Sammendrag

De ville pollinatorene våre er truet blant annet fordi matfatet deres forsvinner. Matfatet til pollinatorene består av et mangfold av planter som gir dem tilgang på blomster fra tidlig vår til sein høst. Her følger en oversikt over noen av de ville pollinatorene sine favoritter blant plantene i kulturlandskapet.

Sammendrag

Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.

Sammendrag

Formålet med dette prosjektet har vært å se på hvordan data som samles inn i Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO) kan brukes i Naturindeks. Dette har vi gjort ved først å se hvordan artsforekomster kan brukes direkte som indikatorer for endringer i biologisk mangfold, og om variabler om bruksregime er egnet for å vurdere utviklingen av det biologiske mangfoldet knyttet til åpent lavland. Til slutt har vi laget fremgangsmåter for de forskjellige datatypene i ASO for å bruke disse som indikatorer.

Til dokument

Sammendrag

Det er en global nedgang av ville pollinatorer, og hovedårsaken til dette er at leveområdene deres er under press og går tapt på grunn av urbanisering og andre arealendringer. I BE(E) DIVERSE prosjektet har vi derfor studert hvordan artsmangfoldet og samspillet mellom planter og ville pollinatorer påvirkes av urbanisering og hvordan dette ivaretas i beslutningsprosesser på lokalt nivå og gjennom konkrete forvaltningstiltak. Vi har hatt ett spesielt fokus på artsrike semi-naturlige enger og veikanter. Oppsummert så viser resultatene fra BE(E) DIVERSE at det viktigste tiltak for å ivareta pollinatorer og deres blomsterressurser er å sikre gjenværende leveområder med høy kvalitet, som semi-naturlige enger, i både urbane og rurale områder. Både semi-naturlig eng og alternative leveområder som veikanter, må skjøttes riktig og inngå i en helhetlig landsapsforvaltning i kommunens arealplanlegging.

Sammendrag

Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.

Sammendrag

Det er en global nedgang i ville pollinatorer, og også i Norge er mange arter truet. Hovedårsaken til dette er store landskapsendringer som har ført til at viktige leveområder for pollinerende insekter har forsvunnet. Dette er en trussel mot både det biologiske mangfoldet og sunne økosystemer som er nødvendig for en sikker matproduksjon. Et viktig tiltak for å ivareta pollinatorer er å sikre gjenværende gode leveområder som vi fremdeles har i dag og i tillegg etablere nye.

Sammendrag

The diversity and abundance of pollinating insects is declining on a global scale and urgent action is needed. This is a brief film about the importance of pollinators, what is being done in Norway to counteract pollinator decline, and how you can help. Together, we can make a difference.

Sammendrag

Conservation of species associated with semi-natural grasslands, a threatened habitat, is dependent on their ability to disperse between the few and fragmented patches remaining in the landscape. To maintain metapopulations dynamics and reduce the risk of regional extinction, it is essential to know whether other, more widespread, habitats can act as alternative habitat for the biodiversity associated with threatened habitats. Here, we study how four widespread habitat types in boreal landscapes—forest, permanent grassland, abandoned grassland and road verge—can contribute to the conservation of plant species found in semi-natural grasslands which is a species-rich ecosystem important for plant and pollinator diversity that has experienced extensive reduction, fragmentation and isolation. We compare richness of all vascular plants, insect-pollinated plants and semi-natural grassland specialists among habitat types in two regions is Norway where semi-natural grasslands are few and fragmented. Based on overlap in community composition and local species richness, road verges were the most promising alternative habitat for both insect-pollinated plants and semi-natural grasslands specialists. Several habitat specialist species were, however, only found in semi-natural grasslands and, for these species, no other habitat can be considered suitable as alternative habitat. Our results highlight that a holistic management perspective is needed to maintain biodiversity associated with semi-natural grasslands. Thus, both the protection of remaining patches of the primary, threatened habitats as well as management of widespread, alternative habitats in the landscape should be prioritized.

Sammendrag

Semi-naturlig eng er en truet naturtype i Norge og er i sterk tilbakegang. ASO (arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng) metoden er utviklet for å kunne gi arealrepresentative tall for denne tilbakegangen og for tilstanden og status til de gjenværende arealene med semi-naturlig eng i Norge samt levere indikatordata til fagsystem for økologisk tilstand. Hovedmålsettingen med dette prosjektet var å gjennomføre det første året med full-skala overvåking av semi-naturlig eng og å gi anbefalinger for videreføring av ASO. I 2021 ble ASO gjennomført for førte gang med overvåking i full skala. 18 overvåkingsområder fordelt over hele Norge ble undersøkt. ASO metoden består av en kombinasjon av flybildetolking, feltarbeid og kvalitetssikring i etterkant av feltarbeidet. Data ble registrert og levert i Survey 123 app, NiN app, Arter app og som excel-dokument. Feltinstruks gjeldende for 2021 ble benyttet. Det ble totalt registrert 147 semi-naturlige enger med et samlet areal på 1420 daa. Av de underordnede typene av semi-naturlig eng ble naturbeitemark registrert oftest, etterfulgt av slåttemark og hagemark. Omtrent halvparten av engene var intakte mens andre halvdelen var ikke intakte og i en form for gjengroing eller brakklegging. De fleste engene hadde en moderat eller lav lokalitetskvalitet. Det ble registrert totalt 499 karplanter og det var stor variasjon i antall arter mellom engene. Av disse artene ble 26 ansett som problemarter i enga. Semi-naturlig eng i ASO overlapper med svært mange ulike arealressurstyper (AR5). En kan dermed ikke utelukke områder med bestemte arealtyper fra å inngå i ASO....

Sammendrag

Det er utviklet en metode for arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO). ASO er tilpasset Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) slik at den kan levere data som kan benyttes til å beregne økologisk tilstand for semi-naturlig eng. Denne rapporten beskriver uttesting av ASO metoden i felt 2020, en ferdigstilt metode basert på erfaringer med uttestingen, forslag til utvalg av områder som skal overvåkes, beregning av økologisk tilstand, kostnadsestimater, forslag til tre alternative ASO og en feltinstruks.

Til dokument

Sammendrag

Slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er utvalgte naturtyper (UN) i følge naturmangfoldloven. Formålet med utvalgte naturtyper er å ivareta naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosesser som kjennetegner den enkelte naturtype. UN er i dag definert ut i fra beskrivelsene og kriteriene for verdisetting i DN håndbok 13 (DN-13). DN-13 skal imidlertid fases ut og erstattes av ny metodikk for kartlegging og vurdering av lokalitetskvalitet som er beskrevet i Miljødirektoratets instruks (MI). Det er derfor behov for å utvikle nye definisjoner av UN basert på MI ved hjelp av lokalitetskvalitet. Denne rapporten gir forslag til nye definisjoner av UN slåttemyr, slåttemark og kystlynghei basert på lokalitetskvalitet.

Sammendrag

Tap av leveområder er den viktigste trusselen mot pollinatorer i dag. Det er derfor viktig å ivareta de gode leveområdene som finnes i kulturlandskapet. Målet med dette prosjektet er å gi kunnskap om hvilke areal i et vanlig jordbrukslandskap som er gode leveområder for pollinatorer og evaluere skjøtselmetoder som er egnet for å ivareta pollinatorer. Denne kunnskapen kan brukes til å utforme eller fortsette med tiltak som sikrer og opprettholder et nettverk av gode leveområder i kulturlandskapet...

Sammendrag

Kystlynghei er en truet naturtype men det finnes ingen presise arealtall for verken utbredelse eller gjengroing av kystlynghei som fremdeles finnes. I dette prosjektet har vi derfor modellert utbredelse og gjengroing av kystlynghei i Norge. Modellene vil gi et bedre datagrunnlaget for Åpent lavland i Naturindeks for Norge. Vår utbredelsesmodell bruker miljøvariabler hentet fra arealressurskart og en digital terrengmodell og registrerte forekomster av kystlynghei for å predikere utbredelsen i områder som ikke er kartlagt. Registrerte forekomster ble hentet fra Naturbase i 2018. Kartlagt kystlynghei fra NIBIO ble brukt som et uavhengig testdatasett for å vurdere prediksjonen til utbredelsesmodellen. Den samme prosedyren ble brukt for å predikere gjengroing, med de samme miljøvariablene og forekomstene. Vi fant at det er mulig å bruke tilgjengelig kartdata til å predikere utbredelse og gjengroing av kystlynghei utenfor de registrerte områdene. Det er imidlertid potensiale for å forbedre modellen, men det vil kreve registrering av flere kystlyngheiforekomster som representerer et større areal.

Sammendrag

Denne pilotstudien er gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet. Formålet har vært å teste ut og videreutvikle en overvåkningsmetodikk for semi-naturlig eng som ble publisert av NIBIO i 2017. Det var ønskelig at metodikken for semi-naturlig eng (ASO, Arealrepresentativ overvåkning av seminaturlig eng i Norge) skulle samsvare med og utfylle ANO (Arealrepresentativ naturovervåkning i Norge). Pilotstudien og uttestingen av metodikken ble gjennomført i to observasjonsområder, ett i Nordland (Alstadhaug) og ett i Trøndelag (Stjørdal). I rapporten beskrives det hvilke justeringer og tilpasninger det anbefales å gjøre for å tilpasse ASO til ANO, hvilke deler av metodikken som bør være forskjellig.

Til dokument

Sammendrag

Understanding how drivers of change affect ecosystem services (ES) is of great importance. Indicators of ES can be developed based on biophysical measures and be used to investigate the service flow from ecosystems to socio-ecological systems. However, the ES concept is multivariate and the use of normalized composite indicators reduces complexity and facilitates communication between science and policy. The aim of this study is to analyze how land use change affects ES and species richness and how the effects are modified by environmental factors by using composite indicators based on biophysical indicators. Using multivariate and regression analyses, we analyze the effect of grazing management abandonment in semi-natural grasslands in Norway on six ES: nutrient cycling, pollination, forage quality, aesthetics and global and regional climate regulation in addition to species richness along soil and climate gradients. Nutrient cycling, forage quality, regional climate regulation, aesthetics and species richness are larger in managed compared to abandoned grasslands. There are trade-offs among ES as different management strategies provide various ES and these trade-offs vary along environmental gradients. Management policies that aim to conserve ES need to have conservation goals that are context dependent, should recognize ES trade-offs and be adapted to local conditions.

Til dokument

Sammendrag

Semi-natural grasslands are hotspots of biodiversity in Europe and provide amounts of flower resources for pollinators. We present data on composition and spatial turnover of herb species and flower resources in and between semi-natural grasslands in Romania mown at different times during the growth season (early, intermediate, late). The data include herb species occurrences, their phenological stage, flower resources, and measures of spatial turnover of the species occurrences and flower resources based on Detrended Correspondence Analyses (DCA), in the start of August. The dataset is provided as supplementary material and associated with the research article “Traditional semi-natural grassland management with heterogeneous mowing times enhances flower resources for pollinators in agricultural landscapes” [1] Johansen et al.. See Johansen et al. for data interpretation.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten omfatter del av leveransen til Miljødirektoratet for arbeidet med justering av kriterier for å vurdere lokalitetskvalitet for reviderte naturtyper etter Miljødirektoratets instruks for 2019. Rapporten presenterer og diskuterer forslag til reviderte naturtyper basert på ny rødliste for naturtyper i 2018 og innspill fra kartleggingsmiljøene, så vel som justering av kriteriene for lokalitetskvalitet og bruken av arter for å karakterisere lokaliteters naturmangfold. Både innspill fra kartleggingsmiljøene, synspunkter fra Miljødirektoratet og ekspertgruppas egne vurderinger er lagt til grunn. Naturtyper prioritert for kartlegging skal i hovedsak tilfredsstille kriterier om de er rødlistet og/eller dekker en sentral økologisk funksjon som levested for rødlistete arter eller mange arter. I rødlista for naturtyper i 2018 var det store endringer sammenliknet med rødlista for 2011. Dette har bl.a. medført at flere bredt definerte rødlisteenheter er delt opp i mer økologisk distinkte underenheter som dekker en sentral økologisk funksjon. Dessuten er en del nye enheter rødlistet, spesielt torvmarksformer og andre landformer. I tillegg er det inkludert 21 naturtyper som ikke er rødlistet, men som dekker en sentral økologisk funksjon, spesielt innen skog og våtmark. I alt omfatter forslaget fra ekspertgruppa 112 naturtyper, hvorav 54 er definerte som del av en økologisk bre-dere definert type. For noen av de rødlistete naturtypene i fjell med dårlig kunnskap om arter og økologi foreslås det kun kartlegging og ikke kvalitetsvurdering av lokaliteter. Metodene for å vurdere lokalitetskvalitet for de ulike naturtypene følger i all hovedsak tilnærmingen i Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for 2018. Variabler og trinninndeling for å vurdere tilstand og naturmangfold er imidlertid gjennomgått og ved behov justert for naturtyper som alt hadde slike metoder, og nyutviklet for naturtyper der slike metoder manglet. For landformer er det særlig behov for å videreutvikle forståelse og variabler for naturmangfold. Det er nå lagt til grunn en enhetlig tilnærming på tvers av økosystemer, bl.a. ved nedgradering av tilstand eller oppgradering av naturmangfold ved bruk av sekundære variabler. Bruk av habitatspesifikke og rødlistete arter for å vurdere lokaliteters kvalitet er nå vurdert for alle naturtyper. I tillegg er det vurdert bisentriske og unisentriske arter for naturtyper i fjellet og kalkindikatorer for våtmarkstyper. Det er utviklet egne lister for naturtyper som skal vurderes ut fra habitatspesifikke arter. For en del semi-naturlige naturtyper er sørlige habitatspesifikke arter spesifisert, mens tilsvarende gjelder nordlige arter i fjell. For rødlistete arter vurderes alle arter av karplanter, moser, lav og sopp som aktuelle, og det er ikke laget egne lister for naturtypene. Det tas ikke hensyn til om habitatspesifikke arter eventuelt inngår i andre artsvariabler. Tidligere registrerte artsforekomster kan gi verdifull informasjon om lokaliteters mangfold, men slike registreringer varierer mye mellom lokaliteter. Det legges derfor opp til at tidligere registreringer må være kvalitetssikret for å kunne brukes. Alle arter som inngår i artsvariabler (utenom i variabelen for rødlistearter), er sammenstilt i en separat tabell med angivelse av naturtypen og artsvariabelen arten inngår i. NØKKELORD : kartlegging, Natur i Norge, naturtyper, naturmangfold, tilstand, kvalitetsvurdering, KEY WORDS : surveys, Nature in Norway, nature types, natural diversity, condition, quality assessment

Til dokument

Sammendrag

For a diverse pollinator fauna it is important that pollen and nectar are available over the entire summer at spatially relevant scales. Semi-natural hay meadows are among the most important sources of flower resources for pollinators, but the resources are strongly affected by the timing of mowing. Management recommendations for hay meadows often prescribe late mowing on order to allow undisturbed flowering during most of the summer. Traditional practices, however, often include also earlier mowing. We investigate the link between the temporal variation of flower resources and traditional mowing practices of semi-natural hay meadows in a low-intensity agricultural landscape in Romania. In early August, we botanically surveyed meadows that were cut early, intermediately, or late in the season. We recorded all herb species, their phenological stage, and the number of reproductive units of each species. Data were analysed using DCA, LM and GLM. Plant species richness and composition are not affected by the time of mowing, but different sets of species flower in semi-natural grasslands with different mowing regimes. In August the proportion of species flowering and flower density are highest in the early-mown meadows due to re-flowering after mowing. Analyses of phenological stages indicate that late-mown meadows are the main pollen and nectar sources in July, whereas meadows mown early are the main resource from August to the end of the season. The results demonstrate that for pollinator conservation, heterogeneous mowing times within a landscape need to be encouraged when possible, and that strict focus on late mowing may lead to shortage of flower resources late in the summer. Studies of low-intensity agriculture has a great potential for learning about management methods that can be used in other parts of the world where traditional practices have been lost. Such studies can thereby contribute with important knowledge to manage global pollinator loss.

Til dokument

Sammendrag

Worldwide semi-natural habitats of high biological value are in decline. Consequently, numerous AgriEnvironment Schemes (AESs) intended to halt biodiversity loss within these habitats have been implemented. One approach has been the application of “adaptive management”, where scientific knowledge is applied alongside the traditional ecological knowledge (TEK) of stakeholders in order to establish an integrated approach that is adjusted as outcomes are assessed. In this paper we examine the effectiveness of the adaptive management approach of Norway’s Action Plan for Hay Meadows (APHM). Twenty-nine hay meadows from fourteen farms in the county of Møre og Romsdal were ecologically surveyed over a 2 year period. Interviews were also conducted with owners and land managers to explore TEK and management issues. The interdisciplinary study found that the disembedding of hay meadow management from its initial commercial purpose (in particular the loss of much of the livestock from the region) has contributed to a significant loss of TEK – which is now largely limited to knowledge of how the fields were managed recently. While, the APHM is limiting biodiversity decline by promoting traditional practices there were indications that the standardisation of management actions might negatively affect species composition in the long term. More critically, continued farm abandonment within the region means that without alternatives to management by farmers many of these meadows are likely to disappear in the next couple of decades. We conclude that adaptive management provides an effective short-term means of preserving hay meadows, but long term conservation will require a means of addressing the continued decline of local farming communities.

Sammendrag

Norsk rødliste for naturtyper 2018 ble lansert i forrige uke. I alt er 257 naturtyper vurdert, og nesten halvparten av disse står på rødlista. Særlig kritisk er situasjonen for naturtypene som avhenger av skjøtsel. Men hva innebærer det at en naturtype er kritisk truet?

Til dokument

Sammendrag

Dei semi-naturlige naturtypane Boreal hei og Semi-naturlig eng er vurdert som sårbar VU, mens Kystlynghei og Semi-naturlig strandeng er vurdert som sterkt trua EN. Strandeng er vurdert som sårbar VU. Slåttemark er vurdert som kritisk trua CR fordi arealet av denne naturtypen har gått kraftig tilbake siste femti år. Semi-naturlige naturtypar er avhengige av riktig skjøtsel for å oppretthalde artsmangfaldet og økologiske funksjonar, og den dominerande påverkingsfaktoren for alle dei vurderte naturtypane er endringar i jordbruket og mangel på skjøtsel som er nødvendig for å oppretthalde naturtypane.

Til dokument

Sammendrag

Land use change can affect biodiversity, and this has an impact on ecosystem services (ESs), but the relationships between biodiversity and ESs are complex and poorly understood. Biodiversity is declining due to the abandonment of extensively grazed semi-natural grasslands. We therefore aim to explore relationships between biodiversity and ESs provided by extensively managed semi-natural grasslands. Focusing on vascular plant species richness, as well as the ESs fodder quantity, quality, and stability, allergy control, climate regulation, nutrient cycling, pollination, and aesthetic appreciation, we carried out botanical field surveys of 28 paired extensively grazed and abandoned semi-natural grassland plots, with four subplots of 4m2 in each plot. The management of the semi-natural grasslands is and has been at low intensity. We calculated the influence of abandonment on the ES indicators, measured the correlation between the biodiversity measure of vascular plant species richness and ES indicators, and finally determined how the relationships between plant species richness and the ES indicators were affected by the cessation of the extensive management. ES indicators are often, but not always, positively correlated with species richness. Cessation of extensive grazing has both negative and positive effects on ES indicators but the relationships between species richness and ES indicators are often different in extensively managed and abandoned semi-natural grasslands. The relationships between species richness and ES indicators are less pronounced in the extensively managed semi-natural grassland than for the abandoned. One possible reason for this outcome is high functional redundancy in the extensively managed semi-natural grasslands.

Til dokument

Sammendrag

Questions What are the effects of abandonment on plant diversity in semi-natural grasslands? Do the effects of abandonment on taxonomic and functional diversity vary along environmental gradients of climate and soil? Location West and mid-Norway. Methods Plant composition was surveyed in 110 subplots of 4 m2 in 14 sites across grazed and abandoned semi-natural grasslands. Climate data were extracted and soil composition analysed. To reduce the number of explanatory variables and deal with collinearity, we performed PCA. Data on the plant species vegetative height (H), leaf dry matter content (LDMC), specific leaf area (SLA), seed mass (SM) and number of seeds per plant (SNP) for 175 species were extracted from the LEDA database. Measures of plant diversity (species richness, CWM of functional traits and functional diversity (evenness and range)) were calculated for each subplot. To estimate the effects of abandonment on plant diversity and examine how these effects are moderated by gradients in soil and climate, we fitted mixed models to the data including site as a random effect. Results Species richness in the subplots was lower in abandoned semi-natural grasslands, especially on more calcareous soils. CWM H, LDMC and SM were higher in abandoned semi-natural grasslands. CWM LDMC was only higher in the driest subplots. The ranges in H, SLA and SM, as well as evenness in LDMC were also higher in abandoned semi-natural grasslands,but the range in LDMC was lower. Conclusions It is important to assess both taxonomic and functional diversity to understand ecosystem processes. The species pool in ecosystems influenced by a long history of intermediate grazing includes a high proportion of low stature, grazing-tolerant plant species. Abandonment of extensive land-use practices will cause a decline in taxonomic diversity (plant species richness) in such systems due to increased abundance of plants with high stature that outcompete the lower, grazing-tolerant plants. This process is predominant especially if moisture, soil fertility and pH are at intermediate levels. Changes in species communities due to abandonment will also influence ecosystem functioning, such as nutrient turnover and fodder production resilience.

Til dokument

Sammendrag

I desember 2016 leverte en faggruppe bestående av eksperter fra Norsk institutt for naturforsk-ning (NINA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Vitenskapsmuseet ved NTNU (VM-NTNU) et forslag til 31 naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (Aarrestad mfl. 2016). I det videre arbeidet med verdisettingsmetodikk ble det behov for å revidere avgrensningen av en del av de foreslåtte naturtypene. Denne rapporten inneholder reviderte naturtypebeskrivelser for de 31 naturtypene, justert i hen-hold til nye avgrensninger av naturtypene, og faktiske feil er rettet opp. Beskrivelsene er i sam-svar med Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, som skal gjennomføres i 2017 i tråd med forslag til verdisettings-metodikk foreslått av Evju mfl. (2017). For hver naturtype presenteres definisjon og avgrensning ift. NiN 2.1, utbredelse i Norge og ellers i Europa, hvorfor naturtypen er viktig og tidligere relevante navnsettinger. I Aarrestad mfl. (2016) ble også viktige variabler for å vurdere tilstand og naturfaglig verdi presentert. Disse ta-bellene er revidert i Evju mfl. (2017) og inkluderes derfor ikke her. Denne rapporten erstatter Aarrestad mfl. (2016) som beskrivelse av et utvalg av naturtypene av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, Terrestriske naturtyper, Truede og rødlistede naturtyper, Utvalgte naturtyper, Økologiske funksjonsområder, NiN 2.1

Sammendrag

Dette prosjektet er en videreføring av et forprosjekt som identifiserte områder med potensiell kystlynghei og potensiell sitkagran basert digitalt tilgjengelig informasjon, AR5 og Norge i Bilder i Vikna kommune. I dette prosjektet er det gjennomført feltarbeid for å verifisere data fra forprosjektet. I tillegg er spredning av fremmede bartrær undersøkt i kystlynghei. Resultatene viser overlapp mellom potensiell kystlynghei og kystlynghei i felt, men ingen signifikant sammenheng mellom potensiell sitkagran og sitkagran i felt. Både bergfuru og sitkagran har stor spredning og er en trussel mot kystlyngheiene i Vikna kommune.

Til dokument

Sammendrag

Semi-naturlig eng er en sjelden naturtype i Norge med et høyt biologisk mangfold. Naturtypen er i sterk tilbakegang og truet men det mangler arealrepresentative tall for denne tilbakegangen og tilstanden som gjenværende arealer innehar. Det er derfor utviklet en metode for arealrepresentativ overvåking av semi- naturlig eng i Norge. Rapporten beskriver et forslag til metode for en helhetlig overvåking av forekomst og tilstand til semi-naturlig eng i Norge og biologisk mangfold knyttet til naturtypen.

Til dokument

Sammendrag

I dette prosjektet har vi utviklet ny indikator, Gjengroing i kystlynghei, for Naturindeks innen åpent lavland og mobilisert data på og analysert påvirkningsfaktorer som er viktige for å forklare utviklingen i temaindeksene Tilstand gras og urterik mark og Tilstand kystlynghei innen økosystem åpent lavland.

Sammendrag

Målsetting med dette prosjektet har vært å bidra til en adaptiv forvaltning av dragehode (Dracocephalum ruyschiana), ved å utvikle kunnskap om artens respons på ulike skjøtselstiltak og utvikle egnede overvåkningsmetoder. Hovedmålet har vært å få økt kunnskap om artens populasjonsdynamikk i sitt nordligste utbredelsesområde med hensyn på demografiske prosesser som nyetablering (frø eller klonal), vekst, reproduksjon og overlevelse på lokaliteter med ulik hevd og skjøtselshistorikk.....

Sammendrag

Kystlyngheia på Eiternes opplever ny skjøtselsaktivitet etter en brakkleggingsperiode siste 12 år. Av den grunn ble det gjennomført kartlegging av naturtyper, og tilhørende skjøtselsplan utformet for området. Det ble registrert kystlynghei med svak verdi B, og området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Eiternes utgjør også en landskapsverdi for regionen i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Sammendrag

På oppdrag fra Nærøy kommune ble det kartlagt viktige naturtyper på det historiske handelsstedet Risværet, og tilhørende skjøtselsplan utformet for videre skjøtsel av området. Følgende øyer ble undersøkt; Risværøy, Kalvøya, Hovøya og Sandøya. Det ble registrert både kystlynghei og naturbeitemark med verdi A. Risværøya innehar kalkrik kystlynghei, noe som er sjeldent i denne regionen. Området som helhet opplever likevel en økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av lyngsviing i kystlyngheia i tillegg til dagens beite. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Risværet har også en landskapsverdi for regionen bestående av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Sammendrag

Semi-natural grasslands are in decline due to land use changes. To conserve grassland ecosystems, agrienvironmental schemes facilitate low intensity management of semi-natural grasslands of high nature value. In addition to management of the meadows themselves, the nature value of the hay meadows also depends upon the surrounding landscape. The aim of this study was to assess the importance of the landscape on the biological value of semi-natural hay meadows implemented in the Action Plan for Hay Meadows (APHM) in Norway. The biological value was estimated by richness of all vascular plant species and of vascular plant species associated with semi-natural grassland. Richness was high in semi-natural grasslands, particularly in hay meadows implemented in the APHM. However, the landscape context also influenced the richness of the hay meadows. Species richness increased with hay meadow area and length and edge density of semi-natural habitats types in the landscapes.

Sammendrag

Semi-natural grasslands are important habitats for pollinators because of high abundance of flowering plants. The aim of this study was to assess effects of mowing time on flower resources for pollinators in semi-natural hay meadows. Flowering species in semi-natural hay meadows throughout a landscape in Maramures, Romania were used as indicators of flower resources for pollinators. Botanical surveys were performed in 31 hay meadows and all herbs and shrubs were recorded in hay meadows cut early, intermediate and late in the growing season. All hay meadows included a high number of flower species but the mowing time influenced the available floral resources for pollinators. If mowing time varies between hay meadows within a landscape, flower resources for pollinators will be available throughout the growing season, which is essential in pollination conservation in agricultural landscapes.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektets mål har vært å evaluere avgjørende aspekter, både økologiske og samfunnsmessige, ved Handlingsplan for slåttemark. Mulighetene for adaptiv skjøtsel og bruk av tradisjonell økologisk kunnskap (TRØK) er hovedtema. For å sikre en enda bedre forvaltning av biologiske verdier knyttet til slåttemark er det basert på prosjektets resultater definet ni anbefalinger.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag fra Miljødirektoratet testet en ny metodikk utviklet for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF). 39 ruter a 500x500 meter ble kartlagt sommeren 2017 og 33 naturtyper ble registrert fordelt på 130 lokaliteter. Evaluering av metodikken er basert på resultater fra denne kartleggingen. Metodikken er evaluert generelt og for hvert hovedøkosystem (naturlige åpne områder i lavlandet, semi-naturlig mark, skog og våtmark) og naturtype.

Til dokument

Sammendrag

Norsk handlingsplan for naturmangfold fra 2016 understreker behovet for å styrke kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktig for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner eller er dårlig kartlagt. Som oppfølging av handlingsplanen, har Miljødirektoratet startet et arbeid for å utpeke naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturtyper av nasjonal forvaltningsinter-esse skal prioriteres for kartlegging, og skal tillegges vekt i planprosesser etter plan- og byg-ningsloven, i forskrift om konsekvensutredninger og ved behandling etter annet sektorregelverk der vurderinger av naturmangfold er relevant. Verdivurdering av den enkelte lokalitet av en na-turtype av nasjonal forvaltningsinteresse er påkrevd for å gjøre gode vurderinger ihht. lovverket. Høsten 2016 nedsatte Miljødirektoratet en faggruppe for å identifisere minst 25 terrestriske na-turtyper som tilfredsstilte et sett kriterier for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Fag-gruppa foreslo 31 naturtyper. Gruppa understreket at forslaget ikke var uttømmende, dvs. alle relevante naturtyper er ikke inkludert. I denne rapporten foreslås en metodikk for verdisetting, utarbeidet av samme faggruppe utvidet med to personer. Forslaget tar utgangspunkt i Miljødirektoratets konsept for verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Konseptet definerer to akser som til sammen bestemmer verdi av en loka-litet av en gitt naturtype: 1. naturtypens verdi reflekterer forvaltningens strategi. Definert enten som stor eller særlig stor, basert på et sett forhåndsdefinerte kriterier 2. den enkelte lokalitetens kvalitet. Vurderes først og fremst ved tilstand (negative påvirk-ninger, eller fravær av positive påvirkninger i semi-naturlig mark), men andre kriterier kan bidra til å gi lokaliteter med forringet tilstand høy kvalitet De to aksene drøftes i hhv. kap. 3 og 4. Faggruppa foreslår: 1. naturtypeverdi vurderes basert på naturtypens rødlistestatus. Truede naturtyper (CR, EN og VU) har særlig stor forvaltningsinteresse (verdi 1), mens nær truet og datamangel (NT og DD) gir stor (verdi 0). Naturtyper som tilfredsstiller kriteriene til nasjonal forvaltnings-interesse, men som ikke er rødlistet, har som hovedregel stor forvaltningsinteresse, med noen unntak (kap. 3) 2. den enkelte lokalitetens kvalitet vurderes langs to akser: tilstand og artsmangfold/natur-variasjon. Hver akse tredeles i god-moderat-dårlig, og en samlet vurdering av de to ak-sene gir en tredelt differensiering i kvalitet: svært høy (3)-høy (2)-moderat (1) Faggruppa foreslår altså en justering av konseptet, der artsmangfold og naturvariasjon gis høy-ere vekt. Kap. 5 oppsummerer den foreslåtte modellen for verdisetting. Naturtypeverdi og loka-litetskvalitet summeres for å gi en samlet lokalitetsverdi. En lokalitet av en naturtype av nasjonal forvaltningsinteresse verdisettes på en skala fra 4 til 1, hvor 4 representerer lokaliteter som er særdeles viktige, 3 svært viktige, 2 viktige og 1 mindre viktige arealer å ta hensyn til i arealfor-valtningen. Faggruppa mener at denne muligheten til å differensiere verdi for ulike lokaliteter av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse er avgjørende for at verdisettingen skal fungere som et godt verktøy for forvaltningen. kartlegging, Natur i Norge, naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, rødlistearter, rødlistede naturtyper, terrestriske naturtyper, utvalgte naturtyper, verdisetting, mapping, Nature in Norway, nature types of national management interest, red-listed species, red-listed nature types, terrestrial na-ture types, selected nature types, valuation

Til dokument

Sammendrag

Grazing is an important management action to conserve biodiversity in semi-natural grasslands but it is important to understand how grazing influences the life-history components and population dynamics of plant species. In this study, we analysed effects of grazing intensity and abandonment on population dynamics of the semi-natural grassland species Knautia arvensis which is an important nectar source for pollinating species and an indicator of biodiversity in agricultural landscapes. We recorded life-history stage, survival, establishment of seedlings and ramets, number of inflorescences and grazing marks on permanently marked individuals in eight populations in mid-Norway for three consecutive years. Matrix modelling was used to estimate population growth rates and elasticities, and life Table response experiments (LTREs) were used to assess the contribution of different life-history components to the observed variation in population growth rates between different management treatments. Generalized linear mixed effects models (GLMMs) were used to investigate the effect of management on vital rates and number of inflorescences as well as damage to K. arvensis individuals. Populations in abandoned grasslands had more inflorescences, a lower proportion of seedlings and a higher proportion of flowering ramets compared to populations in grasslands under high grazing intensity. There were no differences in population growth rates between different grazing intensities. Fecundity however, contributed more to the growth rate in grazed grasslands compared to abandoned grasslands where clonal regeneration contributed the most. Survival of non-flowering rosettes made the largest impact to overall growth rates. Our results indicate that a long life-span and clonal growth buffer the effect of environmental change in abandoned grasslands and that there is a trade-off between fertility and clonal regeneration in K. arvensis populations.

Sammendrag

The Action plan for hay meadows in Norway is an instrument used to manage hay meadows of high biological value. The mowing management is regulated by a specific date and we aimed to assess the suitability of this date. We compared proportions of mature plants of species associated with semi-natural grasslands at the defined mowing date in 2014 and 2015. Numbers of mature species differed between the two years, but even in the warmest year the percentage of mature plants was only 44%. In order to plan a more successful agri-environmental scheme, the cutting date should be more site-specific and based on knowledge of the former practices that originally created and maintained the biological values.

Til dokument

Sammendrag

In this study potential links between biodiversity, ecosystem service (ES) indicators and agricultural land use were examined. Semi-natural grasslands, either actively used for sheep grazing or abandoned, were surveyed and all vascular plant species recorded. Based on this survey, species richness (per 4 m2), fodder quality and quantity, as well as pollination, were estimated. We found lower species richness and indications of lower fodder quantity and quality, but of higher pollination in abandoned grasslands. The relationships between ES indicators and species richness were both negative and positive, and differed in managed and abandoned semi-natural grasslands.

Sammendrag

Climate, available resources and disturbance by agricultural land use influence ecosystem service (ES) delivery. In our project we studied how ES provision from managed and abandoned semi-natural grasslands vary along soil and climatic gradients. Information on climate (temperature and precipitation) and soil (pH-value and phosphorous content) were used to test whether ES varied along these environmental gradients. 13 ES indicators were calculated and assigned to nine ES. Some of the ES varied along the gradients, but the results indicate that the effects of soil and climate on ES are modified by agricultural land use.

Sammendrag

The effect of abandonment of sheep grazing management in semi-natural grasslands were studied in 14 sites in Norway. Data of species and vegetation composition, functional traits and pollination resources were used as indicators for nine selected ecosystem services (ES). The majority of the ES were negatively affected by abandonment of sheep grazing management. We therefore conclude that abandonment diminishes delivery of ES.

Til dokument

Sammendrag

In boreal ecosystems, traditionally diverse agricultural landscapes were composed of a mosaics of intensively used fields (monocultures), low intensively used vegetation types such as semi-natural grasslands and forests. The landscapes are now changing to less diverse landscapes of fields and forests. Agricultural landscapes are potential suppliers of ecosystem services such as aesthetic, genetic, pollination and agricultural production. The ongoing process of landscape change will influence provision of ecosystem services but little is known about in which directions. The aim of this project is to shed light on potential outcomes of the land-use changes on ecosystem services in agricultural boreal landscapes.

Til dokument

Sammendrag

Det er utviklet en tilstandsindikator for gjengroing og identifisert indikator arter som kan egne seg for naturtypen kystlynghei i Åpent lavland i naturindeks for Norge. Gjengroing med tresjikt er beregnet ut fra fjernmålingsdata (flyfoto). Det er pekt ut indikatorarter knyttet til lyngheisyklusen, nord-sør gradienten og nitrogenberikelse. I tillegg er det vurdert hvordan NIN kartlegging og handlingsplan for kystlynghei kan bidra med data til Naturindeks.

Til dokument

Sammendrag

The objective of this pilot study was to compare resource use in a mountainous summer farming landscape between old and modern dairy cow breeds during a five-day period. The modern breed used a larger part of the landscape than the old breed, most likely due to differences in habitat patterns. The old breed group preferred semi-natural pastures, while the modern breed preferred overgrown semi-natural meadows, intermediate fen, intermediate wooded fen, and grass-rich sub-alpine birch woodland. Both breeds spent most time grazing grasses, but the modern breed showed a higher frequency of grasses and Vaccinium myrtillus in its diet, while the old breed showed a higher frequency of bushes and trees. The pilot study shows some trends supplementing and strengthening earlier results on how modern and traditional cattle breeds are differing in their impact on vegetation based on their use of space and their different diets.

Til dokument

Sammendrag

Predicting how human induced vegetation changes affect ecosystems and their biological communities is one of the most urgent tasks in ecology. In Norwegian lowlands one of the main threats to biodiversity is abandonment of low intensive land-use areas. Effects of changed land-use on vegetation are generally made by assessing the effect on the number of species as indicators of biodiversity. However, community structure changes and ecosystem processes are not necessarily well described by this biodiversity indicator only. Functional trait responses might better predict structures and processes than species richness. Therefore, studies of functional traits and biodiversity indexes of these might provide deeper insight. In addition, to predict reliable future vegetation changes, multifactorial determinants have to be considered as vegetation is not driven by one determinant only.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer kartlegging av 4 lokaliteter med kystlynghei på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Kystlynghei som naturtype er i dag sterkt truet i Norge. Skjøtselsplanene er utarbeidet etter retningslinjene for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Lokaliteter som ble undersøkt var; Troningen - Åfjord kommune, Pålodden - Åfjord kommune, Kråkvåg – Ørland kommune og Mørkdalen – Hitra kommune. For Pålodden ble det registrert kystlynghei med verdi A, mens resterende lokaliteter ble registrert med verdi B. Det ble utarbeidet en skjøtselsplan for de ulike lokalitetene. Kråkvåg utgjorde et større område med to aktuelle brukere for utøvelse av skjøtsel, og det ble derfor laget to skjøtselsplaner her.

Sammendrag

Innføring hva kystlynghei er, hvilken skjøtsel som kreves, hvorfor det er en rødlsitet naturtype, handlingsplan for kystlynghei og kartelgging av kystlynghei i Nord-Trøndelag. Foredrag i saminarserie "Naturmangfold i Nord Trondelag" ved Fylkesmannen i Nord Trøndelag, Statens hus, Steinkjer.

Sammendrag

Denne Bioforsk rapporten inneheld skjøtselplanen for kystlyngheiområdet Småge: Stongneset-Røssøya i Aukra kommune, Møre og Romsdal. Rapporten er skriven på oppdrag frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal (miljøavdelinga) for Mork Utegangar AS, som i dag skjøttar området. Skjøtselsplanen er utarbeidd etter retningslinjene for skjøtselsplanar for kystlynghei i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Skjøtselsplanen har som hovudmålsetting å ta vare på kystlyngheia i området gjennom ein berekraftig tradisjonell skjøtsel med heilårsbeiting og sviing, slik at området held fram med å ha sin svært høge verdi (A-verdi i Naturbasen og referanseområde i Handlingsplanen for kystlynghei). Av aktuelle skjøtselstiltak som er gitt for det respektive området vert det lagt vekt på viktigheita av framhald av beitebruk med gammal norrøn sau, i tillegg til at ein fornyar og betrar kvaliteten på røsslyngen gjennom tradisjonell lyngsviing. Planen viser til at ein skal vere på vakt for spreiing av problemartar som sitkagran, einstape, tistel og rynkerose i området. Skjøtselen må også vere i tråd med retningslinjer og målsettingar for fleire interesser, slik som verneområdet og friluftsområdet som også ligg innanfor området.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir et faglig grunnlag for en helhetlig overvåkning av kulturmarkseng i Norge. Den er basert på to utviklingsprosjekter "Naturindeks: videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for åpent lavland mot 2015" og "Naturindeks: helhetlig overvåkning av åpent lavland "2010-2012. I tillegg er fem andre relevante prosjekter inkludert i rapporten for at den skal inneholde et mest mulig oppdatert kunnskapsnivå.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten presenterer noen viktige problemstillinger og FoU-utfordringer innen temaet ”biologisk mangfold knyttet til grønnstruktur”. Den grønne strukturen i byer og tettsteder kan ha stor betydning for det biologiske mangfoldet. Gamle trær og restarealer med lang kontinuitet er særlig viktige habitater. Biodiversiteten trues imidlertid bl.a. av fragmentering av slike habitater og av fremmede arter. Norge har gjennom Rio-konvensjonen forpliktet seg til å ta vare på biologisk mangfold, også i urbane strøk. Ivaretakelse av biologisk mangfold ved byutvikling forutsetter at man har god kunnskap om byens økologiske nettverk, hvordan landskapsstrukturen påvirker det stedegne biologiske mangfoldet, hvordan og i hvilken grad fremmede arter er en trussel, hvordan verdifulle habitater bør skjøttes m.v. Denne kunnskapen må komme tidlig inn i planprosessen. Rapporten gir også eksempel på hvordan kompetansen i Bioforsks kulturlandskapsgruppe kan være til nytte i denne sammenheng.

Sammendrag

I forbindelse med Handlingsplan for Kystlynghei arrangerte Fylkesmannen i Sør Trøndelag befaring til Børøya i Roan kommune i Sør-Trøndelag. I foredraget informerte jeg deltagerne om økologi til røsslyng, beite kvaliteter og skjøtsel av kystlynghei. Jeg holdt foredraget i regi av rollen som regional koordinator for Handlingsplan for slåttemark og kystlynghei i Sør-Trøndelag.      

Sammendrag

Changed land use practice is one of the greatest threats to biodiversity (Sala et al. 2000). Abandonment and agricultural intensification are regarded as the most frequent land use changes in semi-natural habitats and there has been a dramatic decrease in area of semi-natural grasslands in Europe (Emanuelsson 2009). The aim of this project was to explore how colour infrared (CIR) aerial photographs can be used for monitoring and quantifying of encroachment and intensification in semi-natural grasslands in Norway.  

Sammendrag

Changed land use practice is one of the greatest threats to biodiversity. Abandonment and agricultural intensification are regarded as the most frequent land use changes in semi-natural habitats in Norway. The aim of this project  was to explore how colour infrared (CIR)  aerial photographs can be used for monitoring and quantifying of encroachment and intensification in semi-natural grassland in Norway.

Sammendrag

Simultaneously expanding and persistent Trifolium repens patches were studied in a nutrient-poor lawn that was frequently cut. Trifolium repens primary stolon growth strategies were analysed in relation to their location inside the patch, and according to patch size. It was hypothesised that different growth strategies inside a patch can explain a both persistent and expanding patch of Trifolium repens, and that growth strategies were different between patch sizes. The result indicated different growth strategies inside and at the border of patches. Trifolium repens stolons at the border were long, grew fast, had few lateral stolons and grew out of the patch while, stolons inside the patch were smaller, grew slowly, and had more lateral stolons and a wide range of growth directions. Growth strategies were not different between patch sizes. The directional growth and the high growth rate at the border will increase the patch size with time, while the growth strategy near the centre consolidates the patch in space and time, by placing ramets inside the patch. These growth strategies together in a patch result in Trifolium repens patches that are simultaneously persistent and on the increase. The results also indicate a division of labour among primary Trifolium repens stolons in a patch.

Sammendrag

Modellsimuleringar med utgangspunkt i vêrdata for Sola, Gardermoen, Værnes og Tromsø gir ikkje sikre haldepunkt for at klimaendringar har gitt grunnlag for tidlegare førsteslått. Det var berre på Gardermoen at begynnande skyting hos timoteien har komme stadig tidlegare gjennom førtiårsperioden.

Sammendrag

Questions: How does Calluna vulgaris regenerate after burning in old and younger wet heath and old dry heath? Location: Central Norway Methods: Together 17 patches of old and younger wet heath and old dry heath dominated by Calluna vulgaris were burned. The mean temperatures reached in the various categories of heath were measured. Cover, frequency, height and number of seedlings of Calluna vulgaris were studied in 1 m2 plots. Results: The mean burning temperatures varied from 680 to 740 ºC, highest in wet heath that had not been burned for at least 50 years. Regeneration of Calluna vulgaris was evident in the year of burning, but only from seeds. Even heath with a short burning interval lacked vegetative regeneration. The Calluna vulgaris cover increased yearly and passed 50 % three years after burning. The performance of regeneration was evident in the year of burning, and highest in heath with a short burning interval. The height increased regularly on all sites, but was most rapid in dry heath, probably because of better microclimatic conditions. There were more seedlings in the heath with a short burning interval. Conclusions: Calluna vulgaris regenerates only from seeds after burning in central Norway, and the density of Calluna vulgaris increased rapidly which is positive for the conservation and management of coastal heaths in central Norway.

43CF9723-98BE-461D-BED3-342455EA7620

Divisjon for matproduksjon og samfunn

RESTORE: Restaurering av økosystemfunksjoner og biodiversitet i semi-naturlige naturtyper under sterkt arealpress


I RESTORE skal vi utvikle nye løsninger for restaurering av semi-naturlige natur som er i fare for tap og forringelse på grunn av endringer i arealbruk. Resultatene skal gi grunnlag for en bedre ivaretagelse av det biologiske mangfoldet og de økologiske funksjonene som finnes i semi-naturlig natur.

Aktiv Sist oppdatert: 28.04.2022
Slutt: okt 2024
Start: okt 2021
IMG_8203

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Bærekraftige tiltak i jordbrukslandskapet for å sikre mangfold av pollinatorer og andre nyttedyr: Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV)


Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) er et relativt nytt konsept som omfatter tiltak med mål om å forbedre bærekraften i norsk jordbruk. Gjennom målrettede IPPV tiltak legges det til rette for økt biologisk mangfold i jordbrukslandskapet, både for å begrense bruk av plantevernmidler og forbedre pollineringen. Både pollinering og naturlig skadedyrkontroll er viktige økosystemtjenester som jordbruket kan dra stor nytte av. I dette prosjektet studerer vi IPPV ved etablering av blomsterstriper som tiltak i kulturlandskap flere steder i landet.

Aktiv Sist oppdatert: 03.11.2023
Slutt: des 2024
Start: jan 2022