Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Til dokument

Sammendrag

It is highly unlikely that Anagyrus vladimiri will be able to establish or spread in Norway. There are no native host organisms, and winter temperatures are too low. Therefore, it is likely that the parasitic wasp will not affect local biodiversity. Thus concludes the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM). Background VKM has assessed the environmental risk of using the product Citripar in Norway. The risk assessment was carried out at the request of the Norwegian Food Safety Authority. Citripar, a product for biological control, is being sought for approval for use in Norway. The product contains the parasitic wasp Anagyrus vladimiri and is intended to be used against mealybugs, especially the species Planococcus citri and P. ficus, on fruits, berries, vegetables, and herbs in greenhouses and plastic tunnels, as well as on indoor plants. Conclusions There have been no reported observations of Anagyrus vladimiri in Norway. VKM assesses that Anagyrus vladimiri will not be able to establish and spread in Norway under current conditions. Anagyrus vladimiri will have no effect on biological diversity in Norway, as there are no known native host organisms that the wasp can parasitize. Individuals of what is now known as Anagyrus vladimiri were for many years identified as belonging to the species Anagyrus pseudococci. Anagyrus pseudococci and A. vladimiri belong to a complex of species that are almost impossible to distinguish from each other and are informally referred to as the Anagyrus pseudococci complex. The risk assessment is approved by VKM's Panel on Plant Health.

2024

Sammendrag

STOPPest-prosjektet («Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests» 2021-2025) har som mål å gå igjennom dagens norske plantehelsesystem og forvaltningsprosedyrer for vurdering av muligheter for å minimere biologisk risiko knyttet til import. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserte på de fysiske kontrollene som skal utføres av importører av importerte planter for å sikre at de er fri for medfølgende planteskadegjørere, sjekk av dokumentasjon (plantesunnhetssertifikat) som kreves for importert frø av enkelte grønnsakarter, samt laboratorieanalyser av frø til hobbydyrking for å undersøke for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I 2022 var det fokus dels på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som ofte følger med importerte grøntanleggsplanter (først og fremst Rhododendron), og dels på skadegjørere på jordbærplanter som det ble åpnet opp for import av i 2016. I 2023 var det fokus på frøoverførte sjukdomsfremkallende organismer (patogener) på importert frø av en del grønnsaker og blomster til hobbymarkedet. Dette inkluderte laboratorieanalyser for frøsmitte i stikkprøver av åtte utvalgte vekster (tomat, løkvekster, salat, gulrot, kål, selleri, solsikke og blomsterert) som er populære i hobbydyrking, kontroll av sunnhetssertifikater for frø av tomat og løkvekster, samt en vurdering av risiko for spredning av plantesjukdommer knyttet til import av denne typen frø. Denne rapporten inneholder resultatene fra laboratorieanalysene og dokumentkontrollen, samt informasjon om en karanteneskadegjører (Potato spindle tuber viroid (PSTVd) og diverse kvalitetsskadegjørere som ble påvist på importert frø. Se mer utførlig sammendrag side 5.

Sammendrag

Været gjennom vekstsesongen 2024 vil bli husket som et rekordår i Nord-Norge. Våren og vekststarten var bra i hele landet, men ble våtere og kaldere utpå sommeren i store deler av Sør-Norge. Til tross for en reduksjon i avling fra prognosene etter den fine forsommeren var kornåret 2024 et klart løft fra det vanskelige året i fjor.