Wenche Dramstad
Avdelingsleder/forskningssjef
(+47) 906 44 113
wenche.dramstad@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Vedlegg
CVBiografi
Jeg er utdannet naturforvalter (1990), og har en doktorgrad i landskapsøkologi fra NMBU (1997). Som landskapsøkolog er jeg spesielt opptatt av landskapets innhold og romlige struktur; hvordan landskapet fungerer som en mosaikk der ulike arealtyper og landskapselementer er geografisk fordelt, hvilken kvalitet de har og hvordan de endres over tid.
Jeg har jobbet i mange år med tilstand og endring i jordbrukslandskapet, med spesiell fokus på hvordan endringer i landskapets utforming kan ha betydning, for eksempel for biologisk mangfold og hvordan vi opplever landskapet. Dette inkluderer blant annet utvikling og drift av overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap, det såkalte 3Q-programmet, og indikatorer som kan brukes til å overvåke endringer.
Jeg kan dessuten litt om humler, litt om romlige analyser og GIS, er opptatt av jordvern og jordbruk, samt arealplanlegging. Jeg er medlem av Executive Commitee i IALE-Europe.
Jeg er professor II ved NMBU, der jeg underviser i landskapsøkologi (LAA370) og av og til veileder studenter med bachelor- eller masteroppgaver.
Sammendrag
Grønn infrastruktur representerer arealer og landskapselementer med særlig betydning som leve- og forflytningsområder for arter eller viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Bevaring og utvikling av grønn infrastruktur er et viktig tiltak for å ivareta økologiske sammen-henger i landskapet og kan bidra til å redusere effektene av kommende klimaendringer. Her gir vi en kort gjennomgang av landskapsøkologiske prinsipper for å ta vare på økologiske sam-menhenger og skisserer aktuelle kriterier for å identifisere viktige deler av grønn infrastruktur i ulike hovedøkosystemer. Vi gir også oversikt over aktuelle datakilder og hvordan disse kan sammenstilles for å synliggjøre grønn infrastruktur på kart og i planverktøy. Betydningen av ulike arealer og landskapselementer varierer for ulike arter. Landskapsstruktur nær den naturen selv har formet, vil trolig være best egnet til å ivareta stedegent naturmang-fold. Jo større områder er, jo flere individer og ulike arter kan ha tilhold der. Hva som er til-strekkelig store områder for å ivareta levedyktige bestander av arter, vil avhenge av område-nes kvalitet og forbindelser til andre tilsvarende områder. Områder som avviker mye fra omgi-velsene, vil være påvirket av ulike abiotiske og biotiske forhold i omgivelsene (kanteffekter), med negativ påvirkning > 100 m inn i området. Fragmentering av en naturtype vil føre til reduk-sjon i totalarealet av naturtypen og oppsplitting i mindre biter som er mer isolert fra hverandre og mer utsatt for kanteffekter. Ofte vil slike fragmenteringseffekter inntre når total mengde av naturtypen blir < 30% av opprinnelig areal. Hvordan arter faktisk bruker elementene i et land-skap og flytter mellom dem, vil avhenge av artenes habitatkrav, livshistorie og spredningsev-ner. Arter sterkt knyttet til habitat med lang varighet, vil ofte ha liten spredningsevne og få pro-blemer om landskapet undergår raske endringer. Flere land arbeider med utviklingen av grønn infrastruktur som ledd i bevaring av naturmang-foldet. Disse omfatter et stort spenn fra lokale prosjekter, ofte med fokus på økosystemtjenes-ter i byer, til nasjonale eller transnasjonale prosjekter for å ta vare på naturmangfold og sikre økologiske sammenhenger over større regioner. Særlig Sveriges arbeid med grønn infrastruk-tur synes relevant for Norge. Målet med grønn infrastruktur er å ta vare på naturmangfoldet og viktige økologiske prosesser. Aktuelle kjerneområder i grønn infrastruktur er da arealer og landskapselementer preget av opprinnelig natur og med få tekniske inngrep, med stort eller spesielt naturmangfold eller med viktige økologiske funksjoner. Slike kjerneområder bør være store nok til å unngå sterke kant-effekter. Arters spredningsmuligheter mellom kjerneområder vil avhenge av avstand og hvor velegnet arealet er mellom kjerneområdene, samt over hvor lang tid spredningen kan foregå. Korridorer bør ha minste bredde, fra ti til noen hundre meter, tilpasset artenes krav og land-skapets utforming, gjerne knyttet til naturlige terrengformer som dalfører, vassdrag og kant-soner. For å møte klimaendringer bør grønn infrastruktur også gi rom for forflytning til nye om-råder med potensielt egnete miljøforhold, som høyereliggende områder eller områder med stor topografisk variasjon. Mer spesifikke kriterier for elementene i grønn infrastruktur er beskrevet for ulike hovedøkosystemer. NØKKELORD : Norge, landskap, grønn infrastruktur, konnektivitet, KEY WORDS : Norway, landscape, green infrastructure, connectivity
Forfattere
Martina Fernandez-Campo Beatriz Rodríguez-Morales Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Emilio R. Diaz-VarelaSammendrag
The main objective of this work was to analyse how increased harvesting for bioenergy production might affect other Ecosystem Services (ES) in two Norwegian municipalities (Ringsaker and Voss). The aim was to identify locations where synergies or conflicts between ES could be expected. The spatial distribution of eight different ES (3 provision, 3 regulation and 2 cultural services) was modelled using information provided by land use spatial databases and additional data sources. Model parameters were set by integrating existing research and expert knowledge. Maps showing the level of provision of ES were analysed using a moving window to analyse scale dependence in the spatial distribution of ES provision. Map algebra was then used to identify areas providing multiple ES, thus defining the most important areas on which to focus the management of both synergies and trade-offs. Finally, specific ‘binary bundles’ maps, where bioenergy provision was compared with each of the other ES, were developed. The methodology proved its utility to assess the compatibility of bioenergy uses with other services. This straightforward approach is readily replicable in other regions and can be used as a decision support tool for planning and designing provision areas, and to ensure sustainable forest management approaches.
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Geir-Harald Strand Henrik Forsberg Mathiesen Gunnar Engan Jogeir N. StoklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På samme måte som andre arbeidstagere har også gårdbrukeren en reisevei for å komme seg på jobb. I gårdbrukerens tilfelle er det avstanden mellom eget bosted, som oftest driftssenteret for gårdsbruket, driftsbygninger og jordbruksarealene som skal skjøttes. Vi har sett på hvordan avstanden til jordbruksarealene endres gjennom en periode på ti år i de tre nordligste fylkene. Resultatene viser at avstandene øker. Ikke fordi jordbruksarealet flytter seg, men fordi det blir stadig færre gårdbrukere.
Sammendrag
Antallet som driver jordbruk i Nord-Norge går ned, og det er ingen tegn til at denne utviklingen er i ferd med å snu. Vi har sett på hva som kan bli konsekvensene dersom areal som ligger langt unna nærmeste aktive gårdsbruk går ut av drift.
Sammendrag
Antallet aktive gårdsbruk i Nord-Norge synker, men de som fortsatt driver har mer areal. Husdyr konsentreres i færre og større enheter. Endringene skaper utfordringer for skjøtsel, som er viktig for naturmangfold og ivaretakelse av landskap og kulturarv. Dette er også tema der det er uttalte målsetninger og internasjonale forpliktelser å ta hensyn til.