Overvåking av askeskuddsyke
Askeskuddsyken har herjet i Europa siden tidlig 1990-tallet. Den ble først oppdaget i Polen og har siden spredt seg gjennom de fleste områdene i Europa hvor vanlig ask forekommer. Askeskuddsyken truer aska på hele det europeiske kontinentet, og aska er nå rødlistet i mange land. Askeskuddsyke forårsakes av en liten begersopp, askeskuddbeger. Askeskuddbeger er et eksempel på en invaderende, fremmed art som har forårsaket store skader utafor sitt naturlige utbredelsesområde i Asia, og selv om den kan spre seg naturlig over store avstander med sine sporer, har spredningen blitt godt hjulpet av import og handel med infiserte askeplanter.
Askeskuddsyke ble først oppdaget i Polen tidlig på 1990-tallet. Man observerte da en tiltagende visning hos asketrær i de nordøstre deler av Polen. Sykdommen spredte seg etter hvert til nabolandene. Siden årsaken var ukjent, ble det ikke satt i gang kontrolltiltak som for eksempel begrensning av handel med askeplanter for å forhindre spredningen over landegrensene. Først i 2006 ble årsaken funnet, en sopp som senere har fått navnet Hymenoscyphus fraxineus, på norsk askeskuddbeger.
Soppen utvikler små begre på fjorårets askebladstilker i skogbunnen og den kan spre seg naturlig over store avstander med sine sporer. Sporene infiserer bladene på asketrærne i løpet av vekstsesongen, og soppen sprer seg derfra videre til greinene og til stammen. Infeksjonen forårsaker nekroser i bladene og bladstilkene, og i vinterhvilen i greinene og stammen med bladvisning og skudd- og greinavdøing som følge. Gjentatte angrep over flere år vil til slutt kunne drepe hele treet, ofte i samspill med andre faktorer.
Askeskuddbeger er vanlig i Øst-Asia på bl.a. mandsjuriaask (Fraxinus mandshurica), hvor den kun forårsaker harmløse bladflekkskader. Askeskuddbeger er et eksempel på en invaderende art som oppfører seg annerledes i møte med en ny vert og som har forårsaket store skader utafor sitt naturlige utbredelsesområde. Den har blitt en trussel for europeisk ask (F. excelsior) etter at den har spredd seg med rekordfart gjennom Europa, godt hjulpet av import og handel med infiserte askeplanter. Tilbakegangen av ask og påfølgende treslagsskifte har store implikasjoner for det europeiske skogbruket, men også for biomangfoldet siden det er hundrevis av arter som er knyttet til ask, og ask er nå rødlistet i mange land. I dag er det kun noen få regioner igjen i Europa som ennå ikke er berørt av denne sykdommen.
Siden 2009 har vi fulgt spredningen av askeskuddsyke nordover på Vestlandet og sykdomsutviklingen på enkelttrær og i bestand på våre overvåkingsflater på Øst-, Sør- og Vestlandet. Vi har også overvåket soppens sporespredning i to askebestand i Ås og i Bergen/Fana over flere år.
Soppen utvikler små begre på fjorårets askebladstilker i skogbunnen og den kan spre seg naturlig over store avstander med sine sporer. Sporene infiserer bladene på asketrærne i løpet av vekstsesongen, og soppen sprer seg derfra videre til greinene og til stammen. Infeksjonen forårsaker nekroser i bladene og bladstilkene, og i vinterhvilen i greinene og stammen med bladvisning og skudd- og greinavdøing som følge. Gjentatte angrep over flere år vil til slutt kunne drepe hele treet, ofte i samspill med andre faktorer.
Askeskuddbeger er vanlig i Øst-Asia på bl.a. mandsjuriaask (Fraxinus mandshurica), hvor den kun forårsaker harmløse bladflekkskader. Askeskuddbeger er et eksempel på en invaderende art som oppfører seg annerledes i møte med en ny vert og som har forårsaket store skader utafor sitt naturlige utbredelsesområde. Den har blitt en trussel for europeisk ask (F. excelsior) etter at den har spredd seg med rekordfart gjennom Europa, godt hjulpet av import og handel med infiserte askeplanter. Tilbakegangen av ask og påfølgende treslagsskifte har store implikasjoner for det europeiske skogbruket, men også for biomangfoldet siden det er hundrevis av arter som er knyttet til ask, og ask er nå rødlistet i mange land. I dag er det kun noen få regioner igjen i Europa som ennå ikke er berørt av denne sykdommen.
Siden 2009 har vi fulgt spredningen av askeskuddsyke nordover på Vestlandet og sykdomsutviklingen på enkelttrær og i bestand på våre overvåkingsflater på Øst-, Sør- og Vestlandet. Vi har også overvåket soppens sporespredning i to askebestand i Ås og i Bergen/Fana over flere år.
Askeskuddsyke har siden 2006 spredt seg gjennom hele askas naturlige utbredelsesområde i Norge. Resultater fra overvåkingen viser at skadeutviklingen skjer fort, også i områder hvor sykdommen bare har vært til stede i noen få år, eller som er relativt isolerte fra andre askeforekomster. Skadeomfanget øker fra år til år, og mortaliteten er høy, særlig blant de yngste trærne. Svekkete trær angripes lettere av andre skadegjørere, spesielt honningsopp. De fleste døde trær på overvåkingsflatene på Østlandet viste tegn til honningsoppråte. Råteangrepne trær er også mer utsatt for vindfelling.
Fortsatt fins det noen få friske asketrær igjen på overvåkingsflatene, noe som gir håp om genetisk betinget motstandsdyktighet mot sykdommen hos noen enkeltindivider. Disse friske individene vil være svært verdifulle for genressursforvaltningen og utviklingen av motstandsdyktig materiale.
Men det haster: Som følge av de omfattende skadene og den høye dødeligheten i hele det naturlige utbredelsesområdet for ask i Norge, har askas status på Norsk rødliste for arter gått fra å ikke være oppført i 2006, til nær truet (NT) i 2010, sårbar (VU) i 2015 og sterkt truet (EN) i 2021.
Les mer om askeskuddsyke i våre årlige rapporter fra skogskadeovervåkingen og i vår serie med faktaark (NIBIO POP 3(2–7) 2017).
Publikasjoner
Til dokument
Forfattere
Jan Peter George Mari Rusanen Egbert Beuker Leena Yrjänä Volkmar Timmermann Nenad Potočić Sakari Välimäki Heino KonradSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Chatchai Kosawang Isabella Børja Maria-Luz Herrero Nina Elisabeth Nagy Lene R. Nielsen Halvor Solheim Volkmar Timmermann Ari HietalaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Ari Hietala Ahto Agan Nina Elisabeth Nagy Isabella Børja Volkmar Timmermann Rein Drenkhan Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Ahto Agan Rein Drenkhan Kalev Adamson Leho Tedersoo Halvor Solheim Isabella Børja Iryna Matsiakh Volkmar Timmermann Nina Elisabeth Nagy Ari HietalaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Olalla Díaz-Yáñez Blas Mola-Yudego Volkmar Timmermann Mari Mette Tollefsrud Ari Hietala Jonas OlivaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Sandra Halecker Frank Surup Halvor Solheim Marc StadlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Volkmar Timmermann Ari Hietala Mari Mette Tollefsrud Nina Elisabeth Nagy Adam Vivian-Smith Hugh Cross Jørn Henrik Sønstebø Tor Myking Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Alberto Santini Luisa Ghelardini Ciro De Pace Marie-Laure Desprez-Loustau Paolo Capretti Anne Chandelier Thomas Cech Danut Chira Stephanos Diamandis Talis Gaitnieks Jarkko Hantula Ottmar Holdenrieder Libor Jankovský Thomas Jung Dusan Jurc Thomas Kirisits Andrej Kunca Vaidotas Lygis Monika Malecka Benoit Marcais Sophie Schmitz Jörg Schumacher Halvor Solheim Alejandro Solla Ilona Szabò Panaghiotis Tsopelas Andrea Vannini Anna Maria Vettraino Joan Webber Stephen Woodward Jan StenlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
