Til dokument

Sammendrag

A more plant-based diet will contribute to food sustainability. Achieving this change requires collaboration across disciplines which is not easy to achieve. This article illustrates how interdisciplinary collaboration in a large research project can be facilitated through a design-led innovation process juxtaposing approaches from design and science. Consumer insights were used in creative workshops to ideate and develop packaging and product concepts for plant-based food focusing on ‘environment’, ‘health’ and ‘Norwegian’ design imperatives. Learning loops of alignment – creation – feedback were applied to design and test six packaging prototypes of two product categories (Pea Porridge, Faba Bean Drink). Qualitative feedback was collected from 147 consumers and a quantitative survey with 1102 Norwegian consumers tested product expected liking and product-concept match. Younger consumers and users of plant-based products exhibited a higher expected liking vs. non-users and older respondents. Packaging design adopted for specific consumer segments can positively contribute to a shift to more plant-based diets. We show how a dynamic interdisciplinary innovation approach can be powerful to creating new product ideas, getting consumers’ input and fostering collaboration and learning among disciplines. We offer other researchers and the food industry actionable opportunity areas and design imperatives for their innovation activities around plant-based food.

Til dokument

Sammendrag

Resultater fra spørreundersøkelsen som er gjennomført blant andelsmedlemmer i Norge viser at de fleste høster grønnsakene selv på andelsgården, og betaler en gjennomsnittspris på ca. 3000 kroner for sesongen. For de fleste dekker dette størsteparten av behovet deres for grønnsaker i høstingssesongen. For de fleste er motivasjonen for å bli medlem av andelslandbruk tilgang til grønnsaker av høy kvalitet som er produsert på en miljøvennlig måte. De fleste besøker gården jevnlig og deltar på dugnader, og setter pris på sosiale samlinger på gården. Det er tydelig at de mer sosiale aspektene ved medlemskapet også er viktige for andelsmedlemmene. Undersøkelsen viser at mange opplever positive endringer som følge av medlemskap i andelslandbruk. Mange oppgir at de har fått økt livskvalitet, og at de spiser mer grønnsaker og mer sesongbasert mat, og at de har fått økt kunnskap og et større nettverk. Undersøkelsen viser også at mange som ikke er medlemmer ikke kjenner til noe andelslandbruk i nærheten av der de bor, og at dette er årsaken til at de ikke selv er medlemmer. Samtidig oppgir de fleste medlemmene at de fikk kjennskap til andelslandbruket sitt gjennom venner. Undersøkelsen viser at andelslandbruk kan ha mange positive konsekvenser, og det oppfordres til å se på muligheter for flere støtteordninger til denne formen for matproduksjon.

Til dokument

Sammendrag

Det er få lokale, småskala grønnsaksprodusenter som selger varene sine i Bergen i dag. For å få innspill til hvordan slik omsetning kan økes ble det organisert to arbeidsmøter med grønnsaksprodusenter, representanter for salgskanaler for lokale matvarer, organisasjoner som jobber innen dette feltet, og forvaltningen. Dette er en oppsummering av prosessen og resultatene.

Sammendrag

Vi har kartlagt arbeidskraftbehovet til grøntprodusenter i Norge gjennom intervju og gjennom en spørreundersøkelse som ble utført i mars 2022. Målsettingen har vært å undersøke hvordan arbeidskraftbehovet til grøntsektoren kan sikres. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i etterkant av to år med innreisebegrensninger under covid19-pandemien. Konsekvenser av covid19-pandemien (2020/2021) er derfor også kartlagt i spørreundersøkelsen.

Til dokument

Sammendrag

This report presents findings from a qualitative survey among actors involved in the production and sale of local food in Oslo and Bristol, with a focus on sales models and challenges and opportunities for direct sales. The actors in Oslo and Bristol had largely the same motivation for local food sales, including environmental sustainability, transparency in the supply chain, creating community, supporting farmers, sharing knowledge about food and agriculture, as well as being a counterweight to the mainstream food system. Climate crisis and food safety were stronger motivational factors among actors in Bristol than in Oslo, while in Oslo there was more emphasis on the importance of local sales channels for food diversity and quality. Several interviewees pointed to lack of economic profitability as one of the most important challenges for the local food producers. It requires a great deal of work both with production, marketing and sales to be economically successful as a small-scale producer. At the same time, buying local food often requires more time, effort and money from consumers compared to shopping in grocery stores. The report points to several possible solutions to these challenges: increased demand for local food due to changes in attitudes, increased cooperation between producers, sales channels, organizations and public authorities to reduce competition and find common solutions, as well as the development of common digital platforms that can create economies of scale and make marketing and deliveries more efficient. It is also important to look at how the public sector, both through grants, procurement and guidance, can facilitate increased production and sale of local food.

Til dokument

Sammendrag

Short food supply chains (SFSCs) are associated with a range of contested, place-based attributes which contrast with the characteristics of complex, global and corporate chains. This article avoids such oppositional binaries by focusing on SFSCs serving two European cities, namely Oslo (Norway) and Bristol (UK). It reviews cities as a particular kind of market within which to secure custom, by presenting qualitative data from a study of SFSCs in these two cities to examine marketing barriers and opportunities encountered. Distinctive urban contexts, such as the density of consumers and presence of food-related infrastructures, can influence the marketing strategies and sales channels chosen by food enterprises. Difficulties are faced by both food producers and the sales channels through which they come to market, especially in relation to financial viability, price competition and efficiency. Our analysis, as well as highlighting connections and divergences between Oslo and Bristol, emphasises the role of these cities in providing diverse food market niches. Alongside global chains, functioning SFSCs help to reflect the history of Oslo and Bristol as trading cities with diverse populations and reveal enterprise adaptability and innovation as market demand shifts.

Sammendrag

De siste tjue årene (1999-2020) har antall jordbærdyrkere i Norge gått ned med 77 prosent. Arealet som brukes til jordbærdyrking er i samme periode redusert med 25 prosent. Utviklingen viser også at andelen små dyrkere (<3daa) er mindre i 2020, enn i 1999, og det er i dag færre, men større jordbærdyrkere. Jordbærproduksjon er en arbeidsintensiv produksjon og behov for arbeidskraft er en hovedutfordring blant jordbærprodusenter i Norge. Dette gjelder spesielt under covid19-pandemien, men også i stor grad før pandemien. Omlegging til table-top i tunnel kan redusere arbeidsbehovet noe ettersom plukkingen forenkles og plukkehastigheten går opp. Svar fra spørreundersøkelsen viser at bedre arbeidsmiljø og enklere plukking var en av de tre viktigste motivasjonene for omlegging til table-top. For frilandsprodusenter er det bedre arbeidsmiljø, mer forutsigbar avling og redusert behov for arbeidskraft, som er de tre fordelene flest synes er interessante i forbindelse med tunneldyrking. Kostnadsvekst er et generelt problem i jordbruket, også i jordbærproduksjonen. Økte kostnader totalt er spesielt en utfordring for dyrkere i table-top i tunnel. Kostnadene er generelt høyere med table-top enn på friland, ettersom produksjonen krever større investeringer (tunneler og inventar) og gir høyere driftskostnader, som f.eks. årlig innkjøp av produksjonsklare planter, vekstmedium/substrat og gjødsel. For frilandsprodusenter som har besvart spørreundersøkelsen er det usikkerhet knyttet til lønnsomhet og investeringer som er de to desidert viktigste barrierene for omlegging til table-top i tunnel. Det gjenstår et arbeid med å synliggjøre informasjon om lønnsomhet, inkl. informasjon om investeringskostnader. Tilgang til plantevernmidler er en av hovedutfordringene for frilandsprodusenter, men også i stor grad for tunnelprodusenter som dyrker jordbær i bakken. Få produsenter med table-top i tunnel anser dette som et problem. Grunnen til det er trolig at når plantematerialet og (ofte) substratet byttes ut hvert år reduseres sykdomspresset og dermed også behovet for plantevernmidler. Avling på friland kan variere stort fra år til år, ettersom produksjonen påvirkes av været. Bråvarme kan gi for tidlig avling, som igjen vil være et problem dersom arbeiderne ikke er på plass. Videre kan manglende snødekke føre til at jordbærplantene ikke overlever vinteren. Mye regn kan også gi problemer med gråskimmel. Slike forhold kontrolleres bedre i tunnel, både i table-top og i bakken. Mye vind, tåke og store mengder snø, er likevel værforhold som ikke er svært gunstige for tunnelproduksjonen. De siste årene spiste forbrukerne i Norge like mye importerte som norskproduserte jordbær. Det er særlig på våren og forsommeren, før den norske jordbærsesongen, at det importeres mye jordbær. Ingen av jordbærprodusentene som svarte på spørreundersøkelsen anser etterspørsel etter jordbær som en utfordring, noe som tyder på en fortsatt sterk preferanse for norske bær i norsk sesong. Tunnelproduksjon forlenger sesongen, og gir større forutsigbarhet ettersom man i større grad kan kontrollere produksjonen (vær, vann og gjødsel). Slik sett kan tunnelproduksjon vise seg å være et viktig supplement for å dekke markedsbehovet i skuldersesongene. Selv om det er mulig å få modne jordbær tidligere i tunnel enn på friland, er det særlig på høsten at dyrking på table-top i tunnel har potensial til å øke norsk produksjon. På høsten synker etterspørselen og det kan være utfordrende for norske bær å konkurrere med billig import, særlig hvis smaken på norske bær ikke skiller seg ut. Økt tunnelproduksjon kan derfor være avhengig at markedet etterspør norske bær også utover høsten, og at god smak opprettholdes selv med lavere temperaturer og mindre lys.....

Sammendrag

The worldwide decline in bees and other pollinating insects is a threat to biodiversity and food security, and urgent action must be taken to stop and then reverse this decline. An established cause of the insect decline is the use of harmful pesticides in agriculture. This case study focuses on the use of pesticides in Norwegian apple production and considers who among farmers, consumers and public authorities is most responsible for protecting bees against harmful pesticides. The extent to which these three different groups consider themselves responsible and the degree to which they are trusted by each of the other groups are also studied. This empirical study involves both qualitative interviews with Norwegian apple farmers, consumers and public authorities and survey data from consumers and farmers. The results show that consumers consider public authorities and farmers equally responsible for protecting bees, while farmers are inclined to consider themselves more responsible. Farmers, consumers and public authorities do not consider consumers significantly responsible for protecting bees, and consumers have a high level of trust in both farmers and public authorities regarding this matter. This study also finds that a low level of consumer trust in farmers or public authorities increases consumers’ propensity to purchase organic food, suggesting that those who do not trust that enough action is adopted to protect the environment take on more individual responsibility. This paper adds to the existing literature concerning the allocation of responsibility for environmental outcomes, with empirical evidence focusing specifically on pesticides and bees.

Til dokument

Sammendrag

Most food in developed countries, including organic fruits and vegetables, is sold through supply chains run by large wholesalers and supermarket chains. A certain share is sold through local marketing channels such as speciality stores, food box schemes, farmers' markets, and community-supported agriculture (CSA). This study uses qualitative interviews and a quantitative survey to expose the differences between mainstream and local marketing of organic fruits and vegetables in Norway, why and to what extent farmers selling through these two sales channels are different. We find that the supermarket chains' requirements to provide large quantities of uniform product are burdensome for smaller farmers to match. Farmers supplying the mainstream supermarkets tend to be larger and more rurally located. Farmers selling through local marketing are likely to be smaller, closer to urban areas and more diversified in their production. For local marketing farmers, it is more feasible to produce according to organic principles, using local resources and crop rotation. Survey results also show that local marketing farmers are less motivated to produce fruits and vegetables by income and more motivated to produce organically to achieve better quality and sustainability. At the same time, there are also many similarities between the two groups, and we do not find evidence of a general “conventionalisation” of organic agriculture in Norway.

Sammendrag

Due to an EU directive making integrated pest management (IPM) mandatory, European farmers are expected to reduce their use of chemical pesticides, which may potentially increase production costs and risk of harvest loss. Less pesticide use is appreciated by many consumers and may generate a higher willingness to pay (WTP). However, IPM is a wide concept and it is difficult for consumers to distinguish between products with high and low risk of pesticide residues. As a result, consumers might use other characteristics, such as country of origin, for the identification of safer products. In this study, we investigate if a higher WTP for Norwegian strawberries is associated with a belief that they contain less pesticide residues than imported berries. We use regression analysis to estimate to what extent the difference in WTP for Norwegian and imported strawberries is correlated with various perceptions about strawberries. The analyses reveal that the stronger the belief that Norwegian strawberries have less pesticide risk than imported ones, the higher the WTP for Norwegian strawberries. This means that if consumers believe domestic farmers use little pesticides, domestic products might be able to sell at considerably higher prices than imports. Hence, it may be economically beneficial for farmers to keep pesticide use at a minimum. Furthermore, we find that consumers have a higher WTP for strawberries produced with less use of pesticides, although not pesticide-free, indicating that IPM is appreciated.

Sammendrag

Matprodusenter og myndigheter har ansvaret for å sikre at plantevernmidler ikke skader bier, men også vi som forbrukere kan påvirke bienes skjebne gjennom valg av mat og politikere

Til dokument

Sammendrag

A call to governments to enact a strategy for a sustainable food system is high on the global agenda. A sustainable food system presupposes a need to go beyond a view of the food system as linear and narrow, to comprehend the food system as dynamic and interlinked, which involves understanding social, economic and ecological outcomes and feedbacks of the system. As such, it should be accompanied by strategic, collaborative, transparent, inclusive, and reflexive agenda-setting process. The concepts of, directionality relating to an agreed vision for a future sustainable food system, and, reflexivity which describes the capacity for critical deliberation and responsiveness, are particularly important. Based on those concepts, this paper proposes an evaluative framework to assess tools and instruments applied during the agenda-setting stage. We apply the evaluative framework to recent food policy processes in Finland and Sweden, revealing that their agenda-setting design cannot be assessed as fully addressing both directionality and reflexivity, thus possibly falling short of the policy design needed for enable more transformative policy approaches.

Til dokument

Sammendrag

Stavanger kommune og Rogaland Fylkeskommune har som mål at klimagassutslipp fra veksthusnæringen i regionen skal reduseres. Utslipp fra veksthus stammer hovedsakelig fra bruk av naturgass til oppvarming og CO2. Siden 2010 har flere gartnerier innført ulike klimatiltak, og undersøkelser blant 14 gartnerier viser en nedgang i utslipp per kg tomat produsert på 45 %. For at gartnerier skal innføre klimatiltak er lønnsomhet avgjørende, og gartnere i regionen oppgir at økonomi er den viktigste faktoren for å investere i klimavennlig teknologi. Veksthus som går over til bruk av strøm istedenfor gass, vil få størst lønnsomhet dersom de installerer økt belysning, siden dette også gir økte avlinger og inntekt. En utfordring med overgang til strøm er manglende kapasitet på nettet i regionen, og mange veksthus vil ikke få tilgang til strøm før dette er ferdig utbygget. Andre viktige, mulige kilder til fornybar energi er biogass og spillvarme, dette krever som regel samarbeid mellom flere næringer. Det er også mulig å redusere energiforbruket i veksthus gjennom optimal klimastyring og bruk av energigardiner, avfuktning, varmepumpe/varmeveksler, buffertank, og CO2-fangst. Det siste kan gjøre veksthusproduksjon CO2 nøytral eller negativ. Disse tiltakene krever ofte større investeringer, økt kunnskap og tilgang til kompetente rådgivere. Beregninger gjort i prosjektet «BioFresh» viser at de fleste av disse klimatiltakene bare vil være lønnsomme dersom gartneriene går over til helårsproduksjon. Spesielt for tomat kan dette bli en utfordring, da det per i dag i hovedsak selges importerte tomater i vintersesongen. De fleste veksthusene i regionen er små, og for disse vil klimatiltak bare bli lønnsomt dersom det foretas omfattende ombygging og utviding. Et alternativ for disse veksthusene kan være å starte med annen sesongproduksjon med lavere utslipp. Men mesteparten av veksthusarealet i regionen tilhører veksthus med mer enn 5000 m2, og for disse kan mange klimatiltak være lønnsomme. For å fremme investeringer i klimatiltak i regionen er det tilrådelig at det finnes gode økonomiske støtteordninger, hovedsakelig gjennom ENOVA og Innovasjon Norge. Det bør også tilrettelegges for godt samarbeid mellom vektshusprodusenter i regionen bl.a. for kunnskapsutveksling og markedsføringsstrategier. Det kan med fordel gjøres et arbeid for å fremme norske veksthusprodukter overfor forbrukere, for å øke omsetningen og gjøre det mulig for flere gartnerier å gå over til helårsproduksjon.

Sammendrag

Både i Norge og i mange andre industrialiserte land har det i de senere år vært økende omfang av markedshagedyrking, som, gitt en vid definisjon, kan beskrives som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, restaurant eller butikk. I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2021 har vi kartlagt markedshagedyrking i Norge, med fokus på agronomiske og økonomiske muligheter og utfordringer. Svarene fra 151 respondenter viser at det har vært en markant økning i antallet markedshagedyrkere de siste årene, og spesielt mellom 2019 og 2020. Markedshagedyrking forekommer nå de fleste steder i Norge, for det meste på arealer på under 2 dekar som i de fleste tilfeller tidligere har vært brukt til grasproduksjon eller beite, eller ligget brakk. Markedshagedyrkere er oftest tilknyttet et gårdsbruk, og mange har annen jordbruksproduksjon ved siden av grønnsaksdyrkingen. De fleste dyrker et mangfold av ulike grønnsaker, bruker lokale ressurser til gjødsling og ulike håndredskaper framfor motoriserte hjelpemidler som traktor. Det er vanlig å bruke økologiske dyrkingsmetoder, og det er for eksempel svært få som bruker mineralgjødsel. Likevel er det bare rundt halvparten av de erfarne dyrkerne som har markedshagearealer som er økologisk sertifiserte eller i karens. Den salgskanalen de fleste benytter seg av er REKO-ringer, men de fleste bruker flere forskjellige kanaler. I snitt er årsomsetningen for de erfarne dyrkerne rundt 120 000 kr, og mange er svært fornøyd med avling og salg, men bare passelig fornøyde med netto inntekt. De fleste oppgir at inntekten som generes fra grønnsaksdyrkingen er svært eller ganske viktig for egen økonomi. De fleste som har besvart undersøkelsen planlegger å fortsette som nå eller utvide, og å ha grønnsaksdyrking som hovedinntekt sammen med annen inntekt. De fleste oppgir også at de har tilgang til areal de kan bruke for å utvide. Markedshagedyrking byr på ulike utfordringer relatert til både agronomi og økonomi. Når det gjelder dyrkingen er det for eksempel en del som har store utfordringer med ugress, snegler, beregning av gjødselmengder og vanning. Manglende etterspørsel er generelt ikke en utfordring, mens lokal etterspørsel kan være en utfordring for en del. En del har også utfordringer med å nå ut med informasjon om produktene sine, samt tid brukt på markedsføring og levering. En annen viktig utfordring er det å sette riktig pris på varene som selges. En viktig utfordring relatert til økonomi er manglende finansiering til investeringer det er behov for. Dagens tilskuddssystemer for jordbruket er ikke tilrettelagt for denne typen småskaladrift, og det finnes få økonomiske støtteordninger for markedshagedyrkere. En av mulighetene som finnes er støtte til investeringer fra Innovasjon Norge, og 40 % av de erfarne dyrkerne oppgir at de har mottatt støtte herfra. Ulike tiltak for å fremme markedshagedyrking kan gi gevinster for eksempel i form av økt biologisk mangfold og mer utnyttelse av dyrkbar jord, økte inntektsmuligheter på mange gårdsbruk, og det kan føre til økt tilbud og forbruk av norske grønnsaker. Forslag til tiltak kan være å etablere støtteordninger som kan bidra til å sikre bedre lønnsomhet i markedshagedyrking. Det kan også være nyttig med tiltak som kan gjøre markedsføring, salg og levering enklere, for eksempel gjennom mer omfattende produsentsamarbeid og å skape ulike digitale løsninger for markedsføring. Andre eksempler er tiltak for å øke etterspørsel etter norske grønnsaker, spesielt i rurale strøk der markedet er mindre, ettersom mange markedshagedyrkere holder til langt fra store byer. Markedshagedyrking er et relativt nytt fenomen, og det er behov for mer forskning på mange ulike områder innen både agronomi og økonomi. Dyrkerne har også behov for å få tilgang til mer kunnskap, for eksempel gjennom ulike kurs og tilgang til rådgivere.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten undersøker vi i hvilken grad offentlige innkjøp av mat og drikke kan benyttes som et virkemiddel for å redusere klimagassutslipp. Hvor slagkraftig offentlige innkjøp er i å bidra til kostholdsendringer og reduserte klimagassutslipp er avhengig av hvilke mål som settes innenfor offentlig virksomhet og hvordan disse målene blir implementert. Rapporten tar for seg følgende: 1) Beregning av klimaeffekter for ulike scenarier for Oslo kommune sitt mål om å halvere kjøttforbruket i kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023 2) Oppskalering av disse resultatene til kommuner og fylkeskommuner på nasjonalt nivå 3) Analyse av gjennomførbarheten av denne typen tiltak gjennom en litteraturgjennomgang, kvalitative dybdeintervjuer med nøkkelpersoner, og en casestudie av sykehjemsetaten i Oslo kommune. Resultatene viser at offentlig innkjøp av mat og drikke i kommuner og fylkeskommuner utgjør, med rundt 376 tusen tonn CO2-ekvivalenter, litt over 4% av de totale, samlede klimagassutslippene fra mat i Norge. Ulike scenarier som enten reduserer innkjøpt kjøttmengde eller utslippene fra innkjøpt kjøtt med 50%, viser at utslippene til matinnkjøp kan endres med mellom +2 og -20%, avhengig av hva slags kjøtt (lavutslipps- eller høyutslipps) som blir redusert og hva man erstatter denne reduksjonen med. Ved å kombinere tiltak som adresserer kostholdsendringer, reduksjon av matsvinn og å skifte ut en del av kjøttet i blandingsprodukter med linser eller bønner, kan det oppnås en utslippsreduksjon på mellom 11 og 27% av de totale utslippene til offentlig matinnkjøp, som tilsvarer en utslippsreduksjon på mellom 40 tusen og 100 tusen tonn CO2-ekvivalenter, ved umiddelbar implementering. Virkemidlet har ytterlige potensiale ved at offentlige virksomheter kan påvirke utslipp i produksjon og andre ledd, samt i privatdrevne kantiner bla. gjennom å stille innkjøpskrav som inkluderer utslippsreduksjon. Utslippskutt gir ikke noe store konsekvenser for kostnadene, med mindre kjøtt erstattes i stor grad med belgfrukter, som kan gi en kostnadsbesparelse på rundt 8%. Det er derimot en del viktige barrierer og forutsetninger for en slik måloppnåelse, og det er ikke en enkel løsning som passer alle. Ulike etater må ta ulike hensyn, inkludert helhetlig ernæring, økonomiske forhold og rutiner og vaner, som vil gjøre det enten lettere eller mer utfordrende å gjennomføre tiltak i f.eks. kantiner i videregående skoler enn i sykehjemsetaten. Aksept vil variere for ulike tiltak, avhengig av hvor stor endringene vil være. Blant annet er følgende forhold viktige for at tiltak kan gjennomføres med suksess: • Overordnet vedtak med tydelige målsetninger, kommunikasjon som gir god forståelse for hvorfor tiltak gjennomføres, og klare føringer for hvordan målene skal oppnås • Involvering og tydelig ansvarstaking på de ulike nivåene i «kommandolinjen» • Verktøy og rutiner for å dokumentere innkjøp må tilpasses klimahensyn for å kunne bidra til økt forståelse og måloppnåelse. • Matglede med fokus på gode smaker, og en helhetlig tilnærming med menyer som har «klima» og helsegevinster som positive bieffekter kan gi økt aksept for endringer i matinnkjøp. Ulike usikkerheter i tallmaterialet gjør det vanskelig å fastsette endelig klimaeffekt av offentlig innkjøp av mat og drikke, men gitt innkjøpskrav som går over landegrenser, og en foregangsrolle til det offentlige som kan inspirere det private, og påvirke holdninger utover matvalg, kan effekten bli betydelig.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra prosjektet «Valuation of the Norwegian plant health regime from an environmental, economic and social perspective (PlantValue)», som ble finansiert av Forskningsrådet gjennom en utlysning i samarbeid med Mattilsynet om midler til forvaltningsforskning på dyre- og plantehelse. Formålet med prosjektet var å få økt kunnskap om de miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvensene av reguleringen av plantehelse i Norge og ulike metoder for å måle og utforske disse. Vi valgte å fokusere på et utvalg ulike former for reguleringer, og gjennom utvalgte casestudier har vi sett på betydningen av reguleringene for mattrygghet, helse, miljø, produsentøkonomi og forbrukervelferd.....

Til dokument

Sammendrag

Miljødirektoratet har gitt NIBIO i oppdrag å oppdatere klimatiltaket «Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk». Tiltaket inngår i Regjeringens bestilling av «Klimakur 2030». Notatet er utarbeidet i henhold til oppdragsbeskrivelse og bestilling fra Miljødirektoratet. Omfang og metode for gjennomføring av oppdraget er i det alt vesentlige gitt av oppdragsgiver. Tiltaket er utredet i tråd med metodikk beskrevet i «Veileder for utredning av klimatiltak som skal brukes inn i 2030-analyser». Det er gjennomført samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske analyser, samt identifisert barrierer og virkemidler for tiltaket. Kostholdene som ligger til grunn for analysen er utarbeidet i dialog med Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Helsedirektoratet. Den endelige utformingen av kostholdene er foretatt av forfatterne. Notatet er skrevet av Klaus Mittenzwei (prosjektleder), Finn Walland, Anna Brigitte Milford (alle NIBIO) og Arne Grønlund (pensjonist og tidligere ansatt i NIBIO). Notatet er kvalitetssikret i henhold til NIBIOs regelverk. Agnar Hegrenes har vært fagfelle for prosjektet. Geir Gustavsen, Øyvind Hoveid, Ivar Pettersen, Erik Revdal, Sjur Spildo Prestegard og Per Stålnacke har lest utkast til notatet og kommet med verdifulle innspill. I tillegg er det innhentet kommentarer fra Karine Nyborg (Universitetet i Oslo) og Sverre Kverndokk (Frischsenteret ved Universitetet i Oslo) om samfunnsøkonomisk verdsetting av helseeffekter. Gjenværende feil og mangler er forfatternes ansvar. Forfatterne understreker at noen av de metodene som ligger til grunn for oppdraget, er omdiskuterte og innebærer bruk av usikre data. Til tross for disse svakhetene mener forfatterne at det er faglig forsvarlig å bruke disse og at analysen gir verdifull, om enn ufullstendig, innsikt i effektene av en gjennomføring av dette klimatiltaket.

Sammendrag

The worldwide decline in bees and other pollinating insects is a threat to biodiversity and food security, and it is urgent to take action. One of the causes for insect decline is the use of harmful pesticides in agriculture. In the presented study we use Norwegian apple production as a case-study to investigate which of the three groups: farmers, consumers and public authorities, have the most responsibility for protecting bees against harmful pesticides. The questions are investigated empirically with qualitative data material from Norwegian apple farmers, consumers and public authorities, and survey data from consumers and farmers. Our results indicate that consumers see public authorities and farmers as equally responsible for protecting the bees, while farmers are inclined to see themselves as more responsible. Neither groups consider consumers to have any large responsibility. Among the consumers there is also a high level of trust in both farmers and public authorities.

Sammendrag

Vi lever i et samfunn som har kommet langt i likestilling mellom kjønn. Likevel opplever mange daglig tilfeller av hersketeknikk og forskjellsbehandling, også innen forskermiljø. Men kvinner kan gjøre mye selv for å ta kontroll over disse forskjellene. Gjennom å sikte høyt og gi litt faen, stole på seg selv, sin kompetanse og magefølelsen. Og må du rope litt høyere for å bli hørt? Ja, så rop!

Sammendrag

Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.

Sammendrag

Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.

Til dokument

Sammendrag

Increasing global levels of meat consumption are a threat to the environment and to human health. To identify measures that may change consumption patterns towards more plant-based foods, it is necessary to improve our understanding of the causes behind the demand for meat. In this paper we use data from 137 different countries to identify and assess factors that influence meat consumption at the national level using a cross-country multivariate regression analysis. We specify either total meat or ruminant meat as the dependent variable and we consider a broad range of potential drivers of meat consumption. The combination of explanatory variables we use is new for this type of analysis. In addition, we estimate the relative importance of the different drivers. We find that income per capita followed by rate of urbanisation are the two most important drivers of total meat consumption per capita. Income per capita and natural endowment factors are major drivers of ruminant meat consumption per capita. Other drivers are Western culture, Muslim religion, female labour participation, economic and social globalisation and meat prices. The main identified drivers of meat demand are difficult to influence through direct policy intervention. Thus, acting indirectly on consumers’ preferences and consumption habits (for instance through information, education policy and increased availability of ready-made plant based products) could be of key importance for mitigating the rise of meat consumption per capita all over the world.

Sammendrag

Å bygge veksthus på tak i byer kan ha flere fordeler. Redusert avstand til forbrukere gir ferskere varer og mindre kostnader og forurensing forbundet med transport og lagring. Dette er spesielt viktig for byer som ligger langt fra der maten produseres. Veksthus i byer kan også gi den urbane befolkningen muligheten til å lære mer om hvordan mat dyrkes. Ved å bygge veksthus på tak istedenfor på bakken spares arealer som i stedet kan brukes til jordbruk, grøntområder eller andre typer boliger. Et veksthus på tak som er integrert med den øvrige bygningen, kan også utnytte varmen fra etasjene under, noe som vil være energibesparende.

Til dokument

Sammendrag

Despite the scientific evidence that more plants and less animal-based food is more sustainable, policy interventions to reduce meat consumption are scarce. However, campaigns for meat free days in school and office canteens have spread globally over the last years. In this paper, we look at the Norwegian Armed Forces’ attempt to introduce the Meatless Monday campaign in their camps, and we evaluate the implementation process as well as the effect of the campaign on soldiers. Qualitative interviews with military staff indicate that lack of conviction about benefits of meat reduction, and the fact that kitchen staff did not feel ownership to the project, partly explain why vegetarian measures were not fully implemented in all the camps. A multivariate regression analysis with survey data from soldiers indicate that those who have experienced meat free days in the military kitchen are more prone to claim that joining the military has given them a more positive view on vegetarian food. Furthermore, the survey gives evidence that stated willingness to eat more vegetarian food is higher among soldiers who believe in the environmental and health benefits of meat reduction.

Sammendrag

Det meste av norsk økologisk frukt og grønt selges gjennom de store butikkjedene, men mange produsenter selger også gjennom såkalte alternative salgskanaler som andelslandbruk, Bondens Marked, spesialbutikker og restauranter. Denne rapporten er basert på en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse av de to gruppene produsenter. Produsenter som bruker alternative salgskanaler, oppgir flere fordeler med dette. Kortere verdikjede og høyere betalingsvilje hos forbruker gir ofte høyere enhetspris for produsent, og lønnsomheten øker ved at det kan være lettere å få solgt varer som ikke tilfredsstiller standarder for størrelse, fasong og farge. Men alternative salgskanaler innebærer ofte mer arbeid og kostnader med markedsføring og transport for levering av varer, noe som kan redusere nettoinntekten...

Til dokument

Sammendrag

In a short period of time there has been a rapid increase in the market for Norwegian branded plant protein processed products, among which some are imported, others produced in Norway. Other countries have a much more developed market from both a producer, technology, and product diversity point of view. Norwegian producers are using already available machinery for the production processes, and mainly imported ingredients such as soya or pea extracts. Norwegian produced potatoes and egg whites are also used. In order for plant protein products to succeed in Norway, we identify some key factors: One is increased knowledge, about both production processes and consumer needs and preferences. The industry also needs to be willing to think more disruptively in order to achieve innovations in this market segment. Furthermore, both the industry and policy makers can put a much stronger effort into educating consumers, in order for consumers to familiarize themselves with plant protein products and their benefits concerning health and the environment.

Sammendrag

Forbruket av økologisk mat har økt jevnt i Norge fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har blitt redusert i samme periode. NIBIO som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk fikk i Statsbudsjettet for 2016 tildelt kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet som var øremerka til å "videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk". Arbeidet med å kartlegge status, flaskehalser og kunnskapsbehovet i de ulike produksjonene er basert på en gjennomgang av relevante prosjekter, rapporter og intervjuer med fagpersoner. De foreslåtte temaene for FoU-aktiviteter må anses som veiledende, og er ment som inspirasjon ved utvikling av nye prosjekter innen økologisk landbruk......

Sammendrag

Arbeidspakke 4 i prosjekt Plant Quality omfatter samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av åpning for import av epletrær og jordbærplanter. Fram til 2015 var det i Norge ikke tillatt å importere epletrær eller jordbærplanter fra utlandet, hovedsakelig av den grunn at man ønsket å beskytte næringen og naturmangfoldet for uønskede sykdommer og andre skadegjørere. Når det ble tillatt å åpne for import, var dette av økonomiske årsaker. Prosjektet er i hovedsak basert på kvalitative metoder, både intervjuer og dokumentgjennomgang. Det er gjennomført en rekke intervjuer av personer innen næring, verdikjede og rådgiving. I tillegg er det gjort en del økonomiske beregninger i form av dekningsbidragskalkyler for eple og jordbær basert på norskproduserte og importerte planter. Prosessen som førte til at Mattilsynet endret regelverket og derved gjorde det tillatt å importere epletrær og jordbærplanter, kom i gang etter påtrykk fra deler av næringen. I tilfellet med epler var hovedargumentet at det i Norge ikke lot seg gjøre å produsere det antallet toårige epletrær som næringen hadde behov for. Det ble sagt at import derfor var nødvendig for å dekke etterspørselen. Norske treprodusenter var ikke enig i denne fremstillingen og fremholdt at de som bestilte i god tid alltid ville få de trærne de ønsket. Men misnøye i næringen med enkelte leveringer av trær, som ble avdekket i dette prosjektet, tyder på en viss underdekning i markedet. Dette kan delvis forklares ved manglende evne og vilje til å ta risiko hos treprodusenter, og delvis ved ulike naturlige hindre for markedsadgang for eventuelle nye aktører..........

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene for et prosjekt som har sett på flaskehalser og muligheter for norskprodusert økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker. For å få mer kunnskap om dette er det brukt både kvalitative intervjuer og en mindre, web-basert spørreundersøkelse blant pakkerier og fruktlagre. Det har vært en økning i etterspørselen etter økologisk frukt og grønt i de senere år, og tall fra Landbruksdirektoratet viser at regnet i kroneverdi var omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen to ganger større i 2014 enn i 2011, mens omsetningen av økologisk frukt, bær og nøtter var 3,4 ganger større i 2014 enn i 2011. Det største grossistselskapet, BAMA, melder om en volumøkning på økologisk frukt og grønt på 29 prosent fra 2013 til 2014. Informanter intervjuet i prosjektet, forventer en fortsatt økning i etterspørselen etter økologisk i tiden framover. For noen produkter er den økte etterspørselen fulgt av økt produksjon som gjør det mulig å tilby norsk økologisk produksjon nesten hele året, dette gjelder for eksempel gulrot. For andre produkter er det mangel på norsk produksjon. Dette gjelder det meste av frukt og bær, i tillegg til viktige basisgrønnsaker som potet og løk. Det er også et generelt problem for mange produkter at det ikke er tilgang på norskprodusert økologisk vare gjennom hele den norske sesongen, og lagringsgrønnsaker resten av året. Samtidig opplever enkelte produsenter at de kunne solgt mer, og grossister sier de kunne ha solgt mer hvis etterspørselen var der. Dette betyr at det ikke bare er økt produksjon som skal til for å øke omsetningen av norskprodusert økologisk frukt og grønt. Det er fortsatt rom for å gjøre mer for å øke salget. Det meste av produksjonen av norsk økologisk frukt og grønt blir omsatt gjennom de to store leveringskjedene, Gartnerhallen/BAMA/NorgesGruppen/REMA1000 og Nordgrønt/Coop. Verdikjedene for disse fungerer i hovedtrekk likt, og det er liten organisatorisk forskjell mellom konvensjonell og økologisk frukt og grønt, med unntak av prissetting, der økologisk ikke formelt er en del av GrøntProdusentenes Samarbeidsforum (GPS). I arbeidet med prosjektet har vi forsøkt å identifisere mulige flaskehalser og muligheter på de ulike nivåene i verdikjeden, og det følgende gir en gjennomgang av dette.

Sammendrag

Det er en økende interesse for opplevelser innen natur, kultur og lokalmat, og landbruksbasert reiseliv kan på mange områder imøtekomme denne typen etterspørsel. I dette prosjektet har vi kartlagt en del momenter innen landbruksbasert reiseliv og gårdsmat, både gjennom litteraturgjennomgang, kvalitativ studie og spørreundersøkelse blant HANENs medlemmer og en del bedrifter som deltok på bygdeturismekampanjen til Innovasjon Norge. En tilsvarende undersøkelse blant HANENs medlemmer gjort i 2008, er brukt som sammenligningsgrunnlag. Vi finner flere tegn til en økende profesjonalisering i bransjen: Det er flere av foretakene som drives som selskap istedenfor enkeltmannsforetak. Det enkelte gårdsbruk har et lavere antall ulike aktiviteter nå enn i 2008, og det er også flere aktører som har høyere omsetning i dag enn i 2008. Med hensyn til motivasjon for å starte opp, skårer ønsket om å utnytte gårdens egne ressurser høyest, mens ønsket om å skape arbeidsplasser i tilknytning til bruket også er en viktig grunn for mange. De fleste bruker deler av gården i tilbudet, og det vanligste er å benytte bygninger. Av dem som tilbyr overnatting, har 77 prosent tatt i bruk eksisterende bygninger. Det mest vanlige er å tilby hytte/leilighet med kjøkken og bad. Vi ser at det er langt flere som opplever at omfanget av jordbruksdriften har økt som følge av oppstart med gårdsmat/-turisme (29 prosent), enn det er som opplever at den er redusert (9 prosent) Dette antyder at oppstart med gårdsturisme ikke nødvendig vil gå på bekostning av ordinær jordbruksdrift, men at jordbruksdriften tvert i mot kan være viktig for en vellykket gårdsmat-/turismevirksomhet. Når det gjelder kundegrunnlaget er det regionale markedet viktigst. En del savner større etterspørsel, men det er også mange som er fornøyde med etterspørselen slik den er. De fleste mottar bestillinger på telefon og e-post, men drop-in er fortsatt vanlig. De fleste har også en egen side på internett og bruker Facebook. Det er relativt få som bruker de internasjonale, nettbaserte bookingtjenestene.......

Til dokument

Sammendrag

Food production contributes considerably to global greenhouse gas (GHG) emissions. Animal products – particularly meat from ruminants – generally have higher GHG emissions than plant products. Over the last few decades the global per capita consumption of animal products has increased. This has a negative impact on climate change, land and water availability, and human health. We are faced with the two-fold challenge of reducing GHG emissions while still producing enough food for our growing population. Part of the solution could be for consumers to change towards a more sustainable diet. In this paper we take Norway as a case study for estimating optimal taxes and subsidies on different food items which can change consumption patterns in order to reduce the GHG emissions derived from the average Norwegian diet. In the estimate we ensure that the average calorie intake with the new diet remains the same as with the current diet, and factor in other health considerations. Our findings suggest that limited but useful emission reduction targets can be set with only a few changes in diets. The methodology presented in this paper may be used to estimate optimal climate taxes and subsidies under different emission, quantities, taxes, subsidies, and health constraints.

Sammendrag

Det er langt større etterspurnad enn tilbod av norskproduserte eple. Ein metode for å auke produksjonen, er å skaffe kunnskap som kan gi betre grunnlag for økonomisk rådgjeving av epleprodusenter. Det er også viktig å betra dei verktøy som nyttast av fruktnæringa til mellom anna prognoser for levering av frukt. FruktKlient er eit dataverktøy nytta av fruktnæringa, og som har potensiale til å kunne nyttast i eit større forskingsprosjekt. Hovudformålet med forprosjektet var å sjå på høvet for å systematisere og ta i bruk eksisterande data som er samla inn gjennom verktøyet FruktKlient, og i kva grad denne informasjonen kan nyttast til å gjere statistiske og økonometriske analysar. Ei anna målsetjing var å analysere kvalitativ informasjon frå opne intervju med produsentar under gardsbesøk i samband med «DyrkSmart», som gjev meir detaljert innsikt i problemstillingar rundt det å vere fruktdyrkar. Gjennom kvalifiseringsprosjektet har vi funne ut at det er mogleg å kopla saman og ta i bruk data frå FruktKlient til statistiske og økonometriske analysar utan altfor store kostnader. Dei preliminære analysane viser også at det ikkje er så store feilkjelder i dette datasettet at dei ikkje kan gje interessante resultat. Vi finn at ulike faktorar, som plantealder, treavstand og sort, har den påverknaden ein kan forvente på avlingsresultat. Den preliminære analysen viser også at det er mange dyrkarar som ikkje har lagt inn data frå felta sine i FruktKlient. Dette tyder på at det er naudsynt å arbeide med dette verktøyet for å motivere fleire til å gjere dette. Den foreløpige analysen med dei kvalitative data gjev oss innsikt i korleis dei ulike dyrkarane ser på både dei økonomiske sidene og andre sider ved fruktdyrking. Alt tyder på at fleirtalet er relativt nøgde med den økonomiske situasjonen for tida, og det er ingen som er misfornøgde med prisar og marknad. I den grad ein ikkje lukkast, skuldast det i stor grad særskilde forhold for den enkelte dyrkar, som anten at enkelte felt ikkje gjer gode nok avlingsresultat, eller at dei ikkje har den tida dei skulle hatt til å drifte garden optimalt. I tillegg nemner ein del klima og vêr som eit problem. Sjølv om det er tydeleg at økonomiske forhold ikkje er det som motiverer folk til å starte opp med og fortsetje med fruktdyrking, så kjem det i fleire tilfelle fram at auka lønsemd kan få fleire til å satse meir og utvide produksjonen. Prosjektet vart gjennomført som planlagt i tråd med prosjektsøknaden. Funna frå forprosjektet tilseier at datasettet laga frå FruktKlient kan utviklast og nyttast i eit større forskingsprosjekt. Her vil det bli mogleg å gjere meir djuptgåande analyser med meir avanserte økonometriske metodar, der også andre faktorar vert trekte inn. Til dømes kan ein sjå nærare på kvalitet og pris, og ein kan også sjå på påverknaden frå andre variablar som ikkje er lagt inn i klienten til no, så som til dømes arbeidstid og bruk av ulike arbeidsmetodar, bruk av sprøytemidlar, samt jordkvalitet og vêr og klima. Meir djuptgåande analysar vil gjere det mogleg å seie med større sikkerheit kva som har påverknad på dyrkaranes økonomiske resultat, og dermed kunne gje indikasjonar på kva strategi det er tilrådelig å følgje for ulike dyrkarar. I eit større prosjekt vil det også bli mogleg å utvikla FruktKlient slik at dyrkarane kan sjå resultat frå ulike analyser relatert til felta sine, når dei er logga inn på brukarkontoen sin. Dette vil kunne auke interessa for FruktKlient og motivere fleire til å legge inn data, noko som igjen vil gje meir presise resultat frå analysane.

Sammendrag

I denne rapporten har vi tatt for oss lønnsomheten i økologisk dyrkning innen ulike norske produksjoner. En generell vurdering for alle produksjonene er at det er en økende etterspørsel etter økologiske produkter i markedet. Dette er en viktig forutsetning for motivasjon og økonomisk resultat. Ulike ledd i verdikjeden for mat er tett knytt sammen og må vurderes i sammenheng. For å utvikle økologiske produksjoner, må det være interesse for dette lenger opp i verdikjeden og ikke minst blant forbrukerne. Innretning på tilskuddssystemet og tilskuddssatser sender også klare signaler om hvor mye økologiske produkter prioriteres av myndigheter.

Til dokument

Sammendrag

Markets for cash-crops in developing countries are typically characterized by a concentration of buyer power at different levels of the supply chain. For instance, small-scale coffee farmers sell their produce to a middleman, who in turn sells the coffee onward to an exporter, often a foreign multinational, with monopsony power in the hands of the purchasers at both levels. We analyze pricing behavior and welfare with different assumptions regarding market power. In particular, we show that a more powerful exporter is likely to benefit the producers and may even lead to higher welfare for the producer country as a whole.

Til dokument

Sammendrag

Oppland fylke er foregangsfylke for økologisk kornproduksjon og skal bidra til å øke den økologiske kornproduksjonen i Norge. Som en del av dette arbeidet har vi i dette prosjektet hatt som formål å avdekke hvorfor ikke en større andel av kornarealet er økologisk, og hva slags type informasjon som kan motivere kornprodusenter til å legge om. For å få en god forståelse for hvordan både konvensjonelle og økologiske bønder tenker og vurderer sin produksjon, gjennomførte vi til sammen 12 intervjuer på telefon med utvalgte kornprodusenter. Intervjuene ga både interessante funn og et godt grunnlag for utformingen av et spørreskjema. Formålet med en spørreundersøkelse var å nå et større antall kornprodusenter for å kartlegge i hvilken grad ulike kornprodusenter har forskjellige holdninger, utfordringer og muligheter i sin kornproduksjon. Spørreskjema ble sendt ut til 560 produsenter som driver enten hele eller deler av arealet økologisk, og til et utvalg på 1 000 konvensjonelle kornprodusenter. Av de utsendte spørreskjemaene ble det mottatt 291 svar fra konvensjonelle bønder, hvorav 19 tidligere hadde drevet økologisk kornproduksjon. Det kom inn 170 svar fra økologiske produsenter, hvorav 111 bare drev økologisk, mens 47 drev både med økologisk og konvensjonell kornproduksjon (parallellprodusenter). 12 av respondentene drev økologisk produksjon, men ikke av korn. Motivasjonen for å legge om til økologisk kornproduksjon kan være sammensatt. Mange av både økologiske og parallelle kornprodusenter ble motivert til å legge om til økologisk av lønnsomhetshensyn, men den mest vanlige motivasjonen er et ønske om å drive mer miljøvennlig og bærekraftig. Mange var imidlertid motivert av flere ting, og både økologiske og parallelle kornprodusenter opplever at økologisk som driftsform er mer interessant og utfordrende. Noen økologiske og parallelle bønder opplever en økt lønnsomhet sammenlignet med det å drive konvensjonelt. Dette har ofte en sammenheng med tilgang til husdyrgjødsel som sikrer næringstilgangen i kornproduksjonen. Det å få tilgang til nok husdyrgjødsel er en utfordring for mange kornprodusenter. Problemer med ugras er en annen utfordring. For mange parallellprodusenter er også regelverket for økologisk produksjon en utfordring. Svært mange konvensjonelle produsenter har aldri vurdert å drive økologisk kornproduksjon. For mange handler dette om oppfatningen om at økologisk produksjon er vanskelig å få til, særlig uten tilgang på husdyrgjødsel. For en del konvensjonelle kornprodusenter handler det også om holdninger til matproduksjon og ressursbruk. Mange har sett og erfart at økologisk produksjon gir lave avlinger og store ugrasproblemer. Det de fleste mener kan øke interessen for økologisk kornproduksjon, er tilgang til husdyrgjødsel eller annen gjødsel som sikrer næringstilgang, høyere pris på økologisk korn, stabile rammevilkår og bedre teknologi for ugraskontroll. Økt etterspørsel fra både forbrukere og møller kan også øke interessen for økologisk kornproduksjon. Likevel er det ikke sikkert at slike tiltak vil kunne motivere konvensjonelle produsenter til å legge om dersom de har fått et negativt inntrykk av økologisk produksjon. Det finnes noen konvensjonelle kornprodusenter som virker interessert i økologisk produksjon. Målrettet informasjon og rådgivning til disse produsentene kan øke deres interesse nok til at de vil prøve å legge om. Dette er særlig interessant for produsenter som har tilgang til husdyrgjødsel. Både økologiske og konvensjonelle produsenter er enige i at økologisk produksjon krever mer kunnskap om agronomi, noe som kan gjøre driftsmåten mer interessant for noen produsenter. Mange konvensjonelle produsenter er enige i at bruk av sprøytemidler er uheldig, og dette kan brukes til å øke interessen for økologisk jordbruk.

Sammendrag

Økologisk areal til produksjon av grønnsaker, poteter, frukt og bær har i de senere år gått ned, og flere spørreundersøkelser viser at det er et fåtall av de konvensjonelle produsentene som vurderer å legge om til økologisk drift. I dette notatet presenteres resultatene fra et prosjekt som har hatt som målsetning å finne de viktigste årsakene til at ikke flere frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter legger om til økologisk drift.

Til dokument

Sammendrag

NILF gjennomførte i 2011 et mindre oppdrag for Landbruks- og matdepartementet (LMD) der det ble foretatt en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur med hensyn til hvor forskningen står når det gjelder befolkningens betalingsvilje for landbrukets produksjon av kollektive goder. Den rapporten som da ble levert, har senere blitt gjennomgått på nytt og publiseres nå som et notat i NILFs egen serie. Landbruket produserer kollektive goder som er verdsatt blant mange utenfor landbruket. Studier av holdninger til landbruk viser at mange setter pris på at det finnes gårdsbruk og landskap preget av landbruksdrift. Det er gjort en del studier internasjonalt og noen studier nasjonalt omkring verdien av landbrukets multifunksjonalitet. Studiene er av ulikt omfang og har hatt ulike metodiske tilnærminger. En prøver som regel å estimere folks betalingsvilje. I landbrukssammenheng er dette som regel definert som hva man er villig til å betale for å opprettholde et landskap eller miljø – altså hindre endring i form av reetablering av skog eller omdisponering til annen bruk. Men det har også vært studier av verdien av å få tilgang til private veier og områder. I Norge har det blitt gjennomført noen empiriske studier av ulike landskapstyper i tilknytning til landbruksdrift på Romerike, i Nord-Herad i Vågå og langs Flåmsbanen i Flåm. I tillegg er det gjort holdningsstudier i forhold til landbruk og støttenivå. Det er også gjort modellbaserte beregninger av optimalt støttenivå til landbruket hvor man har inkorporert betalingsvilje for kulturlandskap fra studier gjort i Sverige. Det er videre gjort forsøk på å sammenligne betydningen av jordbruk i ulike regioner. Gjennomgangen av studiene viser at det ikke finnes én metode for verdsetting av kollektive goder. Metodene som brukes er tilpasset formålet med studien. Alle metodene har sine styrker og svakheter. Resultatene av studiene har sannsynligvis begrenset levetid. De er et uttrykk for verdsetting der og da. Dog tyder noen følgestudier på at resultater kan være relativt konsistente innenfor en ti-års periode. Man kan ikke uten videre bruke verdier funnet i ett område til å si noe om verdien av et gode i et annet. De kollektive godenes kvaliteter og hvem som berøres varierer mye fra sted til sted. Det trengs trolig ganske omfattende følgestudier for å kunne gi generelle resultater som kan forventes å være konsistente i tid og rom. Ettersom det er blitt en større vektlegging av landbrukets multifunksjonelle rolle som grunnlag for støtteordninger, særlig i Europa, er det tilsynelatende et stort og økende behov for studier av verdien av landbrukets eksterne effekter og produksjon av kollektive goder. Gjeldende norsk landbrukspolitikk vektlegger sterkt de kollektive godene i sin begrunnelse for en aktiv næringspolitikk overfor landbruket. Siden det er gjort relativt få studier på disse effektene i Norge, vil det trolig være behov for å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på dette feltet.

Til dokument

Sammendrag

• Det har vært en betydelig økning i grensehandel siden midten på 1990-tallet. Fra 2008 til 2011 økte det totale grensehandelbeløpet med 29 % til 11,5 milliarder, mens antallet turer økte med 21 % til 7 millioner (SSB 2012). • Undersøkelser viser at nordmenn er det folk i Europa som grensehandler mest. 1 av 2 nordmenn er på grensehandel i løpet av et år, mot et gjennomsnitt på 1 av 10 EUborgere. • Det har også vært en økning i beslag hos tollvesenet i perioden 2008–2011, særlig for øl (67,5 %), vin (40 %) og brennevin (68 %). • Økt grensehandel får konsekvenser på flere områder. Beregningene i denne rapporten viser at:  grensehandelen i 2011 førte til 7700 færre norske arbeidsplasser  grensehandel og tax-free handel reduserte statens inntekter fra avgifter med 2,4 milliarder kroner  bilkjøring i forbindelse med grensehandel medførte utslipp av 93 000 tonn CO2, dvs. mer enn det all biltrafikk i Finnmark forårsaker. • Hverken kronekurs eller konjunkturendringer kan sies å ha hatt avgjørende betydning for denne utviklingen. • Fra 2004 til 2011 har forskjellen mellom norske og svenske priser på alle varegrupper økt fra 48,5 prosentpoeng til 60,5 prosentpoeng. • Kommunikasjonsårene mellom Norge og Sverige er bedret og reisetiden er kortet inn. Dette har ført til økt tilgjengelighet for kjøpesentrene i Sverige. • Siden 2004 har 169 000 kvm handelsareal blitt utbygget i Sverige. Det planlegges eller er igangsatt utbygging av ytterligere 79 500 kvm, og vedtatte reguleringsplaner finnes for 125 000 kvm.

Sammendrag

Denne rapporten er en oppsummering av et delprosjekt som ble gjennomført i forbindelse med samarbeidsprosjektet «Norsk økologisk frukt til forbrukar». Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med BAMA og butikkjeden Safari i Bergen. Formålet med delprosjektet var først og fremst å finne ut hva som hadde størst omsetning av norske økologiske epler i løsvekt og pakke. I tillegg skal prosjektet gi en oversikt over verdikjeden for norske økologiske epler.

Sammendrag

Dette notatet gir en oversikt over produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge i 2010. Notatet er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt alle Debio-godkjente frukt- og bærprodusenter høsten 2011, samt tallmateriale fra Debios register. I undersøkelsen ble det spurt om størrelse på avling, hvordan den ble solgt, om nyplantinger siste fem år, planlagte nyplantinger og parallellproduksjon. Svarprosenten er på 72 %, men 82 % av det Debio-godkjente arealet er dekket av undersøkelsen. Noen funn: • De fleste økologiske frukt- og bærprodusenter har under 5 daa med frukt- og bærareal. Det gjelder for 67 % av bærprodusentene og 50 % av fruktprodusentene. 18 % av bærprodusentene og 23 % av fruktprodusentene har mer enn 12 daa. • Epler er det viktigste produktet med 68,1 % av den totale avlingen økologisk frukt og bær i vekt, etterfulgt av plommer med 8,9 %. • Telemark har størst epleproduksjon, etterfulgt av Sogn og Fjordane, deretter Buskerud og så Hordaland. Hordaland er størst på plommer, etterfulgt av Sogn og Fjordane. • Buskerud og Sogn og Fjordane har størst produksjon av økologiske bær. • Det er stor variasjon i avling per dekar. Høye avlingstall for en del produsenter indikerer at det er et potensiale for økt produktivitet for andre produsenter. • For epleprodusenter har de med minst areal høyest avling per dekar. • For epler og plommer er det mest vanlige å selge avlingene til fruktlager eller industri, men for bringebær, jordbær og blåbær er direktesalg eller salg til butikk og grossist mer vanlig. Et mindretall av produsentene planlegger nyplanting de nærmeste fem årene. Dette antyder at nye produsenter må på banen for å få opp produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge, eller det må komme nye incentiver for dagens produsenter.

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet drøfter behovet for forretningsmessige investeringer i jordbruket i Afrika sør for Sahara, og noen forutsetninger for at slike investeringer kan gi utviklingseffekt. Notatet presenterer noe av bakgrunnen for å forstå Norfunds strategi på jordbruksområdet. […]

Project image

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests


Plant pathogens and invertebrates harmful to plants continue to threatenfood security and natural habitats. In Norway, the responsibility of performingplant health inspections on imported plants has gradually shifted to importersof plants who are currently responsible for internal pest control and mustbe registered with the Norwegian Food Safety Authority.

Aktiv Sist oppdatert: 11.11.2023
Slutt: mai 2024
Start: juni 2020
Project image

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Risikohåndtering ved import av planter og frø: bedre metoder for å hindre introduksjon og spredning av fremmede sykdomsorganismer (StopPest)


Hvert år dukker det opp nye fremmede sykdommer og skadedyr i norske hager og landbruk. Slike nye skadegjørere kan true både vår matsikkerhet og naturen. Hvor godt fungerer egentlig dagens kontrolll av planteskadegjørere som blindpasasjerer ved import av planter og frø? Går det an å lage kontrollsystemer som fungerer bedre?

Aktiv Sist oppdatert: 10.11.2023
Slutt: sep 2024
Start: sep 2020