Rune Eriksen
Sjefingeniør
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Rune Eriksen Jostein Gohli Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Holger Lange Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Jørn-Frode Nordbakken Sverre Solberg Halvor Solheim Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2021 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2021 og mulig overgang til to generasjoner; (v) Asiatisk askepraktbille – en dørstokkart? (vi) Overvåking av askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2021.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over skogressurser og skogtilstand i Møre og Romsdal for referanseåret 2018 (data innsamlet i løpet av femårsperioden 2016-2020). Nye resultater settes også sammen med resultat fra tidligere takster, for å vise historisk utvikling. Resultatene er basert på data registrert i Landsskogtakseringens permanente prøveflatenett, supplementært med temporære prøveflater for å oppnå tilfredsstillende nøyaktighet på fylkesnivå.
Forfattere
Erling Johan Solberg Vebjørn Veiberg Olav Strand Brage Bremset Hansen Christer Moe Rolandsen Roy Andersen Morten Heim Mai Irene Solem Frode Holmstrøm Aksel Granhus Rune Eriksen Siri Wølneberg BøthunSammendrag
Beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt, hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, Browse abundance, Browsing pressure, Moose, Norway, Population monitoring, Red deer, Reindeer, Roe deer, Ungulate management
Forfattere
Anne Catriona Mehlhoop Bram Van Moorter Christer Moe Rolandsen Dagmar Hagen Aksel Granhus Rune Eriksen Thor Harald Ringsby Erling Johan SolbergSammendrag
Like large carnivores, hunters both kill and scare ungulates, and thus might indirectly affect plant performance through trophic cascades. In this study, we hypothesized that intensive hunting and enduring fear of humans have caused moose and other forest ungulates to partly avoid areas near human infrastructure (perceived hunting risk), with positive cascading effects on recruitment of trees. Using data from the Norwegian forest inventory, we found decreasing browsing pressure and increasing tree recruitment in areas close to roads and houses, where ungulates are more likely to encounter humans. However, although browsing and recruitment were negatively related, reduced browsing was only responsible for a small proportion of the higher tree recruitment near human infrastructure. We suggest that the apparently weak cascading effect occurs because the recorded browsing pressure only partly reflects the long-term browsing intensity close to humans. Accordingly, tree recruitment was also related to the density of small trees 5–10 years earlier, which was higher close to human infrastructure. Hence, if small tree density is a product of the browsing pressure in the past, the cascading effect is probably stronger than our estimates suggest. Reduced browsing near roads and houses is most in line with risk avoidance driven by fear of humans (behaviorally mediated), and not because of excessive hunting and local reduction in ungulate density (density mediated).
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Lise Dalsgaard Line Tau Strand Christian Wilhelm Mohr Knut Bjørkelo Rune Eriksen Gunnhild SøgaardSammendrag
Denne publikasjonen presenterer en ny metodikk for estimering av endringer i lageret av jordkarbon som følge av arealbruksendringer på mineraljord. Metodikken er utviklet for bruk i den nasjonale rapporteringen av arealbrukssektoren under FNs klimakonvensjon. Metodikken baserer seg på den enkleste tilnærming i følge IPCC sine retningslinjer, en såkaldt Tier 1. Tier 1 metodikken baseres i stor grad på standardverdier fra retningslinjene (IPCC default), men trenger en kopling mot nasjonal arealinformasjon. Denne koplingen beskrives i rapporten. Metodikken tar utgangspunkt i standardverdier for lageret av jordkarbon (SOCREF). Disse er basert på jordtype-grupperinger og klimasone som stammer fra en verdensdekkende jorddatabase. Endringer i jordkarbon etter arealbruksendring estimeres ved hjelp av SOCREF i kombinasjon med et sett faktorer (også standardverdier) som er arealbruksavhengige. Metodikken legger til grunn at endringer i jordkarbon skjer lineært over 20 år (ifølge 2006 IPCC Guidelines). Grunnleggende informasjon for å kunne kople standardverdier mot arealer på en konsistent måte er stort sett manglende for Norge på nasjonal skala. Rapporten gir derfor detaljert informasjon om de datakildene som har vært brukt til å kunne definere hvilke standariserte verdier som tilhører et bestemt areal i overgang....
Sammendrag
Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (75 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.
Sammendrag
Field-based monitoring of deer food availability and browsing on recruiting forest trees is a necessary but labour-intensive task. We explored how such estimates from a low-resolution multipurpose national forest inventory (NFI) (plot density 0.3 km−2) corresponded with estimates from local inventories that specifically and in greater detail monitor the availability of deer food and browsing intensity (LFI) (plot density 2–3 km−2). We used NFI and LFI data from 16 moose Alces alces ranges (mean area 276 ± SE 69 km2) in southern Norway. Only the height segment 30–130 cm of browsable trees could be obtained from the NFI data, while moose can browse trees from 30 to 300 cm in height. According to the LFI, the browse species did not have similar proportions of their browsable stems below 130 cm. Using only the stems from heights of 30–130 cm overestimated the availability of RAS (rowan, aspen and sallow) relative to birch (silver birch and downy birch) and Scots pine. The browsable biomass per stem of each species also varied between ranges, which introduces uncertainty to the food availability estimates that are based on stems only. Nevertheless, the NFI density of stems at 30–130 cm heights can be a useful index for species-specific comparisons of browse availability across ranges, because the variations between ranges in stem densities outweighed the biomass variations per stem. The NFI and LFI estimates of the species-specific densities of stems at 30–130 cm heights were significantly related and close to isometric (1:1), especially for RAS and pine. We did not find strong relationships between NFI and LFI in the browsing intensity (i.e. proportion of shoots that were browsed during the winter). The explained variation was only 11% (R2) for RAS (p = 0.281) and 32% for pine (p = 0.028). This was likely due to the small sample sizes of browsed trees in the NFI and methodological differences between the NFI and LFI in how browsing intensity is estimated. Conclusions Using data from national forest inventories can be an efficient but low-resolution way to monitor browse availability for deer, provided that the monitoring includes the full range of tree heights reachable for the deer (e.g., 30–300 cm for moose). It is also a prerequisite that the number of NFI plots is sufficient to cover the spatial variability of the area. Regarding browsing intensities, adjustments in both the NFI and LFI approaches are needed to make the two monitoring schemes more comparable.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over tilstand i norsk skog for referanseåret 2017, basert på data registrert på Landsskogtakseringens permanente prøveflater i perioden 2015-2019. Resultat vises for hele landet og regioner.
Sammendrag
I denne rapporten gis en oversikt over skogressursene i Innlandet basert på Landsskogtakseringens takseringer av permanente prøveflater i fylket i perioden 2015-2019 (referanseår 2017), og utviklingstrekk for skogressursene i fylket siste 10 år (2007-2017). Etter ønske fra oppdragsgiver har vi også utarbeidet oversikter over skogressursene i vernskog, omfanget av hogst i yngre skog (her definert som avvirkning i hogstklasse 4 eller yngre), og beregnet hvor stor produksjonsøkning (årlig middeltilvekst) en kan forvente ved treslagskifte på lauvtredominerte arealer i fjellskogen. Videre er det beregnet hvor mye areal i hogstklasse 2 som har behov for ungskogpleie. I siste del av rapporten presenteres prognoser for balansekvantum med ulike forutsetninger med hensyn på tellende areal (basert på driftskostnad), skogkulturinnsats og nedre alder ved sluttavvirkning. I de fleste prognosene har vi forutsatt at inntil 25 prosent av hogstuttaket (volum) fra sluttavvirkning av gran tas ut i hogstklasse 4, en fordeling som ligger tett opptil dagens praksis. For å kunne si noe om de langsiktige konsekvensene av tidlig hogst er det også utviklet et sett prognoser der nedre alder for sluttavirkning er satt lik nedre aldersgrense for hogstklasse 5.....
Sammendrag
Past: In the early twentieth century, forestry was one of the most important sectors in Norway and an agitated discussion about the perceived decline of forest resources due to over-exploitation was ongoing. To base the discussion on facts, the young state of Norway established Landsskogtakseringen – the world’s first National Forest Inventory (NFI). Field work started in 1919 and was carried out by county. Trees were recorded on 10 m wide strips with 1–5 km interspaces. Site quality and land cover categories were recorded along each strip. Results for the first county were published in 1920, and by 1930 most forests below the coniferous tree line were inventoried. The 2nd to 5th inventories followed in the years 1937–1986. As of 1954, temporary sample plot clusters on a 3 km × 3 km grid were used as sampling units. Present: The current NFI grid was implemented in the 6th NFI from 1986 to 1993, when permanent plots on a 3 km × 3 km grid were established below the coniferous tree line. As of the 7th inventory in 1994, the NFI is continuous, and 1/5 of the plots are measured annually. All trees with a diameter ≥ 5 cm are recorded on circular, 250 m2 plots. The NFI grid was expanded in 2005 to cover alpine regions with 3 km × 9 km and 9 km × 9 km grids. In 2012, the NFI grid within forest reserves was doubled along the cardinal directions. Clustered temporary plots are used periodically to facilitate county-level estimates. As of today, more than 120 variables are recorded in the NFI including bilberry cover, drainage status, deadwood, and forest health. Landuse changes are monitored and trees outside forests are recorded. Future: Considerable research efforts towards the integration of remote sensing technologies enable the publication of the Norwegian Forest Resource Map since 2015, which is also used for small area estimation at the municipality level. On the analysis side, capacity and software for long term growth and yield prognosis are being developed. Furthermore, we foresee the inclusion of further variables for monitoring ecosystem services, and an increasing demand for mapped information. The relatively simple NFI design has proven to be a robust choice for satisfying steadily increasing information needs and concurrently providing consistent time series.
Sammendrag
I rapporten undersøkes og diskuteres hvilke skogtyper innen det Europeiske Natura 2000 systemet som Norge synes å ha et særlig ansvar for. Data fra Landsskogtakseringen sammenlignes med data fra EU på areal av de ulike skogtypene. Det konkluderes med at Norge har et svært høyt ansvar for oseaniske skogtyper, et høyt ansvar for Nordiske skogtyper, og et middels til lavt ansvar for sydlige skogtyper.
Sammendrag
Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....
Sammendrag
Det årlige netto opptaket i skogen i Norge økte frem til 2009 (over 35 mill. tonn), og har etter det vist en avtakende trend. I 2018 var det et netto opptak på i underkant av 28 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I en første rapport til Klimakur 2030 – skrevet på oppdrag fra Miljødirektorat og Landbruksdirektoratet - ble det presentert en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere var utredet, samt en kunnskapsoppdatering for noen tidligere utredede klimatiltak. I denne rapporten presenteres ytterligere vurderinger av fire av disse tiltakene; ungskogpleie, grøfterensk, stubbebehandling mot råte og gjødsling med treaske. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), og det er departementene som har gjort utvalget av tiltak som skulle vurderes videre...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten belyser utviklingstrekk for utvalgte skogegenskaper, hovedsakelig for perioden 2002-2017, basert på data fra Landsskogtakseringen. Dette er utviklingstrekk som reflekterer hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøkriterier nedfelt i miljøstandarden Levende Skog, og som fra 2011 ble videreført gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Rapporten er en oppfølging av tilsvarende statistikk for tidsrommet 1994-2012 som ble publisert i 2014.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres framskrivninger for opptak og utslipp fra arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry; LULUCF) frem til 2100. Framskrivninger av opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser fra arealbrukssektoren er utført i tråd med metodikken brukt i klimagassregnskapet for Norge i 2019 (Miljødirektoratet mfl. 2019), og basert på data rapportert for 2010 – 2017 som referanseperiode. Framskrivningen for opptak og utslipp i skog er basert på tilsvarende metodikk som i referansebanen for forvaltede skogarealer (eng. Forest Reference Level, FRL), som publisert i National Forest Accounting Plan (Klima- og miljødepartementet 2019), men basert på nyeste tilgjengelige data og med implementert politikk. Framskrivningene er utført basert på rapporteringen under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen, samt EUs LULUCF-forordning.
Forfattere
Rune EriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver, og gir resultater fra, «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder» som omfatter nasjonalparker og naturreservater som var etablert pr. 1.1.2016. Registreringene ble gjennomført av Landsskogtakseringen i perioden 2012-2016. Statistikk for arealtyper, skogtilstand og miljøverdier som er viktig for biologisk mangfold sammenstilles. [...] Denne rapporten er en revidert utgave av NIBIO rapport 3(142) 2017, M-921. Kapittel 4.5: Volum, og tilhørende tabeller i vedlegget, er oppdatert på grunn av endring i grunnlagsdata.
Forfattere
Rune EriksenSammendrag
Gjennom Miljøregistrering i skog (MiS) klassifiseres og registreres livsmiljøer (biotoper) som er viktige for rødlistede arter, og Landsskogtakseringen fanger opp hvordan disse fordeler seg. Forekomsten av de ulike livsmiljøene har holdt seg stabil de siste årene. Liggende død ved er det vanligst forekommende livsmiljøet, med 16–17 prosent arealdekning.
Sammendrag
I områdene øst for Glomma sør for Elverum har fylkesmennene takket nei til tilbud om frivillig vern av flere skogområder. Begrunnelsen for dette er at områdene ikke har hatt tilstrekkelig høy kvalitet ut fra den metodikken som legges til grunn for verdisetting av skog. Det er ønskelig å undersøke om data fra Landsskogtakseringen kan brukes til å beskrive hva som er potensialet for å finne arealer i dette området som kan vernes gjennom ordningen frivillig vern av skog. I tillegg vil det med bakgrunn i beskrivelsen av skogtilstandsvariablene bli vurdert om resultatene kan bidra til bedre vurderinger av hvilke arealer som bør prioriteres for vern i denne regionen.......
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller informasjon om tilstand og utviklingstendenser for foryngelse i skog, med utgangspunkt i data fra Resultatkartleggingen, Landsskogtakseringen og Økonomisystem for Skogordningene (ØKS). Oppdraget har videre omfattet å vurdere styrker og svakheter ved dagens systemer for innhenting av tilstandsdata om foryngelsesaktiviteten i Norge, og foreslå metoder og eventuelle verktøy som vil gi bedre oversikt over foryngelsestilstanden på årlig basis...
Sammendrag
Denne rapporten greier ut om økonomisk optimal hogstmodenhetsalder for norsk skog.
Sammendrag
I denne rapporten gis en oversikt over hvordan skog med fleretasjet bestandsstruktur er fordelt innen like arealkategorier i norsk skog. Vi har også sammenstilt data for å belyse om sjiktning i skog overlapper med forekomst av død ved og andre viktige livsmiljø (MiS) som skal ivaretas gjennom avsetting av nøkkelbiotoper, samt med dekning av blåbær. Utgangspunktet har i hovedsak vært Landsskogtakseringens senere registreringer i produktiv skog i hogstklasse III-V, men det er også anvendt data fra tidligere takstomdrev for å beskrive utviklingen av andel fleretasjet skog.........
Forfattere
Johannes Breidenbach Sebastian Eiter Rune Eriksen Knut Bjørkelo Gregory Taff Gunnhild Søgaard Stein Michael Tomter Lise Dalsgaard Aksel Granhus Rasmus AstrupSammendrag
I henhold til det Norske klimagassregnskap leder avskoging til en betydelig del av de nasjonale klimagassutslipp. Målet med denne rapporten er en kartlegging av størrelse og årsaker til avskoging som kan forbedre forståelsen av avskogingsprosesser, og på sikt kan være et første steg for å redusere utslippene fra avskogingen. I Kyotoprotokollen er avskoging betegnet som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskoging siden 1990 vært på om lag 58 km2 per år. På grunn av påskoging (på aktivt forvaltede arealer) og skogutvidelse (naturlig etablering på ikke forvaltede arealer) har skogarealet ikke forandret seg nevneverdig. Men den teoretiske produksjonsevnen, altså skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom, av det samlede arealet av påskoging og skogutvidelse er mindre enn produksjonsevnen av avskogingsarealet. Hovedgrunnen til avskoging var utbygging (68 % av avskogingsarealet), men også omlegging til beite (18 %) eller nydyrking (13 %) bidro. I denne rapporten er alle areal og utslippsestimater basert på Landsskogtakseringen som er en landsdekkende utvalgsundersøkelse. Grunnet det lille totale areal av avskoging i Norge er arealestimatene assosiert med relativ stor usikkerhet relatert til antall prøvefelter i utvalgskartleggingen. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet...
Sammendrag
Rapporten beskriver, og gir resultater fra, «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder» som omfatter nasjonalparker og naturreservater som var etablert pr. 1.1.2016. Registreringene ble gjennomført av Landsskogtakseringen i perioden 2012-2016. Statistikk for arealtyper, skogtilstand og miljøverdier som er viktig for biologisk mangfold sammenstilles...
Forfattere
Erling Johan Solberg Olav Strand Vebjørn Veiberg Roy Andersen Morten Heim Christer Moe Rolandsen Mai Irene Solem Frode Holmstrøm Per Jordhøy Erlend Birkeland Nilsen Aksel Granhus Rune EriksenSammendrag
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ble etablert av Miljødirektoratet i 1991 og har i hele løpe-perioden vært drevet av NINA. Hovedformålet for programmet er at det skal fungere som et økologisk varslingssystem og gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander og deres naturmiljø ved hjelp av enkle data innsamlet fra utvalgte overvåkingsområder. I denne oppsummeringsrapporten gir vi en presentasjon av hvordan de mest sentrale overvåkingspara-meterne for elg, hjort og villrein har utviklet seg i løpet av hele programperioden (1991-2016). I tillegg gir vi en generell vurdering av bestandsutviklingen på nasjonalt og regionalt nivå samt en grov oversikt over tilstand og utvikling i beitetilbud og beitetrykk på aktuelle trearter. Det vies ekstra oppmerksomhet til dataene og prosjektaktiviteten fra siste kontraktsperiode (2012-2016). Overvåkingsprogrammet har blitt gjennomført i samsvar med oppdragsgivers (Miljødi-rektoratet) spesifikasjoner. I siste kontraktsperiode ble det opprettet to nye overvåkingsområder for hjort. Disse er begge opprettet på Østlandet, der hjortebestandene er økende. I tillegg har vi etablert prøveflater for å overvåke utviklingen av lavbeitene på Hardangervidda. Dette ble gjort for å få bedre oversikt over hvordan denne ressursen varierer med villreinens bestandsstørrelse og bestandskondi-sjon. Vi gjennomførte også en undersøkelse av nøyaktigheten av dagens metodikk for alders-bestemmelse av eldre dyr basert på tannsnitt, og en undersøkelse av hvordan elg- og hjortebe-standene har utviklet seg i antall og utbredelse siden slutten av 1800-tallet. I overvåkingsområdene for elg har det i hele overvåkingsperioden vært stor variasjon i be-standstetthet og bestandskondisjon innen og mellom bestander. I Oppland, Trøndelag og Nord-Norge har bestandene økt eller vært relativt stabile i perioden, mens Vestfold/Telemark og V-Agder har hatt en generell nedgang. I Hedmark viser bestanden store svingninger og har vært tilnærmet halvert og fordoblet i perioden. I siste delperiode er trenden negativ eller stabil i alle områdene med unntak for Nordland der bestanden er økende. Bestandstettheten, målt som antall felte dyr pr. km2 i siste delperiode, er lavest i Troms, Nordland, Vestfold/Telemark og Agder (0,20-0,25 elg felt pr. km2) og høyest i Nord-Trøndelag (0,40 elg felt pr. km2). I Opp-land og Hedmark er tettheten i en mellomstilling (0,25-0,35). Til tross for stabil eller synkende bestandstetthet i de fleste områdene, er trenden i bestands-kondisjon fortsatt negativ. Størst nedgang i hele overvåkingsperioden ser vi i de to sørlige be-standene. Her har slaktevektene sunket for alle kategorier dyr siden oppstarten av overvå-kingen og det samme gjelder for rekrutteringsratene i Vest-Agder. I de siste to delperiodene er det imidlertid nedgangen i vekter og rekrutteringsrater i Hedmark og Nord-Trøndelag som har vært mest markert. I Oppland, Nordland og Troms er det også negative tendenser, men langt mindre påtagelig enn i de andre overvåkingsområdene. NØKKELORD : beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt, hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, KEY WORDS : browse abundance, browsing pressure, moose, Norway, population monitoring, red deer, reindeer, roe deer, ungulate management
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse i 2016. Datagrunnlaget omfatter 1 038 foryngelsesfelt som er kontrollert i felt av kommunal skogbruksmyndighet, der det enkelte felt er trukket ut for kontroll basert på innmeldt hogstkvantum tre år tidligere (2013). Ut fra dette er det beregnet et samlet avvirkningsareal i 2013 på 449 298 dekar. Andelen av foryngelsesarealet der foryngelsesmetoden var planting var på 56,5 prosent, en nedgang fra 59,7 prosent i 2014. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse, eller såing, ble anvendt på hhv. 7,5 og 0,4 prosent av det kontrollerte arealet, som er tilnærmet samme andeler som på feltene som ble kontrollert i 2015. Arealer som var tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde i 2016 en andel av 21,9 prosent. Dette er også tilnærmet likt som året før...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Takseringen av Nord-Trøndelag i perioden 2012-2016 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringene i Nord-Trøndelag er basert på 1876 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 634 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 2 % siden taksten i 1995-1999. Økningen skyldes delvis at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 65 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 44 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
The re-measurement of permanent forest inventories offers a unique opportunity to assess the occurrence and impact of forest disturbances. The present study aims at exploring the main forest damages in Norway based on the extensive data of several consecutive national forest inventories during the period 1995–2014. Five of the most common disturbance agents in Norway are selected for analysis: wind, snow, browsing, fungus and insect damage. The analyses focuses on the frequency and variation along time, the average damage at stand level and the spatial patterns of damage occurrence, resulting in a characterization of the damage produced by disturbances in Norway. The highest damage occurrences by disturbance agent are due to browsing, snow and wind. Snow presents a decreasing temporally trend in damage frequency in the studied period. By forest type, mature and intermediate birch forest are found to be more affected by snow damage, whereas mature spruce forest is by wind damage. The results from this study provide support to the hypothesis that damages by autumnal moth (Epirrita autumnata) on birch are more common in mature stands. No major attacks from bark beetle (Ips typographus) are found, probably related to the lack of major storm damages in the period. Forest types susceptibility to fungus has no apparent variation over time except in the last years, as increased occurrence is observed on mature spruce stands probably correlated with warmer than average periods. Browsing damage causes the most severe losses, as expected, in young stands, and is allocated mainly on the most productive forests. Although some of the disturbances present locally moderate effects, the results show no major disturbances threatening Norwegian forests in the studied period. Finally, the Norwegian national forest inventory demonstrates its reliability as a basis to understand the occurrence and effects of major natural disturbances.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Granhus Rune Eriksen Knut Ole Viken Anders Kvalvåg Wollan Anders Bryn Rune HalvorsenSammendrag
Denne rapporten sammenstiller erfaringer fra et pilotprosjekt der hovedmålet har vært å gjennomføre en uttesting av metodikk for innhenting av arealrepresentativ statistikk for naturtyper etter NiN-systemet, med utgangspunkt i Landsskogtakseringen. Erfaringene skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for en fullskala landsdekkende NiN-registrering i skog og på tresatte arealer. Delmål har vært å avklare 1) hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer etter NiN 2.0, og 2) hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendig. To alternative registreringsopplegg ble utarbeidet og er testet ut av lagledere i Landsskogtakseringen. Disse har taksert over 350 landsskogflater i ulike landsdeler etter begge opplegg, og et utvalg av flatene (46) er også taksert av en biolog fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, uavhengig av Landsskogtakseringens lagledere. Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i tillegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresatte arealer etter et femårig omdrev. Erfaringene fra prosjektet viser imidlertid også betydningen av å få på plass et godt opplegg for NiN-opplæring og kalibrering av laglederne. I rapporten gis det et anslag over ressursbehov knyttet til en fullskala implementering av NiN- registreringer inkludert kostnader knyttet til kursing og opplæring av inventørene. Før en kan sette i gang med registreringer over et femårig omdrev, er det behov for å avklare med oppdragsgiver hvilket omfang registreringene skal ha og hvordan registreringsopplegget for noen av variablene fra beskrivelsessystemet i NiN skal utformes.
Rapport – Resultatkontroll skogbruk/miljø, rapport 2015
Aksel Granhus, Rune Eriksen, Jan-Erik Nilsen
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2015, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatkontrollen for foryngelse i 2015 er basert på 1 037 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var på 59,7 prosent, en økning fra 56,4 prosent i 2014. Andelen som var tilrettelagt for naturlig foryngelse var tilsvarende mindre og omfattet i 2015 21,7 prosent av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,7 prosent av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,4 prosent. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 10,5 prosent av det kontrollerte foryngelsesarealet. Dette er om lag samme omfang som i 2014 (11,2 prosent). Andelen som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt mindre etter at en i 2010 endret kontrollopplegget noe ved å øke antallet år fra hogst til kontroll fra to til tre år, og har deretter ligget ganske stabilt på 10-12 prosent av det totale foryngelsesarealet. Resultatene viser at det var behov for oppfølgingstiltak i en eller annen form på om lag halvparten av det totale foryngelsesarealet fra hogståret 2012, som er estimert til 440 384 dekar. De senere årene har andelen av hogstarealet hvor det foreligger miljøregistrering før hogst økt vesentlig, fra 73,7 prosent i 2010 til 92,7 prosent i 2015. Det er foretatt kontroll av 523 veganlegg i 2015, hvorav 520 anlegg ble godkjent samme år. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også hovedbildet i 2015. Det er godkjent og avsluttet 9 takstprosjekter som omfatter ca. 1,7 millioner dekar takstareal i 2015. Dette er betydelig lavere enn i 2014, men på nivå med 2013. Gjennomsnittskostnaden for skogbruksplanlegging var 9,2 kroner per dekar. Alle godkjente takstprosjekter er av fylkesmennene rapportert til å være i samsvar med forskriftens krav.
Sammendrag
Takseringen av Hedmark i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Hedmark er basert på 2507 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 1 387 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 4% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 151 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 20 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Oppland i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Oppland er basert på 1836 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 816 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 10% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 92 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 21 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Direktoratet for naturforvalting (Miljødirektoratet f.o.m. 1. juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. Overvåkingsprogrammet startet sommeren 2012. Etter feltsesongen 2015 er således 4/5 av prøveflatene etablert. Registreringene i felt ble gjennomført i perioden juni-oktober. Etter overlay mot registrerte skogreservater (januar 2015) ble det identifisert 313 ordinære landsskogflater og 796 tilleggsflater for perioden 2012-2016. Det er forventet at antall flater vil øke etter hvert som nye arealer eventuelt blir vernet. 57 av de ordinære flatene og 120 av tilleggsflatene hadde produktiv- eller uproduktiv skog som arealtype og inngikk i utvalget av flater som ble taksert etter Landsskogtakseringens feltinstruks i 2015. Arealtypen for de resterende tilleggsflatene som inngikk i utvalget for inneværende år ble undersøkt på flybilder. Landsskogtakseringens rutiner for å etablere prøveflater, er at de skal etableres så sant det ikke er forbundet med fare for feltpersonellet å oppsøke flata. I 2014 og 2015 var det ingen flater i skog som ikke kunne oppsøkes. I 2012 og 2013 var det henholdsvis tre og fire flater som var utilgjengelige. Fordi overvåkingsprogrammet for skog i verneområder følger Landsskogtakseringens rutiner for dataforvalting, kvalitetssikring av data og bearbeiding, vil dataene som er generert til og med feltsesongen 2015 være ferdigstilt til anvendelse i juni 2016. Rapporten gir en oversikt over overvåkingsprogrammet, dets design for etableringen av tilleggsflater i naturreservater med skog som vernetema, metodikken for innsamlingen av data og erfaringer fra feltregistreringene som er gjennomført de fire første sesongene.
Forfattere
Gunnhild Søgaard Aksel Granhus Belachew Gizachew Zeleke Nicholas Clarke Kjell Andreassen Rune EriksenSammendrag
Miljødirektoratet utarbeidet i 2014 et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn (Miljødirektoratet 2014). I rapporten ble en rekke tiltak i skog beskrevet. Denne rapporten er en del av neste fase av dette arbeidet, som er å utdype analysen av mulige tiltak og virkemidler. Her beskriver vi, på oppdrag fra Miljødirektoratet, et utvalg klimatiltak i skog. Det er på ingen måte noen uttømmende oversikt over klimatiltak, men dekker et utvalg som det var ønske om å belyse nærmere. Disse er belyst nærmere med hovedvekt på karbonopptak og –lagring. Betydning for andre økosystemtjenester, som for eksempel biodiversitet og friluftsliv, er ikke belyst. Hovedkonklusjonene fra dette arbeidet kan kort oppsummeres slik: Fra 1990 og frem til 2012 har et bruttoareal på 1,4 mill. daa blitt avskoget (NIR 2014). Basert på data fra Landsskogtakseringen ser vi at den viktigste årsaken er nedbygging av skogareal til ulike formål (73 % av arealet), etterfulgt av omdisponering til beite (16 %). Om lag 29 % av skogen som avvirkes, hogges før hogstmodenhetsalder. Av dette arealet utgjør hogstklasse IV 25 %, mens hogstklasse III eller yngre utgjør 4 %. Skog definert som ”yngre skog” etter forslag til revidert PEFC skogstandard utgjør 9 %. Generelt benyttes relativt skånsomme metoder for markberedning i Norge i dag, og disse er vurdert til sannsynligvis å ha liten eller ingen effekt på karbonmengder i jorda over tid og over det totale areal. Tettere planting gir høyere volumproduksjon tidlig i bestandets liv. I følge resultatkontrollen i 2013 hadde 29 % av det totale foryngelsesarealet et plantetall under anbefalt nivå i bærekraftforskriften. Framskrivningene av skogbestokningen viser at en fortsettelse av dagens praksis på årlig foryngelsesareal fra 2015 og frem til 2100 akkumulert gir 83,5 millioner tonn CO2 lavere opptak enn om arealet hadde vært plantet med anbefalt tetthet. Høyere plantetetthet gir også økt mulighet for å ta ut virke gjennom tynning. Vi mener det er potensial for økt tynningsaktivitet, uten at dette vil redusere produksjon (opptak) på lenger sikt. Tynning kan øke potensialet for mer bruk av GROT (heltretynning). Ved tynning og gjødsling kan andelen sagtømmer i det hogstmodne bestandet øke, og samtidig kan tynning være ønskelig for å lage stabile bestand som kan overholdes utover normal hogstmodenhetsalder. Uttak av hogstrester (GROT) gir råstoff til bioenergi, som kan brukes til å erstatte fossile brensler. Forutsatt høstet på en bærekraftig måte, kan uttaket av GROT sannsynligvis økes uten redusert fremtidig produksjon (opptak). En lavskjerm med bjørk over granforyngelse vil, dersom den skjøttes riktig, gi en høyere total volumproduksjon på arealet over ett omløp sammenlignet med et renbestand med gran.
Forfattere
Erling Johan Solberg Olav Strand Vebjørn Veiberg Roy Andersen Morten Heim Christer Moe Rolandsen May I. Solem Frode Holmstrøm Per Jordhøy Erlend Birkeland Nilsen Aksel Granhus Rune EriksenSammendrag
Dette er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt etter de tre første årene i kontraktsperioden 2012–2017. I rapporten gir vi en oversikt og kvalitetsvurdering av data innsamlet i årene 2012–2014 og viser utviklingen i flere sentrale overvåkingsparameter fra de respektive overvåkingsområdene for elg, hjort og villrein. I tillegg gir vi en generell vurdering av bestandsutviklingen på nasjonalt og regionalt nivå samt en grov oversikt over tilstand og utvikling i beitetilbud og beitetrykk på aktuelle trearter. I de tre siste årene har vi stort sett fått inn data med samme omfang og kvalitet som i forrige kontraktsperiode (2007–2011), men med noe variasjon mellom områder. I tillegg er det å merke seg at vi har opprettet 2 nye overvåkingsområder for hjort. Disse er begge opprettet på Østlandet, der hjorten nylig har etablert seg og bestandene er økende. Utviklingen i den samlede tettheten av hjortevilt i Norge er nedadgående. Siden toppåret i 2010, felles det nå færre elg, hjort og rådyr, og den samme utviklingen finner vi i antallet elg, hjort og rådyr som er påkjørt og drept i trafikken. Trenden i bestandstetthet varierer likevel mye mellom bestander og arter. Generelt sett har det vært en økning i antallet villrein, og avskytningen har økt de siste tre årene. Dette skyldes mest at bestandstettheten har økt mye på Hardangervidda. Samlet ser vi likevel ingen dramatiske endringer i bestandstettheten av hjortedyr i Norge. Det meste av bestandsvariasjonen skyldes varierende jakttrykk, og i de aller fleste tilfellene er variasjonen et resultat av en ønsket utvikling. I Norge er ikke elg, hjort eller villrein særlig utsatt for predasjon, og følgelig er det bare unntaksvis at rovdyr har en stor effekt på bestandsdynamikken. Tilsvarende ser vi ikke tegn til tetthetsavhengige responser i overlevelse (utenom jakt) og kalveproduksjon av en slik styrke at disse alene kan føre til bestandsnedgang. Dette betyr likevel ikke at bestandene er upåvirket av tetthetsavhengige effekter. Særlig i hjortebestandene har vi de siste 20 årene sett en kraftig reduksjon i slaktevekter og fruktbarhetsrater i takt med økende bestandstetthet. Dette er mest sannsynlig en respons på økt konkurranse om maten med påfølgende redusert vekst. Tilsvarende ser vi i villreinområdene indikasjoner på at kalveproduksjonen varierer med varierende bestandstetthet, men stor variasjon mellom år gjør det vanskelig å konkludere entydig. I flere av elgområdene har bestandskondisjonen sunket mye de siste 25 årene, selv i områder der bestandene samtidig er redusert. Et presserende spørsmål er derfor om kondisjonsnedgangen på 1990-tallet utelukkende er forårsaket av de høye bestandstetthetene eller om også andre faktorer helt eller delvis ligger til grunn for den manglende positive responsen i bestandskondisjon. For å bedre kunne avklare slike spørsmål har vi igangsatt en mer regulær overvåking av beitegrunnlaget i skogen. Dette gjennomføres som et samarbeid med Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for skog og landskap, som i 2 takster (9. takst: 2005–2009, og 10. takst: 2010– 2014), har gjennomført taksering av beitetrykk og beitetilbud i den skogdekte delen av landet. Datamaterialet som er innsamlet så langt synes å være av rimelig høy kvalitet og vi forventer å benytte dette langt mer aktivt i årene som kommer. Spesielt ønsker vi å undersøke hvordan beitetilbud og beitetrykk varierer mellom områder, og i hvilken grad beitetilbud og bestandstetthet i kombinasjon kan forklare den store variasjonen vi ser i elgens bestandskondisjon i Norge. Beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt,hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, Browse abundance, Browsing pressure, Moose, Norway, Population monitoring, Red deer, Reindeer, Roe deer, Ungulate management
Sammendrag
I denne rapporten gis en beskrivelse av dagens praksis og status med hensyn på gjennomføring av foryngelseshogster og etterfølgende tiltak for å etablere foryngelse i norsk granskog. Datamaterialet er i hovedsak basert på den årlige Resultatkontrollen for skogbruk/miljø, supplert med data fra Landsskogtakseringen innen utvalgte tema. Resultatene er gjengitt for fem ulike regioner som omfatter: Region 1: Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark Region 2: Oppland og Buskerud Region 3. Vestfold, Telemark og Aust-Agder Region 4: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Region 5: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og søndre del av Nordland (Helgeland) Oppsummert viser resultatene at det er et potensial for å øke skogens produksjon ved å redusere andelen forsømte foryngelsesfelt og gjennom tiltak for tettere foryngelser på plantet areal. I og med at andelen foryngelsesfelt med utilfredsstillende tetthet øker med økende bonitet, er konsekvensene sett i et produksjonsperspektiv større enn arealandelen tilsier. Økt fokus på tettere foryngelser synes derfor å være nærliggende om en ønsker å øke mulighetene for økt virkeuttak og et større karbonlager i skogen på mellomlang og lang sikt. Markberedning vil i så måte kunne være et aktuelt tiltak på vesentlig større arealer enn tilfelle er i dag, spesielt på Østlandet. Resultatene viser også at en betydelig andel av avvirkningen gjennomføres før normal hogstmodenhetsalder, med et potensielt tilveksttap og redusert karbonlagring på arealene som konsekvens. Bedre kunnskap om grunnlaget for skogeiernes beslutninger om å hogge, knyttet til for eksempel driftsøkonomi, forventet prisutvikling, skogtilstand og risiko ved å overholde skogen til hogstmodenhetsalder, vil kunne avdekke bakenforliggende årsaker til tidlig avvirkning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Direktoratet for naturforvaltning (DN) (Miljødirektoratet f.o.m. 1.juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2013, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse er basert på 1 040 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var i 2013 på 60,0 %, en økning i forhold til nivået de siste årene. Andelen som er tilrettelagt for naturlig foryngelse har gått tilsvarende ned og omfattet i 2013 21,8 % av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 6,7 % av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,3 prosent...
Forfattere
Aksel Granhus Nikolas Von Lüpke Rune Eriksen Gunnhild Søgaard Stein Michael Tomter Clara Antón Fernández Rasmus AstrupSammendrag
Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over skogressursene som grunnlag for vurdering av avvirkningsmulighetene, med hensyntaken til miljø og driftskostnader, i de neste 30 år. I rapporten gis en oversikt over dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høyde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Brutto volum i dagens hogstklasse V utgjør vel 400 millioner kubikkmeter med bark. Vi har med bakgrunn i tilgjengelige data og et sett med forutsetninger estimert at miljøhensyn inkludert vern utgjør en reduksjon av tilgjengelig volum på 14 prosent. Kvantumet som vokser inn i hogstklasse V vil øke gjennom hele 30-årsperioden 2014-2043, fra litt under ni millioner kubikkmeter per år i første tiårsperiode til 13,7 millioner kubikkmeter per år i den tredje perioden (etter fradrag for miljøhensyn). Det er her tatt utgangspunkt i en framskriving av volumet til hogstmodenhetsalder. Dette volumet inkluderer imidlertid topp, bult, småtrær som ikke er nyttbare, og trær som ikke holder tømmerkvalitet (ofte kalt topp og avfall). Vi har med bakgrunn i data fra de permanente flatene i Landsskogtakseringen estimert reduksjonen ved omregning fra stående volum («skogskubikk») til volum som kan omsettes («tømmerkubikk») til 15 prosent. En vesentlig del av skogressursene er lokalisert i områder langt fra vei og/eller i bratt terreng, og gir ikke grunnlag for lønnsom skogsdrift gitt dagens driftskostnader, virkepriser og infrastruktur (skogsveier). Dette gjelder i størst grad den skogen som allerede er hogstmoden, mens den arealmessige fordelingen i forhold til driftsveilengde og terrengbratthet er gunstigere for skog som vokser inn i hogstklasse V de kommende tiår. Gitt at det relative forholdet mellom driftskostnader og virkepriser ikke endres vesentlig, vil vi få en en økt andel areal med positiv driftsnetto, noe som sannsynliggjør økt virketilgang i årene framover. Det er betydelige strukturelle forskjeller mellom den eksisterende hogstmodne skogen og skogen som blir hogstmoden de neste 30 år. En vesentlig forskjell er treslagsfordelingen, der gran utgjør 56 prosent av tilgangen av ny hogstmoden skog de neste 30 år, mens granandelen er kun 41 prosent i dagens hogstmodne skog. En økning av granandelen kan forventes i alle landets regioner og er en logisk følge av de historiske endringer i skogskjøtsel med økt planting av gran. En annen viktig observasjon er at over halvparten av tilgangen av hogstmoden skog de neste 30 år vil komme på det sentrale Østlandet, noe som vil styrke denne regionens rolle som det viktigste området for skogproduksjon. Etter fradrag for miljøhensyn og svinn, og ved kun å inkludere arealer med en estimert driftskostnad på maksimalt 250 kroner per kubikkmeter, synes det fullt forsvarlig ut fra ressursgrunnlaget å øke årlig hogstkvantum til om lag 15 millioner kubikkmeter («tømmerkubikk»). Dette under forutsetning av at tynningsuttaket framover holder seg minst på samme nivå som i dag. For å komme fram til et anslag på hva som er tilgjengelig for industriell bruk må det gjøres et ytterligere fradrag for virke som ikke kommer for salg (hjemmeforbruk, ved).
Sammendrag
Denne rapporten belyser utviklingstrekk for utvalgte skogegenskaper i perioden 1994-2012, hovedsakelig basert på data fra Landsskogtakseringen. Dette er utviklingstrekk som reflekterer hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøkriterier nedfelt i miljøstandarden Levende Skog, og som fra 2011 ble videreført gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Utviklingstrekk for forekomst av død ved er dokumentert i en annen rapport og omtales ikke her. Arealet som dokumenteres i denne rapporten er i de fleste sammenstillingene produktiv skog som ikke er vernet etter Naturmangfoldloven, det vil si de arealene der norsk skogbruk forvaltes etter Skogbruksloven. For de fleste egenskapene vises utviklingstrekk for forskjellige landsdeler, vegetasjonssoner, vegetasjonstyper, bonitetsklasser og hogstklasser. Arealet av gammel skog er jevnt økende på landsbasis gjennom hele perioden for to aldersklasser (120-159 år, 160 år eller eldre). Den samme tendensen gjelder for de fleste undergrupper, men enkelte undergrupper har en stabil andel gammel skog gjennom tidsperioden. Parallelt med denne utviklingen har det vært en kraftig vekst i stående volum. Dette gjelder alle treslag og diameterklasser; størst relativ vekst har funnet sted for diameterklassen «over 40 cm».
Sammendrag
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som verneteama (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. [...]
Forfattere
Tor Myking Erling Johan Solberg Gunnar Austrheim James David Mervyn Speed Fredrik Bøhler Rasmus Astrup Rune EriksenSammendrag
Sallow (Salix caprea L.) and rowan (Sorbus aucuparia L.) constitute small proportions of the deciduous tree volume in Scandinavia, but are highly preferred winter forage for moose and red deer, which occur at historically high densities. Thus, a possible decline of these tree species has been indicated. Against this background, we have reviewed the life histories of relevance for browsing, as well as the basic biology and genetics of sallow and rowan. The species show similarities with respect to short lifespan, small size and sympodial growth pattern, which are risk factors in a browsing context. They also have high juvenile growth rate, important for growing quickly out of reach of browsers. Sallow depends strongly on disturbance for establishment and is more demanding with respect to soil and light conditions than rowan, possibly important for the substantially lower abundance of sallow on the Norwegian Forest Inventory plots. Similarly, the relative recruitment of small size classes of sallow is less than for rowan. Although recruitment is reported to be hampered in wintering areas with high moose or red deer densities, the inventory data, however, dating only back to 1994, do not suggest a general decrease in any of the species. Sallow and rowan saplings show low mortality in moose and deer dominated areas and the species can be characterised as rather resilient to browsing. Of more concern is that browsing can constrain the development of mature rowan and sallow trees locally, with possible consequences for associated epiphytic biodiversity.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2012, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 990 foryngelsesfelt. Arealmessig er det små endringer med hensyn på valgt foryngelsesmetode sammenlignet med kontrollen i 2011. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var i 2012 på 53,5 %, mens naturlig foryngelse utgjorde 27,1 % av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,6 % av det kontrollerte arealet. Det ble ikke registrert sådde arealer blant de utvalgte feltene i 2012. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 11,8 % av det kontrollerte foryngelsesarealet. Kontrollen i 2012 synes dermed å bekrefte en positiv tendens fra de seneste årene, ved at arealene som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt noe mindre. Resultatene viser imidlertid fremdeles et betydelig behov for oppfølgingstiltak, som omfattet 44 % av arealene. Det er først og fremst behov for suppleringsplanting og ugress-/vegetasjonskontroll som oppgis av kontrollørene. I årets rapport har vi foretatt en gjennomgang av sentrale miljøhensynsparametere i foryngelseskontrollen, for å belyse utviklingstrekk over tid. Resultatene tyder på en positiv utvikling for noen parametere, bl.a. omfang av miljøregistreringer før hogst og overholdelse av livsløpstrær på foryngelsesfeltene. For andre parametere er det vanskelig å peke på tydelige endringer. Dette gjelder for eksempel omfanget av bruk av lukkede hogster der registreringene ikke viser noen økning i den perioden registreringene dekker. [...]
Sammendrag
Skogarealet i Rogaland er dekket av 46 % lauvtredominert skog, hvorav 30 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 16 %, mens 35 % er furudominert skog og 3 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen granskog er mindre i Rogaland enn landsgjennomsnittet, mens andelen bjørkeskog er høy. På landsbasis utgjør granarealet 36 %, furuarealet 29 %, og lauvskogarealet 33 %. Hogstklassefordelingen i Rogaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 8 % er ung skog i hogstklasse 2. De andre hogstklassene har en mere normal fordeling. Figuren viser også en større prosentvis andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) jo eldre skogen er.
Sammendrag
Skogarealet i Hordaland er dekket av 43 % lauvtredominert skog, hvorav 21 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 18 %, mens 37 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er noe høyere enn landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Hordaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 10 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en høyere andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) i hogstklasse 4 og 5 enn i de lavere hogstklasser som har en større andel middels og høy bonitet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Johan Solberg Christer Moe Rolandsen Rasmus Astrup Rune Eriksen Tor Myking Gunnar AustrheimSammendrag
Antallet hjortevilt i Norge når stadig nye høyder, og stadig flere spør seg om konsekvensene for andre arter i skogøkosystemet. Blant de mer synlige effektene er det høye beitetrykket på rogn, osp og selje, eller hva vi kaller ROS-artene. Disse forekommer ved relativt lav tetthet i alle skogområder, men har en uforholdsmessig stor betydning som mat og leveområde for andre organismer. Dersom de skulle synke i frekvens og utbredelse vil det derfor ha økologiske konsekvenser som går langt utover deres verdi som beiteplanter for elg og hjort.
Sammendrag
Bruken av bioenergi vil øke betraktelig i årene som kommer. Politisk ligger det målsettinger om en dobling av årlig bruk fra 14 TWh i 2008 til 28 TWh i 2020. For å nå målet om en økning med 14 TWh innen 2020 vil skogen være en helt avgjørende ressurs. Det er derfor et stort behov for å få frem tall for hvilke ressurser som finnes i norske skoger delvis for å kunne vurdere om myndighetenes mål er realistiske, men også for å kunne planlegge nye bioenergianlegg og ny bruk av bioenergi ut fra hvor mye og hvor ressursene finnes. Formålet med den foreliggende rapporten har vært å produsere en ”tabellsamling” som kan brukes direkte, eller som et utgangspunkt, i utredninger, vurderinger og analyser knyttet til spørsmål omkring bruk av biomasse fra skog til energiformål. Rapporten viser tall for biomasseressurser både på lands- og regionnivå, den viser tall for hvor ressursene finnes basert på driftsveglengder og terrengklasser, samt størrelsen på typiske energisortimenter som GROT (greiner og topper) og stubber og røtter. Det er også regnet noe på det energipotensialet som ligger i biomassetallene. Disse beregningene viser at ressursene i utgangspunktet er mer enn store nok til å nå de politiske målsettingene. Mulighetene for å nå disse målene er imidlertid avhengig av kostnadene ved å ta ut biomassen, konkurransedyktige priser for biomassen,samt myndighetenes rammevilkår. Dette er ikke diskutert i rapporten.
Sammendrag
I en bærekraftig skogforvaltning er det mange hensyn som må balanseres. Mange av disse hensynene er formelt ivaretatt i lovverk og forskrifter og gjennom miljøsertifisering. Skogbruksloven med tilhørende forskrifter er styrende for mye av skogbehandlingen, men også lover som naturmangfoldloven, vannressursloven og friluftsloven gir føringer for skogbehandling og forvaltning. De fleste skogeiendommer er miljøsertifisert gjennom Skogbrukets miljøstandard, basert på Levende Skog standard av 2006 (med presiseringer gjeldende f.o.m. juli 2009 og juli 2010). I tillegg til formelle krav som påvirker skogforvaltningen direkte er det flere andre miljø- og samfunnsmessige hensyn som berører skogforvaltningen. Vi har sett på hvordan ulike hensyn, hver for seg og samlet, påvirker tilgjengelighet av produktivt skogareal. Analysen er i hovedsak basert på data fra Landsskogtakseringen og supplert med andre kildedata (MiS-databasen, litteraturstudie, spørreundersøkelse) ....
Sammendrag
I en 5-årsperiode har Landsskogtakseringen registrert beitetrykk og beitetilbud på 11 000 prøveflater innenfor store deler av elgens utbredelsesområde i Norge. Resultatene viser at elgen i nord kan velge fra øverste hylle, både sommer og vinter, mens elgen i sør må dele på godene. I Troms er det fire ganger flere beitetrær tilgjengelig pr elg enn hva som er tilfelle i Agder, og en langt større andel består av de mest selekterte artene. I tillegg er arealet av attraktive feltsjiktplanter 50 ganger større pr elg i nord enn i sør.
Forfattere
Erling Johan Solberg Olav Strand Vebjørn Veiberg Roy Andersen Morten Heim Christer Moe Rolandsen Rolf Langvatn Frode Holmstrøm May I. Solem Rune Eriksen Rasmus Astrup Mayumi UenoSammendrag
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt blir gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), og NINA har hatt ansvaret for gjennomføringen av programmet siden oppstarten i 1991 og fram til i dag. Datamaterialet som er samlet inn i løpet av disse 21 åra representerer en unik mulighet til å følge sentrale utviklingstrender i bestandsstørrelse, kondisjons- og reproduksjonsmål hos elg, hjort og villrein innen utvalgte overvåkingsregioner. Overvåkingen gjennomføres i detalj innenfor 17 forskjellige overvåkingsområder (7 for elg, 3 for hjort, 7 for villrein) fra Svalbard i nord til Vest-Agder i sør, der kjever, slaktevekter og andre data samles fra skutte individer, og kalveproduksjon og bestandsstruktur estimeres i villreinbestandene. I tillegg gjennomføres det en mer ekstensiv overvåking av bestandstetthet, avskytning og kalverekruttering basert på jegerrapporter. Denne rapporten er en oppsummering av utviklingstrendene i overvåkingsperioden 1991-2011, med spesiell fokus på utviklingen i den siste kontraktsperioden, 2007-2011. I løpet av perioden 1991-2011 har det i Norge vært en generell økning i avskytningen av hjort og nedgang i avskytningen av villrein, mens avskytning av elg har holdt seg relativt stabil (variert rundt gjennomsnittet). Den samme utvikling kan spores i antallet individer drept i trafikken for elg og hjort. På regionalt nivå har tettheten og avskytningen av elg stort sett økt i bestandene fra Sør- Trøndelag til Finnmark, mens den har sunket fra Buskerud til Vest-Agder. I Oppland og i fylkene lenger øst, har trenden vært mer stabil. I samme periode har det vært en generell nedgang i kalverekrutteringsratene estimert fra sett elg i de fleste fylkene. Nedgangen har vært spesielt tydelig fra Buskerud til Vest-Agder. Til tross for vesentlig nedgang i bestandstetthet, er rekrutteringsratene fortsatt lave i disse fylkene. Motsatt finner vi fortsatt høye rater i Østfold og i fylkene fra Sør-Trøndelag til Finnmark. Den samlede bestandsstørrelsen og avskytningen av villrein er dominert av bestanden på Hardangervidda. I inneværende overvåkningsperiode har bestandsstørrelsen på Hardangervidda vært lav men i vekst. Tilsvarende utviklingstrender finner vi i Setesdal Ryfylke og i Forolhogna og jaktuttaket fra overvåkingsområdene er følgelig økende ved utgangen av siste overvåkingsperiode. I de 17 villreinområdene på fastlandet som ikke inngår i overvåkingsprogrammet for villrein, har det vært en nedgang i jaktuttaket på omkring 25 % i perioden 1991-2011. Avskytningen av hjort har økt systematisk i alle fylker med hjortejakt i perioden 1991-2011 og har i hele perioden vært dominert av fylkene fra Rogaland til Sør-Trøndelag. De siste åra har imidlertid veksten vært størst i de nye hjorteområdene på Sørlandet og Østlandet. I 2011 var det for første gang på lenge en nedgang i avskytningen i alle de dominerende hjortefylkene, utenom i Hordaland. Den samme utviklingen finner vi i antallet hjort påkjørt og drept i trafikken siden 2008, noe som antyder at den samlede bestanden av hjort nå er på vei ned. Innenfor overvåkingsområdene har bestandsutviklingen for de aktuelle hjorteviltartene vært i samsvar med den mer generelle utviklingen på regionalt nivå. Overvåkingsbestandene for elg i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark har vært økende eller relativ stabile i perioden 1991-2011, mens bestandene i Oppland, Vestfold/Telemark og Vest-Agder har vært synkende. I den samme perioden har det vært en generell nedgang i slaktevekter og/eller rekrutteringsrater i alle områdene, utenom i Oppland og delvis i Troms. Fruktbarhetsratene fra eggstokkanalysene viser til dels det samme mønsteret, men i tillegg finner vi en positiv utvikling i flere områder. Det sprikende resultatet tilskrives i en viss grad jaktseleksjon og analysetekniske problemer.
Sammendrag
Med politiske målsettinger om økt avvirkning og økt trebruk er det viktig at en har kjennskap til hvor stor del av ressursene som reelt danner grunnlaget for virkestilgangen. Nye beregninger viser at om lag 30 prosent av det produktive skogarealet i Norge er underlagt moderate eller sterke restriksjoner grunnet miljøhensyn. Per i dag representerer dette en båndlegging av om lag 15 % av stående volum.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2011, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 1 018 foryngelsesfelt. Andelen av arealet der foryngelsesmetoden var planting var i 2011 på 52,9 %. Arealer som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse utgjorde 7,7 %, mens såing utgjorde 0,5 % av totalarealet. Areal tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde 27,6 %. Andelen der det ikke er gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse var på 11,4 %. Denne andelen har vært noe lavere de to siste årene sammenlignet med nivået sett over tid. Foryngelsesplikten ble vurdert som oppfylt på 86,9 % av arealet der foryngelsesmetoden er planting, og på 69,2 % av arealet som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. Det er imidlertid vurdert å være et behov for oppfølgende tiltak i om lag halvparten av disse arealene, og på en drøy tredjedel av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse. På arealer som ikke er tilrettelagt for foryngelse oppgis at over fire femtedeler av arealet har behov for oppfølgende tiltak. Det er kontrollert 158 skogsbilveganlegg i 2011. Resultatkontrollen viser at det i selve godkjenningsprosessen blir gjort få endringer av vegplanene. Dette indikerer at planene er godt gjennomarbeidet før de kommer til formell behandling. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også tilfellet i 2011. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfatter 20 godkjente og avsluttede takstprosjekter. Takstene omfatter et areal på 4,2 millioner dekar fordelt på 3 959 eiendommer, med en gjennomsnittskostnad på 10,4 kroner per dekar. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiSregistreringer et areal på 100 677 dekar.
Forfattere
Erling Johan Solberg Tor Myking Gunnar Austrheim Fredrik Bøhler Rune Eriksen James David Mervyn Speed Rasmus AstrupSammendrag
Rogn, osp og selje finnes i alle deler av landet, men med varierende tettheter. Ospa er mest vanlig i kystnære områder i sørøst-Norge, mens rogn og selje er mere jevnt fordelt over hele landet. Artene er særmerket av kort levealder, og for rogn og selje en lav høyde og sympodialt vekstmønster (forgreining ved akselskudd). Dette er faktorer som gjør dem utsatt for beiting. Samtidig har de høy juvenil vekstrate, noe som gjør at de raskt kan vokse utenfor beiterekkevidde for elg, rådyr og hjort. Selje og osp er delvis avhengig av lysåpne områder for å kunne etablere seg, for eksempel etter hogst, stormfelling eller erosjon, mens rogna er mer skyggetolerang. Selja har også mer spesifikke krav til jordforhold enn hva som er tilfelle for rogn og osp. Dette kan kanskje forklare den lavere frekvensen av selje på Landsskogtakseringens prøveflater. Genetisk er artene særmerket av høy genetisk variasjon innen bestander. Den genetiske variasjonen mellom bestandene er lavere som følge av effektiv frøspredning, enten via vind (osp og selje) eller via frø som fordøyes og spres av fugl og pattedyr (rogn). Ospa kan i utstrakt grad også formere seg vegetativt, og mange trær innen bestander kan tilhøre samme klon. Nyere studier viser imidlertid at den genetiske variasjonen innen bestander er høy, noe som innebærer at en større andel trær er utviklet fra frø enn tidligere antatt. Alle tre artene beites intensivt av elg, rådyr og hjort, noe som kan føre til at artene synker i frekvens når beitetrykket blir for høyt. I så fall kan det også påvirke epifyttisk lav og andre organismer som lever på disse artene, og for rognas del — dyr som lever av bærene. Alle de tre artene har imidlertid utviklet seg i nærvær av større planteetere og kan således antas å være relativt tolerante til beiting. Rogn, osp og selje har lav dødelighet som følge av beiting og høy juvenil vekstrate. De kan derfor raskt vokse seg utenfor beiterekkevidde for hjortedyr og andre større planteetere (husdyr) i perioder med lavt beitetrykk. På sikt kan det være at intensiv beiting vil medføre økt dødelighet, forsinket kjønnsmodning og redusert rekruttering hos alle de tre artene, med påfølgende reduserte bestandsstørrelser. Landsskogtakseringens data antyder en viss nedgang i de minste størrelsesklassene av osp i løpet av de siste 25 årene, men det er uklart hvorvidt dette skyldes beiting. For rogn og selje var det ingen tilsvarende utvikling. For alle tre artene er det imidlertid viktig å merke seg at trærne først registreres etter at de har nådd en brysthøydediameter på 50 millimeter, noe som introduserer en tidsforsinkelse i forhold til når trærne er mest utsatt for beiting. Det er derfor fortsatt for tidlig å trekke bastante slutninger med hensyn betydningen av de siste årenes høye beitetrykk på rekrutteringen av rogn, osp og selje i Norge. Flere studier antyder at skogbruket er av større betydning for utviklingen til ROS-artene enn hva som er tilfelle for hjorteviltbeiting. Ungskogspleie – i form av tynning og rydding – og kjemisk ugraskontroll var tidligere vanlig, men er i mindre grad praktisert de siste 20 årene. I økende grad fokuseres det også på de positive sidene av ROS-artene og andre lauvtrearter. Basert på nye standarder (Levende Skog) er det ønskelig å opprettholde en større andel lauv trær og eldre individer i skogen, noe som på sikt kan virke positivt på gjenveksten av rogn, osp og selje i norske skoger.
Sammendrag
Skogarealet i Sogn og Fjordane omfatter 53 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 14 %, mens 31 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Sogn og Fjordane viser at 43 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 13 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en relativt høy andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8).
Sammendrag
Skogarealet i Troms omfatter 88 % lauvtredominert skog, der 77 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 4 %, mens 6 % er furudominert skog. Ca 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er tre ganger så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A rapid increase in the frequency of Dutch elm disease (DED), a wilting disease of elm trees caused by bark-beetle vectored fungi, was observed in the early 1990s on several wych elm stands around Oslofjord, southern Norway. To examine the current status of the disease and its impacts on elm population, disease frequency and size distribution of elms were recorded at four locations. Northern parts of Lier, a municipality most affected by DED in Norway 15 years ago, showed in the survey season 4% disease frequency, whereas 13.8% of trees were dead, the dead trees having accumulated over several years in the unmanaged stands. In southern parts of the municipality the mean disease and death percentages were 1.9 and 2.4%. Compatible with their low disease incidence in early 1990s, the other two areas now examined, municipality of Larvik and district of Grenland, showed comparably low frequency of DED. Northern part of Lier showed significantly higher overall density of elm trees per hectare than the other examined areas, and also the small elms below 5 cm in d.b.h. were most frequent in this region. In contrast, the density of large trees was lower in northern Lier than in the other examined areas. These data suggest that regeneration of the tree is not prohibited owing to the disease but that the large trees have been locally reduced in frequency as a result of DED. The superior general density of elm trees in northern Lier, owing to the exceptionally rich soil in the warm southern slopes of the region,> may have contributed to the rapid increase of DED in the area 15 years ago and to the subsequent settlement of the disease outbreak as a chronic stage.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kari Bjørneraas Erling Johan Solberg Ivar Herfindal Bram Van Moorter Christer Moe Rolandsen Jean-Pierre Tremblay Christina Skarpe Bernt-Erik Sæther Rune Eriksen Rasmus AstrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2010, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Foryngelseskontrollen er fra og med 2010 noe endret i forhold til tidligere praksis, ved at den nå gjennomføres på felter som ble avvirket tre år tidligere, mens kontrollobjektene tidligere ble valgt ut blant hogster gjennomført to år før kontrollåret. Dette medfører at det i både årets og fjorårets kontroll er valgt ut felter som ble avvirket i løpet av 2007. Resultatene fra årets foryngelseskontroll er basert på 941 kontrollerte foryngelsesfelt.
Sammendrag
I denne rapporten gis en oversikt over den produktive skogen langs kysten, med fokus på ressursgrunnlaget, tilgjengelighet for utnyttelse og hogstaktiviteten de senere årene. Videre presenteres prognoser for framtidig virketilgang (balansekvantum og langsiktig produksjonsnivå) med ulike forutsetninger om økonomisk drivverdig areal. Egne prognoser er også kjørt for å estimere effekten av miljørestriksjoner, varierende skogkulturinnsats og økt treslagsskifte på tilgjengelig kvantum. Da det foreløpig mangler takstdata som dekker hele Finnmark er skogressursene i dette fylket beskrevet separat basert på en sammenstilling av tilgjengelige data, og fylket er av samme årsak holdt utenom i prognosesammenheng....
Sammendrag
Med grunnlag i Landsskogtakseringens prøveflater beskriver denne rapport skogtilstanden på vernet areal samt vurder mulighetene for økt overvåking av vernet areal gjennom Landsskogtakseringen. I henhold til Landsskogtakseringens utvalgskartlegging er 2,3% av den produktive skogen vernet, mens andelen er 5,5% for den uproduktive skogen. Dette betyr at 3,1% (343 000 ha) av det totale skogarealet er vernet. Størsteparten av den vernete produktive skogen er i naturreservater (134 000 ha), mens nasjonalparkene utgjør en relativt liten del av det vernete produktive skogarealet (55 000 ha). Den mest vanlige skogtypen i vernområdene er bjørkedominert skog, det vil si arealer hvor over 70% av det stående volum er bjørk (120 000 ha). Et nesten like stort areal er furudominert (106 000 ha), mens grandominert skog utgjør et noe mindre areal (60 000 ha). Fordelingen av den vernete skogen på produktivitetsklasser viser at høyproduktiv og middels produktiv skog er underrepresentert, mens lavproduktiv og uproduktiv skog er overrepresentert. […]
Forfattere
Kjell Andreassen Rune Eriksen Aksel Granhus Stein Michael Tomter Knut Ole Viken Rasmus AstrupSammendrag
Skogarealet i Nordland er dekket av 62 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 29 %, mens 8 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy.
Forfattere
Tron Eid Andreas Brunner Gunnhild Søgaard Rasmus Astrup Stein Tomter Øyvind Løken Rune EriksenSammendrag
Ambitious targets for renewable energy production in Norway draw attention to biomass potent-ials. The objective of this report is to review the state of the art regarding research on estimation methods, the availability and production of tree biomass resources for energy purposes in Norway in order to indentify knowledge gaps and thus facilitate appropriate focus, development and priorities regarding research for the coming years. The review focuses on biomass from pri-mary forest production with emphasis on Norwegian conditions, but also considers international research, especially from the other Nordic countries. Three main subject areas are considered: - biomass estimation - biomass resources and availability - biomass production. The first part of this report comprises an overview of existing biomass equations and associated inventory methods applied for estimating biomass in Norway. The overview includes a description of the Norwegian National Forest Inventory data as a basis for large-scale biomass assessments. The second part of the report comprises an overview of previous Norwegian assessments of biomass as an energy supplier as well as suggestions for improvements in such assessments. Improvement possibilities regarding the impacts of environmentally oriented restrictions, appropriate models for productivity and cost calculations regarding biomass harvesting systems, and implementation of biomass-related features in existing decisions support systems to facilitate analyses, where timber production and biomass production for energy purposes are equally important, are identified. The final part of the review focuses on silvi-cultural options aiming at optimizing the value of total biomass instead of the conventional approach to silviculture where the main focus is timber values.
Forfattere
Erling Johan Solberg Olav Strand Vebjørn Veiberg Roy Andersen Morten Heim Christer Moe Rolandsen Frode Holmstrøm Mai Irene Solem Rune Eriksen Rasmus AstrupSammendrag
Denne rapporten er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ved NINA, og er utarbeidet i henhold til kontrakt med oppdragsgiver, Direktoratet for naturforvaltning (DN). I rapporten viser vi utviklingen i bestandskondisjon (slaktevekt, fruktbarhet og rekrutteringsrater) og til dels bestandsstruktur og bestandstetthet for elg, hjort og villrein i de 17 overvåkingsområdene for hjortevilt i Norge. I tillegg rapporterer vi den nasjonale og regionale utviklingen i fellingsstatistikk og antall viltpåkjørsler for elg, hjort, rein og rådyr, samt sett elg- og sett hjort-registreringer fram til 2009. I årets rapport presenterer vi også en oversikt over utviklingen i beitetilbud av og beitetrykk på trær og busker som beites av elg og hjort i perioden 2005-2008, og variasjonen i rekruttering av de samme artene i perioden 1994-2008. Beitetreovervåkingen er gjennomført i samarbeid med Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for skog og landskap. Resultatene antyder at det samlede antallet hjortevilt økte ytterligere fra 2008 til 2009. Aldri tidligere er det felt flere elg, hjort og villrein samlet sett som under høsten 2009. Økningen skyldes i all hovedsak økt avskytning av hjort, mens antallet felte elg og rein var tilnærmet uforandret. Også antallet hjortevilt drept i trafikken økte fra jaktåret 2007-08 til 2008-09. I jaktåret 2008-09 ble det påkjørt og drept 7 487 hjortevilt. En grov estimering antyder at det var omkring 450 000 hjortevilt i Norge vinteren 2008, hvorav mest hjort og rådyr (≈300 000). Den samlede bestanden av villrein var drøye 30 000 i 2009 og tilnærmet uforandret fra året før. I alle overvåkingsområdene er det nå nært samsvar mellom bestandsstørrelse og bestandsmålet, med unntak for Hardangervidda og Setesdal Ryfylke. I sistnevnte områder er bestandene fortsatt under bestandsmålet, men økende. I de samme områdene har bestandskondisjonen økt de siste 20 årene, til tross for en svak nedgang i antall kalv pr. 100 simler i 2009. I de andre områdene er rekrutteringsratene stabilt høye eller i tilbakegang. Årsaken til denne tilbakegangen er uklar, men jaktrelaterte mekanismer kan være involvert og bør undersøkes. I overvåkingsområdet på Svalbard var det på ny vekst i bestanden i 2009 etter at den kollapset i 2008. I samsvar med dette ble det registrert over gjennomsnittlig kalveproduksjon og svært lav dødelighet, målt som antall kadaver. Som et resultat av antallet dyr i bestanden fortsatt høy i overvåkingsområdet i forhold til det langsiktige gjennomsnittet. I overvåkingsregionene for hjort var slaktevektene for kalv og åringsdyr i 2009 stort sett lavere enn det langsiktige gjennomsnittet. Dette er i samsvar med en synkende trend i alle regionene siden 1990- tallet og skyldes sannsynligvis økende fødekonkurranse som følge av høy og økende bestandstetthet. I samsvar med dette finner vi også at andelen 2-årige koller som har vært drektige er redusert i overvåkingsperioden i Hordaland og i Sogn og Fjordane. I Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag er trenden mer stabil eller svakt økende som følge av høyere drektighetsrater de to siste årene. For å unngå ytterligere fall i bestandskondisjonen tror vi det er nødvendig å hindre ytterligere bestandsvekst og endog redusere tettheten i enkelte områder. Resultatene fra sett hjort antyder ingen vesentlig bestandsvekst for hjort de to siste årene, men antallet kommuner med gode sett hjort data er fortsatt for få til å kunne si noe entydig om bestandstrendene i hele landet. Bestandsovervåking, Elg, Hjort, Hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, hjortevilt, ungulate management, moose, Norway, population monitoring, red deer, reindeer, roe deer
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2009, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på kontroll av 967 foryngelsesfelt som er avvirket i løpet av 2007. Andelen av arealet der foryngelsesmetoden er planting var i 2009 på 55,6 %, og har økt vesentlig siden kontrollåret 2008 da andelen var 40,1%. Andelen som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse har endret seg relativt lite siden 2008, mens det er registrert nedgang i andelen av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse, og andelen der det ikke er gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse. Til sammen 72,0 % av foryngelsesarealet har en tetthet i foryngelsene i henhold til anbefalingene eller høyere der foryngelsesmetoden er planting. Innen arealene som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse er andelen 67,6 %, mens 43,9 % av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse har et planteantall på nivå med anbefalingene eller høyere på kontrolltidspunktet. Der det ikke var tilrettelagt for foryngelse hadde det meste av arealet (71,3 %) et planteantall per dekar under bærekraftforskriftens minstekrav. Resultatene viser videre at om lag fire femtedeler av foryngelseshogstene (% av areal) gjennomføres før skogen når hogstklasse V. Omfanget av tidlig hogst var vesentlig høyere i granskog (21,9%) enn i furuskog (10,4%), og økte med økende bonitet uansett treslagsammensetning i det forrige bestandet. Det er kontrollert 296 skogsbilveganlegg i 2009 som gir en kontrollprosent på 36 %. Antallet kontrollerte anlegg er omtrent det samme som i 2008. Resultatkontrollen viser at det i selve godkjenningsprosessen blir gjort få endringer av vegplanene. Dette indikerer at planene er godt gjennomarbeidet før de kommer til formell behandling. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også tilfellet i 2009. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfatter 20 godkjente takstprosjekter totalt. Takstene representerer 1,87 millioner dekar fordelt på 3 158 eiendommer med en gjennomsnittskostnad på 11,3 kroner per dekar. Dette er en økning på om lag fire kroner per dekar i forhold til 2008. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiS-registreringer et areal på 35 391 dekar.
Sammendrag
I juni 2009 ble Norsk Institutt for Skog og Landskap bedt om å bistå Landbruks- og Matdepartementet samt Statens Forurensningstilsyn med en analyse av endringene i skogens fremtidige karbonlager under alternative skogbruksscenarioer. Prognosene skal brukes til å avdekke ulike konsekvenser av regelverket for skog og arealbruk i Kyoto-protokollen for forpliktelsesperioden etter 2012. Med utgangspunkt i St. meld. nr. 39 vurderes i denne rapporten 4 scenarioer for det fremtidige skogbruket i Norge: Scenario 1 er en videreføring av dagens hogst, som utgjør 10 millioner m3, og skogkulturinnsats hvor det plantes om lag 20 millioner planter; Scenario 2 forutsetter at hogsten økes til 15 millioner m3 per år, og at det plantes omkring 50 millioner planter årlig; Scenario 3 forutsetter at hogsten økes til om lag 15 millioner m3 per år, og at planteintensiteten er økt i forhold til Scenario 2 til omkring 70 millioner planter årlig; Scenario 4 forutsetter at hogsten økes til om lag 15 millioner m3 per år. Planteintensiteten (planter per arealenhet) er den samme som i Scenario 1, men med økt avvirkning blir det ca. 30 millioner planter per år. [...]
Sammendrag
Denne rapporten inneholder markslag- og skogstatistikk for jordbrukets kulturlandskap. Jordbrukets kulturlandskap er definert til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap utgjør i henhold til denne definisjon 29 072 589 dekar (29 073 km2). Jordbrukets kulturlandskap dekker dermed snaut 9 % av landets totalareal.Markslagstatistikken er basert på markslagsinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5000). Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skog og utmarksarealene....
Sammendrag
Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har vi gjennomført en deskriptiv analyse av hvordan ressursgrunnlaget er fordelt på klasser av eiendomsstørrelse. Samlet sett var arealdekningen i forhold til eiendomsregistret på 77 % slik at vi i denne analysen har fått med tyngden av skogeiendommene på” kysten”.
Sammendrag
Etter om lag 50 år med målrettet skogreising har kyst- og fjordstrøkene i Norge fått etablert et betydelig ressursgrunnlag, antakelig det største vi har hatt de siste 300 år. Situasjonen på kysten har særlig de siste 50 år vært preget av to viktige prosesser som har fått virket sammen i tid: En målrettet satsing på skogreising gjennom tilplanting av arealer, samt en redusert beitebruk av utmarka - med en betydelig gjengroing til følge. Det er i dag få tegn til at gjengroingen vil bremse opp. Skogreisingen på sin side har i to tiår har vært inne i en konsolideringsfase. Noen hovedtall for arealressursene er presentert og regionale utviklingstendenser er kommentert.
Sammendrag
Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag utgjør 2 168,63 km2 eller 9,5% av fylkets areal. Dette er om lag likt med landsgjennomsnittet. 40% av dette landskapet er dyrka mark, i hovedsak fulldyrka. Ytterligere 39% er skog, med barskog som dominerende skogtype. Vann utgjør om lag 6% av landskapet. Den-ne strukturen har Nord-Trøndelag felles med Sør-Trøndelag, de indre østlandsfylkene Hedmark og Oppland, og med fylkene rundt Oslofjorden.
Forfattere
Rune EriksenSammendrag
NIJOS har etablert et prosjekt som har til formål å gjennomføre treslagsinventeringer på Landskogtakseringens permanente prøveflater. For å fange opp de sjeldne treslagene er arealet av prøveflata utvidet til 2 daa. Registreringene kan gi et bilde av 11 utvalgte arters utbredelse, foryngelse og reproduksjon. De 11 artene er; Barlind, eik, bøk, ask, alm, lind, spisslønn, asal, villeple, søtkirsebær og kristtorn. Undersøkelsen omfatter de 5 fylkene; Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Vest-Agder og Hordaland. Denne rapporten gir en oversikt over resultatene fra registreringene som ble gjort i 2005. Det ble undersøkt 419 prøveflater, og ett eller flere av de aktuelle treslagene ble funnet på 133 av disse. Eik er det desidert vanligste av treslagene og ble funnet på 26,5% av flatene. Barlind, Asal, villeple og søtkirsebær er de som ble funnet på færrest flater med 1-3 funn av hvert av disse treslagene.
Sammendrag
Takseringen av Buskerud i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Buskerud utført. Registreringene er basert på 2215 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal, som kan anvendes til skogbruk, er beregnet til 562 000 ha, noe som er en reduksjon i arealet med 1,8 % sammenliknet med forrige takst i 1991. Det stående volumet er beregnet til 57 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på 5,5 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Oppland i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den syvende takseringen av Oppland utført. Registreringene er basert på 2725 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 741 415 ha, noe som er 2,5 % økning siden forrige takst i 1991-1992. Det stående volumet er beregnet til 72 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på 14 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Hedmark i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den 8 takseringen av Hedmark utført. Registreringene er basert på 2239 permantente prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal, som kan anvendes til skogbruk, er beregnet til 1 332 000 ha, noe som er en liten nedgang siden forrige takst i 1997. Det stående volumet er beregnet til 125 mill m3 uten bark. Dette er en økning på 9 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Sør-Trøndelag i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Sør-Trøndelag utført. Registreringene er basert på 2 073 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 412 500 ha, noe som er 14 % økning siden forrige takst i 1988. Det stående volumet er beregnet til 31,8 mill m3 uten bark på produktive markslag, dette er også en økning på 12 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Telemark i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den femte takseringen av Telemark utført. Registreringene er basert på 2 215 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 530 131 ha, noe som er en økning på ca 2 % siden forrige takst i 1990. Det stående volumet er beregnet til 49,4 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på ca 8 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Vestfold i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Vestfold utført. Registreringene er basert på 1740 prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 123 000 ha, noe som er på same nivå som forrige takst i 1990. Det stående volumet er beregnet til 13,3 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på nesten 11 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Møre og Romsdal i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og det femte omdrevet i Møre og Romsdal utført. Registreringene i Møre og Romsdal er basert på 2997 prøveflater som er lagt ut i fylket etter ett gitt system. Produktivt skogareal er beregnet til 281 344 og ligger på samme nivå som ved takseringen i 1993. Det stående volumet er beregnet til 24,5 mill m3 under bark. Dette er en økning på 23% sammenliknet med forrige fylkestakst i 1993. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktig avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Det er foretatt kartlegging av arealer og skogressurser som ligger innenfor de ulike kategorier inngrepsfrie naturområder, og i buffersonen rundt disse hvor det ikke kan bygges veier dersom de inngrepsfrie områdene skal bevares som inngrepsfrie. Sannsynligvis vil noe mer enn halvparten av den 1 km brede buffersonen rundt de inngrepsfrie områdene kunne utnyttes uten bygging av nye veier. Dermed vil bevaring av alle inngrepsfrie områder medføre at 15-20% av produktivt skogareal ikke vil kunne nyttes.
Sammendrag
NIJOS har analysert nøyaktigheten til en metode for flerkilde skogressurskartlegging (MSFI). MSFI bruker prøveflatedata fra Landsskogtakseringen, DMK, og et satellittbilde. Prøveflatene brukes som kalibreringsdatasett og data fra satellittbildet knyttes til alle flatene. MSFI beregner arealvekter til flatene i kalibreringsdatasett basert på hvor typiske de er for inventeringsområdet, som kan være et større område som en kommune eller et fylke. Mål på likhet baseres på data fra satellittbildet. For å finne nøyaktigheten til estimatene har en kryssvalideringsmetode blitt utviklet. Den estimerer prøveflatene en for en og beregner til slutt statistikk på nøyaktigheten. Metoden kan brukes til å justere parametere til MSFI og for å analysere feil. Resultater fra MSFI ble testet mot Landsskogtakseringens resultat for Østfold og en kontrolltakst for Hobøl kommune. Det ble konkludert med at MSFI er følsom for fordelingen i kalibreringsdatasettet. Hvis fordelingen til en bestandsparameter er vesentlig annerledes enn i inventeringsområdet, så vil det føre til relativt dårlige estimater. Årsaken er at bildedata ikke alltid skiller godt nok mellom de ulike parameterklassene. Med stort overlapp i bildeverdiene mellom to klasser, så vil den klassen som er representert med flest prøveflater bli tilsvarende mer vektlagt. Hvis kalibreringsdatasettet ikke er representativt mht. denne parameteren, så vil det føre til et dårlig estimat. MSFI kan forbedres med satellittdata som skiller bedre på parameterverdier som skal kartlegges.
Sammendrag
Del I av rapporten er en presentasjon av data for enkelte fylkestakster som utføres i forbindelse med Landsskogtakseringen. Det er data fra fylkene som ble taksert i 7. omdrev som er presentert. Dette gjelder for fylkene Østfold, Oslo/Akershus, Østfold, Aust-Agder og Vest- Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Registreringene er utført med markarbeid fra om med 1995 til og med 1999. Hovedtendensen for alle fylkene er en økning i antall gamle trær og antall grove trær over tid. Videre i del I er det presentert data for overvåking av skogskadeprogrammet. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og dødelighet, har ikke endret seg sterkt gjennom overvåkingsperioden, men har hatt regionale mønstre for tilstand og utvikling hvor Trøndelag og det indre Østlandet har skilt seg ut i negativ retning både for gran, furu og bjørk. Det geografiske mønsteret i skogens vitalitet, og variasjonene over tid, samsvarer ikke med det geografiske mønsteret en skulle forvente å finne ved skader av luftforurensninger. De norske resultatene for kronetilstanden tilsvarer utviklingen ellers i Europa. Men Trøndelag framtrer også i europeisk sammenheng som en region med relativt mye kroneutglisning. I forhold til de andre nordiske landene har Norge noe høyere andel av trær med utglisning. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de undersøkte skogøkosystemene i Norge har en rimelig god status. Del II av rapporten omfatter resultater fra aktivitetskontrollen i 2001. Det har ikke blitt foretatt noen vesentlige endringer i registreringene for 2001 sammenliknet med tidligere år. Årets rapport innholder imidlertid ikke resultatene fra kontroll av skogbruksplanlegging. Dette skyldes at dagens kontrollsystem kan virke misvisende da skjemaet ikke er tilpasset dagens systemer. I tillegg er rapporteringen fra fylkene mangelfull slik at en statistikk på denne bakgrunnen kunne virket villedende. Resultater fra foryngelsesfelt kontrollen blir presentert først. Feltene som blir plukket ut for kontroll har blitt hogd to år tidligere, altså i 1999. I forhold til de skogbruksfaglige vurderinger synes kontrollen tilfredsstillende. Kontrollen viser at forskriftenes bestemmelser i all hovedsak er fulgt på dette punkt. Det totale hogstfeltarealet i 2001 er estimert til 425.000 dekar. Dette er en nedgang sammenliknet med tidligere år, med unntak av 1996. Da var det totale hogstfeltarealet på 414.000 dekar. Foryngelses metode som er benyttet fordeler seg også arealmessig omtrent som tidligere år. Planting er fortsatt den vanligste foryngelsesformen og blir benyttet på nesten halvparten av arealet. Av hogstformer som har blitt benyttet er snauhogst fortsatt dominerende og blir benyttet på 68% av arealet. Dette er en økning sammenliknet med tallene fra 2000, men da lå andelen fjellskoghogst relativt høyt. Hogstformen er imidlertid vurdert som riktig på 98% av arealet. Resultatene for kontroll av skogsbilveier viser at antall kilometer nyanlegg vei er blitt redusert med nesten 80% fra 1990 og frem til 2001. Dette har sammenheng med at vegnettet i mange områder, spesielt i skogstrøkene, etter hvert begynner å bli bra utbygd. Det er imidlertid også et resultat av fallende lønnsomhet og redusert investeringsvilje i næringa.
Sammendrag
Takseringen av Akershus og Oslo i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 1.810 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system.Produktivt skogareal er beregnet til 328.000 ha, noe som ligger på samme nivå som vedtakseringen i 1986. Det stående volumet er beregnet til 35,2 mill. m3 uten bark; dette er en økning på omkring 4 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Østfold i perioden 1995 til 1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.324 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 234.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved tidligere takseringer. Det stående volumet er beregnet til 27,9 mill. m3 uten bark; dette er 19% mer enn ved forrige fylkestakst i 1987. Rapporten inneholder tre ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Aust-Agder i perioden 1995 – 99 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2 054 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 318 000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1988. Det stående volumet er beregnet til 27,7 mill. m3 uten bark; dette er omtrent det samme som ved forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Vest-Agder i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.087 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 244.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1988-1989. Det stående volumet er beregnet til 24,1 mill. m3 uten bark; dette er 15% mer enn ved forrige fylkestakst.Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Nord-Trøndelag i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 3.110 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system.Produktivt skogareal er beregnet til 623.000 ha, noe som er 10% høyere enn ved taksten i 1987.Det stående volumet er beregnet til 41,4 mill. m3 uten bark; dette er også en økning på omkring 10% sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Hedmark i perioden 1995- 1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.207 permanente prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 1.342.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1989. Det stående volumet er beregnet til 115 mill. m3 uten bark; dette er en økning på omkring 7% sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Årlige registreringer av kronetetthet og kronemisfarging har vært foretatt på mer enn 9.000 bar- og lauvtrær fordelt på ca. 900 flater i et 9x9 km nett siden 1989. Det har vært en jevn negativ utvikling i kronetetthet for gran i perioden fra 1989 til 1997. De andre treslagene har en tilsvarende, men svakere trend. Andel granflater med trær som har vært kontinuerlig misfarget i fem år er fordoblet siden 1993, til dagens nivå på 12.6%. Ca. 54% av alle flater med forekomst av grantrær hadde i 1997 grantrær med misfarget krone. Nedgangen i vitalitet for gran ser ut til å omfatte store deler av Midt- og Sør-Norge.
Sammendrag
Til sammen 40 overvåkingsflater med over 370 gran- og furutrær fra 4 tilfeldig valgte observatører ble kontrollert i forbindelse med feltregistreringene i 1997. Avvikene mellom observatører og kontrollør var større for gran i 1997 enn tidligere år. Det ble påvist systematiske avvik. Det var et generelt godt samsvar mellom observatør og kontrollør, hvor over halvparten av trærne hadde mindre enn 5% avvik. Større avvik i 1997 sammenlignet med 1996 skyldes sannsynligvis en større andel trær med lave kronetettheter, noe som medfører større vanskeligheter ved bedømmelsen. Det var store avvik i bedømmelsen av kronefarge, noe som kan skyldes kontroll på høsten, hvor det forekommer mer misfarging. Usikkerheten er størst ved vurdering av enkelttrær og enkeltflater. Vurderinger av endringer i kronetetthet og farge bør fortrinnsvis baseres på trender i et større materiale.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune EriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag