Sammendrag

Skogtilstanden i høyereliggende arealer i Nord-Østerdalen som ble overutnyttet i ved gruvedrift frem til ca. 1900 viser fortsatt stort innslag av fjellbjørk og glisne furuskoger med et stående volum varierende rundt 3-6 m3 per dekar. Den dårlige gjenveksten av furu i området kan trolig delvis forklares ut fra endret lokalklima etter rovhogstene, mangel på frø, vedvarende hardt beitetrykk og lokal forurensning fra smeltehyttene. I områder som ble klassifisert som skogreisingsarealer (70.000 daa) er det utført ulike kulturtiltak som viser at disse arealene har et langt større produksjonspotensiale. En tidobling av stående volum vil være mulig med aktiv kultursatsing og treslagsskifte om formålet er størst mulig produksjon og karbonbinding. Vrifuru kan være et bra alternativ på mange lokaliteter. Vektlegges restaurering av den tidligere furuskogen vil det naturlige treslagsvalget være stedegen furu. Per i dag er det begrenset tilgang på frø og plantemateriale fra høydelag 7, men mulighetene for naturlig foryngelse bør klarlegges. De siste tiårene med gunstigere temperatur har trolig medført økt andel modent frø i høyereliggende furuskog. Langtidsvirkninger av kølbrenning på bonitet og næringstilgang er tema i en masteroppgave knyttet til prosjektet og vil utgjøre endelig rapportering når oppgaven foreligger i 2024.

Sammendrag

Converted forests have highly complex soil carbon dynamics due to changes in litter inputs, succession dynamics, soil disturbance, and microbial composition. With warming climate conditions, the dominant tree species used in forestry may switch to more heat-tolerant species, which will affect the matter in which soil carbon changes in novel ways.In the 1940’s, conifer plots were planted in Hirkjølen using Norway spruce (Picea abies), Subalpine fir (Abies lasiocarpa), Engelmann spruce (Picea engelmannii), and mountain hemlock (Tsuga mertensiana) at different altitudes2. Within these sites, the biomass has been monitored every 5-8 years since 1991, but the soil has yet to be examined. These experiments offer an opportunity to compare how long-term soil carbon storage would be affected following conversion by different species.

Til dokument

Sammendrag

In the context of global change, the integration of non-native tree (NNT) species into European forestry is increasingly being discussed. The ecological consequences of increasing use or spread of NNTs in European forests are highly uncertain, as the scientific evidence is either constraint to results from case studies with limited spatial extent, or concerns global assessments that lack focus on European NNTs. For either case, generalisations on European NNTs are challenging to draw. Here we compile data on the impacts of seven important NNTs (Acacia dealbata, Ailanthus altissima, Eucalyptus globulus, Prunus serotina, Pseudotsuga menziesii, Quercus rubra, Robinia pseudoacacia) on physical and chemical soil properties and diversity attributes in Europe, and summarise commonalities and differences. From a total of 103 publications considered, studies on diversity attributes were overall more frequent than studies on soil properties. The effects on soil properties varied greatly among tree species and depended on the respective soil property. Overall, increasing (45%) and decreasing (45%) impacts on soil occurred with similar frequency. In contrast, decreasing impacts on biodiversity were much more frequent (66%) than increasing ones (24%). Species phylogenetically distant from European tree species, such as Acacia dealbata, Eucalyptus globulus and Ailanthus altissima, showed the strongest decreasing impacts on biodiversity. Our results suggest that forest managers should be cautious in using NNTs, as a majority of NNT stands host fewer species when compared with native tree species or ecosystems, likely reflected in changes in biotic interactions and ecosystem functions. The high variability of impacts suggests that individual NNTs should be assessed separately, but NNTs that lack European relatives should be used with particular caution.