NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Øverengmoen i Hemnes kommune, og anbefalt skjøtsel. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging i 2015. Slåttemarka er middels artsrik med mange kulturmarksarter til tross for at arealene har blitt slått kun sporadisk de siste årene. Skjøtselsplanen anbefaler reetablering av årlig sen slått med påfølgende hesjing eller bakketørking. For å sikre kontinuerlig slått i de mest verdifulle (artsrike) partier har området blitt delt inn i to prioriteringsklasser. Areal som er artsrike og fremdeles i forholdsvis god tilstand bør prioriteres å skjøtte sammen med partier som lett kan restaureres.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokalitetene på Svinøya, Ytre og Indre Bessværøyan, Lamøya og Gårdsøya i Rødøy kommune, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2013 unntatt Gårdsøya som har blitt kartlagt i 2015. Kystlyngheia består stort sett av fattige utforminger med varierende fuktighetsgrad. Røsslyng og krekling er mengdearter. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Den anbefaler tiltak for skjøtsel i form av beiting med spælsau. Store deler av Bessværet har blitt svidd de siste årene og tilstanden til røsslyngbestanden er stort sett god. Derfor er svibehovet begrenset fram til en revidering av skjøtselsplanen om ca. 5 år.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Svebakken i Hemnes kommune, og anbefalt skjøtsel. Lokaliteten består av to delområder og inngår i gårdsdrift. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging i 2008 med suppleringer fra befaring i 2015. Skjøtselsplanen anbefaler videreføring av årlig sen slått med påfølgende hesjing. Restaureringsslått skal gjennomføres to ganger i løpet av sesongen i et tilgrensende areal for å forhindre spredning av uønskete arter i de verdifulle slåttemarkene. Skog- og krattrydding i kanten til slåttemarka gjennomføres etter behov for å forbedre lystilgang. Å stabilisere bekkedraget gjennom slåttemarka skal gjøre slåtten i tilgrensende arealer lettere. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nordland.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokaliteten på Røssøya i Lurøy kommune, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2013. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av beiting med både NKS og GNS. Røsslyngbestanden er stort sett i god hevd men lyngsviing kan testes ut jfr. vedlagt sviplan. Videre spredning av sitkagran i lokaliteten skal unngås og eksisterende oppvekst skal fjernes. Lauvoppslag skal ikke øke og bør fjernes manuelt.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av et beiteområde en verdifull kystlyngheilokalitet. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger tar utgangspunktet i kartleggingen fra 2009 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er helårsbeite med GNS og rydding av kratt og lauvoppslag. Røsslyngbestanden er i god tilstand slik at det ikke er behov for lyngsviing de nærmeste 5 år. Dersom sitkagran skulle spre seg fra plantefeltene bør smågrana fjernes omgående.
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
I denne studien analyseres effekten av to tiltak for å redusere klimautslipp knyttet til rødt kjøtt (storfe, sau/lam): Lavere tilskudd til produksjon av rødt kjøtt og en avgift på forbruket av rødt kjøtt. Modellresultater utført med sektormodellen Jordmod tyder på at både reduserte tilskudd og forbrukeravgift kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser knyttet både til norsk produksjon og til forbruk. De valgte satsene, tilsvarende 410 (820) kr per tonn CO2-ekv, gir en utslippsreduksjon på mellom 5 prosent og 7 prosent. Dette resultatet skyldes delvis at modellen forutsetter en viss treghet som gjør at redusert lønnsomhet ikke umiddelbart gir lavere produksjon. Tiltakene utløser en viss dreining fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt. Samlet kjøttforbruk forblir imidlertid uendret. Begge tiltakene har grovt sett samme virking på jordbruket. En viktig premiss for dette resultatet er at importvernet ikke er bindende på råvareleddet og delvis bindende på industrileddet. Beregningene illustrerer at tilpasningene som utløses av både reduserte tilskudd og avgift, øker isolert sett utslippene i andre sektorer i jordbruket.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Rapporten gir en dokumentasjon av en kalkulator for beregning av klimagassutslipp og arealbehov i jordbruket ved ulike scenarier. Utslippene er beregnet ved bruk av samme metoder og koeffisienter som ved den offisielle utslippsstatistikken. Ulike scenarier er basert på endringer i folketall, redusert matsvinn, forbruket av ulike vegetabilske og animalske matvarer, stans i nydyrking av myr, produksjon av biogass av husdyrgjødsel og restavlinger, bruk av fossilt brensel, andel beite på utmark, avlingsnivå for korn og gras, forbruk av nitrogengjødsel og endringer i metanproduksjon hos drøvtyggere. Utslipp fra hovedgrupper av animalske matvarer er beregnet på grunnlag av de totale utslippene fra ulike husdyrslag og den totale produksjonen på engrosnivå.
Forfattere
Janka Dibdiakova Liang WangSammendrag
Biomass from forestry sector is able to provide an important contribution to meet the government’s targets for increasing bioenergy use. Traditionally it has been stem wood which is used as raw material for energy. For a deeper understanding of trees, knowledge is required not only of the stem wood, but also of the branches and tree tops. Research complex on Norway's industrially important tree species - Scots pine (Pinus sylvestris L.) forest residues (stem wood, stem bark, branches, top of trees) moisture content, basic density and effective heating value were analysed in 2 sampling plots, depending on site index quality in South Norway forest. The vertical dependence of bark proportion was observed. The pattern was similar for both site indexes, lower bark content in the bottom part of stem, slightly increasing approximately to 35 % of the tree height and so increasing towards the tree top. The vertical dependence of bark thickness of Scots pine trees showed an increasing trend towards the top. Bark was significantly thicker near the base than near the top. Bark proportion may be a relevant aspect for the utilization of Scots pine forest residues as potential biomass feedstock. Considerable variations in qualitative properties between stem wood, stem bark and branch wood of Scots pine along the stem were observed. The basic density of stem wood was in range 308.2-418.3 kg/m3, of stem bark 265.1-364.2 kg/m3 and of branch wood 400.5-579.2 kg/m3. The basic density of stem wood was higher in the lower part of stem, vertically decreasing towards to tree top. Contrary, the basic density of stem bark decreased to 40 % height and then slightly increasing again towards the top. The axial dependence of basic density in stem bark was different than the one in stem wood, more regular. Branch density decreased moderately within the axial direction along the crown. Scots pine branch wood exanimated in this study was denser in the bottom part crown towards less denser branches positioned in the top crown section. More else a clear variation pattern was apparent in basic density variations along the branch. Density declined from the branch base outward first rapidly and then levelled. The highest basic density was found for the branch base. There was not found relationship between basic density of stem wood, stem bark, branch wood and site index quality of stands. The average moisture content of stem wood and stem bark harvested in early spring season increased axially from the base toward tree top, within significantly more pronounced variations on the tree base compare to tree top. Stem bark had relatively higher moisture content compare to stem wood. The moisture content in stem wood was in range 39.9-90.2 %, in stem bark 42.8-94.3 % and in branch wood 43.5-62.8 %. The effective calorific value of stem wood was in range 5.09-5.40 kWh/kg, of stem bark 5.11-5.51 kWh/kg and of branch wood 5.16-5.49 kWh/kg. The vertical dependence trend of effective calorific value for Scots pine stem wood was similar to that for stem bark. Regular decreasing pattern towards the top was observed. We observed significantly higher calorific value at level p<0.05* in stem bark than in stem wood. Elevated effective calorific value of stem bark and branch wood make these materials a valuable industrial energy source for bioenergy in Norway.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet er å få eit inntrykk av omfanget av kjøring langs veg med grovfôr og husdyrgjødsel, og kva denne transporten kostar. Prosjektet er avgrensa til å gjelde mjølkebruk i to bygder på Vestlandet, ei bygd i Klepp kommune i Rogaland med 35 mjølkebruk og ei bygd i Kvinnherad kommune i Hordaland med 15 mjølkebruk.