Utskrift
Skogskader styres gjerne av klima og værforhold, enten direkte i form av tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet gir gode betingelser for sykdommer og insektangrep. Klimaendringer har de siste årene bidratt til mer tørke- og insektskader i Europa enn noen gang tidligere. Dette har gitt overvåking av skogskader økt aktualitet.
Volkmar Timmermann
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 971 59 901 volkmar.timmermann@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Svein Solberg
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 928 53 902 svein.solberg@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Bjørn Økland
Seniorforsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 916 28 225 bjorn.okland@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Paal Krokene
Seniorforsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 995 16 013 paal.krokene@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Den landsrepresentative skogovervåkingen utføres av Landsskogtakseringen. Nærmere 20.000 trær fordelt på rundt 30 ulike treslag på mer enn 2.500 permanente flater i hele landet sjekkes årlig for skader, og kronetetthet registreres på rundt 10.000 gran- og furutrær. Disse dataene gir informasjon om skogens generelle helsetilstand i tid og rom, og om utbredelse og forekomst av skogskadegjørere. Skogens helsetilstand har blitt overvåket på de landsrepresentative flatene siden 1989 som en del av Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS) og ICP Forests.
I den intensive skogovervåkingen registrerer og analyserer vi mer dyptgående skogøkologiske data og økosystemprosesser som bidrar til en bedre forståelse av de enkelte stressfaktorers betydning for skoghelsen. I måleprogrammet inngår det bl.a. analyser av luft-, nedbørs-, jordvanns- og nålekjemi, registreringer av kronetilstand, tilvekstmålinger og vegetasjonsanalyser. Målingene på våre intensive overvåkingsflater startet i 1986 under OPS og ICP Forests.
Skogskader.no gir en løpende oversikt over de vanligste skadene forårsaket av insekter, sopper, klima, forurensing og næringsmangel. De fleste skadetypene er beskrevet med bilder og tekst om forekomst, symptomer, biologi, årsaksforhold, skoglig betydning og mulige forvekslinger. Du kan rapportere inn egne skadeobservasjoner, se registrerte skader på kart og laste ned detaljerte rapportlister.
Barkbilleovervåking med feromonfeller har pågått hvert år siden 1979. På kartsidene til barkbille-overvåkingen varsler Landbruksdirektoratet om risiko for utbrudd av stor granbarkbille etter råd fra NIBIO. Oppdaterte varsel gjennom sesongen finnes i kartlaget Sonevis varsel, mens andre kartlag presenterer underliggende faktorer som kan være nyttige for å bedømme risikoen for utbrudd.
Satellittdata brukes til å overvåke forekomsten av døde grantrær i Vestfold-Telemark og Aust-Agder. Dette gir en rask oversikt når det oppstår omfattende tørke- og barkbilleskader og kan bidra til bedre håndtering av utbrudd av stor granbarkbille. Data fra satellittbildene presenteres i flere kartlag, der de fleste kartene har en oppløsning på 16 m × 16 m.
Askeskuddsyken har herjet i Europa siden tidlig 1990-tallet. Den forårsakes av en invaderende sopp som siden 2006 har spredt seg gjennom hele askas naturlige utbredelsesområde i Norge. Siden 2009 har NIBIO fulgt spredningen av askeskuddsyke nordover på Vestlandet, samt sykdomsutviklingen på enkelttrær og i bestand på egne overvåkingsflater på Øst-, Sør- og Vestlandet. I 2018 ble askeskuddsyke påvist i Hindrum naturreservat i Trøndelag, verdens nordligste askeskog.
Skogskader.no gir en løpende oversikt over forekomst av skogskader i Norge. Her kan du lese om mer enn 200 ulike skadetyper, se på kartfestete forekomster av skader og rapportere inn egne observasjoner.
Mer informasjon Til tjenestenI samarbeid med skogbruksetaten, utfører NIBIO en årlig registrering av barkbillebestandene i Norge.
Mer informasjon Til tjenestenSkogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2019 og trender over tid.....
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge som følge av økt handel og import. Eksempler på begge er omtalt i denne rapporten som presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2016........
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015. Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015. Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa. Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger. Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre. Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...
