NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
I arbeidet med forvaltningsplan for verneområdene i Froan, ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomført naturfaglige registreringer i 2011, som skulle danne grunnlaget for en skjøtselsplan. Alle landarealer innen verneområdene ble vegetasjonskartlagt. Med basis i vegetasjonskartleggingen fra 2011, tidligere vegetasjonskartlegging (2007) og andre registreringer fra Froan, presenterer denne rapporten skjøtselsplanen for de terrestre arealene innen verneområdene i Froan. Sammen med skjøtselsplanen følger 5 temakart.
Forfattere
Jørgen Todnem Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten oppsummerer resultater fra arbeidet med re-kartlegging og tilstandsvurdering av nasjonalt verdifulle kulturlandskap, gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet i 2015. Det er gjennomført tilstandsvurderinger og gitt forslag til grensejusteringer for et utvalg lokaliteter i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Hedmark. I prosjektet har det vært et tett samarbeid med involverte fylker, kommuner og grunneiere.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av et beiteområde på Blomsøy i Alstahaug kommune som inkluderer en kystlyngheilokalitet verdisatt til B – viktig. Kystlyngheilokaliteten består i hovedsak av kalkkysthei med stort innslag av gras og urter, og svært sparsomme forekomster av røsslyng. Beskrivelse av vegetasjon og naturtype tar utgangspunkt i kartleggingen fra 2013 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er beiting med sau med hovedvekt på vår-, sommer- og høstbeite, rydding av lauvskog og kratt, sviing av einer og fjerning av småplanter med sitkagran.
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
I denne studien analyseres effekten av en forenkling av de økonomiske virkemidlene i jordbrukspolitikken slik det er skissert av det såkalte «Forenklingsutvalget». Utredningens hovedvekt ligger på en potensiell omfordelingseffekt mellom bruk, produksjoner og regioner. Utvalgets såkalte «Revolusjonsalternativ» ligger til grunn for utredningen. Alternativet innebærer et sterkt redusert antall ordninger og endring i satser og utbetalingsregler for de igjen værende ordningene. Analysen er utført for enkeltbruk med PT-modellen og på sektornivå med Jordmod. Modellresultatene tyder samlet sett på en begrenset omfordelingseffekt av forenklingsforslaget på kort sikt og en noe større effekt på lang sikt. Gitt dagens bruksstruktur (PT-modellen) tyder analysen på en mindre omfordeling av budsjettstøtte fra distrikter til sentrale strøk og fra kraftfôrbasert husdyrproduksjon til grovfôrbasert husdyrhold...
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Denne rapporten presenterer re-kartlegging og skjøtselsplaner for to lokaliteter (Inste-Skotet og Me-Skotet) på fjellhyllegården Skotet i Stordal kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for utvalgte naturtyper. Me-Skotet og Inste-Skotet ble begge registrert med slåttemark verdi A, som er en oppgradering fra tidligere verdi B. Arealene innehar vegetasjonsmessing en slåttemarksstruktur, er i god hevd og har høy kulturlandskapsverdi i form av tradisjonelt drevet gårdslandskap med kulturminner. På Inste-Skotet ble rødlistearten hvitkurle (NT) registrert. Me-Skotet og Inste-Skotet utgjør sammen med Ytste-Skotet det største komplekse hyllegårdslandskapet langs Storfjorden med sidearmer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ravinedal er en rød listet naturtype i kategori VU (sårbar) og det kan være en målkonflikt mellom naturtype- og vannforvaltning. Denne rapporten foreslår et vurderingssystem for hvordan en skal forholde seg til vann miljotiltak innen vannområd ene i naturtyp en ravin edal. To fangdamlokaliteter i Nittedal er brukt som eksempel, og områdene ble feltbefart og kartl agt for biologisk mangfold. Det ble gjort en vurderin g av om mulige vannmi ljøt iltak var akseptable i henhold til intensjonene i naturtypeforvaltning.Klim amodellene med scenarioer med okt ned bor tilsier at vi må påregne økt interesse for sikrings- og vannmiljøtiltak. De mest aktuelle tiltakene som er vurdert her er steinsetting, fangdammer, terskeldammer og kvistdammer . Det foreligger et flytskjema for verdivurdering av geotopen ravin e og denne rapporten foreslår noen kriterier og utvid else av flytskjem aet for å vurdere vannmiljøtiltak i ravin er.
Sammendrag
Vannområde Leira_nitelva har store utfordringer med vannkvalitet, og det stiller krav til økt miljøinnsats i alle sektorer, også fra de landbrukseiendommene som drenerer til vassdraget. Målet med prosjektet var å legge til rette for en kunnskapsbasert og kostnadseffektiv tiltaksgjennomføring, med hensyn på byggingav fangdammer i nedbørfeltet. Prosjektet har vurdert 16 aktuelle fangdamlokaliteter. Basert på bland annet bakgrunns-studier, feltundersøkelser og samtaler med grunneier/forpaktere har prosjektet prioritert fire lokaliteter som svært aktuelle for å bygge fangdammer. To av de forventet mest effektive lokalitetene ligger i ravinedaler, og det er gjennomført et eget utredningsarbeid i forbindelse med disse. Et grovt estimat av kost-effekt for gruppen er tiltak i kategori 1 varierer fra 20.300 kr/kg fosfor
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten beskriver nye målinger av gassfluks fra avsluttet Spillhaug avfallsdeponi i kantsone mot skog hvor det ble påvist utslipp av deponigass lekkasjer fra spekker i 2013. Det ble ikke påvist gassfluks av metan i området fra flukskammer. Sprekkdannelser i leire og ekstra målinger rundt trær ga ingen påviste gasslekkasjer med unntak av ett dødt tre med vekslende 4-14 % metan i kantsonen.