Skogskadeovervåking i Norge

God skoghelse er en forutsetning for et bærekraftig skogbruk. Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene, den forventede økningen i klimarelaterte skogskader, utvidet internasjonal handel og import sammen med nye invaderende skadegjørere gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. De senere årene har det derfor blitt lagt større vekt på overvåking av skadegjørere som grunnet klimaendringer kan føre til større skader på skog, og av invaderende (fremmede) arter som allerede har kommet eller kan komme til Norge pga. klimaendringer og/eller utvidet handel og import. En langsiktig skogovervåking er viktig for å kunne fastslå endringer i skogøkosystemet over tid, og samarbeid over landegrenser er avgjørende for å møte globale miljøutfordringer som klimaendringer, langtransportert forurensing og spredning av skadelige organismer.

20160914_TIV_0132
Foto: Volkmar Timmermann
KONTAKTPERSON

Tjenester

Skogskader.no

Skogskader.no gir en løpende oversikt over forekomst av skogskader i Norge. Her kan du lese om mer enn 200 ulike skadetyper, se på kartfestete forekomster av skader og rapportere inn egne observasjoner.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge som følge av økt handel og import. Eksempler på begge er omtalt i denne rapporten som presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2016........

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015. Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015. Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa. Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger. Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre. Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...