NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om plantevern til norske kornprodusenter. De viktigste funna er at 1) norske kornprodusenter bruker flere ulke typer planteverntiltak. I tillegg til behovsbasert kjemisk plantevern bruker kornprodusentene ofte tiltak som vekstskifte og resistente sorter. Ugrasharving og flekksprøyting er mindre vanlig. Plantevernkatalog fra forhandlerne er den viktigste kilden til råd og kunnskap om plantevern for kornbøndene og bedre rådgivning om integrert plantevern blir sett på som det viktigste tiltaket for økt bruk av integrert plantevern. Best mulig kvalitet og størst mulig avling, samt at kornet ikke inneholder plantevernmiddelrester er viktig for kornprodusentene. Å bruke andre tiltak enn sprøyting er mindre viktig.
Sammendrag
Takseringen av Oppland i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Oppland er basert på 1836 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 816 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 10% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 92 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 21 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Hedmark i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Hedmark er basert på 2507 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 1 387 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 4% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 151 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 20 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
På oppdrag for Statens vegvesen ble forekomst av floghavre og klumprot i dyrket mark langs planlagt ny E18 i Follo, registrert somrene 2013-15. I Ås kommune ble to gårdsbruk registrert med floghavre i 2015, mens det i Ski ble funnet 6 gårder med floghavre. I Ås er 7 av 18 eiendommer registrert i floghavreregisteret til Mattilsynet i 2014. I Ski kommune er 10 av 18 gårdsbruk i 2014 registrert i floghavreregisteret. I 2014 ble tre åkre med oljevekster i 2013 i Ås og Ski, samt deres naboåkre sjekket for forekomst av klumprot. Det ble funnet klumprot i så å si alle de innsamlete jordprøvene. Det ble bare funnet spredte forekomster av kanadagullris og hagelupin langs naturterrengkantene i Ås kommune, men ingen i Ski kommune. Rødhyll var spredt utbredt i de fleste kanter i begge kommuner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Miljøet som dyret lever i er sentralt i dyrevelferdsbegrepet. Hvis sauen ikke takler miljøet vi tilbyr den, vil dette over tid få store konsekvenser for produksjon og dyrehelse. Derfor er det god økonomi å tilby sauen et godt husdyrmiljø. Formålet med denne utredningen var å fokusere på liggeunderlag til sau. Vi skulle oppsummere eksisterende forskningsresultater og ut fra dette vurdere ulike praktiske løsninger som kan være aktuelle for en bedre tilpasning til de internasjonale krav til økologisk saueproduksjon. Økologiforordningen sier at halvparten av totalarealet skal være tett liggeunderlag, ikke spaltegulv. Norge har per i dag et unntak fra dette kravet. I fremtiden kan det hende at dette unntaket faller bort. Litteraturgjennomgangen viste at fullspaltegulv på hele arealet er vanlig i norske sauefjøs og disse er gjerne av strekkmetall, tre, plast eller komposittmaterialer. Sau med full ull og fri tilgang til grovfôr takler temperaturer ned mot -40 °C i innendørs oppstalling. Ved klipping blir det gjerne bare 3-5 mm ull igjen og varmetapet til kalde omgivelser blir stort. Det er i hovedsak perioden rett etter klipping at sauen kan ha behov for tett liggeunderlag som stjeler mindre varme fra kroppen enn spaltegulvet. Nyfødte lam og syke dyr trenger også tett liggeunderlag som hindrer trekk og store varmetap. Praktiske tilpasninger finnes. Tette gulv anbefales ikke. Men forsøk har vist at en kan legge inn smale liggepaller av tre langs veggene, oppå et fullspaltegulv og hengsle disse opp i perioder der det ikke er behov for dem. Om liggepallene ikke er bredere enn 50 cm, har minst 5 % helning og strøs med sagflis vil de fungere greit uten et altfor stort merarbeid for bonden. Andre løsninger kan være gummimatter som legges inn ved behov, oppå spaltegulvet og som gjenbrukes år etter år. Ulike saueraser fordeler seg ulikt i landskapet. Den samme forskjellen i individualdistanse er også funnet hos ulike raser innendørs og en kan tilrettelegge for maksimal liggetid ved å tilby rikelig med liggeplasser langs veggene i bingen. Hver sau trenger antagelig minst 0,9 meter lengde og 50 cm bred liggepall. I tillegg ser en at større og tyngre raser velger å ligge lengre fra hverandre enn mindre foredlede raser med en sterk naturlig flokkingsadferd. Hvor vidt spaltegulv av materialer med lav varmeledningsevne fortsatt kan anbefales som eneste gulv i sauefjøs er ikke avklart. Det er heller ikke enkelt å definere hvor lang tid etter klipping sauen eventuelt kan ha behov for et tett liggeunderlag, da det ikke finnes forsøk som viser ullvekst på norske raser i et arktisk klima.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Kartlegginga i 2015 omfatter de to øyværene Skogsholmen og Kilværet i den nordøstlige delen av Vegaøyan verdensarvområde. Disse to øyværene ligger i nærheten av hverandre og består av i overkant av 100 holmer og skjær. Totalt ble 1971 fugler fordelt på 380 observasjoner av totalt 39 ulike fuglearter registrert i kartleggingsområdet for 2015. I tillegg ble det funnet 76 aktive reir og 28 predaterte egg i tillegg til egg i aktive reir. 11 rødlistede viltarter ble registrert i forbindelse med feltarbeidet i 2015. Disse er bergirisk (NT, nært trua), lirype (NT, nært trua), fiskemåke (NT, nært trua), storspove (VU, sårbar), tyvjo (NT, nært truet), sivspurv (NT, nært trua), sjøorre (VU, sårbar), stær (NT, nært trua), teist (VU, sårbar), ærfugl (NT, nært trua) og oter (VU, sårbar) I alt ble det gjort registreringer i 33 lokaliteter under årets kartlegging. Fire er definert som viktige viltområder, Åtte er definert som middels viktige viltområder, 13 er definert som registrerte viltområder mens de øvrige syv lokaliteter kun hadde noen få registreringer og derfor ikke definert som viltområde.
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
I denne studien analyseres effekten av endret kosthold for å redusere klimautslipp knyttet til forbruket av rødt kjøtt i Norge. Det er sett på to varianter: En reduksjon i forbruket av rødt kjøtt i tråd med statlige anbefalinger og en reduksjon i forbruket av rødt kjøtt for å oppnå et 10 prosent kutt i klimagassutslipp knyttet til norsk matforbruk. Begge varianter forutsetter at samlet matforbruk målt på energibasis holdes uendret. Modellresultater utført med sektormodellen Jordmod tyder på at begge varianter kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser. En dreining mot statlige anbefalinger har imidlertid begrenset effekt både med tanke på utslippsreduksjon og norsk jordbruk som sådan. Det skyldes at kostholdsrådene ikke ligger langt under dagens gjennomsnittlige forbruk per capita. En annen viktig forklaring er at redusert forbruk først og fremst oppnås gjennom lavere import. Et kutt på 10 prosent i klimagassutslipp knyttet til norsk matforbruk har derimot betydelig større konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon.