Sammendrag

Utarbeiding av skjøtselsplanen for Kjellerhaugvatnet naturreservat har blitt gjennomført på oppdrag fra Vega verneområdestyre på vegne av grunneiere og beitebrukere. Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2007 og gir faglig funderte anbefalinger for videre skjøtsel den verdifulle våtmarka og andre viktige naturtyper i Kjellerhaugvatnet naturreservat i Vega kommune. Uttak av resterende felt av sitkagran, samt rydding og tynning av bjørk og andre lauvtrær og busker er de viktigste anbefalte tiltak for å åpne opp landskapet ytterligere. Beitetrykket må vurderes og justeres slik at man holder nede oppslaget av bjørk etter rydding og tynning, men unngår for hard nedbeiting i de sårbare områdene knyttet til våtmarka sentralt i reservatet. Det er foreslått opplegg for oppfølging og overvåkning for å fange opp endringer som gir grunnlag for å justere tiltak underveis.

Sammendrag

Utarbeiding av skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat har blitt gjennomført på oppdrag fra Vega verneområdestyre på vegne av grunneiere og beitebrukere. Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2007 og gir faglig funderte anbefalinger for videre skjøtsel av kystlynghei og andre viktige naturtyper i Holandsosen naturreservat i Vega kommune. De viktigste tiltak som anbefales i denne planen for å ivareta kulturlandskapsverdiene og biologisk mangfold i Holandsosen naturreservat er å fortsette med sauebeiting og opprettholde beitetrykket slik det har vært de siste årene, samt å fortsette å svi kystlynghei i tråd med gjeldende sviplan. I tillegg bør bjørkeoppslaget tynnes i enkelte områder der bjørka opptrer som en gjengroingstrussel og å fjerne oppslag av buskfuru og spredte trær av sitkagran og buskfuru. To nye naturbaselokaliteter har blitt registrert i forbindelse med feltarbeidet til denne skjøtselsplanen.

Til dokument

Sammendrag

I 2014 ble 22 øyer i Breiðaförður, Vest-Island, vegetasjonskartlagt. Hensikten med kartlegginga var å registrere vegetasjonstyper, artssammensetning og gjengroingsstatus på øyer som har ulik størrelse, topografi, geologisk sammensetning, brukshistorie, samt ulikt fugleliv. De fleste øyer i denne undersøkelsen har ikke blitt kartlagt før, slik at prosjektet har bidratt til ny kunnskap om deler av dette unike øyriket i Breiðafjörður. In 2014, 22 islands in Breiðafjörður, West-Iceland were mapped for vegetation. The purpose to this study was to map vegetation types, distribution of plant species and overgrowing status in islands which differs in size, topography, bedrock composition, land use and birdlife activity. Most of the islands in this study have not been mapped before. This project provides new knowledge to part of the unique archipelago of Breiðafjörður.

Til dokument

Sammendrag

Insulation is an essential component of nest structure that helps provide incubation requirements for birds. Many species of waterfowl breed in high latitudes where rapid heat loss can necessitate a high energetic input from parents and use down feathers to line their nests. Common eider Somateria mollissima nest down has exceptional insulating properties but the microstructural mechanisms behind the feather properties have not been thoroughly examined. Here, we hypothesized that insulating properties of nest down are correlated to down feather (plumule) microstructure. We tested the thermal efficiency (fill power) and cohesion of plumules from nests of two Icelandic colonies of wild common eiders and compared them to properties of plumules of wild greylag goose Anser anser. We then used electron microscopy to examine the morphological basis of feather insulating properties. We found that greylag goose down has higher fill power (i.e. traps more air) but much lower cohesion (i.e. less prone to stick together) compared to common eider down. ese differences were related to interspecific variation in feather microstructure. Down cohesion increased with the number of barbule microstructures (prongs) that create strong points of contact among feathers. Eider down feathers also had longer barbules than greylag goose down feathers, likely increasing their air-trapping capacity. Feather properties of these two species might reflect the demands of their contrasting evolutionary history. In greylag goose, a temperate, terrestrial species, plumule microstructure may optimize heat trapping. In common eiders, a diving duck that nests in arctic and subarctic waters, plumule structure may have evolved to maximize cohesion over thermal insulation, which would both reduce buoyancy during their foraging dives and enable nest down to withstand strong arctic winds.

Sammendrag

I flere tusen år har vi mennesker høstet av naturens ressurser, og slik har vi bidratt til å forme landskapet. Mye av naturen rundt oss er derfor ikke bare påvirket av vår tilstedeværelse, men direkte formet av langvarig og systematisk bruk. Dette er utgangspunktet for det vi i dag kjenner som kulturlandskapet.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på Skarvøya i Alstahaug kommune som brukes til beite med norsk hvitsau. Vurdering av tiltak baserer seg på kartlegging av nasjonal verdifull kystlynghei i 2013 og befaringen i 2017. I skjøtselsplanen blir tiltak som beiting og sviing anbefalt for å ta vare på naturverdiene. Skjøtselsplanen tar hensyn til nåværende drift og skisserer muligheter framover.

Sammendrag

Skjøtselsplanen gir en beskrivelse av naturtypeverdier og skjøtselstiltak for tre slåttemarkslokaliteter på Grønfjellet i Rana kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på vegetasjonskartlegging og intervju med grunneieren sommeren 2017. Tilstand av slåttemarkene og potensiale for restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig skjøtsel drøftet sammen med grunneieren. Målet er å ta opp skjøtselen på deler av innmarksarealet på Grønfjellet.

Sammendrag

Rapporten er en revidering av skjøtselsplanen fra 2010 og gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på to slåttemarkslokaliteter på Holmstrand i Hemnes kommune. Anbefaling av tiltak baserer seg på befaring av Holmstrand og intervju med grunneieren sommeren 2017 hvor tilstand av slåttemarkene og gjennomført restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter framover diskutert.

Til dokument

Sammendrag

Kystlyngheiene er en flere tusen år gammel naturtype, som er svært karakteristisk og gjenkjennes som et åpent landskap dominert av røsslyng Naturtypen finnes i de ytterste kyststrøk, i et vintermildt og fuktig klima. I hele utbredelsesområdet er naturtypen i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes bl.a. oppdyrking, nedbygging, gjengroing og skogplanting. Naturtypen er vurdert som sterkt truet (EN)både i Europa og i Norge, og i og fikk i 2015 status som Utvalgt naturtype og beskyttet av Naturmangfoldloven. Kystlynghei er viktig leveområde for flere trua og sårbare arter, deriblant hubro (EN) (Bubo bubo) som er en av våre mest trua fuglearter. Hubro fikk egen handlingsplan i 2009. Fra å være en art med utbredelse over store deler av landet, har den nå sin viktigste utbredelse i kystområda fra Agderfylkene til og med Nordland. Dette er i stor grad sammenfallende med utbredelsen av kystlynghei. Dermed utgjør kystlynghei potensielt et viktig habitat for hubro, selv om arten også finnes i helt andre naturtyper.........

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer resultatene fra er treårig forskningsprosjekt vedrørende den unike ærfuglduna. Dunprøver fra 19 kolonier i fire ulike land ble renset på en standardisert måte og ulike parametere ble målt og testet som fill power, sammenhengskraft og resiliens. Det ble dokumentert variasjon i ulike parametere både mellom kolonier og mellom individer. Dette er den største og mest dyptgående studien av ærfugldun som har blitt utført. This report sums up the result from a three-year lasting study regarding the unique eider down. Eider down from 19 colonies was collected and we measured various parameters such as fill power,cohesion and resilience. Overall, this is the largest and most in-depth study of eider down ever performed.

Sammendrag

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utførte sommeren 2016 en vegetasjonkartlegging basert på en enkel befaring i et beiteområde for sau i Lierne i Nord-Trøndelag. Området er inngjerdet med sekstråds strømgjerde for å tilfredstille krav om å være rovdyrsikkert. Målet med befaringa var å få oversikt over de ulike naturtypene og å estimere beitekapasiet i det avgrensede beiteområde. Det inngjerdete beiteområdet ved Nesset er på 3 205 dekar og består av ulike vegetasjonstyper og ulike hogstklasser av granskog med dertil ulik beitekvalitet for sau. Ut fra øvre tilrådelige antall sau per arealenhet på de forskjellige beitekvalitetene (tabell 1) og arealfordelingen av beitekvalitetskategorier i området (tabell 2) er øvre tilrådelige dyretall beregnet til å være 196 sau (søyer og lam).

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse viktige naturtyper på Bliksvær i Bodø kommune samt en beskrivelse av det nyopprettede beiteområdet sør på øya. Skjøtselsplandelen tar utgangspunkt i nåværende drift. Anbefalte skjøtsels- og restaureringstiltak er beite med sau, fortrinnsvis på sommerhalvåret, sviing av kystlynghei, ferning av einer og rydding og tynning av bjørkekrattskog.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av flere øyer på østsiden av Blomsøya i Alstahaug kommune som brukes til beite med gammelnorsk sau. På Trettøya og Langøyan er det kartlagt flere naturbaselokaliteter som kystlynghei, strandeng og strandsump. Skjøtselsplandelen tar utgangspunktet i nåværende drift. Anbefalte skjøtselstiltak er beite med GNS, sviing og fjerning av tistel.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av inn- og utmarksarealene i Muddvær i Vega kommune på Nordlandskysten. Innmarka finnes på hovedøya Heimlandet og er i dårlig forfatning pga. erosjon og ugrasdominans som følge av våndangrep over flere år. Utmarksøyene består hovedsakelig av fattige utforminger av kystlynghei. Kystlyngheiarealer har blitt registrert og innmeldt til Naturbase. Eneste skjøtselsform per i dag er sporadisk slått på Heimlandet. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak mot vånd og forebygging av erosjon samt innsåing og varig eng-etablering på Heimlandet. For kystlyngheiarealene i utmarka anbefales det lyngsviing.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av inn- og utmarksarealene på øyan Skjærvær i Vega kommune på Nordlandskysten. De siste årene har større og større del av den opprinnelige slåttemarka blitt restaurert. Det ble kartlagt to naturbaselokaliteter, en slåttemark og et rikt strandberg. Skjøtselspnadelen tar utgangspunkt i dagens drift. Anbefalte skjøtselstiltak er slått av slåttemarkslokaliteten med supplerende restaureringsslått i fremdeles mjødurtdominerte partier.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheia på Buøya ved Skålvær, Alstahaug kommune. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene tar utgangspunktet i kartleggingen fra 2013 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er helårsbeite med GNS og brenning av røsslyng. I enkelte parti anbefales også sviing av einer for å begrense utbredelsen.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av et beiteområde en verdifull kystlyngheilokalitet. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger tar utgangspunktet i kartleggingen fra 2009 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er helårsbeite med GNS og rydding av kratt og lauvoppslag. Røsslyngbestanden er i god tilstand slik at det ikke er behov for lyngsviing de nærmeste 5 år. Dersom sitkagran skulle spre seg fra plantefeltene bør smågrana fjernes omgående.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokaliteten på Røssøya i Lurøy kommune, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2013. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av beiting med både NKS og GNS. Røsslyngbestanden er stort sett i god hevd men lyngsviing kan testes ut jfr. vedlagt sviplan. Videre spredning av sitkagran i lokaliteten skal unngås og eksisterende oppvekst skal fjernes. Lauvoppslag skal ikke øke og bør fjernes manuelt.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokalitetene på Svinøya, Ytre og Indre Bessværøyan, Lamøya og Gårdsøya i Rødøy kommune, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2013 unntatt Gårdsøya som har blitt kartlagt i 2015. Kystlyngheia består stort sett av fattige utforminger med varierende fuktighetsgrad. Røsslyng og krekling er mengdearter. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Den anbefaler tiltak for skjøtsel i form av beiting med spælsau. Store deler av Bessværet har blitt svidd de siste årene og tilstanden til røsslyngbestanden er stort sett god. Derfor er svibehovet begrenset fram til en revidering av skjøtselsplanen om ca. 5 år.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Svebakken i Hemnes kommune, og anbefalt skjøtsel. Lokaliteten består av to delområder og inngår i gårdsdrift. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging i 2008 med suppleringer fra befaring i 2015. Skjøtselsplanen anbefaler videreføring av årlig sen slått med påfølgende hesjing. Restaureringsslått skal gjennomføres to ganger i løpet av sesongen i et tilgrensende areal for å forhindre spredning av uønskete arter i de verdifulle slåttemarkene. Skog- og krattrydding i kanten til slåttemarka gjennomføres etter behov for å forbedre lystilgang. Å stabilisere bekkedraget gjennom slåttemarka skal gjøre slåtten i tilgrensende arealer lettere. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nordland.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Øverengmoen i Hemnes kommune, og anbefalt skjøtsel. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging i 2015. Slåttemarka er middels artsrik med mange kulturmarksarter til tross for at arealene har blitt slått kun sporadisk de siste årene. Skjøtselsplanen anbefaler reetablering av årlig sen slått med påfølgende hesjing eller bakketørking. For å sikre kontinuerlig slått i de mest verdifulle (artsrike) partier har området blitt delt inn i to prioriteringsklasser. Areal som er artsrike og fremdeles i forholdsvis god tilstand bør prioriteres å skjøtte sammen med partier som lett kan restaureres.

Sammendrag

Kartlegginga i 2015 omfatter de to øyværene Skogsholmen og Kilværet i den nordøstlige delen av Vegaøyan verdensarvområde. Disse to øyværene ligger i nærheten av hverandre og består av i overkant av 100 holmer og skjær. Totalt ble 1971 fugler fordelt på 380 observasjoner av totalt 39 ulike fuglearter registrert i kartleggingsområdet for 2015. I tillegg ble det funnet 76 aktive reir og 28 predaterte egg i tillegg til egg i aktive reir. 11 rødlistede viltarter ble registrert i forbindelse med feltarbeidet i 2015. Disse er bergirisk (NT, nært trua), lirype (NT, nært trua), fiskemåke (NT, nært trua), storspove (VU, sårbar), tyvjo (NT, nært truet), sivspurv (NT, nært trua), sjøorre (VU, sårbar), stær (NT, nært trua), teist (VU, sårbar), ærfugl (NT, nært trua) og oter (VU, sårbar) I alt ble det gjort registreringer i 33 lokaliteter under årets kartlegging. Fire er definert som viktige viltområder, Åtte er definert som middels viktige viltområder, 13 er definert som registrerte viltområder mens de øvrige syv lokaliteter kun hadde noen få registreringer og derfor ikke definert som viltområde.

Til dokument

Sammendrag

Denne spørreundersøkelsen er rettet mot den unike tradisjonen med ærfugldun i Norge og på Island og ble til som en videreføring av det seksårige nordiske prosjektet om ærfugldun som ble avsluttet høsten 2013. Videreføringa i form av denne undersøkelsen har blitt finansiert av Nordland Fylkeskommune og Æðarræktarfélags Íslands (det islandske ærfugllaget) og er et samarbeid mellom Bioforsk Nord, Tjøtta og Basic Island ehf. Formålet med undersøkelsen er økt kunnskap om ærfugldunnæringas utfordringer, muligheter, kompetansebehov, ønske om samarbeid og innovasjonspotensiale i dagens situasjon. Av de 178 islandske ærfuglfarmerne som fikk tilsendt undersøkelsen, fikk vi 101 svar tilbake. Dette er en svarprosent på 56,7 %. Den norske delen ble sendt ut til 62 fuglevoktere, og her fikk vi tilbake 31 svar, som gir en svarprosent på 50 %. En total svarprosent på spørreundersøkelsen blir da på 55 % (132 svar delt på 240 utsendelser), noe vi er særdeles godt fornøyde med.

Sammendrag

Det ble gjennomført en naturtypekartlegging i Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i juni 2013 som hadde fokus på naturtypene fugleberg, kulturmarkseng og kystlynghei. Verdifulle naturtyper (jfr. DN-håndbok 13 og DN-faktaark) ble avgrenset, beskrevet og verdisatt iht. kriteriene for naturbaseregistrering av verdifulle naturtyper. I tillegg ble det valgt ut bevaringsmål for hver naturtype som skal være retningsgivende i overvåking og tilstandsvurdering av verneverdiene i framtiden. Resultatene fra kartleggingen skal danne grunnlag for utarbeidelsen av en forvaltningsplan som også skal inkludere et overvåkingsopplegg for verneområdene.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Dolsøya og Vågøya, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia i området. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til kystlyngheia som ble gjennomført i 2013. Skjøtselplanen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, tiltak for å oppnå passende beitetrykk samt lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneiere og Fylkesmannen i Nordland.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei i Austbømarka, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia i området. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til kystlyngheia. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, tiltak for å oppnå passende beitetrykk samt lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneiere og Fylkesmannen i Nordland.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Gantøya og Glasøya, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia i området. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til kystlyngheia som ble gjennomført i 2013. Skjøtselplanen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau,samt lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneiere og Fylkesmannen i Nordland

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Indre Øksningan, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. I tilegg omtales det to nye naturtypelokaliteter nord for kystlyngheia: strandeng og kystmyr. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2014. Skjøtselplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau og lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneiere og Fylkesmannen i Nordland.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Lyngøya, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia i området. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til kystlyngheia som ble gjennomført i 2013. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, samt lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra beitebrukere og Fylkesmannen i Nordland.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Store Buøya, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger baserer seg på naturtypekartlegging fra 2013. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, rydding, og lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland og beitebrukere.

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen omhandler slåttemarkslokaliteter på Tannøya i Hamarøy kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til slåttemarkene. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av slåttemark på Tannøya i form av fortsatt tradisjonell slått i de intakte slåtteengområdene, samt restaureringsslått i områder med gjengroingsarter eller tykt vegetasjonsdekke.

Sammendrag

Øyrekka like nord for hovedøya Vega ble vegetasjonskartlagt i 2013 for å få oversikt over vegetasjonstyper og botaniske verdier. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Totalt ble 155 øyer kartlagt i 2013. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeidinger av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde. Kartlegginga vil også gi et godt grunnlag for oppdatering av DNs Naturbase med tanke på Vegaøyans kulturlandskapsverdier.

Til dokument

Sammendrag

Þessi spurningakönnun er samanburðarkönnun um æðarrækt í Noregi og á Íslandi. Könnunin er sjálfstætt framhald af sex ára NORA verkefni um æðardún sem lauk haustið 2013. Verkefni þetta er samstarfsverkefni Bioforsk Nord í Tjøtta og Basic Íslands ehf. og er fjármagnað af Nordland Fylkeskommune og Æðarræktarfélagi Íslands sem fá bestu þakkir fyrir að gera þetta verkefni mögulegt. Tilgangur könnunarinnar er að safna stutt og skortinort þekkingu um áskoranir æðarbænda, tækifæri í greininni, þörf fyrir þekkingu, áhuga og væntingum um samvinnu og möguleika til framþróunar og nýsköpunar í greininni. Könnunin var send út í desember til 178 manna úrtaks valið af handahófi úr félagatali Æðarræktar-félags Íslands. Alls svöruðu 101 af því úrtaki og svarhlutfallið var því 56,7%. Norskir æðarbændur eru mun færri en á Íslandi en sent var til 63 æðarbænda (sem í Noregi eru kallaðir umsjónarmenn æðarvarpa, en til einföldunar er talað um þá sem æðarbændur í þessari skýrslu). Alls svöruðu 31 og því var 50% svarhlutfall í Noregi. Heildarsvarhlutfall könnunarinnar reyndist því vera 55% (132 svör / 240 manna úrtaki) og er mikil ánægja með hve vel tókst til með lokahlutfall svarenda.

Til dokument

Sammendrag

Bioforsk Nord Tjøtta har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland v/ Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre kartlagt botanisk artsforekomst ved Fjellgården i Skjørlegda, Vefsn kommune og Strompdalsgården, Brønnøy kommune. Arter og vegetasjonstyper ble kartlagt. I Strompdal ble det i tillegg til kulturbetinget vegetasjon også kartlagt hvilke arter som fremdeles står igjen i Knut Strompdals botaniske hage. Det ble også gjort en vurdering av hvilke av disse arter som sprer seg og potensielt kan true de øvrige verdiene i området.

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer kartlegginga av naturtyper på Blomsøya og omkringliggende øyer. Det geografiske området som har blitt kartlagt er det samme området som er beskrevet i Bär og Hatten (2009) med unntak av Skålvær og Sør-Åkerøya. Kartlegginga omfatter Store Buøya (vest for Hestøysund), Blomsøya nord til og med Austbømarka inkl. småøyer i øst, samt Nord-Åkerøya. Det ble registrert ni lokaliteter med naturtypeverdi på Blomsøya og omkringliggende øyer. Seks av disse er definert som kystlyngheilokaliteter (D07), to som naturbeitemarker (D04) og en som rikmyr (A05). Fem av de ni lokalitetene har fått verdi A, svært viktig mens de øvrige fire har fått verdien B, viktig. Ingen lokaliteter har fått verdien C, lokalt viktig.

Sammendrag

«Nordisk ærfugldun» er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Island, Grønland og Færøyene, finansiert av Nordisk Atlantsamarbejde (NORA). Prosjektet har hatt fokus på å samle kunnskap, bygge nettverk, formidle kulturhistorie og tradisjon, samt initiere prosjekt for å revitalisere eller starte opp igjen tradisjonen med ærfugldundrift hvor ærfugldrift har blitt praktisert tidligere. Prosjektet startet i 2008 og avsluttes nå i 2013.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen presenterer kystlyngheier på Dyrøya, Buøya, Grytøya og Sauøya, samt slåttemark på Dyrøya, alle i Lurøy kommune, på oppdrag fra grunneier/beitebruker og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til kystlynghei og slåttemark. Planen anbefaler tiltak for skjøtsel av kystlynghei og slåttemark på øyene i form av fortsatt tradisjonell bruksform og bruksintensitet med beite/sein slått og hesjing eller bakketørking, samt evt. restaurering av de deler som preges av gjengroing for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpne landskapet. I tillegg presenterer planen også naturbeitemark og rikmyr som to andre verdifulle naturtypelokaliteter, men skjøtselsanbefalinger for disse naturtyper er ikke presentert i denne skjøtselsplan.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplan presenterer kystlyngheier på Holsmoa og Holsøya på oppdrag fra beitebruker og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til kystlyngheiene. Planen anbefaler tiltak for skjøtsel og sviing av kystlyngheiene på Holsmoa og Holsøya.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen presenterer kystlynghei på Reløya på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til kystlyngheiene. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kystlyngheiene på Reløya i form av fortsatt sauebeite og testing av sviing på avgrensede områder.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplan presenterer slåttemarka på Omnøya på oppdrag fra grunneier/bruker og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til slåttemarka, samt tidligere arealbruk og historie. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av slåttemark på Omnøya i form av restaurering i fem år for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpne landskapet, etterfølgt av skjøtsel med tradisjonell bruksform og bruksintensitet. I tillegg presenterer planen også naturbeitemark og strandeng som to andre verdifulle naturtypelokaliteter på Omnøya.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplan presenterer verdifulle lokaliteter i henhold til DNs håndbok 13 (2006) på øya Skogsholmen og utmarksøyer tilknyttet hovedøya på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til slåttemarka, samt tre naturbeitelokaliteter. Det er anbefalinger om skjøtsel og restaurering i del B, lokalitetsbeskrivelsen. På sikt kan slåttemarka bli vurdert på nytt med tanke på en evt. høyere verdi.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen presenterer slåttemarka på Store Emårsøya på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til slåttemarka, samt tidligere arealbruk og historie. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av slåttemarka på Store Emårsøya i form av fortsatt tradisjonell bruksform og bruksintensitet, samt restaurering av de deler som preges av gjengroing for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpne landskapet. I tillegg presenterer planen også naturbeitemark som en annen naturtypelokalitet med verdifull kulturmark.

Til dokument

Sammendrag

Holandsosen naturreservat ble befart i juni 2012 for å gjøre en vurdering av områder som har behov for og er egnet for lyngsviing. Svibare områder er avgrenset på kart og beskrevet i sviplanen. Planen presenterer også retningslinjer som forklarer viktige prinsipper for sviing av lynghei i Holandsosen.

Sammendrag

Samtlige øyer i den nordøstlige delen av Vegaøyan verdensarvområde ble vegetasjonskartlagt i 2011 for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Totalt ble over 400 øyer kartlagt i 2011. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeidinger av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde. Kartlegginga vil også gi et godt grunnlag for oppdatering av DNs Naturbase med tanke på Vegaøyans kulturlandskapsverdier.

Sammendrag

Foreliggende konsekvensutreding knyttet til naturmiljø for planlagt utvidelse av Offersøy camping i Alstahaug kommune, er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Offersøy camping. Med bakgrunn i registrerte vegetasjonstyper og vilt, primært fugl, har naturmiljøet i planområdet blitt vurdert å ha liten verdi (1,0) og influensområdet å ha middels verdi (2,0). Omfanget av tiltakene vurderes til middels negativt (-1,0) for planområdet og lite negativt (-0,5) for influensområdet. Tiltakets samlede konsekvens blir dermed lite negativt (-) for naturmiljøet i planområdet. Ingen avbøtende tiltak er foreslått.

Sammendrag

Oppfølgingsprosjektet for verneområder er et landsomfattende pilot-/utviklingsprosjekt der det sentrale har vært å prøve ut overvåkning og overvåkningsmetodikk i et utvalg av naturtyper i ulike typer verneområder. Oppfølgingsprosjektet tar sikte på å utvikle et overvåkningsprogram for alle verneområder i Norge. Flere ulike faggrupper har i forkant av feltsesongen 2010 utarbeidet maler for overvåkning av aktuelle naturtyper innen fjæresonen, våtmark, skog (fastmark), eng- og kulturmark, fjell og åpne natursystemer over skoggrensa, samt for landskap. Utprøving av malene i felt ble utført av utvalgte forskningsinstitusjoner og konsulentfirma som hadde ansvaret for ulike landsdeler og utprøving av ulike maler. Denne rapporten oppsummerer feltarbeidet utført av Bioforsk Nord, Tjøtta i de fem utvalgte verneområdene i Nord-Norge (Nordland) Bliksvær naturreservat (Bodø), Holandsosen naturreservat (Vega), Kjellerhaugvatnet naturreservat (Vega), Skålsvikleira/Ystleira naturreservat (Gildeskål) og Karlsøyvær naturreservat (Bodø). For hvert område er det beskrevet hvilke bevaringsmål og hvilke tilstandsvariabler som har blitt overvåket og hvilken innsamlings- og overvåkningsmetodikk som ble utprøvd. I samråd med Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Nordland ble det prioritert å ha hovedfokus på utprøving av malene for strandeng og strandsump (Bliksvær og Skålsvikleira/Ystleira), driftsvoll (Bliksvær), kystlynghei (Holandsosen og Kjellerhaugvatnet), åpne myrflater (Holandsosen og Kjellerhaugvatnet), slåttemark og naturbeitemark (Karlsøyvær). Det var et klart mål å samle inn så mye data som mulig den tiden vi hadde til rådighet i de ulike verneområdene. Totalt har timeforbruket i felt vært på ca. 250 timer (inkl. reisetid) fordelt på to personer. Hvis prosjektet skal oppsummeres med et ord må det bli utfordrende. Enkelte maler var grundig gjennomarbeidet og fungerte godt i områder vi fra før hadde god kjennskap til. Mer krevende ble det å prøve ut ufullstendige maler i relativt ukjente områder. Imidlertid har erfaringene gitt nyttig informasjon til Direktoratet for naturforvaltning i arbeidet med å ferdigstille overvåknings-malene. Dette vil bidra til å sikre et godt faglig grunnlag for en langsiktig, helhetlig overvåkningssatsning.

Sammendrag

I 2011 ble oppfølgingsprosjektet for overvåking i verneområder fra 2010 videreført. Fokuset i 2011 lå på justering av overvåkingsmetodikk etter erfaringer fra året før. Kulturmarkstyper og fjæresonetyper skulle prioriteres. I 2011 gjennomførte Bioforsk Nord, Tjøtta overvåkingen i tre verneområder: Holandsosen (kystlynghei), Bliksvær (strandeng- og strandsump, driftsvoll) og Bredek (slåttemark). For overvåkingen med ruteanalyser ble det prioritert å legge rutene i transekt fram for et tilfeldig, stratifisert storrute-konsept. Dekningsgradskala anbefales å differensiere enda mer, gjerne kontinuerlig prosentdekning, for å kunne oppdage vegetasjonsendringer tidlig nok. Strukturert befaring anbefales i mange forskjellige varianter, avhengig av prosesser og arter som skal overvåkes. Metoden har vist seg å være en god, enkel og lite tidskrevende metode for å overvåke tilstanden til naturtyper knyttet til bl.a. gjengroing, slitasje, fremmede arter og problemarter.

Sammendrag

Sør-Åkerøya og omliggende øyer ligger sørvest i Alstahaug kommune. Åkerøysundet skiller øya fra Hestøya i vest/nordvest. Sør-Åkerøya ligger innenfor Utvalgt kulturlandskap i jordbruket – Hestøy/Blomsøy/Skålvær. Skjøtselsplanen omfatter Sør-Åkerøya, Buøya og Segeløya, samt noen mindre øyer. Den baserer seg på vegetasjonskartlegginger i 2010 (slåttemarker) og 2011 (øvrig areal), tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra grunneierne. Vegetasjonen består av lauvskog med varierende tetthet og innslag av gras/urter, engvegetasjon, kystlynghei, myr og strandeng. Verdiene i området er knyttet til artsrik slåttemarksvegetasjon i god hevd, røsslyngrik og delvis artsrik kystlynghei i god hevd, samt en stor forekomst hjertegras. En dam med kransalger, samt rikmyr finnes også. Skjøtselstiltak som anbefales er fortsatt beiting med gammelnorsk sau, sein slått og ingen gjødsling på slåttemarkene, samt sviing av lyngheia for å bedre beiteverdien og hindre gjengroing. Restaureringstiltak som anbefales er rydding/tynning av lauvskogen for å åpne landskapet, bevare kulturbetinget vegetasjon og øke beiteverdien. Hogging av bartrær foreslås for å hindre spredning i lyngheia.

Til dokument

Sammendrag

Vegetasjonen på et utvalg øyer ble kartlagt i 2010 for å få oversikt over de botaniske verdiene. De kartlagte øyene inkluderer Store Emårsøya, Kvalholmen, Omnøya, øyer rundt Lisøya, samt noen enkeltøyer nord for hovedøya Vega. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner for områdene og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og skjøtselsplanarbeid i Vegaøyan verdensarvområde.

Sammendrag

Spjeltfjelldalen i Hemnes kommune ligger naturskjønt til like øst for majestetiske Okstindan. Bioforsk Nord, Tjøtta har utført en verdivurdering og sårbarhetsvurdering for Spjeltfjelldalen, som et av flere prosjektet og tiltak Hemnes Reiseliv vil utføre for å nå et mål om bærekraftig reiselivsutvikling mot 2020. Spjeltfjelldalen er verdifull både med tanke på det rike fuglelivet relatert til det store, uberørte våtmarkskomplekset i dalen, botanikk og geologi. Store deler av dalen er vernet som naturreservat (Spjeltfjelldalen naturreservat). Da det er en potensiell konflikt mellom verneverdier og verdier generelt i dalen og økt ferdsel gjennom økt markedsføring, er det nødvendig å vurdere konsekvensene av dette gjennom en sårbarhetsvurdering. Man står overfor et paradoks når man snakker om ferdsel langs stien gjennom Spjeltfjelldalen. Den delen av stien som går gjennom skog og fjellvegetasjon er stort sett robust og trenger stedvis mer ferdsel for at stien skal opprettholdes som et synlig spor i landskapet. På de våteste partiene er stien imidlertid enkelte steder så sårbar at økt ferdsel frarådes hvis ikke det blir iverksatt forebyggende tiltak som klopping og/eller omlegging av stitrasé.

Sammendrag

I dette prosjektet har Bioforsk Nord Tjøtta prøvd ut Revira Viltstopp som et forebyggende tiltak mot elgpåkjørsler langs jernbanen. Vintersesongen 2009/10 ble produktet prøvd ut på en strekning på 15 km, mellom Harran og Lassemoen. I følge våre resultater ser ikke produktet ut til å ha en ønsket forebyggende effekt i denne sammenheng. Prosjektet ble finansiert av Jernbaneverket.

Til dokument

Sammendrag

Øyværet Lånan ligger i den nordlige delen av Vegaøyan verdensarvområde, i underkant av 20 km fra hovedøya Vega og 35 km fra nærmeste fastland. Lånan ligger svært eksponert til med storhavet i vest som nærmeste nabo. Skjøtselsplanen baserer seg i stor grad på undersøkelser gjort på 1990-tallet, samt et utkast til forvaltningsplan for Lånan. Supplerende kartlegging har blitt utført i 2009 og 2010. Et unikt kulturlandskap ble skapt gjennom årlig oppbygginga av jordsmonn med tang, husdyrgjødsel og annet organisk avfall. Innmark (Heimlandet) og utmark ble maksimalt utnyttet, noe som skapte et tett og gras- og urterikt vegetasjonsdekke. Fraflytningen og brakkleggingen av øyværet startet på 1960-tallet, noe som har ført med seg dramatiske endringer i kulturlandskapet i form av gjengroing og tap av viktige og artsrike naturtyper. Denne skjøtselsplanen er basert faglig funderte anbefalinger og prioriteringer og er ment som et verktøy for hvordan deler av kulturlandskapet i Lånan kan restaureres og skjøttes for å sikre biologisk mangfold og sikre og utvide de verdifulle fragmentene av det opprinnelige slåtte- og beitelandet før Lånan ble fraflyttet og brakklagt.

Sammendrag

Det ble gjennomført en sårbarhetsanalyse på de seks viktigste besøkspunktene i Vegaøyan verdensarvområde for å se på status og utfordringer for ferdsel i forhold til vegetasjonens sårbarhet. Dette ble gjort ved feltregistreringer av vegetasjonen, økologiske faktorer, stienes tilstand og innhenting av informasjon om ferdelsmønster hos lokalkjente.

Sammendrag

En konsekvensutredning har blitt utført i forbindelse med et foreslått rorbuanlegg i Løkvika, Leirfjord kommune. Med bakgrunn i de registrerte vegetasjonstypene og viltregistreringene gis naturmiljøet i og ved Løkvika liten verdi (1,25). Omfanget av en eventuell utbygging av rorbuanlegget vurderes som middels negativt (-1). Ved å kombinere verdi og omfang vil dette medføre en liten negativ konsekvens (-) for naturmiljøet i og ved Løkvika. Avbøtende tiltak er ikke foreslått.

Sammendrag

Tjueen myrlokaliteter ble kartlagt i Sømna kommune i 2008 av Bioforsk Nord, Tjøtta. De fleste av disse ble befart i to omganger, første gang den 24.-25. juni og deretter 7.-8. august. Ut i fra kriteriene i DNs håndbok 13 (2. utg. 2006) samt en lokal vurdering på kommunenivå ble hver myrlokalitet vurdert til å ha enten lav verdi (grønt lys for nydyrkning), middels verdi (gult lys for nydyrkning) eller høy verdi (rødt lys for nydyrkning) der man mener myrlokaliteten bør bevares. Tolv (57 %) av de 21 myrlokalitetene som ble undersøkt vurderes til å ha lav verdi, fem (24 %) vurderes til å ha middels verdi, mens 4 (19 %) av lokaliteten vurderes til å ha høy verdi.

Sammendrag

Hundreogseks fuglearter er registrert i Lånan. Rundt 30 av disse hekker regelmessing i øyværet og de mest tallrike artene er ærfugl, gråmåke, svartbak, sildemåke, tjeld, steinskvett, skjærpiplerke og rødstilk. Sammenstilling av tidligere registreringer er grunnlaget for rapporten, supplert med en feltbefaring den 17. juni 2009. Denne undersøkelsen av fuglelivet i Lånan er et supplement til viltkartleggingen i Vega-skjærgården utført av viltkartlegger Ånen Munkejord i 2007.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Hysvær baserer seg på datagrunnlag fra tidligere registreringer (bl.a. Hatten 2002), og en befaring i september 2008. Under befaringen ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Vegetasjonskartleggingen viser at de fleste av de undersøkte øyene i Hysvær er karakterisert av artsfattige utforminger av tørr, grasrik lynghei og fattig engvegetasjon som ofte opptrer i mosaikk. Innmarka på de tidligere bebodde øyene er mer grasrike, mens lyngheivegetasjon er vanlig på de ytre øyene rundt. På noen av disse finnes det mer kalkpregete og artsrikere vegetasjon, både lynghei og eng. Noen steder ser man tegn etter gjengroing. Der hvor jordsmonnet er skrint er vegetasjonen tørkeutsatt og har ført til erosjon noen plasser, en utvikling som også blir framskyndet av våndaktivitet. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å bevare det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Det er viktig å ha jevn tilsyn med dyrene for å evt. flytte disse til avlastningsarealer når beitegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det anbefales lyngsviing som tiltak mot gjengroing av einer og moser. Planen støtter ønsket om å utvide slåttarealer f.eks. på Gangerøya, også med tanke på å redusere konflikten med gåsebeite på utsatte områder. Problemarter som veitistel og sitka anbefales fjernet så snart som mulig for å unngå spredning.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Tåvær baserer seg på datagrunnlag fra to tidligere feltregistreringer, samt intervju med grunneierne på Tåvær. Under befaringene ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Tåvær har en tydelig inndeling av det gamle innmarks- og utmarksarealet. Åkerlapper og slåttemark var plassert på den nordlige delen av hovedøya, i nærheten av boliger og fjøs. Den gamle innmarka består i dag av mer eller mindre gjengrodde, men artsrike engvegetasjonstyper. Utmarksbeitet var på sørdelen av hovedøya, sør for det store havstrandskomplekset midt på øya. I tillegg benyttet man Burøya i vest og de mange småholmene øst for hovedøya til felles utmarksbeite for sau. Kystlynghei av rikere utforming dominerer i det gamle utmarksbeitearealet. Tåvær er en botanisk perle som er viktig å skjøtte på best mulig måte. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å pleie det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Av praktiske årsaker har vi anbefalt å beite deler av slåttemarka, mens de flateste partiene bør slås. I tillegg bør det gjerdes inn et felt av den mest verdifulle slåttemarka, som bør slås med to-hjuls slåmaskin eller lignende, skånsomt utstyr.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Tverrvassgården i Rana kommune gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel og baserer seg på feltbefaring med vegetasjonskartlegging sommeren 2009, tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra driveren. Spesielt for Tverrvassgården er de svært artsrike slåtteengene som drives ekstensiv og på en tradisjonell måte med bakketørking og hesjing. I tillegg tas det vare på veikantene, og regelmessig slått har ført til artsrike utforminger. Deler av både slåttemark og veikantvegetasjon ble vurdert som nasjonal verdifulle.

Sammendrag

En konsekvensutreding er utført for en foreslått utfylling i Leiråa brakkvannsdelta, innerst i Tosenfjorden i Brønnøy kommune. Med bakgrunn i de registrerte vegetasjonstypene og viltregistreringene gis naturtypen brakkvannsdelta ved Borkamo liten verdi. Omfanget av en eventuell utfylling vurderes som stort negativt (-2). Ved å kombinere verdi og omfang vil dette medføre en middels negativ konsekvens (--) for naturmiljøet i og ved Leiråa brakkvannsdelta. Avbøtende tiltak er foreslått.

Sammendrag

Muddværet ble vegetasjonskartlagt for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er framstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg en artsliste over registrerte planter. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for en senere utarbeiding av en skjøtselsplan for området og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeiding av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde (bl.a. Hatten m.fl. 2007; Hatten & Carlsen 2007a,b).

Sammendrag

Revira Viltstopp er brente leirkuler med fysikalsk effekt (bioresonans) som skal fungere som et varselsignal mot uønsket hjortevilt. Varselsignalet er ment å påføre viltet ubehag og stress som fører til at viltet holder seg borte fra eller raskt beveger seg videre det beskyttede område. Preparatet spres rundt det området man ønsker å beskytte og blir da som et usynlig gjerde, som en erstatning for fysiske gjerder rundt dyrket mark, en grønsaksåker, ved veikanter, golfbaner eller andre areal man ønsker å beskytte.

Sammendrag

Bliksvær naturreservat ble plukket ut som ett av noen få områder på landsbasis hvor utarbeiding av bevaringsmål skulle utprøves. Bevaringsmål er en ny satsing fra Direktoratet for naturforvaltning i forvaltningen av verneområder. Basert på vegetasjonskartlegging og gjennomgang av tidligere registreringer ble naturtilstanden vurdert og fire naturkvaliteter identifisert som omfatter de viktigste vegetasjonsutforminger og botaniske verdiene på Bliksvær. For hver naturkvalitet ble det utarbeidet bevaringsmål som konkretiserer verdiene og deres målbare tilstander samt forslag til skjøtselstiltak.

Sammendrag

Sundsfjordfjellet er et unikt område rent geologisk og landskapsmessig (Uttakleiv 2008). Det rike og mangfoldige karstlandskapet gir et godt grunnlag for høye biologiske verdier, både med tanke på botanikk og zoologi. Sundsfjordfjellet, spesielt kjerneområdet i og ved SFS-magasinet (Sundvatnet-Fiskvatnet-Seglvatnet), er et viktig leveområde for flere fuglearter av lommer, andefugler, vadere, rovfugler og spurvefugler. Flere av disse artene er oppført på den norske rødlista som bergand, fjellvåk, bergirisk, jaktfalk, storlom og steinskvett. De mange små og mellomstore vannene i området blir benyttet av både storlom og smålom som beite- og/eller hekkeområder. Noen av disse, bl.a. Svalvatnet, blir benyttet som rasteområde under høsttrekket for flere gåsearter, ender og vadere. Dette er et naturlig stoppested før fuglene trekker videre sørover gjennom Vesterdalen som deler Svartisplatået i to hoveddeler.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir tilrådninger om øvre reintall i vinterflokk i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Forslaget til øvre reintall er basert på beitekartlegging i felt og distriktets vurdering av driftsmessig tilgjengelighet til de ulike beiteområdene. Eventuelle framtidige endringer i tilgjengeligheten på vinterbeitene som følge av klimaendringer er diskutert i rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Revira Viltstopp ble prøvd ut hos tre brukere på Helgeland som tidligere har vært plaget med store beiteskader fra hjortevilt på henholdsvis rundballer (Ylvingen, Vega), gulrotåker (Skaga, Dønna) og bringebærfelt/jordbærland (Svines, Alstahaug). Forsøkene på de tre utvalgte områdene på Helgeland indikerer at Revira Viltstopp har en avskrekkende effekt på hjortevilt selv om resultatene ikke var helt entydige. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål som må redegjøres for før man kan anbefale storskalabruk av middelet som f.eks. hvordan Revira virker rent fysisk? Hvordan sanses Revira? Hvorfor hadde ikke Revira med citronellaolje noen funksjon på Svines? Og Hvordan påvirkes Revira av klimatiske faktorer?

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Holandsosen i form av sambeite med storfe og sau, lyngbrenning, samt tynning av busker og kratt for å reversere gjengroingsprossesen og gjenåpne landskapet.

Sammendrag

Utkastet til skjøtselsplan for Kjellerhaugvatnet naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet og våtmarka, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet med utgangspunkt i NIJOS vegetasjonskartlegging over Vega. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kulturlandskapet i Kjellerhaugvatnet i form av sambeite med storfe og sau, samt tynning og rydding av busker og kratt for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpen landskapet. Et spesielt fokus bør rettes mot tiltak som kan legge tilrette for å bedre våtmarksfuglenes forutsetning for hekking. Over halvparten av fugleartene som er knyttet til våtmark på Vega har hatt en nedgang i hekkebestand, flere av dem dramatisk og andre er nå helt borte fra Vega.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Skogsholmen-området baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for hovedøya, samt for Store Buøya og Slåtterøyan. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Skogsholmen-området i form av storfebeite og etablering av slåtteeng og åker på Skogsholmen, samt sauebeiting på Store Buøya og Slåtterøyan.

Til dokument

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Skjærvær baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for øya. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet på Skjærvær i form av sauebeiting, slått og åker, samt tiltak mot erosjon.

Til dokument

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Søla baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Vi har utarbeidet vegetasjonskart kun for de tydelig kulturpåvirkete delene av øya. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Søla i form av sauebeiting og tynning og fjerning av busker og trær.

Sammendrag

Tapsårsaker blant lam tilhørende sju besetninger i Rode 1, Saltdal kommune, ble kartlagt gjennom beitesesongen 2007. Fjorten av 332 (4,2 %) radiomerkede lam omkom på beite. Blant radiomerkede lam med kjent dødsårsak døde fire (36,4 %) som følge av sjukdom, tre (27,3 %) døde i ulykker og fire (36,4 %) ble tatt av fredet rovvilt. Tre lam klarte man ikke å dokumentere dødsårsaken på. Totalt omkom 251 av 1216 lam som ble sluppet i dette beiteområde (20,6 %).

Sammendrag

Rovdyrklaver, også kalt gaupeklaver, har vært benyttet på lam som forebyggende tiltak siden starten på 1990-tallet. Mange fylker har vært involvert i slike prosjekt, men det er kun i Buskerud, Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag bruken av gaupeklaver har blitt fulgt opp i mer enn to år. Grunnen til at mange har avsluttet prosjektene sine etter ett til to år er mangel på en klar forebyggende effekt av tiltaket. Variasjonen i lammetap har vært stor både mellom områder og mellom år i samme område. Det samme gjelder variasjon i lammetap med hensyn på hvilken type klave som har blitt benyttet. Til tross for dette viser denne undersøkelsen at de aller fleste forsøkene har ført til at lam med klaver har hatt lavere dødelighet i forhold til lam uten klaver, både i og mellom besetninger.