Sebastian Eiter
Seniorforsker
(+47) 974 81 109
sebastian.eiter@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Biografi
Sebastian Eiter er geograf (dr.polit.) og landskapsøkolog. Hans fagområder er drivkrefter og konsekvenser av endringer i jordbrukets kulturlandskap, kulturminner og -miljøer, biologisk mangfold, medvirkning og urbant landbruk.
Forfattere
Jana Špulerová Debbie Bartlett Alexandra Kruse Hannes Bürckmann Sebastian Eiter Mateja Šmid Hribar Drago Kladnik Zdeněk Kučera Jakub Melicher Sophia Philipp Kerstin Potthoff Hans Renes Michael Roth Maurizia SiguraSammendrag
Traditional orchards are one of the most well-known examples of multifunctional farming. They have a long history of providing different fruits and combining various other agricultural activities, such as extensive animal farming, with cultural significance that reflect the different regional landscapes of Europe. Objectives This study investigates the extent of traditional orchards and addresses their cultural significance and their contribution to the Sustainable Development Goals in the context of multifunctional agricultural landscapes. Method The presented work combines an expert survey conducted in ten EUCALAND network member countries by means of both a standardised and a more detailed questionnaire to compare and summarize the situation of traditional orchards in these countries. Results The results show that traditional orchards are diminishing on the European scale but still have huge significance in many regions. Provisioning ecosystem services, such as fruit production, are valued in terms of disease resistance and genetic diversity which is likely to be of increasing importance in the context of future climate change and concerns over food security. The most important drivers for maintaining traditional orchards appears to be based on cultural ecosystem services and the benefits they provide to society, including the preservation of traditions and regional identity, attractive places for recreation, aesthetic appreciation, inspiration for artists. The examples of best practices from the contributing countries all reveal the close connection of these orchards to local communities and to often specific traditional knowledge. Conclusion The presented review of the current situation for these important components of the agricultural landscape as well as country-specific management characteristics has the potential to inspire other countries to maintain their traditional orchards.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med dette arbeidet har vært å analysere styrker og utfordringer for en bærekraftig utvikling i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (melk, sau, ammeku) i Møre og Romsdal. Arbeidet bygger på FAO sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA), og baserer seg på arbeidsmøter med inviterte bønder og fagpersoner fra de tre produksjonene. Møre og Romsdal er et «grasfylke», og 97 % av jordbruksarealet brukes til grovfôr og beite. Husdyrproduksjonene melk, sau og ammeku står for 86 % av verdiskapingen fra jordbruket i fylket. Hvordan disse tre produksjonene drives og utvikler seg videre har derfor stor betydning for de ulike dimensjonene miljømessig-, sosial- og økonomisk bærekraft. Deltakerne i arbeidsmøtene trakk fram flere miljømessige styrker. Et omfattende og strengt kvalitetssystem (KSL) bidrar til høy grad av miljømessig bærekraft. Det er av stor verdi å drive produksjoner som baserer seg på lokale, fornybare fôrressurser og som bidrar til beredskap, kulturlandskap, kunnskap, tradisjoner og liv i mange bygder. Store miljømessige utfordringer ble diskutert, utfordringer som i stor grad skylles strukturelle endringer. Færre og større bruk, sentralisering av produksjonen innad i fylket, store jordbruksarealer ute av drift og gjengroing av kulturlandskap. God agronomi utfordres ved høy andel leiejord, lange avstander mellom skifter, usikre leiekontrakter og kostbar drenering. Beiting utfordres når mange dyr samles på færre gårder. Den negative vurderingen drøvtyggerne får som «klimaverstinger» skaper stor frustrasjon. Økonomisk bærekraft er en stor utfordring i alle tre næringene. Investeringsbehov og kostnader står ikke i forhold til inntjening. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom å drive større og tjene mer. Det er en fare for at det blir overinvestert, og gjeldsgraden vokser – spesielt i melkeproduksjonen. Bøndene ønsker å ta del i den i den teknologiske utviklinga, men de naturgitte forutsetningene setter noen klare grenser for driftsstørrelse. Mange fremhevet at gårdslivet gir god livskvalitet for bondefamiliene: en sunn livsstil med nærhet til naturen, å være sin egen sjef og å kunne styre egen arbeidshverdag er positivt for den sosiale bærekraften. Nye måter å kommunisere på gjennom telefon og sosiale medier oppleves som et viktig bidrag mot ensomhet. På den andre siden truer stor arbeidsmengde, ofte alene, kombinert med mye ansvar og lite ferie og fritid – noe som er tøft både fysisk og psykisk. Deltakerne uttrykte stor bekymring for rekrutteringa. Det er krevende for neste generasjon å ta over både arbeidsmessig og økonomisk. Sårbarheten i alle tre produksjonene øker som følge av større driftsomfang, klimaendringer, høy gjeldsgrad og færre kolleger. Mange bønder opplever arealkonflikter i utmarka som en stadig større utfordring for beitenæringa. For å styrke bærekraften i de beitebaserte husdyrproduksjonene i Møre og Romsdal er hovedbudskapet fra arbeidsgruppene at: ▪ næringa må utvikles i tråd med gårdens ressursgrunnlag ▪ muligheten for ferie, sykefravær og barselpermisjon må forbedres ▪ inntjeninga må økes i forhold til andre yrkesgrupper i samfunnet
