller, som er det høyeste antall rødlistede biller funnet i noe enkelt-område i Norge. Pilotkartleggingen av jordboende rødlistede sopper i kalkbarskog på Hadeland gav 80 arter i 50 hotspot-lokaliteter som anslås å representere 80 % av det antatt totale artstilfanget i området. De høye tallene på funn viser at organisert søk direkte rettet mot hotspot-habitater i regioner med stort potensial for rødlistearter (hotspot-regioner) er kostnadseffektivt og gir gode resultater, spesielt for de store organismegruppene sopp og insekter. Kun tre nye arter for Norge ble funnet, noe som indikerer at de aller fleste sjeldne arter innenfor de undersøkte organismegruppene allerede er kjente og håndtert på rødlista. Intensiv-kartleggingen i Kragerø-Drangedal har påvist et betydelig overlapp i forekomst av rødlistearter mellom flere organismegrupper, bl.a. et sammenfall i særlig rike hotspotlokaliteter for sopp og insekter som knapt er dokumentert tidligere. Intensiv-kartleggingen på Bømlo har vist at det er stort overlapp i forekomster av organismegruppene sopp, moser, lav og karplanter på landskapsnivå, men lite overlapp på lokalitetsnivå. For sopp er klumpingen større for jordboende enn for vedboende arter pga. at mange har like økologiske krav, og at mange hotspothabitater forekommer på små, velavgrensete arealer. Slike artsgrupper er særlig velegnet for hotspot-kartlegging og overvåking. Klumpingen er mindre for moser og lav, der det i hovedsak ble registrert 1-2 arter pr. lokalitet. Graden av overlapp mellom rødlistearter i hotspot-arealer er derfor avhengig av taksonomiske grupper, romlig skala og regional fordeling. Aktiviteter i 2003 og 2004 knyttet til igangsettelse av et nasjonalt overvåkingsopplegg for rødlistearter inkluderer metodeutvikling mot flere aspekter omkring iverksettelse av et operasjonelt overvåkingsprogram. Dette inkluderer prioritering av områder, naturtyper og habitater og arter, samt valg av metoder og overvåkingsdesign. Vi ser for oss et overvåkingsnettverk på flere skalanivå innen naturtyper som kombinerer arealrepresentativ overvåking og overvåking i selektivt utvalgte områder (hotspot-arealer). Overvåking i hotspot-arealer vil inkludere tilnærminger som er tilpasset ulike organismegrupper, habitattyper, og størrelsen på lokaliteten. Populasjonsovervåking mot bestemte arter vil kunne gjennomføres på flere arter i utvalgte områder med artstilpassede metoder. For et flertall arter vil det kunne registreres forekomst/ikke-forekomst både i hotspot-arealer og i arealrepresentative nettverk. Omfanget av overvåkingen vil i stor grad bli bestemt av de økonomiske rammene som blir lagt. Det langsiktige målet med dette prosjektet er å etablere kontinuerlige aktiviteter både mot kartlegging av alle hotspot-arealer i Norge, basert på artsforekomster av rødlistearter, og etablering av overvåkingsnettverk for rødlistearter i flere ulike naturtyper. Det presenteres derfor planer for fortsettelse av kartleggingsaktivitetene i flere geografiske områder, samt videreutvikling og oppstart av overvåkingsopplegg for rødlistearter. rødlistearter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norway, red-listed species, surveys, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, hotspots, habitats
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The potential as indicators of species richness were investigated for 178 species belonging to six ecologically defined species groups (epiphytic bryophytes on nutrient-rich bark, epiphytic macrolichens on nutrient rich bark, pendant lichens on conifer trees, bryophytes on siliceous rocks, bryophytes on dead conifer wood, and polypore fungi on dead conifer wood), using species data from 0.25 ha plots from three different coniferous forest areas (ca. 200 ha each). A species was defined as a potential indicator species for a species group within a study area if its distribution was statistically significantly nested within the species-plot matrix ranked according to species richness, and if the plot frequency of the species was less than 25%. Only two species were identified as potential indicators within all three areas and on average ≈80% of the potential indicator species were lost from one area to another. The results indicate that inconsistency between areas in the species’ frequency distributions and their position in nested hierarchies may strongly reduce the general predictive power of indicator species of species richness, even if significantly nested patterns are found at the community level. We suggest that indicators related to amount and quality of habitats may be an alternative to lists of indicator species of species richness.
Forfattere
Ivar Gjerde Magne Sætersdahl Jørund Rolstad Ken Olaf Storaunet Hans Blom Vegard Gundersen Einar HeegaardSammendrag
We investigated the relationship between site productivity and diversity of vascular plants, bryophytes, lichens, and polypore fungi in forests based on species richness data in 0.25 ha forest plots (grain size), selected from six 150-200 ha study areas (focus), and spanning over a latitudinal distance of 1350 km (extent) in Norway. We (1) searched for prevailing productivity-diversity relationships (PDRs), (2) compared PDRs among taxonomic groups and species found in different micro-habitats, and (3) investigated the effect of increasing plot (grain) size on PDRs. Using vegetation types as a surrogate for site productivity, we found a general pattern of increasing species richness with site productivity. On average total species richness doubled with a ten-fold increase in productivity. Lichens PDRs stood out as less pronounced and more variable than for other species groups investigated. PDRs of species associated with downed logs tended to level off at high-productive sites, a pattern interpreted as an effect of disturbance. Increasing the grain size >10-fold did not change the proportional difference in species richness between sites with high and low productivity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med rapporten er å foreslå forbedringer i rødlistearbeidet og datainnsamling basert på en gjennomgang av datagrunnlaget for utvalgte skoglevende rødlistearter og måten rødlistearbeidet har vært gjennomført på. Vi ville prøve ut i vilken grad det er mulig å anvende de nye IUCN kriteriene på et utvalg av norske rødlistede skogsarter. Problemstillingene er belyst ved vurderinger av skoglevende rødlistede biller, makrolav, moser og sopp. Rapporten starter med en evaluering av rødlistearbeidet som ledet fram til gjeldende rødliste for hver av disse organismegruppene. En gjennomgang og systematisering av bakgrunnskunnskapen som er relevant for rødlistevurderinger er foretatt. Grunnlagsdataene er delt opp i en rekke parametre som er definert med begrunnelse om hvorfor de er relevante i rødlistevurderingene. Problemer knyttet til tolkning og avgrensning av de enkelte parametrene er diskutert. For et utvalg av rødlistede skogsarter ble alle tilgjengelige data samlet under de ulike parametrene i en matrise. Matrisen gir grunnlag for å sammenligne grunnlagsdataene for ulike arter og grupper, og å gjøre vurderinger på tvers av organismegruppene. Matrisen omfatter moser, makrolav, trebukker og et utvalg sopparter, særlig slørsopp (mykorrhiza-arter) og trelevende sopp. På bakgrunn av matrisedataene ble de enkelte artene rødlistekategorisert etter de nye IUCN kriteriene. Dette gir på en skjematisk måte en dokumentasjon som gjør det mulig å samholde datagrunnlaget med rødlistekategoriseringen. For å belyse problemer knyttet til tolkninger og vurderinger av datagrunnlaget i forhold til de ulike IUCN kriteriene, ble rødlistevurderingene for eksempelarter fra de ulike organismegruppene beskrevet i detalj. Dette gir et innsyn i selve rødlisteprosessen. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magne Sætersdal Ivar Gjerde Hans Blom Per Gerhard Ihlen Elisabeth W. Myrseth Reidun Pommeresche John Skartveit Torstein Solhøy Olav AasSammendrag
Vascular plants were investigated as a potential surrogate group in complementary small scale site selection, such as woodland key habitats in Scandinavia. We compared the response of vascular plants to environmental gradients to that of seven other plant, fungal and animal groups within a forest reserve in western Norway using data from 59 plots of 0.25 ha. We also examined whether the spatial changes in species (beta-2 index) of vascular plants matched that of the other groups. All seven groups responded to the same gradients in nutrient richness and humidity as the vascular plants. Furthermore, changes in species composition of vascular plants were reflected in comparable degrees of change among the “target“ groups. The lower the degree of change in species composition between plots in the “target“ groups relative to that of vascular plants, the higher the percentage “target“ species encompassed in a complementary selection of sites based on vascular plants. We conclude that in practical site selection of small scale sites of conservation value, such as woodland key habitats, vascular plants may be used in combination with an inventory of important habitats for rare and/or redlisted forest species, such as dead wood, old trees, deciduous trees, and cliffs.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Camilla Baumann Ivar Gjerde Hans Blom Magne Sætersdal Jan-Erik Ørnelund Nilsen Beate Løken Ivar EkangerSammendrag
Håndboka består av heftene: Bakgrunn og prinsipper (Hefte 1) - Livsmiljøer i skog (Hefte 2) - Instruks for registrering 2001 (Hefte 3) - Veileder for rangering og utvelgelse 2002 (Hefte 4)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag