Pia Heltoft Thomsen
Forsker
Biografi
Jeg er forsker innen potet og grønnsaker. Jeg arbeider innenfor fagområdene lagring, postharvest, produktkvalitet, plantefysiologi og plantepatologi.
Utdanning:
2010-2016: PhD. Norwegian University of Life Science
2008-2010: Cand. Agro, Københavns Universitet
2004-2007: Bachelor i naturressourcer, Københavns Universitet
Sammendrag
Prosjektet «Mer Norsk Løk» (NFR 2522642) kartla dyrkings- og lagringspraksis hos 12 norske løkprodusenter fra 2022 til 2025 for å forbedre kvaliteten og øke forbruket av norsk løk. Kartleggingen inkluderte agronomiske tiltak, værdata, avlingsmålinger, lager klimadata og kvalitetsanalyse av lagringsprøver, med fokus på skallkvalitet, lagringsstabilitet og råte, i tillegg inngikk en stor patogenkartlegging basert på 300+ prøver og millioner av sekvensdata. Vekstsesongen varierte i lengde og tørre forhold under bakketørking viste seg å være avgjørende for kvalitet. Snitt avling var 6 846 kg/daa, med størst andel løk i fraksjonen 65–85 mm, og lagringspraksis viste store forskjeller i tid og temperaturkontroll. Målte klimadata (temperatur og relativ luftfuktighet) på de 12 lagre viste noe varierende temperaturforhold på de ulike lagrene med tørketemperatur fra 14 til 20 °C og relativ luftfuktighet på 52-85 samt temperaturer i hoved lagringsperioden på 0 til ca. 3 °C og relativ luftfuktighet på 80-90%. Kvalitetsvurdering viste vekttap på 3,1–8,9 %, lite råte generelt, men enkelte lagre hadde over 30 % råte i 2023–2024, en sesong som var preget av mye nedbør og smitte med løkbladskimmel. Patogenanalysene identifiserte Botrytis, Fusarium, Serratia, Pseudomonas og Peronospora som mest fremtredende. Mikrofloraen var påvirket av vær, dyrker og tidspunkt. Groing innvendig økte etter pakking og var mest utbredt i Østfold og Vestfold, knyttet til høyere temperaturer i vekstsesongen.
Sammendrag
Løk trenger god tilgang på vann gjennom nesten hele vekstperioden. Vanntilgangen ved dyrking av løk er spesielt viktig i første halvdel av vekstperioden. Følsomheten er størst i perioden når løken har 3–7 blad. For lite vann i denne perioden kan gi stort avlingstap og mindre løkstørrelse. Det er også viktig med god vanntilgang etter at løkdanningen er i gang for å sikre god løkstørrelse og avling. En grønnsakprodusent med begrenset vanningskapasitet bør gi høy prioritet til vanning av løk på forsommeren.
Sammendrag
Løkens overgang fra aktiv vekst til hvile er en avgjørende fase for å sikre god kvalitet ved høsting, redusert energibruk under tørking og optimal lagringsstabilitet gjennom vintermånedene.Tradisjonelt avsluttes veksten ved naturlig visning i felt, fulgt av rykking og bakketørking, men produksjonsutfordringer knyttet til klima, særlig fuktige høster, gjør alternative metoder som flamming og avtopping aktuelle.
Divisjon for miljø og naturressurser
SCANGREEN : Turfgrass species and varieties for integrated pest management of Scandinavian putting greens, 2023-2026
Sortprøving er viktig for bedre kvalitet av gras i grøntanlegg. Dagens planteforedlere legger stor vekt på sykdomsresistens og toleranse for abiotisk stress og betydningen av nye sorter er framhevet i STERFs forskingsprogrammer for ‘Integrert plantevern’ og ‘Bedre vinterstyrke’. Vi søker om et nytt SCANGREEN prosjekt for perioden 2023-2026.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Mer Norsk Løk: Nye norske løkprodukter og optimalisert dyrking og lagring av løk i et endret klima
I dette prosjektet skal det utvikles nye fremtidsrettede og markedstilpassede løkprodukter til det norske markedet. Det skal sikres god produktkvalitet og redusert svinn fra råvarelager og pakkeri gjennom optimalisering av faktorer som påvirker råvarekvaliteten ut fra lager og pakkeri.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
TEKNOPOTET - Ny teknologi for økt presisjon i produksjon og lagring av små matpoteter
Forbruket av matpoteter er i senere tid dreid mot en økt andel små matpoteter, såkalt delikatessepoteter. Hovedmålet for prosjektet er å utvikle ny kunnskap, teknologi og verktøy for økt presisjon i dyrking og lagring av slike småpoteter. Formålet er at markedet for småpoteter i størst mulig grad skal kunne dekkes av norske småpoteter med rett kvalitet. For at produksjonen skal være lønnsom må antall knoller per plante økes, knollene må ha rett størrelse og være mest mulig jevnstore, og lagringsstrategiene må tilpasses poteter som er små og pakkes tettere i kassene.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
TEKNOPOTET – New technology for increased precision in production and storage of small-sized potatoes
The aim of project is to combine new tehnologies and knowledge about physiological status of potatoes to increase the precision of growing and storing of small-sized potatoes.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: Nye løsninger for nedvisning av potetris, bekjempelse av ugras og utløpere i jordbær og ugraskontroll i eplehager
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.