NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Nøkkeltall fra 2015 om de bevaringsverdige storferasene viser at alle, så nær som en, har en økning i antall avlskyr det siste året. Vestlandsk raudkolle har en nedgang på 5 % som er alvorlig for en kritisk truet rase. Tall fra søknad om produksjonstilskudd viser at av de som får tilskudd til bevaringsverdige storferaser er det ca 30 % som får tilskudd til økologisk husdyrproduksjon og 80 % som får tilskudd til bruk av utmarksbeite. Tilsvarende tall for landsgjennomsnittet er hhv 4 % og 50 %.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer ei oversikt over beiteressursar for husdyr i utmark i Hedmark for heile fylket og for kvar kommune. Det er gjeve omtale av beitekvalitet og laga berekningar av beitekapasitet sett i høve til ressursgrunnlag og beitebruken i 2015. Det er også sett opp oversikt over areal av innmarksbeite i fylket. Arbeidet er gjort på oppdrag frå Fylkesmannen i Hedmark.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Utbyggingsprosjektet E18 Bommestad – Sky har deponert bunnrenskemasser (BRM) fra tunneldriving på massedeponiet ved Langemyr i henhold til definert prosedyre med prøvetaking og kontroll av innkjørte masser. Prosedyren omfattet uttak av blandprøver for analyse av alifatiske hydrokarboner for hver 100 m3 kjørt til deponiet. Normverdi for alifatiske hydrokarboner (>C12-C35) er 100 mg/kg i følge forurensningsforskriften. Akseptkriteriet er basert på statistisk grunnlag og er satt til aritmetisk middel lavere enn 100 mg/kg og 90-persentil mindre enn 2 ganger normverdi (200 mg/kg). Basert på disse kriteriene har det blitt gjort en løpende vurdering av resultatene for totalvolum BRM tilkjørt deponiet. Fortolkningen av regelverket gir rom for usikkerhet vedrørende hvilke masser som bør kjøres til annen deponering. For totalvolumet av BRM tilkjørt deponiet har undersøkelsene vist at kravet til innhold av alifatiske hydrokarboner er tilfredsstilt, både med hensyn til aritmetisk middel og innenfor 90-persentil. Innholdet av alifatiske hydrokarboner i massene varierer noe. Innholdet av alifatiske hydrokarboner kan være marginalt høyere en normverdi dersom man betrakter mindre volum/områder BRM. Enkelte mindre områder kan ha et høyere innhold av alifatiske hydrokarboner, samtidig som akseptkriteriene er tilfredsstilt. Antall målinger utført gir en god dokumentasjon av innholdet av alifatiske hydrokarboner i BRM. Gjennomført risikovurdering har vurdert deponering av BRM på Langemyr, med vekt på innhold av alifatiske hydrokarboner. Herunder risiko for miljø, liv/helse og infrastruktur/eiendom. Det er gjort tiltak som skal forebygge teoretisk risiko for utvasking av hydrokarboner fra BRM og for å minimere eksponering mot dyr og mennesker. Samlet sett gir gjennomført deponering av BRM lav risiko for miljø, liv/helse og infrastruktur/eiendom. For vannmiljø bygger vurderingen blant annet på at analyser har vist at hydrokarbonene består av tyngre forbindelser (C12-C35) som har lav mobilitet og gir liten fare for utlekking til vassdrag. Hydrokarbonene forventes å være sterkt bundet til finmasser i BRM. Over tid vil de brytes ned eller forbli bundet som inerte forbindelser. For økt sikkerhet med hensyn til utlekking gjennomføres det ett oppfølgingsprogram for analyse av alifatiske hydrokarboner i Hagabekken nedstrøms deponiet. Innledningsvis med månedlig prøvetaking. Etter et år evalueres det om videre oppfølging er nødvendig. De innledende analyseomgangene har ikke vist spor av olje i bekken. I henhold til YM-planen for E18 Bommestad – Sky ble det satt krav om at Hagabekken ikke skal tilføres anleggsvann med innhold av hydrokarboner over 10 mg THC/l. Til sammenligning er det lite sannsynlig at utlekking av oljeforbindelser fra Langemyr deponi vil gi opphav til sporbare konsentrasjoner av olje i Hagabekken. Risikoen for at alifatiske hydrokarboner i BRM vaskes ut og gir uheldige miljøeffekter på vannkvaliteten i Hagabekken/ Norbytjern vurderes som lav.
Sammendrag
The report is based on information Norway provided in an electronic questionnaire that was prepared by FAO to collect national data as a contribution to The State of the World’s Biodiversity for Food and Agriculture. The report presents information on the status and trends of biodiversity for food and agriculture, including animals, plants and micro-organisms with a direct or indirect role in agriculture, forestry and/or fisheries. A lot of data on these issues is available in Norway; however it is mostly spread across different monitoring systems and fragmented. The report draws attention to the use and conservation of biodiversity for food and agriculture and to the function(s) of and interactions between its components in production systems. The report focuses more on associated biodiversity, ecosystem services and wild foods than on plant, animal and forest genetic resources as these are presented in other reports. Even if the awareness on the importance of associated biodiversity to food production and food
Forfattere
Siv Aarnes Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Beate Banken Bakke Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2015 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for syvende år på rad. Totalt ble det samlet inn 1 293 prøver i 2015 (860 ekskrementprøver, 422 hårprøver, 10 vevsprøver og 1 blodprøve). Av disse prøvene var 57 % positive for brunbjørn, og det ble påvist 128 ulike bjørner, hvorav 53 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Dette er en reduksjon sammenlignet med forrige år da det ble påvist 54 hunnbjørner og 82 hannbjørner, og er også det laveste antallet registrert de siste syv årene. Over samme periode har andelen hunnbjørner økt, og var i 2015 andelen økt til 41 %. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Finnmark (49), Hedmark (43) og Nord-Trøndelag (19). Av det totale antallet i 2015 er 70 %( 89 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør omtrent samme gjenfunnsandel som forrige år.
Sammendrag
Rapporten foreslår og drøfter metode for en nasjonal arealrepresentativ overvåking av naturtyper basert på klassifikasjonssystemet Natur i Norge (NiN). Aspekter som omhandles er: Kunnskapsbehov ved kartlegging og overvåking; Utvalgsmetoder; Registreringsmetode; Opplæringsbehov; samt Prosedyrer og dataflyt. Rapporten inneholder et framlegg til en samlet metodikk og beskrivelse av et pilotprosjekt for uttesting, samt skisse til et program for løpende overvåking.
Sammendrag
Arvesølvprosjektet (2006-2012) utarbeidet skjøtselsplaner og igangsatte skjøtsel i en rekke verdifulle lokaliteter. Flere av Arvesølvlokalitetene har forekomst av solblom, Arnica montana, som regnes som en kjennetegnende art for semi-naturlig eng. Den er truet med status VU- sårbar på den Norske rødlista 2015. Innen fire lokaliteter i Aust–Agder og fire i Vest-Agder ble det parallelt med skjøtselsplanprosessen igangsatt overvåkning av solblompopulasjonene ved opptelling av sterile og fertile solblomrosetter. Alle lokalitetene er fulgt over et varierende antall år fra 2008 til 2014. Denne rapporten presenterer resultatene av solblomovervåkningen.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Rapporten «Analyser av skogressursene i Hedmark» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Hedmark de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, NordOdal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Trysil og Åmot.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Rapporten «Analyser av skogressursene i Oppland» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Oppland de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Etnedal og Nord-Aurdal.