Ellen Johanne Svalheim

Forsker

(+47) 452 10 350
ellen.svalheim@nibio.no

Sted
Landvik

Besøksadresse
Reddalsveien 215, 4886 Grimstad

Sammendrag

Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen fordi den oftest bare skal slås en gang i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv; å skape ei blomstereng er ikke gjort i en handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i kulturlandskapet er blitt til gjennom flere generasjoners høsting av vinterfôr, der det ikke ble brukt kunstgjødsel eller plantevernmidler. De ble holdt i hevd med ei ‘gammeldags’ og sein slåttonn og ofte i kombinasjon med beiting både om våren og høsten. Disse økologiske forholdene er umulige å gjenskape på kort tid, men ved å sette inn de rette tiltakene kan vi etterligne forholdene i de artsrike slåttemarkene og starte en prosess for å legge til rette for flere blomsterrike areal i Midt-Norge.

Sammendrag

Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2017 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Buskerud å starte en skjøtselsplanprosess samt å re-registrere engarealene på Rajehaugen i Kongsberg kommune. Det ble utført flere befaringer i 2017 og i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av den nordre slåttemarkslokaliteten fra Bøstullen til Øienstullen med blant annet store forekomster av søstermarihånd.

Til dokument

Sammendrag

Haustingsskog er lauvskog der trea har blitt eller framleis blir hausta regelmessig i form av «styving» eller «stubbehausting». Dette er gamle driftsformer, som har vore vanlege over heile landet. Haustingsskogane representerer både biologiske og kulturhistoriske verdiar. Dei er viktige leveområde for mange artar, også fleire trua artar i Norge. Norske haustingsskogar er mellom dei nordlegaste i verda, og Norge er av dei få landa i Europa som framleis har slike skogar skapt av ei lang historie med tradisjonelt haustingsjordbruk. I 2011 utforma Direktoratet for naturforvaltning eit faggrunnlag for haustingsskog med tanke på å få på plass ein handlingsplan for naturtypen. Sidan da har ei rekke haustingsskogar og andre naturtypar med styvingstre blitt fylgt opp gjennom Miljødirektoratet si ordning for truga naturtypar. Etter fleire år med oppfylging er det kome til mykje kunnskap og røynsler knytt til restaurering og skjøtsel. Miljødirektoratet hadde eit ynskje om å samanstille den kunnskapen som no finst om ivaretaking av haustingsskogar og styvingstre i Norge i ein praktisk rettleiar til dagleg bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort ei slik sammenstilling.

Sammendrag

Dei semi-naturlige naturtypane Boreal hei og Semi-naturlig eng er vurdert som sårbar VU, mens Kystlynghei og Semi-naturlig strandeng er vurdert som sterkt trua EN. Strandeng er vurdert som sårbar VU. Slåttemark er vurdert som kritisk trua CR fordi arealet av denne naturtypen har gått kraftig tilbake siste femti år. Semi-naturlige naturtypar er avhengige av riktig skjøtsel for å oppretthalde artsmangfaldet og økologiske funksjonar, og den dominerande påverkingsfaktoren for alle dei vurderte naturtypane er endringar i jordbruket og mangel på skjøtsel som er nødvendig for å oppretthalde naturtypane.

Sammendrag

Kulturmark er en trua naturtype jf. norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på tre avgrensa naturbeitemarker på Mo gård på Steinssletta i Hole kommune i august 2017. Det er også gjort funn av den prioriterte arten dragehode på en av lokalitetene. Lokalitetene har tidligere blitt registrert av en rekke andre kartleggere. Alle disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i januar 2018.

Sammendrag

Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på Saltstein på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2017. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa en verdifull naturbeitemarklokalitet innen skjøtselsplanområdet med verdi Bviktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2017, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten med tilhørende kantsoner vinteren 2017/2018.

Sammendrag

Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2018 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Buskerud å registrere og eventuelt utforme skjøtselsplan for engarealene på Kvernjordet i Flå kommune. Registreringen blei utført 18.06.2018, og det blei da avgrensa en verdifull slåttemarkslokalitet med verdi A-svært viktig. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av denne lokaliteten med omkringliggende arealer.

Til dokument

Sammendrag

Slåttemark er en trua naturtype med status CR, kritisk trua på rødliste for naturtyper, 2018. Naturtypen har status som utvalgt naturtype, UN, gjennom Naturmangfoldloven. I 2009 fikk naturtypen egen handlingsplan der Direktoratet for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, samme år startet oppfølging av handlingsplanen. Oppfølgingsarbeidet pågår fortsatt over hele landet. Etter ti år er det er høsta mye kunnskap og erfaring rundt restaurering og skjøtsel av slåttemark i Norge. Miljødirektoratet ønsket å sammenstille erfaringene og kunnskapen som nå finnes om ivaretakelse av slåttemark i Norge i en praktisk veileder til daglig bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort en slik sammenstilling.

Sammendrag

Tradisjonelt var bruken av arealene omkring gårdene og i utmarka svært variert og strakk seg over store områder. Siden vinterfôret var den begrensende faktoren i forhold til hvor mange dyr man kunne livberge, ble fôret henta fra fjerne og nære slåttearealer. Disse arealene ble vanligvis også beita både vår og høst. Til sammenligning med den tradisjonelle bruken, blir mange slåttemarker i dag skjøtta på en sterkt forenkla måte. De slåtteengene vi har igjen er dessuten ofte små og ligger spredt i landskapet. Så spørsmålet blir hvordan vi best kan ta vare på de små flekkene vi har igjen med slåttemark for framtida?

Sammendrag

NIBIO fikk i 2016 i oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud og foreta en registrering av den seminaturlige engfloraen på Haugplassen på Raje i Kongsberg kommune. Denne rapporten gir en oversikt over planter og vegetasjonstyper som ble registrert under befaringen 29.juni 2016. Slåttemarka på Haugplassen er artsrik og inneholder flere sjeldne arter. Tidligere funn av andre artsgrupper, bl.a. innsekter, på Haugplassen er hentet ut fra Artskart (www.artsdatabanken.no) og vedlagt rapporten.

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer arbeidet med innhenting av historiske data om tradisjonell ferdsel og bruk av utmarka i Steinsetbygda (Valdres) og i Sandsvær (Kongsberg). Arbeidet er et delprosjekt av hovedprosjektet "Biologisk mangfold i utmarkas kulturbetingete naturtyper - Hvilken rolle spiller beitedyrene?" I tillegg til å sammenstille historisk informasjon om gamle veitraseer og den tradisjonelle bruken av disse har det blitt registrert karplanter langs fire av de utvalgte gamle veitraseene i 2016 og 2017. Gjennom litteraturstudier har vi sett på hvordan et utvalg av disse artene spres. Disse studiene er utført som bakgrunn for framtidig bevisst forvaltning av skog- og utmarksbeiter generelt, og bruk av stedegent frømateriale fra trua seminaturlige naturtyper til grønne infrastrukturer mer spesielt.

Sammendrag

I flere tusen år har vi mennesker høstet av naturens ressurser, og slik har vi bidratt til å forme landskapet. Mye av naturen rundt oss er derfor ikke bare påvirket av vår tilstedeværelse, men direkte formet av langvarig og systematisk bruk. Dette er utgangspunktet for det vi i dag kjenner som kulturlandskapet.

Sammendrag

Beitedyr i utmarka vandrer over store avstander og sprer plantemateriale og frø fra ett område til et annet. Dette har fanget forskernes nysgjerrighet. Hanne Sickel, Ellen Svalheim og flere av forskerne i NIBIO har fulgt beitedyra for å se hva de spiser, og hvordan beitinga påvirker det biologiske mangfoldet i utmarka.

Sammendrag

«Kulturbetinget utvikling av biomangfold i grasmark i Aust-Agder» er et delprosjekt av det fireårige hovedprosjektet «Fra grasmark til blomstereng». Dette delprosjektet har som formål å undersøke egetasjonsutvikling i enger over lengre tid enn det som er mulig innenfor hovedposjektperioden på fire år. I 2003 ble 33 gamle enger i Aust-Agder kartlagt og beskrevet med hensyn på skjøtsel og forekomst av karplanter. Tolv av disse engene ble re-registrert i 2017. Dette var enger som de siste 14 årene hadde hatt endringer i skjøtselen mht gjødsling, slått, beiting. I denne rapporten presenteres ti av engene fra re-registreringen. Kartleggingen i 2003 var ikke tenkt for re-registrering. Reregistreringen i 2017 har derfor hatt visse utfordringer.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Nore og Uvdal bygdetun i Nore og Uvdal kommune i juni 2017. Det ble under befaringen kartlagt arealer med ulike forekomster av artsrik slåttemark, samt kantvegetasjon og arealer med forfall. Skjøtselsplanområdet utgjør bygdetunets eiendom. Det ble i samarbeid med Kirsti Otterholt i Nore og Uvdal kommune utarbeidet skjøtselsplan for de mest verdifulle slåttearealene høsten 2017.

Sammendrag

Slåttonna var en svært arbeidskrevende periode og kunne ta lang tid, gjerne 4-6 uker på arealene nær gården. Det var vanlig å gjøre unna slåtten på innmarka først, før man fortsatte å slå i utmarka og oppover i fjellet. Enkelte steder foregikk likevel slåtten på stø- lene først, fordi vårbeitinga medførte senere slått av innmarka. Utmarksslåtten eller markaslåtten kunne vare helt til frosten kom eller gjerne enda lengre. Med overgangen til kunsteng og kunstgjødsel ble avlingene på innmarka større, og seter- og utmarkslåtten etter hvert gjort overflødig.

Til dokument

Sammendrag

Høstingsskog er en fellesbetegnelse for tresatt mark med trær som er utnyttet til fôrhøsting og emnevirke. Bruk av lauv til fôr har vært vanlig over store deler av landet og de fleste lauvtreslag har blitt styvet. Det var særlig alm og ask som ble verdsatt til fôr, men også hengebjørk, selje, rogn, osp og lind ble ofte brukt til dette. Styving av eik har også vært vanlig i noen distrikter, blant annet på Sørlandet. Denne rapporten beskriver feltarbeid utført i 2015 i lokaliteten Heddeviki i Bygland kommune og noen erfaringer fra skjøtsel av styvingstrær i Øvre Ramse i Åmli kommune. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av Naturbase med henblikk på å identifisere potensielle områder med høstingsskog som bør undersøkes nærmere. Lokaliteten Heddeviki er fra tidligere kjent for å ha mange tidligere styvede alme- og lindetrær. Lokaliteten ble undersøkt i 2015 med vekt styvingstrær og vurdering i forhold til definisjon av høstingsskog i handlingsplan for naturtypen og revidert faktaark i DN-håndbok 13. I alt ble 161 store, gamle trær GPS-posisjonert. Av disse var 98 tidligere styvede trær, 13 var kanskje tidligere styvet og 50 mest sannsynlig ikke styvet. Alm var vanligst med til sammen 98 gamle trær, hvorav de fleste, 84,7 % av trærne, var styvet og 4,1 % av trærne var kanskje styvet. Det ble GPS-posisjonert 41 gamle linder, og av disse var en lavere andel, 24,4 %, styvet, mens 17,1 % av trærne var kanskje styvet. Ni store spisslønn ble notert. Av disse var to styvet, én kanskje styvet og seks ikke styvet. To av til sammen ni store hengebjørk var styvet. Det ble også notert tre store seljer, én styvet, én kanskje styvet og én ikke styvet. En stor eik ble notert rett nedenfor slåtte-enga. De styvede og kanskje styvede trærne var konsentrert i området rundt slåtteenga og gjen-stående tømmerlåve, i hovedsak vest, nord og øst for disse. En del av styvingstrærne sto i kant av slåtteeng eller relativt nærme denne. Her var vegetasjonen en blanding av skogsarter og kulturmarksarter og kantarealene av slåtteenga har trolig tidligere vært mer åpen slåttemark med styvingstrær. Utenfor engarealet og den nærmeste kulturpåvirkede kanten karakteriseres mark-vegetasjonen av skogsarter og skogbunnen er blokkrik og ujevn. Disse arealene faller inn under definisjonen av høstingsskog. Aust-Agder, botanisk undersøkelse, høstingsskog, semi-naturlig mark, styvingstrær, epifytter, moser, lav, skjøtsel, Aust-Agder, botanical survey, pollarded trees, semi-natural habitats, epiphytes, bryophytes, lichens, management

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder er det gjennomført kartlegging av kulturminner og botaniske verdier i stølslandskapet i Valle vesthei innen nasjonalparkområdet til Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiene, SVR. Historiker Leonhard Jansen har registrert kulturminne og Ellen Svalheim (NIBIO) har kartlagt vegetasjon i de tre lege- og stølsområdene Bossbulega, Sveling og Håhelleren. Denne rapporten oppsummerer kartleggingene som ble utført sommeren 2015, samt gir konkrete råd for oppfølging av verdiene.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud fikk Ellen Svalheim, NIBIO, i 2016 i oppdrag å revidere skjøtselsplanen for den 31 daa store slåttemarka på Ryghsetra i Nedre Eiker kommune. Slåtteenga har verdi A- svært viktig. Det var i 2016 fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeid. Revideringsprosessen har bestått i å sammenstille kartleggingsdata fra enga og erfaringer fra skjøtselen. Samt å oppsummere slåttekursarbeidet til Naturvernforbundet i Buskerud da siste slåttekurs vil holdes i 2018. Videre har det vært viktig å ivareta de nye eiernes ønsker og behov om framtidig drift av den verdifulle enga.

Sammendrag

Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen i Kuhavna på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa to verdifulle naturtyper innen skjøtselsplanområdet i Kuhavna, begge med verdi B-viktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2016, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i oktober 2016.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Nordjordet på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi A-svært viktig, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i september 2016.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Søre Brøsterud i Nore- og Uvdal kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset to verdifulle slåttemarks-lokaliteter, begge med verdi B, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene høsten 2016.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Olavsbråten i Krødsherad kommune i juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2015 avgrenset fire verdifulle slåttemarkslokaliteter og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i januar 2016.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Gunnhusvollen i Modum kommune i juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2015 re-registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, verdi B, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i januar 2016

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Haganejordet på Jomfrulandi Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi B-viktig, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i september 2016.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og blei i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud re-registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Løkkene i Håvet i Kongsberg kommune i juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det blei under befaringene sommeren 2015 re-registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet og en verdifull naturbeitelokalitet. Det blei i samarbeid med grunneiere Kongsberg kommune utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i januar 2016.

Til dokument

Sammendrag

Arvesølvprosjektet (2006-2012) utarbeidet skjøtselsplaner og igangsatte skjøtsel i en rekke verdifulle lokaliteter. Flere av Arvesølvlokalitetene har forekomst av solblom, Arnica montana, som regnes som en kjennetegnende art for semi-naturlig eng. Den er truet med status VU- sårbar på den Norske rødlista 2015. Innen fire lokaliteter i Aust–Agder og fire i Vest-Agder ble det parallelt med skjøtselsplanprosessen igangsatt overvåkning av solblompopulasjonene ved opptelling av sterile og fertile solblomrosetter. Alle lokalitetene er fulgt over et varierende antall år fra 2008 til 2014. Denne rapporten presenterer resultatene av solblomovervåkningen.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten oppsummerer resultater fra arbeidet med tilstandsvurdering av nasjonalt verdifulle kulturlandskap, gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet i 2016. Det er gjennomført tilstandsvurderinger og gitt forslag til grensejusteringer for fire nasjonalt viktige kulturlandskap i Telemark og Buskerud. I prosjektet har det vært et tett samarbeid med involverte fylker, kommuner og grunneiere.

Til dokument

Sammendrag

Naturbaselokaliteter med de utvalgte naturtypene slåttemark, lauveng og slåttemyr i Buskerud er gjennomgått og kartlagt. En oversikt over lokaliteter med slåttemark ble utarbeidet av Fyl-kesmannen. Lista omfattet 122 slåttemarklokaliteter fordelt på 28 med verdi A, 74 med verdi B og 20 med verdi C, fordelt på 19 kommuner. I tillegg ønsket Fylkesmannen en revisjon av tre Naturbaselokaliteter med lauveng, to lokaliteter med naturbeitemark, og én lokalitet med rik-myr, totalt 128 Naturbase-lokaliteter. Til sammen ble 111 av disse lokalitetene fra Naturbase oppsøkt i felt. I tillegg ble to lokaliteter fra Naturbase som lå i tilknytning til slåttemarker, revi-dert i felt. Dessuten ble 29 nye lokaliteter kartlagt, slik at det totalt ble gjennomført kartlegging av 142 lokaliteter. Opprinnelig omfattet lokalitetslista 122 lokaliteter av typen slåttemark fordelt på 28 lokaliteter med verdi A, 74 med verdi B og 20 med verdi C. Etter revidering av lokaliteter i felt foreslås det å ta ut 19 lokaliteter fra Naturbase. Årsaken er først og fremst endringer i jordbruksdriften, en-ten opphør av bruk til slåttemark med påfølgende gjengroing eller omlegging til fritidsbruk uten ordinær slått. Noen lokaliteter er også mer intensivt drevet med gjødsling. 85 slåttemarkslokaliteter ble revidert i felt. Til sammen 24 av disse ble omklassifisert til andre naturtyper, 22 til naturbeitemark, de to øvrige til småbiotoper og annen viktig naturtype, mens én opprinnelig naturbeitemark ble overført til slåttemark. Av de reviderte slåttemarklokalitetene som ble beholdt som slåttemark, har vi endret verdi på 60,3 % av lokalitetene. Både oppgrade-ring og nedjustering av verdi ble foretatt, men de tydeligste endringene var en økning i antall C-lokaliteter fra 8 til 27 og en reduksjon av B-lokaliteter fra 39 til 19. Nitten nye lokaliteter med slåttemark ble også kartlagt. Etter denne revisjonen er det nå 99 lo-kaliteter med slåttemark i Naturbase i Buskerud. Av disse har 25 lokaliteter verdi A og 40 har verdi B, det vil si at det er 65 som potensielt omfattes av handlingsplan for slåttemark. Lokalite-tene er fordelt på 18 kommuner, med lavest antall i lavereliggende mer intensivt drevne jord-bruksstrøk. Dessuten er i denne rapporten fire lokaliteter med slåttemyr omtalt. Det er fortsatt udekket behov for kartlegging av slåttemark i fylket. Norge, Buskerud, kartlegging, slåttemark, semi-naturlig eng, natur-typekartlegging, skjøtsel, karplanter, Norway, Buskerud, biodiversity survey, hay meadow, management, vascular plants

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Kvisli, Vegårshei kommune i juni og juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble etter befaringene sommeren 2015 avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, og det ble i samarbeid med arving John Kvisli utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i desember 2015.

Til dokument

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, i samarbeid med grunneier Roar Linjord engvegetasjonen på Lille Omdal, Arendal kommune i juni 2015. Roar Linjord har gjennom flere år registrert artsmangfoldet på eiendommen sin (karplanter, insekter og sopp). Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble etter befaringen i juni 2015 avgrenset tre verdifulle slåttemarkslokaliteter og ei tilgrensende hagemark, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i desember 2015.

Til dokument

Sammendrag

Fylkesmannen i Aust-Agder ved miljøvernavdelingen ønsket sommeren 2011 å igangsette en feltbasert undersøkelse med formål å evaluere re-vegetering av engvegetasjon etter gjennomført rydding av gjengrodde arealer på øyene Jerkholmen og Tromlingene i Raet landskapsvernområde (Raet LVO). Videre ønsket Fylkesmannen en vurdering av nødvendig innsats og metoder (herunder beiteregime) for å holde rydda arealer åpne for framtida. Bioforsk i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) påtok seg dette oppdraget sommeren 2011. Denne rapporten presenterer resultatene fra den treårige overvåkningen (2011 t.o.m. 2013).

Sammendrag

Bioforsk fikk i oppdrag av Tvedestrand kommune å utforme skjøtselsplan for de to nærliggende øyene Furøya og Hestøya i Tvedestrandsfjorden. Skjøtselsplanutformingen har inkludert reregistrering av kulturavhengig biomangfold med beskrivelse av naturtypelokaliteter registrert etter DN håndbok 13. Det ble avgrenset fem naturtypelokaliteter på de to øyene. Øyene har et helhetlig og nær intakt kystkulturlandskap som i økende grad de siste tiårene har blitt restaurert og tilbakeført, bl.a. har en rekke av de innplantede, fremmede treslagene blitt fjernet. Det anbefales å fortsette gjenåpnings- og restaurerings-arbeidet som har pågått siden 1990-tallet. Denne rapporten beskriver naturtypelokalitetene med tilhørende biomangfoldverdier i forbindelse med anbefalte restaurerings- og skjøtselstiltak på de to øyene.

Sammendrag

Arvesølvprosjektet har hatt fokus på bevaring og opprettholdelse av kulturavhengig biomangfold. Prosjektet startet som et forprosjekt i Agderfylkene i 2006, og ble utvidet til et hovedprosjekt i 2007. To år senere, i 2009, ble prosjektet utvidet med de tre fylkene Telemark, Rogaland og Hordaland. Prosjektet har hatt fokus på skjøtsel og restaurering av artsrike lokaliteter med kulturavhengig biomangfold. Dialog og kontakt med grunneieren/brukeren har vært sentral, og det har i oppfølgingsprosessen blitt utviklet et bredt samarbeid mellom forvaltning, virkemiddelsystem, forsknings- og fagmiljøer. Denne oppfølgingsmodellen av verdifullt kulturavhengig biomangfold går nå under betegnelsen «Arvesølvmodellen». Prosjektet jobbet i over 80 arvesølv-lokaliteter og med rundt 150 grunneiere. I denne rapporten oppsummeres hovederfaringene til prosjektet.

Til dokument

Sammendrag

Fylkesmannen i Aust-Agder ved miljøvernavdelingen ønsket sommeren 2011 å igangsette en feltbasert undersøkelse med formål å evaluere effektene på vegetasjonen etter gjennomført vegetasjonsrydding av gjengrodde arealer på øyene Jerken og Tromlingene i Raet landskapsvernområde (Raet LVO). Videre ønsket Fylkesmannen en feltbasert, faglig vurdering av nødvendig innsats og anbefalte metoder (herunder beiteregime) for å opprettholde rydda areal åpent for fremtiden. Bioforsk i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) påtok seg dette oppdraget sommeren 2011. Denne rapporten beskriver igangsatt overvåkningsarbeid, og erfaringer fra oppstartsåret 2011. Det poengteres at overvåkningen som er igangsatt har til hensikt å følges opp, slik at resultater av vegetasjonsryddingen først vil være tilgjengelig etter noen år.

Sammendrag

Sommeren 2011 gjennomførte Arvesølvprosjektet innsamling av frø fra seks artsrike slåtteenger i de tre kommunene Bykle, Grimstad og Flekkefjord. Innsamlingen ble gjennomført på oppdrag for Norsk genressurssenter. Bakgrunnen for frøinnsamlingen var todelt. Det var et ønske å prøve ut hvordan en kunne samle inn sams frøprøver for ex-situ lagring ved den felles nordiske genbanken NordGen i Sverige. Den andre hensikten med innsamlingen var å skaffe erfaring på hvordan grunneier/bruker kunne involveres i innsamlingsarbeidet. Rapporten oppsummerer erfaringene med innsamlingsarbeidet.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten beskriver vegetasjonen og foreslår områder for skjøtsel i Vidmyr naturreservat i Bykle kommune, Aust-Agder. Området ble vernet i 1986 for å vare på et stort, representativt myrområde med godt utvikla bakke- og strengmyrer og rik flora. Det er utarbeidet grovmasket vegetasjonskart, gjort registreringer av arter knyttet til slåttemyr og rikmyr, samt utarbeidet forslag til myrarealer som skal restaureres og slås. Det foreslås at skjøtselsarbeidet startes opp i rikmyrarealet nord for Lundebuteigen. Dette kombineres eventuelt med skjøtsel ved Otra og nord i naturreservatet.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir et faglig grunnlag for en helhetlig overvåkning av kulturmarkseng i Norge. Den er basert på to utviklingsprosjekter "Naturindeks: videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for åpent lavland mot 2015" og "Naturindeks: helhetlig overvåkning av åpent lavland "2010-2012. I tillegg er fem andre relevante prosjekter inkludert i rapporten for at den skal inneholde et mest mulig oppdatert kunnskapsnivå.

Til dokument

Sammendrag

Arealet naturbeitemark har minket sterkt i hele Europa, og i Norge er kulturmarkseng som helhet klassifisert som sårbar (VU). Naturbeitemark og hagemark (tresatt naturbeitemark) har stor betydning for vårt biologiske mangfold og mange andre økosystemtjenester som pollinering og genressurser. I dette faggrunnlaget utdypes deres betydning og status som grunnlag for en eventuell framtidig utvelgelse til utvalgt naturtype. Det gjøres rede for deres historie og de økologiske prosesser som har formet dem, deres artsmangfold og økosystemtjenester. Deres utbredelse og status samt truslene mot dem greies også ut. På dette faglige grunnlag foreslås at 750 lokaliteter med naturbeitemark velges ut og følges opp med skjøtsel, særlig velbegrunnete A-lokaliteter. I tillegg foreslås et spesialutvalg på 150 lokaliteter som skal sørge for å fange opp sjeldne typer og arter. For hagemark foreslås at 200 lokaliteter velges ut, hvorav samtlige velbegrunnete A-lokaliteter inngår.

Sammendrag

Slåttemark er den første naturtypen som fikk utarbeidet egen handlingsplan, og den første kulturavhengige naturtypen som fikk status som utvalgt naturtype gjennom Naturmangfoldloven. Det er i perioden 2009 t.o.m. 2011 igangsatt oppfølging av handlingsplanen med konkret forvaltning av slåtteenger i 15 fylker. I alle disse fylkene er det opprettet en egen ”Skjøtselsgruppe for kulturmark” som driver arbeidet fram regionalt. Denne rapporten gjennomgår oppfølgingsarbeidet mht. handlingsplan for slåttemark i perioden 2009 t.o.m. 2011. Den setter søkelys på organisering, framdrift, samt hvilke erfaringer som er høstet og hvilke utfordringer oppfølgingsarbeidet gir.

Sammendrag

De tre eiendommene på Melåshøgdene og Landsverk er naboeiendommer. To av disse Melås, Der fremme (gnr 17 bnr 9) og Landsverk (gnr 18, bnr 1) fikk utarbeid skjøtselsplan i 2007. Dette arealet har fått revidert skjøtselsplan. I 2011 ble en større naturtypelokalitet med hagemark avgrenset på Høgås under Melås, Sørgarden (gnr 17 bnr 5). Denne lokaliteten inkluderes i denne skjøtselsplanen. På Landsverk og Melåseiendommene er det betydelige verdier mht kulturavhengig biomangfold. Det finnes verdifull slåttemark, lauveng, naturbeitemark og hagemark innen eiendommene. Spesielt finnes det mange gamle styvingstrær i området, flere av disse skjøttes i dag. Totalt er det avgrenset tre naturtypelokaliteter innen skjøtselsplanområdet. Alle er gitt verdien A- svært viktig. Skjøtselsplanområdet har totalt tre grunneiere.

Sammendrag

På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, Bioforsk engvegetasjonen på stølen Sørlie i Hydalen i august 2012. Stølen til denne eiendommen er en del av et større område som ble registrert i 2008 av Bjørn Harald Larsen i Miljøfaglig utredning. Området ligger innenfor Hydalen landskapsvernområde. Det er tidligere avgrenset fire delområder som utgjør det regionalt verdifulle kulturlandskapet KF00000251 i Hydalen. Det ble i forbindelse med befaringen i august 2012 avgrenset en B- viktig naturbaselokalitet, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i etterkant.

Sammendrag

Tveitetunet fikk utarbeid skjøtselsplan i 2006. Det er avgrenset en 6 daa naturtypelokalitet (BN00067140) med slåttemark innen planområdet. Inntil vinteren 2008/2009 var tunet relativt innelukket i tilvokst skog. Gjennom Arvesølvprosjektet ble det gjennomført restaureringstiltak med rydding og gjenåpning, samt igangsatt årlig skjøtsel med sein slått. I tillegg er det satt i gang årlig overvåkning av solblompopulasjonen på stedet. Skjøtselsplanen fra 2006 revideres med dette etter 4 år med tiltak. Skjøtselsplanområdet har to grunneiere; Setesdalsmuseet (gnr/bnr 53/5) og Olav Jan Tveiten (gnr/bnr 53/1 og 3).

Sammendrag

Frøyna er ei øy i Søndeledfjorden i Risør kommune, Aust- Agder. Øya er totalt på ca 320 daa. Øya er dominert av skog, men på nordsiden inn mot Frøysundet og fastlandet har øya åpne engarealer omkranset av glissen, gammel barskog. Totalt huser øya flere naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, fukteng og beiteskog. Det er avgrensa fire verdifulle naturtyper. Denne skjøtselsplanen omhandler kulturlandskapet i den nordlige delen rundt de åpne innmarksarealene og avgrensa naturtypene. Her ligger tre eiendommer med meget godt bevarte gårdsanlegg med tradisjonelle bygninger. Skjøtselsplanen er gjennomført gjennom Arvesølvprosjektet på oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder.

Sammendrag

I 2009 fikk Bioforsk i oppdrag av Fylkesmannen å følge opp igangsatte restaurerings- og skjøtselstiltak på strandengene innen Søm-Ruakerkilen Naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Oppfølgingen har hatt fokus på vegetasjonsutviklingen i området etter at rydding, beiting og slått er igangsatt, samt hvordan rødlistearter og gjengroingsarter har utviklet seg. Etter tre år med oppfølging kan en si at tilstanden til de rødlistede plantene på strandengene i Ruaker er tilfredsstillende, og utvikler seg i positiv og ønsket retning. Det anbefales at en fortsetter de igangsatte tiltakene. Denne rapporten gir en oppsummering av effektene ulike tiltak har hatt på gjengroingsarter, rødlistede arter og generelt på vegetasjonsdekket.

Til dokument

Sammendrag

Gammel slåttemark en sterkt trua naturtype i Norge som på sikt kan forsvinne uten aktive skjøtselstiltak. Nasjonal handlingsplan for slåttemark har som mål å sikre de biologiske verdiene i slåttemark innen 2015. Denne planen for Ulvund i Voss kommune, Hordaland omhandler skjøtselen av innmarksarealer og randsoner, med tilhørende slåtteenger, lauvenger og styvingstrær. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneiere og brukere og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal. Det at grenda Ulvund har såpass store sammenhengende arealer med slåttemarksflora og intakte lauvenger i hevd er unikt. Kanskje spesielt siden de fortsatt blir skjøttet tradisjonelt med styving, slått, hesjing og beiting. Nasjonalt er således Ulvund i en særstilling. Det er meget viktig at disse arealene ivaretas og skjøttes for framtiden.

Til dokument

Sammendrag

Slåttemark tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Slik "natureng" eller såkalt semi-naturlig slåttemark er nå en av de mest truete naturtypene i Norge. På denne bakgrunn ønsket Direktoratet for naturforvaltning å få utarbeidet et grunnlag for en handlingsplan for ivaretakelse av slåttemark og de ulike utformingene av denne naturtypen. Planen skulle bygge på eksisterende kunnskap om slåttemark.

Sammendrag

Grendene Rygnestad og Flateland er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. Her er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.

Sammendrag

På Nedre Timenes i Kristiansand kommune i Vest Agder er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.

Sammendrag

Sommeren 2009 ble det gjennomført en re-registrering av biomangfoldverdiene i kulturlandskapet ved Åsterød, Hørta, Båserød og Plassen i Skien kommune. Kulturlandskapet i dette området inneholder både gamle seterområder, skogsbeiter og mindre landbrukseiendommer. Området ble i 2009 valgt ut som et typeområde i forbindelse med oppstart av Arvesølvprosjektet i Telemark fylke. Denne rapporten fra re-registreringen er ment å danne bakgrunn for skjøtselsplanen for området som er under utarbeidelse. Arvesølvprosjektet setter fokus på aktiv og målbevisst skjøtsel som tar vare på det kulturavhengige biomangfoldet i de mest verdifulle områdene som er kartlagt i kulturlandskapet. Prosjektet pågår pr 2009 i 5 av landets fylker.

Til dokument

Sammendrag

I kulturlandskapet på Øvre Ramse i Åmli kommune, Aust-Agder er det registrert to A- svært verdifulle lauvingshager; en almeli og en eikehage. Disse lokalitetene fikk i 2006 utarbeidet skjøtselsplan. Skjøtselsplanen vektlegger restaurering og siden årlig skjøtsel av nær 100 verdifulle gamle lauvingstrær. Før tiltak skulle iverksettes var det et ønske fra flere hold at overvåkning av epifyttflora og bakkevegatasjon innen lauvingshagene skulle iverksettes. Denne rapporten oppsummerer det igangsatte overvåkningsarbeidet som ble startet opp i 2008. Overvåkningen ble finansiert av Åmli kommune i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og Direktoratet for naturforvaltning.

Sammendrag

I Bykle kyrkjebygd finnes nasjonalt viktige kulturlandskapsverdier både med hensyn til kulturminner og kulturavhengige arter og naturtyper. Denne skjøtselsplanen konsentrerer seg om landskapsstrukturen og de kulturavhengige naturtypene med tilhørende biomangfold og truete arter, og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal.

Til dokument

Sammendrag

Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing. Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.

Til dokument

Sammendrag

Tranevåg i Farsund kommune representerer et sørlandsk og tradisjonelt kystkulturlandskap som delvis er holdt i hevd ved sauebeiting og lyngsviing. Arealene rundt brakkvannspollen Råna ble valgt ut under Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap fra Vest-Agder. Bioforsk fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder å utforme en forenklet skjøtselsplan for området. Oppdraget er blitt gjennomført innen prosjekt " Biomangfoldet i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder".

Sammendrag

Forprosjektet ”Biomangfold i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder” har hatt som intensjon å vise vei i forvaltningen av de verdifulle biologiske og genetiske verdiene i kulturlandskapet. Målet har vært å øke andelen A- og B- lokaliteter som forvaltes aktivt ved bruk av tilgjengelige tilskuddsmidler gjennom Regionalt miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) og midler fra miljøforvaltningen. Målgruppen har vært grunneiere, kommunal landbruks- og miljøforvaltning i begge Agderfylkene samt også landbrukets egen veiledningstjeneste. Det anbefales at Arvesølv fortsetter som hovedprosjekt, da forprosjektet har vist at det har en viktig funksjon som katalysator for å få igangsatt konkret skjøtsel.

Til dokument

Sammendrag

Vest-Lista med Penne er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Vest-Agder. På Penne er det registrert en rekke kulturminner, én verdifull naturtypelokalitet med kulturavhengige arter er også registrert. Denne skjøtselsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av det kulturavhengige biomangfoldet.

Sammendrag

Grenda Rygnestad er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.

Sammendrag

Grenda Åraksbø er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.

Sammendrag

Skjøtselsplan for Søm-Ruakerkilen naturreservat er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver verneområdets beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.

Sammendrag

Skjøtselsplan for Hauane og Lille skoenga på Eidså er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Austagder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver områdenes beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.

Til dokument

Sammendrag

Skjøtselsplan for Haugestrand er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Haugestrandas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold

Til dokument

Sammendrag

Skjøtselsplan for Marka skyte- og øvingsfelt er utarbeidet på oppdrag fra Forsvaret ved Forsvarsbygg, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Markas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold

Sammendrag

Prosjektet ”Fra Kartlegging til oppfølging” har sett på forvaltning og virkemiddelbruk av de biologisk verdifulle arealene i kulturlandskapet. Det er gjennomført en spørreundersøkelse som landbruksansvarlig i 26 kommuner fordelt på tre fylker har svart på. Svarene avdekker varierende kjennskap til verdifulle lokaliteter. Kun en liten andel av innmeldte verdifulle lokaliteter forvaltes aktivt med virkemiddelbruk. Rutinene i forvaltningen av kulturlandskapslokalitetene avslører også manglende ansvarsplassering og prioritering.