Ida Marie Bardalen Fløystad

Overingeniør

(+47) 476 47 103
ida.floystad@nibio.no

Sted
Svanhovd

Besøksadresse
Svanhovd, NO-9925 Svanvik

Til dokument

Sammendrag

Background The populations of brown bear (Ursus arctos) in northern Europe have been recovering or are in the process of recovery from a severe demographic bottleneck. Especially in the main popula- tions of Scandinavia and Finland, the number of individuals has been increasing substantially, compared to the population sizes estimated 20 years ago. Also, the populations have spatially expanded, putatively restoring connectivity and gene flow between these two, formerly separated populations. The Swedish Environmental Protection Agency (Naturvårdsverket) assigned a pro- ject to assess the connectivity and gene flow between the eastern and western parts of Fen- noscandia, Finland and Scandinavia. Objective Our objective was to detect possible immigration of brown bears from eastern Fennoscandia, specifically Finland, into Scandinavia. Material and Methods For the first time with continuous sampling of brown bears, we assessed the population genetic structure and gene flow between the brown bear populations of Scandinavia and Finland. We based our analyses on the dispersing sex, male brown bears, as females tend to be philopatric. Our target area was the county of Norrbotten in northern Sweden, at the border to Finland and Norway, representing the most likely area for potential eastern immigrants into Sweden. Previous research did not reveal any influx from Finland into Sweden. However, brown bear samples from Norrbotten have to a very limited degree been included in earlier studies on genetic connectivity in the area. In addition to a large number of samples from Norrbotten and northern Finland, we included genotypes sampled in regions surrounding the target area: Västerbotten in Sweden, Troms and Finnmark in Norway and southern Finland. We utilized all samples and genotypes from male bears available, and, also, genotyped recently collected samples of male brown bears from the study area. Analyses on population genetic structure and gene flow among regions were based on 924 individual male brown bear STR-genotypes (12 short tandem repeats or microsatellite markers). In order to reveal patterns of male dispersal and the distribution of male linages we used brown bear samples genotyped with nine Y-chromosomal STRs from 826 males. KEY WORDS : connectivity, european brown bear, Fennoscandia, Finland, male gene flow, migration, population genetic structure, Scandinavia, Ursus arctos NØKKELORD : europeisk brunbjørn, Fennoskandia, Finland, genflyt, konnektivitet, migrasjon, populasjons genetisk struktur, Skandinavia, Ursus arctos

Til dokument

Sammendrag

Gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge ble det i 2018 samlet inn prøver til DNA analyse med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for tiende år på rad. Av de 1007 prøvene som ble samlet inn i 2018, ble 984 prøver inkludert i den genetiske analysen (720 ekskrementprøver, 252 hårprøver og 12 vevsprøver) og 53 % var positive for brunbjørn. Totalt gav 447 prøver (45 %) en full DNA-identitet, og det ble fra disse prøvene påvist 138 ulike bjørner; 63 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Dette er en økning på 10 % (13 individer) sammen-lignet med 2017, mens kjønnsfordelingen bare har endret seg med 2% i samme periode. Dette er det høyeste antallet brunbjørn registrert siden 2013, og det høyeste antallet hunnbjørn regi-strert siden overvåkningen startet i 2009. Forekomsten av brunbjørn er hovedsakelig konsentrert i fylkene Finnmark (49), Hedmark (44) og Trøndelag (32) som tidligere. Av det totale antallet bjørner påvist i 2018 er 59 % (81 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en reduksjon i gjenfunn på 6 % i forhold til i fjor. Dette er den laveste andelen gjenfunn siden 2009. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 87 indi-vider (63 %). Estimatet for 2018 på 7,7 ynglinger er det høyeste anslaget siden overvåkningen startet i 2009, og er en økning fra 2017 hvor estimatet lå på 6,9 ynglinger. I rovviltregion 5 (Hedmark) ligger antallet estimerte ynglinger i år, som i fjor, over bestandsmålet på 3 årlige ynglinger. De andre rovviltregionene ligger under bestandsmålet i 2018.

Sammendrag

The apple fruit moth Argyresthia conjugella (Lepidoptera, Yponomeutidae) is a seed predator of rowan (Sorbus aucuparia) and is distributed in Europe and Asia. In Fennoscandia (Finland, Norway and Sweden), rowan fruit production is low every 2–4 years, and apple (Malus domestica) functions as an alternative host, resulting in economic loss in apple crops in inter-mast years. We have used Illumina MiSeq sequencing to identify a set of 19 novel tetra-nucleotide short tandem repeats (STRs) in Argyresthia conjugella. Such motifs are recommended for genetic monitoring, which may help to determine the eco-evolutionary processes acting on this pest insect. The 19 STRs were optimized and amplified into five multiplex PCR reactions. We tested individuals collected from Norway and Sweden (n = 64), and detected very high genetic variation (average 13.6 alleles, He = 0.75) compared to most other Lepidoptera species studied so far. Spatial genetic differentiation was low and gene flow was high in the test populations, although two non-spatial clusters could be detected. We conclude that this set of genetic markers may be a useful resource for population genetic monitoring of this economical important insect species.

Til dokument

Sammendrag

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2017 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for niende året på rad. Det ble totalt samlet inn 1034 prøver i 2017 (776 ekskrementprøver, 249 hårprøver og 9 vevsprøver) hvorav 59 % var positive for brunbjørn. Det ble påvist 125 ulike bjørner; 55 av dem var hunnbjørner og 70 var hannbjørner. Antall påviste bjørn er på nivå med forrige år (125 bjørner, 51 hunnbjørner og 74 hannbjørner), men kjønnsfordelingen viser en større andel hunner i år. Beregninger av antall ynglinger i 2017 ligger på 6,9 ynglinger, som er en svak økning i forhold til tidligere år. Forekomsten av brunbjørn er hovedsakelig konsentrert i fylkene Hedmark (48), Finnmark (37) og Nord-Trøndelag (29) som tidligere. I tillegg er det påvist hunnbjørner i Troms (4) og Nordland (1). Av det totale antallet bjørner påvist i 2017 er 66 % (82 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en svak økning i gjenfunn i forhold til i fjor. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 93 individer (74 %). DNA, brunbjørn, Ursus arctos, molekylær økologi, DNA profiler,overvåking, Norge, brown bear, molecular ecology, DNA profiles, monitoring, Norway

Sammendrag

Undersøkelse av antibiotikaresistensmarkørgenet neomycin fosfotransferase II (nptII) i prøver fra 12 ville arter fra Norge I et prosjekt fra Miljødirektoratet har vi testa for tilstedeværelse av nptII genet i 219 prøver fra 12 ulike ville arter fra hele Norge. Utvalget av prøver inkluderte planter (løvetann, rødkløver og markjordbær), insekter (skogmaur, rognebærmøll og liten høstmåler), snegl (brunsnegl), fisk (ørret og rognkjeks) og pattedyr (rødrev, brunbjørn og isbjørn). Vi brukte to ulike sanntids-PCR (Real-Time-PCR) tester for å undersøke fo tilstedeværelsen av kopier av nptII-genet i de 219 prøvene. Vi fant at nesten alle prøvene var negative (99%), mens kun tre enkeltprøver (løvetann, rødkløver og skogmaur) viste et svært lavt nivå av nptII (3-4 kopier). De positive prøvene kan være naturlige varianter eller kontaminering fra forskningslaboratorier. Vi konkluderer med at der er behov for utvida undersøkelser innenen for dette fagfeltet.

Til dokument

Sammendrag

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2016 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for åttende år på rad. Totalt ble det samlet inn 928 prøver i 2016 (680 ekskrementprøver, 240 hårprøver og 8 vevsprøver). Av disse prøvene var 67 % po-sitive for brunbjørn, og det ble påvist 125 ulike bjørner, hvorav 51 hunnbjørner og 74 hannbjør-ner. Dette er en svak nedgang sammenlignet med forrige år da det ble påvist 53 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Hed-mark (46), Finnmark (35) og Nord-Trøndelag (29). Av det totale antallet i 2016 er 63 % (79 indi-vider) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en noe lavere gjenfunnsandel enn forrige år. NØKKELORD : DNA, brunbjørn, Ursus arctos, molekylær økologi, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, molecular ecology, DNA profiles, monitoring, Norway

Til dokument

Sammendrag

Brunbjørn bestanden I Pasvikdalen I Sør Varanger I Finnmark har vært overvåket med feltinnsamling av ekskrementer og hår til DNA analyse siden 2005. I 2007, 2011 og 1015 ble hårfeller systematisk plassert i det trilaterale grenseområdet i Pasvik (Norge), Enare (Finland) og Pechenga (Russland) for å bestemme mer presist et minimum antall bjørner. Vi har i 2016 brukt nøyaktig den samme metodologien med 20 hårfeller i et 5 km x km rutenett i de nordlige delene av Pasvikdalen. Dette området har ikke før vært undersøkt systematisk med hårfeller. I løpet av 2 måneder (juniaugust) samlet vi inn 77 hårprøver og identifiserte 10 ulike brunbjørner (6 hoer og 4 hanner). Av disse var det 5 bjørner som var påvist i tidligere års DNA overvåkning, mens 5 bjørner (4 hoer og 1 hann) ble påvist for første gang i dette prosjektet.

Til dokument

Sammendrag

Med bruk av 12 hårfeller ble det identifisert to ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C i perioden fra 21. april til slutten av juni 2016. Data fra e- bjeller (Findmysheep), som ble båret av 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området i denne perioden. Ingen av de to bjørnene er kjent fra dette området før, og ingen av bjørnene som var kjent fra området i 2013, 2014 eller 2015 ble påvist i år.

Til dokument

Sammendrag

The autumnal moth (Epirrita autumnata) is a cyclically outbreaking forest Lepidoptera with circumpolar distribution and substantial impact on Northern ecosystems. We have isolated 21 microsatellites from the species to facilitate population genetic studies of population cycles, outbreaks, and crashes. First, PCR primers and PCR conditions were developed to amplify 19 trinucleotide loci and two tetranucleotide loci in six multiplex PCR approaches and then analyzed for species specificity, sensitivity and precision. Twelve of the loci showed simple tandem repeat array structures while nine loci showed imperfect repeat structures, and repeat numbers varied in our material between six and 15. The application in population genetics for all the 21 microsatellites were further validated in 48 autumnal moths sampled from Northern Norway, and allelic variation was detected in 19 loci. The detected numbers of alleles per locus ranged from two to 13, and the observed and expected heterozygosities varied from 0.04 to 0.69 and 0.04 to 0.79, respectively. Evidence for linkage disequilibrium was found for six loci as well as indication of one null allele. We find that these novel microsatellites and their multiplex-PCR assays are suitable for further research on fine- and large-scale population-genetic studies of Epirrita autumnata. tri- and tetranucleotide microsatellites; multiplex PCR; Lepidoptera; population genetics