Joyce Machado Nunes Romeiro

Forsker

(+47) 412 57 773
joyce.romeiro@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Til dokument

Sammendrag

Natural disturbances such as windthrow, bark beetle outbreaks, root rot, wildfire and snow or ice damage are increasingly affecting temperate and boreal forests under climate change, creating a need for adaptive management to maintain forest resilience and productivity. Decision Support Systems (DSSs) integrating disturbance dynamics can support managers in adjusting management to these evolving risks. This review synthesizes management recommendations derived from DSSs incorporating natural disturbance models in European temperate and boreal forests. The results reveal that most DSSs rely on simulation models applied at strategic spatial and temporal scales, with particular emphasis on windthrow risk, bark beetle outbreak, and root rot damage. Conifer-dominated, even-aged plantations appear most vulnerable to multiple disturbances, whereas mixed-species stands show greater resilience. Simulations underscore that proactive strategies, such as shortening rotation length, species mixing, and targeted thinning, can reduce disturbance risks, but compromise timber revenues and other ecosystem services. Reactive strategies, including salvage logging and sanitary cuttings, address immediate damage but offer limited long-term mitigation. Optimization methods can help mitigate the trade-offs between profitability and forest resilience by minimizing disturbance risk and maximizing economic outcomes. While several DSSs can integrate single disturbances, only few DSSs can simulate interactions among disturbance models and climate scenarios. Complex data requirements constrain DSS application for operational forest management, restricting their use to researchers. Future DSS development should prioritize simple, applicable and accessible solutions while integrating advanced models capable of addressing diverse disturbance regimes. By leveraging advanced DSSs, forest managers can enhance forest resilience amid increasing climate-driven disturbance pressures.

Sammendrag

Overvåkingsprogrammet, som er finansiert av Mattilsynet, undersøkte i 2025 om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus, kjent som vektorer for B. xylophilus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 404 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Akershus, Innlandet og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i åtte flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de 10 141 analyserte flisprøvene vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.

Sammendrag

Dette overvåkings- og kartleggingsprogrammet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Mattilsynet. Formålet er å så tidlig som mulig oppdage fremmede og skadelige trelevende insektarter som måtte ankomme Norge. Beredskapsdelen av prosjektet inkluderer et lett tilgjengelig lager av feller og kjemiske lokkemidler til bruk dersom utvalgte karanteneskadegjørere skulle bli oppdaget. De ulike lokkemidlene som brukes i prosjektet tiltrekker seg biller i slektene Anoplophora og Agrilus, samt flere andre bark- og trelevende insektarter på EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) sine lister over karanteneskadegjørere. Sommeren 2025 ble fire lokkemidler testet i feller ved bruk av en fangstmetodikk etablert i 2021. Fellene var utplassert i skogområder nær åtte ulike virksomheter som var vurdert av Mattilsynet å ha forhøyet risiko for å introdusere fremmede arter. Totalt ble det fanget 5 616 trelevende insekter. Det ble ikke fanget noen karanteneskadegjørere.