Til dokument

Sammendrag

Citizen science is sometimes described as "public participation in scientific research," or participatory monitoring. Such initiatives help to bring research into, for example, the classroom and engage pupils in well-structured observations of nature in their vicinity. The learning and practising of observation may increase the understanding of complex conditions occurring in nature, related to biology, ecology, ecosystems functioning, physics, atmospheric chemistry etc. For school curricula and motivation of pupils, practical hands-on activities performed by school pupils themselves by using their own senses stimulate faster learning and cognition. For this, the EDU-ARCTIC project developed the monitoring system. All schools in Europe are invited to participate in a meteorological and phenological observation system in the schools’ surroundings, to report these observations on the web-portal and to have access to all the accumulated data. The schools and pupils become part of a larger citizen effort to gain a holistic understanding of global environmental issues. The students may learn to act as scientific eyes and ears in the field. No special equipment is needed. Reporting of observations should be made once a week in the monitoring system through the EDU–ARCTIC web-portal or the accompanying mobile app. A manual and a field guide on how to conduct observations and report are available through the web. Teachers may download reports containing gathered information and use them for a wide variety of subjects, including biology, chemistry, physics and mathematics. Meteorological parameters are reported as actual values: air temperature, cloud cover, precipitation, visibility reduction and wind force, in all 19 parameters. There are also reports on meteorological and hydrological phenomena, which occurred within the previous week: like lightning, extreme and other atmospheric phenomena, ice on lakes and rivers and snow cover, in all 23 parameters. The monitoring system also includes biological field observations of phenological phases of plants: birch, black adler, lilac, rowan, bilberry, rosebay willwherb and denadelion, in all 26 parameters. The occurrence of the first individual of five species of insects: bumblebee, mosquito, ant and 2 butterflies: common brimstone and European peacook, and the registration of the first appearance of the bird species: arctic tern, common cuckoo, white wagtail and crane. An app for the monitoring system has been developed in order to engage pupils more by making it more comprehensive to register the meteorology and the phenophases. Further, special webinars and Polarpedia (the project’s own online encyclopedia) entries are developed to strengthen the monitoring system. The EDU-ARCTIC monitoring system gathered more than 2000 reports from schools, with an average monthly number of more than 80 observations. They are freely available via the web-portal, but password access is needed in order to enter registrations and data.

Til dokument

Sammendrag

EDU-ARCTIC is an open-schooling project, funded by the EU for the years 2016-2019. The main aim is to attract young people (13-20 years old) to the natural sciences. The project is using Arctic to illustrate how research are carried out and put together in order to reveal what is happening in Arctic and how Europe ins influencing Arctic and how Arctic is influencing Europe. To achieve these goals, EDU-ARCTIC uses innovative online tools like webinars provided by scientists, Polarpedia (an online encyclopaedia) of scientific terms used in the EDU ARCTIC, as well as the monitoring system that is an open-access database including app for motivation on field registration. In addition, the EDU-ARCTIC offers Arctic Competitions, where pupils submit their idea for a science project as an essay, a poster or a video. During a three-step evaluation, a few lucky winners get the possibility to join scientists on expeditions to polar research stations during the summer. For school curricula and motivation of pupils, practical hands-on activities performed by school pupils themselves by using own senses stimulate to faster learning and cognition. The learning and practicing of observation increase the understanding of complex conditions occurring in nature, related to biology, ecology, ecosystems functioning, physics, atmospheric chemistry etc. For this, the EDU-ARCTIC project developed the monitoring system. All schools in Europe are invited to participate in a meteorological and phenological observation system in the schools’ surroundings, to report these observations on the web-portal and to have access to interesting accumulated data. The schools and pupils become a part of a larger effort to gain a holistic understanding of global environmental issues. The students may learn to act as scientific eyes and ears in the field. No special equipment is needed. Reporting of observations should be made once a week in the monitoring system at the EDU–ARCTIC web-portal. A manual and a field guide on how to conduct observations and report are available through the web. Teachers may download reports containing gathered information and use them for a wide variety of subjects, including biology, chemistry, physics and mathematics. Meteorological parameters are requested reported as actual values: air temperature, cloud cover, precipitation, visibility reduction and wind force, in all 19 parameters. It is also asking for reports on meteorological and hydrological phenomena, which occurred within the previous week: like lightning, extreme and other atmospheric phenomena, ice on lakes and rivers and snow cover, in all 23 parameters. The monitoring system is also include biological field observations, including plants, like Birch, Lilac, Bilberry in all 26 parameters. Then occurrence of first individual of five species of insects like Bumble bee, Mosquito, Ant and butterfly, and then registration of first appearance of the bird species Arctic tern, Common Cuckoo, White wagtail and Crane. An app for the monitoring system has been developed in order to engage pupils more by making it more comprehensive to register the meteorology and the phenophases. Further, special webinars and polarpedia entries are developed to strengthen the monitoring system. The web-portal is open source but password access is needed in order to enter registrations. keywords: observation system, natural science, interdisciplinary, stem.

Til dokument

Sammendrag

Habitat discontinuity, anthropogenic disturbance, and overharvesting have led to population fragmentation and decline worldwide. Preservation of remaining natural genetic diversity is crucial to avoid continued genetic erosion. Brown trout (Salmo trutta L.) is an ideal model species for studying anthropogenic influences on genetic integrity, as it has experienced significant genetic alterations throughout its natural distribution range due to habitat fragmentation, overexploitation, translocations, and stocking. The Pasvik River is a subarctic riverine system shared between Norway, Russia, and Finland, subdivided by seven hydroelectric power dams that destroyed about 70% of natural spawning and nursing areas. Stocking is applied in certain river parts to support the natural brown trout population. Adjacent river segments with different management strategies (stocked vs. not stocked) facilitated the simultaneous assessment of genetic impacts of dams and stocking based on analyses of 16 short tandem repeat loci. Dams were expected to increase genetic differentiation between and reduce genetic diversity within river sections. Contrastingly, stocking was predicted to promote genetic homogenization and diversity, but also potentially lead to loss of private alleles and to genetic erosion. Our results showed comparatively low heterozygosity and clear genetic differentiation between adjacent sections in nonstocked river parts, indicating that dams prevent migration and contribute to genetic isolation and loss of genetic diversity. Furthermore, genetic differentiation was low and heterozygosity relatively high across stocked sections. However, in stocked river sections, we found signatures of recent bottlenecks and reductions in private alleles, indicating that only a subset of individuals contributes to reproduction, potentially leading to divergence away from the natural genetic state. Taken together, these results indicate that stocking counteracts the negative fragmentation effects of dams, but also that stocking practices should be planned carefully in order to ensure long‐term preservation of natural genetic diversity and integrity in brown trout and other species in regulated river systems.

Til dokument

Sammendrag

Anthropogenic impact over the Pasvik River (Arctic Norway) is mainly caused by emissions from runoff from smelter and mine wastes, as well as by domestic sewage from the Russian, Norwegian, and Finnish settlements situated on its catchment area. In this study, sediment samples from sites within the Pasvik River area with different histories of metal input were analyzed for metal contamination and occurrence of metal-resistant bacteria in late spring and summer of 2014. The major differences in microbial and chemical parameters were mostly dependent on local inputs than seasonality. Higher concentrations of metals were generally detected in July rather than May, with inner stations that became particularly enriched in Cr, Ni, Cu, and Zn, but without significant differences. Bacterial resistance to metals, which resulted from viable counts on amended agar plates, was in the order Ni2+>Pb2+>Co2+>Zn2+>Cu2+>Cd2+>Hg2+, with higher values that were generally determined at inner stations. Among a total of 286 bacterial isolates (mainly achieved from Ni- and Pb-amended plates), the 7.2% showed multiresistance at increasing metal concentration (up to 10,000 ppm). Selected multiresistant isolates belonged to the genera Stenotrophomonas, Arthrobacter, and Serratia. Results highlighted that bacteria, rapidly responding to changing conditions, could be considered as true indicators of the harmful effect caused by contaminants on human health and environment and suggested their potential application in bioremediation processes of metal-polluted cold sites.

Til dokument

Sammendrag

EDU-ARCTIC is an open-schooling project, funded by the EU for the years 2016-2019 and managed by scientists, nature educators and IT technicians. The main aim is to attract young people (13-20 years old) to the natural sciences. Further, to raise awareness of how everything in nature is connected, and that STEM education therefore in part must be interdisciplinary across normal school curricula. To achieve these goals, EDU-ARCTIC uses innovative online tools with open-access, combined with nature expeditions. Four main modules complement each other, but can also be used independently: 1) Webinars, where scientists conduct online lessons about their own field of expertise. The lessons comes as packages with worksheets and online games. The lessons brings youth close to scientists. They can ask questions what it means to work with science. It is also a valuable tool for teachers to brush up their STEM knowledge and get inspiration for their own teaching. 2) Polarpedia, which is an online encyclopaedia of scientific terms used in the webinars. The science is kept easy-to-grasp, with the aim to stimulate the pupils’ curiosity to look for more information. 3) Monitoring system, which uses citizen science and the project’s own app to record observations of meteorology and phenology. Observations are open for everybody to use in their own teachings. 4) Arctic Competitions, which is the module that has engaged the pupils the most. They submit their idea for a science project in late autumn, work with the project over the winter and present it in spring as an essay, a poster or a video. Teachers come up with innovative ways to fit this work into the normal curricula. A few lucky winners get to join scientists on expeditions to polar research stations. After 2.5 years, EDU-ARCTIC has engaged at least 1093 teachers from 58 countries. There is a language barrier for some teachers, and it is difficult to fit webinars into the school timetable. However, the challenges are minor compared to the interdisciplinary success of having teachers meet across countries and curricula. Here we illustrate this in detail by presenting a way of interdisciplinary teaching (“the beauty of poetry and maths”) developed by one of the teachers in the project, Mr. Francisco José Gómez Senent. Starting from a single poem published in Nature, it innovatively combines mathematics, literature, history and linguistic competence. The teacher originally used it to stimulate curiosity about the aesthetic criterion in science. Science is not only about facts! The approach can be generalized to cover a wide range of curricula, and different teachers can use it in a team effort across classes. Conclusion: The EDU-ARCTIC project has demonstrated that letting teachers meet across countries and teaching fields facilitates inspiring and innovative cross-overs in the normal school curricula. When teachers are inspired we believe it creates a happy teacher – happy teaching effect. keywords: interdisciplinary, natural science, open schooling, research, transdisciplinary.

Til dokument

Sammendrag

The effects of climate change on oligotrophic rivers and their communities are almost unknown, albeit these ecosystems are the primary habitat of the critically endangered freshwater pearl mussel and its host fishes, salmonids. The distribution and abundance of pearl mussels have drastically decreased throughout Europe over the last century, particularly within the southern part of the range, but causes of this wide-scale extinction process are unclear. Here we estimate the effects of climate change on pearl mussels based on historical and recent samples from 50 rivers and 6 countries across Europe. We found that the shell convexity may be considered an indicator of the thermal effects on pearl mussel populations under warming climate because it reflects shifts in summer temperatures and is significantly different in viable and declining populations. Spatial and temporal modeling of the relationship between shell convexity and population status show that global climate change could have accelerated the population decline of pearl mussels over the last 100 years through rapidly decreasing suitable distribution areas. Simulation predicts future warming-induced range reduction, particularly in southern regions. These results highlight the importance of large-scale studies of keystone species, which can underscore the hidden effects of climate warming on freshwater ecosystems.

Sammendrag

De kan bli 280 år gamle, men har stort sett ikke formert seg de siste 30–50 årene. Klimaendringer kan gi massedød av elvemusling over hele Europa.

Sammendrag

Vi er inne i FNs internasjonale år for bærekraftig turisme. Reiselivsnæringa i Norge er på stadig fremmarsj, og størst er veksten i Nord-Norge. Kultur og natur er råvarene i den raskt voksende og lokalt baserte opplevelsesturismen. Videre vekst krever imidlertid mer kunnskap om disse verdifulle råvarene – og kunnskapen må ses i et bærekraftig perspektiv. Her kan Norge bidra.

Sammendrag

Dette pilotprosjektet har sett på hvilke kartdata som kan være relevante for å kartlegge konflikter ved reinkalving i tid og rom og benytte denne kunnskapen for å redusere kalvetap. Det er gjort en vurdering av hvilke data som finnes og hva de gir av relevant informasjon. Vi har også vurdert tilgjengelighet, geografisk dekning, teknisk format, kvalitet og rettigheter til bruk av dataene. Per i dag finnes ikke alle datakildene som er nødvendige for å lage risikomodeller for kalvetap eller gode kartapplikasjoner til bruk for å forebygge slike tap. Vi ser imidlertid muligheter for å utvikle konflikthåndteringsverktøy basert på eksisterende data. Slike verktøy kan sammenstille ulike kartkilder og dermed påvise eller forklare potensielle konflikter i tid og rom. Bruk av sporingsdata i denne sammenheng vil kreve metodeutvikling og tilrettelegging, samt avklaring av rettigheter til, og standardisering av, data. Ved tilgang til sanntidsdata kan det også utvikles verktøy som kan varsle konflikter ved reinkalving. Uten tilgang til sanntidsdata vil det kun være mulig å utvikle konflikthåndteringsverktøy for analyser av situasjoner og årsaker i ettertid.

Sammendrag

Natural and rural land provides resources for the majority of ecosystem services we need. Typical provisioning services from these resources are timber logging, collection of berries, mushrooms and hunting. Typical regulating services are carbon storage, regulation of flooding and temperature, and typical cultural services are education, science and nature based tourism. The use of one ecosystem service always affects the other services. How can we evaluate how the various use of services affect each other? In our research group, we work innovatively with multi-criteria analyses to find ways of trading-off contradicting interests in ecosystem services. The red tread is to consider «all» sides of multiuse and thereby reduce conflicts between stakeholders. To achieve this, it is necessary to combine conventional valuation methods (market-oriented recourse-economy) and new socioecological approaches.

Til dokument

Sammendrag

Sensommeren 2014 ble det midtre partiet av Grense Jakobselv fra Elvheim til sørenden av Lasaruskulpen undersøkt for forekomst av elvemusling. De nedre delene av Grense Jakobselv og sideelver har vært undersøkt tidligere (2003 og 2005). I disse tidligere undersøkelsene har det ikke blitt påvist elvemusling eller skall av døde muslinger. Under undersøkelsen i 22. – 23. juli 2014 ble de første elvemuslingene funnet like oppstrøms Sandvasselva. Denne undersøkelsen omfattet i alt 12 forhåndsutvalgte transekter. Disse transektene utgjorde ca. 1330 m elveløp som ble sjekket med snorkling motstrøms. I gjennomsnitt var det 5,5 meter bredde som var habitat for elvemusling disse områdene på norsk side av elva. Estimatet for undersøkt areal er 7.360 m2. I alt (inkludert Lasaruskulpen) ble det påvist 25 levende elvemusling i undersøkelsen i 2014, samt funn av 3 skall av døde elvemusling. Gjennomsnittlig tetthet er ca. 0,0034 elvemusling pr m2. Estimatet for den norske siden av denne delen blir på 72 individer nedstrøms Lasaruskulpen. Under arbeidet på norsk side ble observert noen få (6) individer over på den russiske siden av elva. Elvemuslingene er fordelt som enkelt stående individer unntatt ved sørenden av Lasaruskulpen hvor individene var konsentrert på om lag 5 m2......

Til dokument

Sammendrag

After the phasing out of leaded gasoline, Pb emissions to the atmosphere dramatically decreased, and other sources became more significant. The contribution of unleaded gasoline has not been sufficiently recognized; therefore, we evaluated the impact of Pb from unleaded gasoline in a relatively pristine area in Subarctic NE Norway. The influence of different endmembers (Ni slag and concentrate from the Nikel smelter in Russia, PM10 filters, and traffic) on the overall Pb emissions was determined using various environmental samples (snow, lichens, and topsoils) and Pb isotope tracing. We found a strong relationship between Pb in snow and the Ni smelter. However, lichen samples and most of the topsoils were contaminated by Pb originating from the current use of unleaded gasoline originating from Russia. Historical leaded and recent unleaded gasoline are fully distinguishable using Pb isotopes, as unleaded gasoline is characterized by a low radiogenic composition (206Pb/207Pb = 1.098 and 208Pb/206Pb = 2.060) and remains an unneglectable source of Pb in the region.

Sammendrag

Neptunelva har vært sterkt regulert i omtrent 20 år. Demningen fanger alt vann i elva, så ved sterk tapping og frost-tapping vil man kunne tørrlegge elva i lavvannsperiodene på senvinter og sommer. Elva fra demningen og ned mot sjøen indikerer at det ikke er fisk i elva nedenfor demningen. Dagens biologiske samfunn i elva er tilpasset marginal vannføring og delvis ingen vannføring i deler av året. Det er dog interessante forekomster av ulike insekter i lokaliteten. Fortsatt tapping i samme regimer som i dag vurderes til å ha ikke særlige negative konsekvenser. Ved lengre fullstendig tørrlegginger sommerstid vil det ha negative konsekvenser for biologisk mangfold.

Til dokument

Sammendrag

Brunbjørn bestanden I Pasvikdalen I Sør Varanger I Finnmark har vært overvåket med feltinnsamling av ekskrementer og hår til DNA analyse siden 2005. I 2007, 2011 og 1015 ble hårfeller systematisk plassert i det trilaterale grenseområdet i Pasvik (Norge), Enare (Finland) og Pechenga (Russland) for å bestemme mer presist et minimum antall bjørner. Vi har i 2016 brukt nøyaktig den samme metodologien med 20 hårfeller i et 5 km x km rutenett i de nordlige delene av Pasvikdalen. Dette området har ikke før vært undersøkt systematisk med hårfeller. I løpet av 2 måneder (juniaugust) samlet vi inn 77 hårprøver og identifiserte 10 ulike brunbjørner (6 hoer og 4 hanner). Av disse var det 5 bjørner som var påvist i tidligere års DNA overvåkning, mens 5 bjørner (4 hoer og 1 hann) ble påvist for første gang i dette prosjektet.

Til dokument

Sammendrag

Med bruk av 12 hårfeller ble det identifisert to ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C i perioden fra 21. april til slutten av juni 2016. Data fra e- bjeller (Findmysheep), som ble båret av 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området i denne perioden. Ingen av de to bjørnene er kjent fra dette området før, og ingen av bjørnene som var kjent fra området i 2013, 2014 eller 2015 ble påvist i år.

Sammendrag

Finding new ways to simultaneously account for monetary and non-monetary goals in ecosystem services is needed in order to establish a new modelling framework for the facilitation of trade-offs between competing stakeholder interests. The socioecological sustainability of an ecosystem service is dependent on the consent of the people in the area of the ESS. An important reason is that a given ecosystem service may have highly different value in different stakeholder cultures. In this aspect is also the understanding of disservices and hidden services. The kind and level of conflict tend to differ with location and the operational level of decision-making. It is crucial work to identify all linked subservices and organise them into a common framework for evaluation. In our research group (MULTIESS) we try to develop multi-criteria tools to assess the implications of prioritizing different interests on ecological, sociological and economic output. Similarly, changes in the human population and environment will interact and influence on the services and their values, demanding such parameters to be evaluated for the whole range of potential scenarios. We maintain that in order to make multi-criteria analyses (MCA) successful, service outputs and externalities must and can be measured in familiar terms (e.g. money, biomass) without the use of direct or stated pricing of non-commodities such as welfare, recreation or biodiversity.

Til dokument

Sammendrag

The trans-border brown bear population of Pasvik-Inari-Pechenga (Norway-Finland-Russia) has been monitored using genetic analyses of feces collection since 2005. In addition, in 2007 and 2011, hair traps were systematically placed out in the area to collect hairs for genetic analysis, to more precisely determine the minimum numbers of bears in the area. In 2015, we repeated this hair trap study, using the exact same methodology as in 2007 and 2011, to make a direct comparison of the results from all the 3 study years. Brown bear DNA was detected in 158 of 209 hair samples (76%) obtained from hair traps in 2015 and for 136 of these samples, a complete DNA profile could be determined. We identified 26 different bears in 2015, 17 females and 9 males. We detected 16 bears in Norway, 5 bears in Finland and 9 bears in Russia. Thirteen of these 26 bears were previously unknown, 7 were detected in Norway, 2 in Finland and 4 in Russia. A comparison to the results from 2007 and 2011 showed that we detected more bears in hair traps in 2015 (26 bears) than in 2007 (24 bears) and 2011 (20 bears). We observed an increase in the total yield of hair samples in the traps in 2015 (209 samples) compared to 2007 (196 samples) and 2011 (88 samples). Four (16%) and seven (35%) of the bears caught in hair traps in 2007 and in 2011, respectively, were also recaptured in 2015. Additional samples (scats and hair) collected opportunistically in the field within the Russian and Finnish parts of the study area in 2015 detected 4 male bears and 1 female bear in the Russian part leading to a total of 14 bears identified in Russia, of which 8 bears were detected for the first time. Additional scat and hair samples from the field in Norway were not included in our study and comparisons between the systematic hair-trapping and opportunistic sampling in the field were not performed. However, the results indicate that both methods combined are currently the optimal approach to monitor brown bear numbers in an area.

Til dokument

Sammendrag

Ved bruk av 10 hårfeller ble det påvist 5 ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C fra 15 april til slutten av juni 2015. Det ble også observert individer og sportegn av jerv, gaupe og kongeørn i kalvingslandet. Dataene fra radio-bjeller (Telespor) og e-bjeller (Findmysheep) som ble båret av henholdsvis 20 og 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området og det er også at det er mulig å tolke bevegelsesmønstre og bevegelseshastigheter hos simlene i relasjon til rovdyrene. Ingen av de fem bjørnene var kjent fra området tidligere år og på den andre siden ble det ikke påvist noen av bjørnene som var kjent fra området i 2013 og 2014.

Sammendrag

Elvemuslingen (Margaritifera margaritifera) er en utryddingstruet art og er beskyttet av habitatdirektivet tillegg II og V, samt av naturvernloven. Dette er en indikatorart. En art som forteller oss om forholdene i elvens økosystem. Det er også paraplyart som gir et gunstig og rent habitat for en rekke andre arter, blant annet laks og ørret. Disse fiskeartene fungerer som verter for larvene, som kalles glochidier. Antall elvemuslinger i Fennoskandia er undersøkt i to tidligere EU-finansierte Interreg-prosjekter på 2000-tallet. Dette finsk-norsk-svenske prosjektet ble til et utvidet og dypere samarbeidsnettverk for eksperter opprettet i tidligere prosjekter, ved å utvide arbeidet til ikke bare kartlegging, men til konkrete tiltak for å beskytte bestanden. Dette ble gjennomført ved å utarbeide oppdatert informasjon om statusen og den genetiske strukturen til elvemuslingen, og ved å kartlegge årsakene til reduksjonen av bestanden, samt måter og metoder for å opprettholde og gjenopplive sterile populasjoner, og på den andre hånd utvikle kostnadseffektive metoder for å finne tidligere ukjente bestander av elvemuslinger. Prosjektet skulle formidle informasjon om hvordan det må tas hensyn til elvemuslingen ved f.eks. skogsdrift eller andre aktiviteter som påvirker miljøet i elvene. Feltarbeidet foregikk i til sammen 187 ulike elver i 15 større vassdrag. I løpet av prosjektet ble det oppdaget 12 nye bestander av elvemusling. I tillegg viste det seg at elvemusling-glochidier kan oppdages med det blotte øye hos yngre ørret i forbindelse med fisking med elektriske pulser. Denne metoden var et nytt søkeverktøy i disse elvene. Det ble utarbeidet ny informasjon om bestandenes tilstand fra 30 elver, 21 i Finland, 4 i Sverige og 5 i Norge. Dessverre viste det seg at tilstanden til bestandene var verre enn fryktet: Reproduksjonen til muslingene ble vurdert som bærekraftig hos bare 1–3 bestander på lang sikt. Den genetiske strukturen til bestandene ble undersøkt i 21 elver. Basert på resultatet ble bestandene klassifisert i henhold til levedyktighet og beskyttelsesstatus, og et forslag som omhandlet elver som bør inkluderes i overvåkingsprogrammet for elver med elvemusling i Finland ble lagt fram. Testing av vertsfisk avslørte et skille mellom elvemuslingsbestander som var avhengige av laks og ørret i frittløpende lakseelver og de i ørretbekker. Forplantningstester viste at det er mulig å dyrke elvemusling-glochidier i laboratorier, og samarbeid med et fiskeoppdrettsanlegg viste at det er mulig å overføre glochidier til et stort antall vertsfisk for potensielle transplantasjonsformål. I tillegg til denne rapporten, utarbeidet prosjektet et hefte om vern av vassdrag som er voksesteder for elvemuslingen. Dette heftet er spesielt beregnet på skogbruksarbeidere, men er et nyttig verktøy for myndigheter med ansvar for å beskytte elvemuslingen, Nature Inventory Officers og fotturister. elvemusling, Margaritifera margaritifera, glochidier, elvemiljø, status til vassdrag, laks, ørret, vertsfisk, genetisk mangfold, forskningsfiske med strøm, skogbruk, fangstområder, vassdrag

Til dokument

Sammendrag

Genetic methods based on sampling of feces and hairs to study brown bears have become the method of choice for many wildlife researchers and managers. Feces and hairs are the most common sample material for DNA identification of individual bears. While the collection of feces and hairs in the field is carried out in an opportunistic manner, hair-trapping can be applied systematically at specific locations. We have here tested a novel systematic method based on hair sampling on power poles. The method relies on the specific behavior of bears to mark, scratch, bite and scrub on power poles, and by this also leave some hairs behind. During late summer and autumn we have investigated 215 power poles in the Pasvik Valley and sampled 181 hair samples in 2013 and 57 in 2014. A total of 17.3% of the samples collected in 2013 and 12.3% in 2014 were positive on brown bear DNA. Our success rates are comparable to other studies, however, DNA quality/content in the hair samples was generally low. Based on other studies, the method could be improved by sampling during spring and early summer and to use shorter frequencies of 2 to 4 weeks between each sampling. Based on our results and previous studies, we can conclude that this sampling technique should be improved by the development of a more accurate and frequent sampling protocol. Hair sampling from power poles may then lead to improved potential to collect valuable samples and information, which would be more difficult to collect otherwise.

Sammendrag

Human–bear conflicts occur frequently in the Pasvik Valley, Norway. We used a variantof the hair-trapping method with higher densities of traps (2.5 x 2.5 km grid) todetect brown bears moving near human settlements and livestock. We distributed 20hair traps for one month close to a farm with frequent observations of grazing bears.The study area consisted of one area close to the farm, and one adjacent area withoutsettlements. We collected 85 hair samples and identified 13 different individuals bySTR analysis. In the farm area, we detected 4 different males once, and a female thatwas detected in both areas. In comparison, nine bears (2 males and 7 females) weredetected for more than one week in the area without settlements, suggesting lowerroaming activity. Conclusively, hair trapping has the potential to survey bears at specificlocations of importance to the wildlife management.

Sammendrag

Ved sammenstilling av historiske informasjoner i form av skriftlige og muntlige former og undersøkelser etter elvemuslingbestander i Finnmark, viser det seg at det er historisk informasjon om alle de seks vassdragene som i dag har bekreftet forekomst av elvemusling. Alle sideelver og bekker i Øst-Finnmark med forekomster av elvemusling er historisk kjent. Det finnes ulike historiske informasjoner for ytterligere 22 vassdrag med hvor det ikke er påvist elvemusling i dag. I tillegg er det også en lang rekke sideelver og bekker med ulike historiske informasjoner som ikke har elvemusling i dag. Grunnen til at det ikke er muslinger i disse elvene og bekkene kan være mange, men noe kan muligens være feilaktig informasjon eller andre forklaringer. Situasjonen for elvemuslingene har forandret seg gjennom tiden, både av naturlige årsaker og eller av menneskelig påvirkning. Selvsagt er det også mulig at det ikke ble undersøkt langt nok opp i de øverste delene av elvene. Innsamling av historisk informasjon er viktig for å forsøke å klarlegge fravær av elvemusling og for å få et helhetlig bilde av situasjonen per i dag og bakgrunnen til denne.

Til dokument

Sammendrag

Noninvasively collected genetic data can be used to analyse large-scale connectivity patterns among populations of large predators without disturbing them, which may contribute to unravel the species’ roles in natural ecosystems and their requirements for long-term survival. The demographic history of brown bears (Ursus arctos) in Northern Europe indicates several extinction and recolonization events, but little is known about present gene flow between populations of the east and west. We used 12 validated microsatellite markers to analyse 1580 hair and faecal samples collected during six consecutive years (2005–2010) in the Pasvik Valley at 70_N on the border of Norway, Finland and Russia. Our results showed an overall high correlation between the annual estimates of population size (Nc), density (D), effective size (Ne) and Ne ⁄Nc ratio. Furthermore, we observed a genetic heterogeneity of _0.8 and high Ne ⁄Nc ratios of _0.6, which suggests gene flow from the east. Thus, we expanded the population genetic study to include Karelia (Russia, Finland), Va¨sterbotten (Sweden) and Troms (Norway) (477 individuals in total) and detected four distinct genetic clusters with low migration rates among the regions. More specifically, we found that differentiation was relatively low from the Pasvik Valley towards the south and east, whereas, in contrast, moderately high pairwise FST values (0.91–0.12) were detected between the east and the west. Our results indicate ongoing limits to gene flow towards the west, and the existence of barriers to migration between eastern and western brown bear populations in Northern Europe.

Til dokument

Sammendrag

The trans-border brown bear population of Pasvik-Inari-Pechenga (Norway-Finland-Russia) has been monitored using genetic analyses of feces collection since 2005. In addition in 2007, hair traps were systematically placed out in the area to collect hairs for genetic analysis, to more precisely determine the minimum numbers of bears. In 2011, we repeated this hair trap study, using the exact same methodology as in 2007, to make a direct comparison of the results from the two years. Brown bear DNA was detected in 68 of 88 hair samples (77%) obtained from hair traps in 2011 and for 56 of these samples, a complete DNA profile could be determined. We identified 20 different bears in 2011, 12 females and 8 males. Only one bear was found in more than one country (Norway and Russia). We detected 11 bears in Norway, 7 bears in Finland and 3 bears in Russia in 2011. Four of these 20 bears were previously unknown, all four from Finland. A comparison of the results from 2007 and 2011 showed that we detected fewer bears in hair traps in 2011 (20 bears) than in 2007 (24 bears), but this modest difference may be coincidental. However, we observed a large drop in the yield of hair samples in the traps in 2011 compared to 2007 (88 versus 196 samples). This observation may be suggestive of some reduced activity of bears within the study area in 2011. In addition, only five (21%) of the bears caught in hair traps in 2007 were recaptured in 2011, which indicates a substantial turnover of individuals and may indicate that more frequent hair trapping monitoring would be beneficial to reliably track changes in the population. Additional samples (mainly scats) collected opportunistically in the field within the Russian and Finnish parts of the study area in 2011 detected four male bears in the Finnish part that had not been detected by hair traps. No additional samples from Norway were included to this study and any comparisons between the hair-trapping and opportunistic sampling at this point remains difficult. However, the results indicate that both methods combined are currently the most feasible methods to monitor brown bear numbers in an area.

Til dokument

Sammendrag

Skjellbekken, som er ett av vassdragene i overvåkingsprogrammet for elvemusling, ble i 2010 undersøkt på nytt. Skjellbekken hører med blant de vassdragene som fortsatt har en god rekruttering og som dermed vil kunne opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng. I Skjellbekken finnes elvemusling utbredt fra samløpet med Pasvikelva (Hasetjørna) og opp til et lite tjern nedenfor Skjelvatnet der elvene fra Kiltjørna og Skjelvatnet møtes. Dette er en strekning på ca 9,5 km, og utbredelsen følger i stor grad den marine grensen i området. I tillegg er det påvist elvemusling ca 2 km opp i sidebekken Grakojåkka. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 0,70 indi-vid pr. m² i Skjellbekken i 2010, og bestanden ble beregnet til nær 26.700 synlige individ. Bestan-den av elvemusling har dermed holdt seg relativt stabil i perioden 1997-2010. De yngste elvemuslingene som ble observert i Skjellbekken i 2010 var seks år. Tilveksten var dårlig, og 10 år gamle muslinger var ikke mer enn 17 mm lange i gjennomsnitt. Men likevel var om lag 6 % av individene som ble funnet yngre enn 10 år, og nærmere 20 % av bestanden var yngre enn 20 år i 2010. Dette er karakteristisk for bestander som har opprettholdt populasjons-strukturen i lang tid. Data fra overvåkingen viser imidlertid at rekrutteringen kan være svakere enn normalt i enkelte år. Dette kommer til uttrykk som perioder med sterke og svake årsklas-ser. Det var for eksempel en høyere andel av muslinger mindre enn 20 mm i 2010 sammenlig-net med 2003. Det var imidlertid få muslinger i lengdeintervallet 25-35 mm i 2010. Dette tilsva-rer 12-15 år gamle individer eller årsklassene 1995-1998 som har vært svakere enn normalt. Dette bekrefter også mangelen av muslinger mindre enn 10 mm i 2003. I 2010 ble det igjen funnet flere små muslinger som bare var 6 mm lange. Ørret dominerer fiskesamfunnet i Skjellbekken i de områdene der oppvekstområdene for elve-musling er gunstigst. I andre deler av Skjellbekken kan ørekyt forekomme i tette bestander, og tettheten av ørekyt overstiger tettheten av ørret i disse områdene. Tettheten av ørret er gene-relt lav i Skjellbekken. Tettheten var i 2003 bare litt høyere enn det som er antatt å være mini-mum for å opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt. I 2010 var det en reduksjon i antall ørretyngel som gjør at mangel på vertsfisk kan være begrensende for rekrutteringen av elvemusling i deler av elva i enkelte år. Skjellbekken har en naturlig lav tilførsel av næringsstoff og organisk materiale, og hører inn under tilstandsklasse ”meget god” med hensyn til næringssalter. Vannkvaliteten forøvrig er også god med hensyn til forsuring, turbiditet og humusinnhold (farge). Det som imidlertid kan tenkes å ha betydning er innholdet av tungmetaller. Det er kobber-verdier som i perioder karak-teriserer vassdraget som markert forurenset, og verdiene av nikkel er også noe forhøyet. Dette kan være en effekt av langtransportert forurenset luft, og nedsatt vekst, lavere fekunditet og redusert overlevelse av unge muslinger kan være sannsynlige effekter i enkelte år. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. En bestand av elvemusling som opp-rettholder naturlig rekruttering i Skjellbekken vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status.

Sammendrag

Elveperlemuslingen Margaritifera margaritifera er en av våre fire store ferskvannsmuslinger, og den eneste som er utbredt gjennom hele landet. Norge har om lag halvparten av Europas elveperlemuslinger. Elveperlemusling har en nær sameksistens med laks og ørret. Truslene mot elveperlemuslingen influerer også på disse fiskeartene.

Sammendrag

I det faste arbeidet i de russiske zapovednikene (statlige naturreservater) brukes det et felles registreringssystem som kalles ”letopis prirodi” – naturens årbøker. En del av dette systemet består av fenologiske registreringer. Flere av de russiske naturreservatene ble opprettet på midten av 1900 tallet eller tidligere. Tre av de fire verneområdene på Kolahalvøya er mer enn 70 år. De fenologiske registreringene utgjør derved lange tidsserier.

Til dokument

Sammendrag

There is limited knowledge on the brown bear (Ursus arctos) populations in the neighboring national parks Lemmenjoki in Finland and Øvre Anárjohka in Norway. Lemmenjoki is the largest National Park in Finland with its 2850 km2, while Øvre Anárjohka National Park is about 1390 km2. Studies of the bear population within this area are complicated by the fact that the area is one of the largest roadless and remote areas in Northern Europe. In this study we have applied the hair trap technique to monitor the brown bear populations of Øvre Anárjohka and Lemmenjoki during July and August of 2009.The study was limited to 850 km2 (34 hair traps in a 5 x 5 km grid, 20 % of the total area of the National Parks). The result was a total of 33 hair samples collected in the study period of 8 weeks (4 renewals of scent lure), which is on average 0.5 hair samples per trap/month. DNA from bears was detected in 28 of the samples (85%). We were able to analyze a complete genetic profile for 23 samples. Nine samples from the terrain were also included in the study, and in total we have identified 6 different bears within the study area. The average brown bear density for the study area was found to be 0.07 bears/10 km2, which is 3 times lower than in the neighboring population in Pasvik-Inari-Pechenga. The three bears identified at the Norwegian side of the border (two females and one male) had been previously detected in Øvre Anárjohka in Norway during 2005-2008, while the three males that were solely on the Finnish side had not been registered before. Comparison with previous monitoring data in Norway confirm that Øvre Anárjohka in Norway might be a low-density reproduction site for brown bears, while the study area in Lemmenjoki in Finland is sparsely populated by a few males. We recommend that a larger study should be performed in the area.

Til dokument

Sammendrag

Registreringen viser et høyere antall grensekryssende elg i trekket i vintersessongen 2006-2007 i forhold til vintersesongen 2005-2006. Totalt ble det observert 91 elg som krysset elva i registreringsperioden, mot 48 forrige vintersesong. Nettoinnvandringen til Norge siste vinter var 61 dyr i forhold til 37 året før. Kalveandelen i både Øvre og Nedre Pasvik var høyere enn foregående år, beregnet til 36 % av elgene på trekk i forhold til 20 % året før.

Til dokument

Sammendrag

Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Norges fem nordligste fylker ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av ekskrementer og hårprøver. Totalt ble det analysert 750 ulike prøver i undersøkelsen. Av disse prøvene ble 720 prøver samlet inn i 2006, mens resten var fra tidligere år. Statens naturoppsyn samlet inn prøver hele sesongen, mens i Trøndelagsfylkene ble det i tillegg samlet inn prøver om høsten av elgjegere. Resultatet fra DNA ekstraksjonen gav 34% fungerende prøver, med stor variasjon for ulike fylker (10-50%). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert to ganger med seks ulike mikrosatellitt markører (G1D, G10B, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og UarMU26) og en kjønnstest. For 2006, gav DNA identifisering 71 ulike individer, med en overvekt av hannbjørner (62 %). Rapporten inneholder også analyse av hårprøver fra Sør-Varanger i 2005, samt noen andre 2005 prøver fra andre områder. En gjentatt analyse av 166 faesprøver fra Øst-Finnmark i 2005 ble også utført. Videre er innsamlingen av prøver i ”Midt-Norge” (Trøndelagsfylkene og Nordland-sør) analysert, og et bestandsestimat for regionen gav et estimat på 35 individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner og feilkilder, og videre arbeid blir diskutert.

Til dokument

Sammendrag

Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Sør-Varanger, Finnmark ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av faeces. I 2004 og 2005 ble det samlet inn henholdsvis 104 prøver og 166 prøver, og DNA ble ekstrahert (62% og 49% positive prøver). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert med seks ulike mikrosattelitt markører (G1D, UarMU26, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og G10B) og en kjønnstest.For 2004 gav DNA identifisering 33 ulike individer, mens i 2005 påviste en 26 ulike individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner samt mot feilkilder og begrensninger.