Sammendrag

Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014, 2015 og 2016. Oppfølging av OK programmet i 2017 bestod av testing hos virksomheter med felt etablert med importerte jordbærplanter. Det ble sendt inn og analysert totalt 239 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Sør-Vest og Region Øst. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor fortsatt grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge................

Sammendrag

Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2017 mottok NIBIO 328 prøver fra 9 forskjellige land (inkludert norge) og 72 forskjellige vertplanter. Det ble ikke påvis smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.

Sammendrag

Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før man begynte med systematisk kartlegging. Målsettingen for programmet i 2017 var å få mer kunnskap om utbredelse i Norge. Først og fremst skulle grøntanlegg med mye laurbærhegg og prydvarianter av kirsebær, plomme, fersken, aprikos og mandel undersøkes. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble i 2017 totalt sendt inn 416 prøver for analyse, ingen av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni.

Sammendrag

Pathogenic soft rot Enterobacteriaceae (SRE) belonging to the genera Pectobacterium and Dickeya cause diseases in potato and numerous other crops. Seed potatoes are the most important source of infection, but how pathogen-free tubers initially become infected remains an enigma. Since the 1920s, insects have been hypothesized to contribute to SRE transmission. To validate this hypothesis and to map the insect species potentially involved in SRE dispersal, we have analyzed the occurrence of SRE in insects recovered from potato fields over a period of 2 years. Twenty-eight yellow sticky traps were set up in 10 potato fields throughout Norway to attract and trap insects. Total DNA recovered from over 2,000 randomly chosen trapped insects was tested for SRE, using a specific quantitative PCR (qPCR) TaqMan assay, and insects that tested positive were identified by DNA barcoding. Although the occurrence of SRE-carrying insects varied, they were found in all the tested fields. While Delia species were dominant among the insects that carried the largest amount of SRE, more than 80 other SRE-carrying insect species were identified, and they had different levels of abundance. Additionally, the occurrence of SRE in three laboratory-reared insect species was analyzed, and this suggested that SRE are natural members of some insect microbiomes, with herbivorous Delia floralis carrying more SRE than the cabbage moth (Plutella xylostella) and carnivorous green lacewing larvae (Chrysoperla carnea). In summary, the high proportion, variety, and ubiquity of insects that carried SRE show the need to address this source of the pathogens to reduce the initial infection of seed material.

Til dokument

Sammendrag

Soft rot and blackleg of potato caused by pectinolytic bacteria lead to severe economic losses in potato production worldwide. To investigate the species composition of bacteria causing soft rot and black leg of potato in Norway and Poland, bacteria were isolated from potato tubers and stems. Forty-one Norwegian strains and 42 Polish strains that formed cavities on pectate medium were selected for potato tuber maceration assays and sequencing of three housekeeping genes (dnaX, icdA and mdh) for species identification and phylogenetic analysis. The distribution of the species causing soft rot and blackleg in Norway and Poland differed: we have demonstrated that mainly P. atrosepticum and P. c. subsp. carotovorum are the causal agents of soft rot and blackleg of potatoes in Norway, while P. wasabiae was identified as one of the most important soft rot pathogens in Poland. In contrast to the other European countries, D. solani seem not to be a major pathogen of potato in Norway and Poland. The Norwegian and Polish P. c. subsp. carotovorum and P. wasabiae strains did not cluster with type strains of the respective species in the phylogenetic analysis, which underlines the taxonomic complexity of the genus Pectobacterium. No correlation between the country of origin and clustering of the strains was observed. All strains tested in this study were able to macerate potato tissue. The ability to macerate potato tissue was significantly greater for the P. c. subsp. carotovorum and Dickeya spp., compared to P. atrosepticum and P. wasabiae.

Sammendrag

Bakterien Erwinia amylovora kan gjøre stor skade på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Bakterien infiserer primært fruktblomstene, men kan også angripe nye blader og skudd. Sykdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge i kjernefrukt (bortsett fra noen få tilfeller i privathager), kun i andre vertplanter som for eksempel mispelarter. Frem til november 2015 har import av vertplanter for pærebrann til Norge vært forbudt, men myndighetene har nå åpnet for import fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme. Det var derfor ønskelig å få kunnskap om smittestatus i sendingene som i 2016 ble mottatt fra Nederland og Belgia. Disse sendingene bestod av om lag 150000 trær og grunnstammer av eple, Malus domestica. Det ble sendt inn og analysert 510 prøver (0,34%) fra Mattilsynets kontorer region Stor-Oslo, Region Øst og Region Sør og Vest. Alle prøver ble undersøkt med internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoder. Erwinia amylovora ble ikke påvist i noen av prøvene.

Sammendrag

Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014 og 2015. Oppfølging av OK programmet i 2016 la først og fremst vekt på testing hos bærprodusenter med etablerte felt basert på importerte jordbærplanter. Virksomheter som startet produksjon basert på importerte planter i 2015 hadde høyest prioritet. Det ble sendt inn og analysert totalt 241 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Stor-Oslo, Region Øst, Region Midt og Region Sør-Vest. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge.

Sammendrag

The genus Pectobacterium, which belongs to the bacterial family Enterobacteriaceae, contains numerous species that cause soft rot diseases in a wide range of plants. The species Pectobacterium carotovorum is highly heterogeneous, indicating a need for re-evaluation and a better classification of the species. PacBio was used for sequencing of two soft-rot-causing bacterial strains (NIBIO1006T and NIBIO1392), initially identified as P. carotovorum strains by fatty acid analysis and sequencing of three housekeeping genes (dnaX, icdA and mdh). Their taxonomic relationship to other Pectobacterium species was determined and the distance from any described species within the genus Pectobacterium was less than 94% average nucleotide identity (ANI). Based on ANI, phylogenetic data and genome-to-genome distance, strains NIBIO1006T, NIBIO1392 and NCPPB3395 are suggested to represent a novel species of the genus Pectobacterium, for which the name Pectobacterium polaris sp. nov. is proposed. The type strain is NIBIO1006T (=DSM 105255T=NCPPB 4611T).

Sammendrag

Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det senere blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år etydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. I sesong 2016 mottok NIBIO 160 prøver fra 13 forskjellig land og 47 forskjellige sorter. Disse ble analysert med den internasjonalt anerkjente metoden realtime PCR. Det ble ikke påvist smitte av mørk ringråte i noen av prøvene. Det ble analysert et relativt lite antall prøver i forhold til størrelsen på potetimporten i perioden, som kan stipuleres til om lag 60000 tonn.

Sammendrag

Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før man begynte med systematisk kartlegging. Målsettingen for programmet i 2016 var å få mer kunnskap om utbredelse i Norge. Først og fremst skulle nyplantinger av plomme, søt- og sur-kirsebær i kommersielle frukthager undersøkes. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble i 2016 totalt sendt inn 356 prøver for analyse, ingen av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni.

Sammendrag

Pseudomonas syringae was isolated from symptomatous goat willow trees (and some other tree species) from different locations in Norway. The isolates were characterized by different methods and their pathogenicity proven by bioassays. We conclude that the pathogen represents a threat to the health of goat willow and other host plants in Norwegian natural environment.

Sammendrag

Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013 og 2014. Oppfølging av OK programmet i 2015 la først og fremst vekt på grundig testing innen planteproduksjon av jordbær. I tillegg ble det tatt prøver fra virksomheter som driver forskning og foredling innen jordbær. Det ble sendt inn og analysert totalt 92 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Stor-Oslo, Region Øst, Region Midt og Region Sør-Vest. Alle prøver ble undersøkt med de internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetodene immunofluorescens og real-time PCR.Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge.

Sammendrag

Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før denne kartleggingen ble gjennomført. Målsettingen var å dokumentere status for denne skadegjøreren i plantemateriale av plomme, både i import og i norsk produksjon. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble fra og med desember 2014 og ut 2015 totalt sendt inn 799 prøver for analyse, 49 av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni. Bakterien ble påvist i 38 importprøver av plomme (grunnstammer fra Nederland) og 11 prøver fra norske planteprodusenter (nasjonal kartlegging). Dette tilsvarer en infeksjonsgrad av 15% i importprøvene og av 2% i prøver fra nasjonal kartlegging. Kun ett funn ble gjort i Prunus lauroceracus, 48 derimot i Prunus domestica.

Sammendrag

I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er påvist på hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører til visning i kronen og blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør trærne.