Samferdselsprosjekter - kompetanse, erfaringer og fagkunnskap

Vårt fagpersonell kan bidra fra prosjekteringsfase inn i planfase og kan bidra med anleggsoppfølging og oppfølging ved endt anleggsfase.

Les mer
Samferdselsprosjekter - veganlegg
Foto: Monica Jayesingha
KONTAKTPERSON

NIBIO kan også tilby kompetanse på overvåkingsarbeid, restaurering av områder berørt av inngrep i anleggsfase, beregning av karbonregnskap og klimagassutslipp og planlegging av avbøtende tiltak.

Ved utarbeiding av konsekvensutredninger har NIBIO kompetanse på mange fagtemaer som er relevant for samferdselsprosjekter. Under følger detaljert beskrivelse av fagområdene som er relevant i konsekvensutredninger som NIBIO tilbyr tjenester på. Våre forskere og ingeniører utfører ulikt feltarbeid og kan kartlegge/ prøveta blant annet jord, sedimenter, vann, planteskadegjørere, fremmede arter, naturtyper, problemarter, biodiversitet i skog- og jordbrukslandskap og jordressurser. Under følger fagtemaene vi kan tilby ressurser på.

 

 

Kontakt: Jordressurser og massehåndtering

Jordressurser og massehåndtering

Større gjenbruksgrad av masser er noe som blir viktig i tiden som kommer. NIBIO kan tilby kunnskap og erfaring på flere aspekter ved gjenbruk av masser. Lovverket rundt matjord er NIBIO svært kjent med og kan tilby utarbeidelse av matjordplaner og massehåndteringsplaner. Erfaringsgrunnlaget fra forskingsprosjekter og andre samferdselsprosjekter gir NIBIO stor kunnskap om ulike jordtyper og kan derfor tilby stedstilpassende løsninger for prosjekter. Forurensede masser og håndtering av disse kan NIBIO også tilby rådgiving på. Myr og karbonrikeområder har NIBIO lang forskningserfaring med, og tilbyr rådgiving på dette fagområdet også. 

  • Jordhåndtering
  • Matjordplaner
  • Jordflytting
  • Grunnforurensing
  • Myr
  • Mikroplast
  • Miljøgifter
Kontakt: Fremmedarter og karantenearter

Fremmedarter og karantenearter

Det er flere krav knyttet til spredning og bekjempelse av fremmedarter og problemarter, og NIBIO er godt kjent med artene på fremmedartslisten og regelverket rundt disse. NIBIO forsker på bekjempelse av arter på fremmedartslisten og tiltak mot spredning med for eksempel jordmasser. Kartlegging, bekjempelsestiltak, prøvetaking og rådgivning er noen av områdene NIBIO kan bidra inn mot ulike faser av samferdselsprosjekter på fagtema fremmedarter og problemarter.

  • Fremmede invaderende plantearter (planter, mikrober, invertebrater)
  • Floghavre
  • Karanteneskadegjørere og EPPO A listede arter (Phytophthora, sopp, bakterier, virus, nematoder og insekter)
  • Potetcystenematode (PCN)
  • Phytophthora ramorum
  • Kvalitetsskadegjørere
  • Phytophthora og soppsjukdommer i skog-, jord- og hagebruk
  • Virus, bakterier og nematoder i skog-, jord og hagebruk
  • Fremmede invaderende insektarter
Les mer om fremmede arter
Kontakt: Vannmiljø og hydrologi

Vannmiljø og hydrologi

NIBIO har stort erfaringsgrunnlag med planlegging, oppfølging og overvåking av vannforekomster både i forskingsprosjekter og samferdselsprosjekter. Avbøtende tiltak som kan påvirke vannkvalitet og hydrologi jobber også NIBIO aktivt med, som for eksempel fangdamsystemer. 

  • Vannforurensing
  • Vannmiljø
  • Avrenning
  • Vannkvalitet
  • Vannovervåking
  • Vanninfiltrasjon
  • Fangdammer
  • Hydrologi
  • Restaurering i vassdrag
  • Naturbaserte renseløsninger
Kontakt: Biologisk mangfold og økologisk effekt

Biologisk mangfold og økologisk effekt

NIBIO jobber med forsking og overvåkingsarbeid knyttet til flere problemstillinger ved disse fagområdene. Økologiske effekter av infrastruktur er svært viktig og NIBIO kan tilby kompetanse på flere fagområder som rødlistearter, naturtyper, rein og annet hjortevilt og biokjemiske prosesser.

  • Biologisk mangfold
  • Økologiske effekter
  • Innsjø økologi
  • Eutrofiering
  • eDna
  • Biokjemiske prosesser
  • Artskartlegging naturtyper
  • Artskartlegging rødlistearter
  • Økologiske effekter av infrastruktur
  • Effekter av infrastruktur på rein, hjort og elg
  • Lys- og lydforurensing
Les mer om insekter og insektforskning ved NIBIO Les mer om tiltak mot påkjørsler av tamrein og hjortevilt
Kontakt: Restaurering

Restaurering

Vellykket restaurering og revegetering krever kompetanse både om biologiske mangfold, vegetasjonsøkologi og jord. Utforming av restaurering i landskapet kan også være et tiltak for å hindre store konsekvenser med flom og stor vannføring. NIBIO jobber med forskingsprosjekter om stedegent plantemateriale til revegetering og tilbyr kunnskap om hvordan gjennomføre vellykket restaurering etter endt anleggsfase.

  • Urban grøntstruktur
  • Gress- og engfrøblandinger
  • Økologisk restaurering
  • Restaurering av myr
Les mer om restaurering med stedegne arter Les mer om restaurering av myr
Kontakt: Karbonregnskap

Klimagassregnskap

Det er stadig nye krav til å dokumentere klimagassutslipp ved utbygging og planlagt utbygging. NIBIO har ansvaret for arealbrukssektoren i det nasjonale klimagassregnskapet og har derfor den ledende kompetansen på å beregne utslipp fra arealbruk og arealbruksendringer. NIBIO har blant annet utviklet en arealbasert klimagasskalkulator og hatt flere prosjekter knyttet til potensielle klimagassutslipp ved utbygging og 

  • Klimagassregnskap
  • Arealbrukssektoren
  • Arealbasert klimagasskalkulator
  • Karbonressurser i myr
  • Karbonsekvestrering

Lenker

Lenke til klimagasskalkulator
Les mer om karbonregnskap
Kontakt: Konsekvensutredning og planfase

Konsekvensutredning og planfase

NIBIO tilbyr ekspertise på flere områder som inngår i konsekvensutredning, samt kan bidra inn i planfase for ulike fagområder. For nærmere oversikt over ulike temaer som er aktuelle, se de andre punktene for mer informasjon om spesifikke temaer.

Kontakt: Jordkartlegging av fulldyrka og overflatedyrka jord

Jordkartlegging av fulldyrka og overflatedyrka jord

NIBIO kan utføre jordkartlegging på oppdrag for å styrke beslutningsgrunnlaget i samferdselsprosjekter. Jordkartlegging er en stedfesting og dokumentasjon av jordsmonnets egenskaper på fulldyrka og overflatedyrka jord. Resultater fra jordkartlegginga publiseres som temakart på Kilden.

Ett av temakartene, «Verdiklasser basert på jordsmonnkart», er utviklet for bruk ved konsekvensanalyser etter «Håndbok for Konsekvensanalyser» fra Statens vegvesen.

NIBIO har utført flere slike oppdrag, både for Statens vegvesen og Nye Veier.  

 
Relevante prosjekter

NIBIO har mange år med erfaringsgrunnlag fra avsluttede og pågående samferdselsprosjekter. Under vises noen av de relevante prosjektene NIBIO har erfaringer fra.

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Marina Gamborg

Sammendrag

I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Hellerud i Vestby kommune er det behov for matjordplan for 3 daa dyrka mark på gnr/bnr. 12/132 i Vestby kommune. Landbruksforvaltningen i Vestby kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 18 og 20 oktober, 1. desember 2022 og 12. januar 2023. Jordsmonnet er Mellomleire av typen Albeluvisol. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Ellers ble det funnet hagelupin, kanadagullris og krypfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer hvor begge kan være aktuelle mottakere for et samlet volum av matjord på ≈ 780 m3. Det ene arealet er et jordbruksareal med grunnlendte partier, mens det andre er et massedeponi som skal tilbakeføres til jordbruksareal. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.

Til dokument

Forfattere

Johanna Skrutvold Roger Roseth

Sammendrag

NIBIO gjennomførte etterundersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og fisk i Sandviksvassdraget etter ferdigstilling av ny vei mellom Sandvika og Wøyen i 2021. Vassdraget har tidvis hatt noe økte konsentrasjoner av næringsstoffer og havner innenfor «moderat» tilstand basert på totalnitrogen, men tilstanden er ikke forandret fra forundersøkelsene. Konsentrasjonene av de undersøkte tungmetallene var lave og innenfor «god» eller «svært god» tilstand. Bunndyrprøvene viste «moderat» økologisk tilstand. Fiskeundersøkelsene viste «svært god» tilstand for ungfisk av laksefisk både i 2020 og 2021, selv om tettheten var betydelig lavere i 2021 enn i 2020. Samlet sett viser etterundersøkelsene at utbyggingen ikke har hatt vesentlig påvirkning på undersøkt vannkjemi eller biologi i Sandvikselva.

Til dokument

Forfattere

Linda Aune-Lundberg Henrik Forsberg Mathiesen Simon Weldon Katharina Hobrak Christian Wilhelm Mohr Knut Bjørkelo Nicolai Munsterhjelm Jostein Frydenlund

Sammendrag

Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Rogaland fylkeskommune og viser mengden og fordelingen av karbonrikt areal i Rogaland. Den viser også utslipps- og opptak av klimagasser angitt i tonn CO2-ekvivalenter fra nåværende bruk, historisk endret bruk og planlagt fremtidig nedbygging. Rapporten diskuterer videre utviklingen fremover i lys av historiske utviklingstrekk i arealbruk og arealbruksendringer i Rogaland. Analysen bygger på datagrunnlaget som brukes i det nye kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren, samt en sammenstilling av kommunenes gjeldende arealplaner ved inngangen til 2023.

Til dokument

Forfattere

Martin Pettersson May Bente Brurberg Solveig Haukeland Marit Skuterud Vennatrø Venche Talgø

Sammendrag

Phytophthora- og nematode-forekomst ble kartlagt langs E39 mellom Staurset og Stormyra i Heim kommune (Trøndelag) i september 2022 i forbindelse med planlagt utvidelse av veien, samt langs foreslått ny vegtrasé som krever betydelige terrenginngrep. Phytophthora er en slekt med fremmende, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Nematoder er en annen organismegruppe som parasitter planter og kan gi alvorlige tap i jordbruksavlinger eller skog. Innenfor disse to gruppene av jordboende planteskadegjørere er det noen få arter som har status som karanteneskadegjørere, mens de fleste blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Felles for dem er at man må unngå spredning til nye steder ifølge Matloven og Naturmangfoldloven, men i tillegg er det rapporteringsplikt til Mattilsynet for karanteneskadegjørere. Begge gruppene av planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser. Phytophthora-prøvene besto av jord-, blad- og en vevsprøve fra gråor som ble tatt ut i områder med trevegetasjon langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet. Nematodeprøvene ble tatt ut fra jordbruksareal og beitemark ved siden av veien. Totalt ble tre Phytophthora-arter påvist i 13 av totalt 20 Phytophthora-prøver tatt ut langs E39: Phytophthora gonapodyides (i 11 prøver), P. gregata (1 prøve) og en uidentifisert Phytophthora-art (1 prøve). Der Phytophthora ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene som inneholder jord og røtter fra trevegetasjonen (hovedsakelig gråor) er forurenset. Phytophthora gonapodyides trenger man imidlertid ikke å ta hensyn til når det gjelder flytting av jord siden det er en svak skadegjører som er vanlig i norske vassdrag. Dermed er det bare restriksjoner på flytting av masser ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet. På disse stedene ble det også funnet skader på trær. Nematodeprøvene viste ingen funn av karanteneskadegjørere og heller ikke betydelige funn av andre planteparasittære nematoder. Karanteneskadegjørerne potetcystenematode [PCN] (Globodera rostochiensis og G. pallida) og rotgallnematode [RGN] (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) ble ikke funnet. Rotsårnematoden (Pratylenchus sp.), som kan være problematisk i mengder større enn 250 nematoder/250 ml jord, ble funnet i alle 12 nematodeprøvene, men i så lave antall at det ikke kan anses som et problem. Øvrige nematode-arter som ble funnet var også i så lave antall at de ikke kan anses å være problematiske. Flytting av jord fra jordbruks- og beitearealer kan derfor gjøres uten restriksjoner. I denne kartlegging av Phytophthora- og nematode-forekomst langs E39 mellom Staurset og Stormyra ble det gjort to funn av Phytophthora som innebærer restriksjoner på flytting av masser. Ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet, må massene forbli på/nær opphavsstedet. Dersom disse infiserte masser likevel må flyttes (f.eks. til deponier) er det spesielt viktig at massene ikke legges nær vassdrag eller verna naturområder. Etter at arbeidet er ferdige på steder med infisert jord, må jordrester på maskiner og utstyr vaskes bort før de flyttes til nye områder.

Til dokument

Forfattere

Alexander Melvold Engebretsen Roger Roseth Johanna Skrutvold

Sammendrag

Statens vegvesen bygger ny vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. Forberedende anleggsarbeider startet opp i november 2020 med entreprise E108 ved Høvik og deretter juni 2021 med entreprise E101 Fornebukrysset Strand. E108 har ikke hatt utslipp til kommunalt overvannsnett eller resipient. E101 startet utslippene til kommunalt nett og resipienter i november 2021. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartner Norconsult utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen i 2021. Undersøkelsene har omfattet resipienter nært der det pågår anleggsarbeid, både i ferskvann (Stabekken og Tjernsmyr) og i Bærumsbassenget med de marine resipientene Holtekilen og Solvikbukta, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. I Holtekilen og Solviksbukta har Norconsult utført undersøkelser om tilstedeværelsen av ålegrassenger. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt, der NIVA på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning. Næringsstoffer ble påvist i høye konsentrasjoner i ferskvannsforekomstene, tilsvarende klassifisering «Svært dårlig tilstand». Sink og arsen ble påvist i forhøyede konsentrasjoner. Det ble også påvist PAH-forbindelser i ferskvannsresipientene. Ferskvannsresipientene som ble prøvetatt i 2021 har ikke vært påvirket av anleggsvann (utslippene til disse områdene var ikke startet), så forurensingene antas å stamme fra andre kilder. Undersøkelsen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste varierende konsentrasjoner av næringsstoffer, fra «Svært god» tilstand for nitrat til «Svært dårlig» for total nitrogen. Siktedypet varierte under sesongen, men havnet i tilstandsklassen «God». Alle de marine vannprøvene viste en forhøyet konsentrasjon av arsen tilsvarende «Moderat» tilstand og det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av sink. I vannfasen ble det ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av noen organiske miljøgifter. For både Holtekilen og Solviksbukta ble det påvist ålegrasenger, med både ålegras og havgras til stede. Disse ble klassifisert til å være i «God tilstand». Det er foreløpig lite som indikerer at anleggsarbeidene har hatt påvirkning på resipientene i Bærumsbassenget. Stikkprøvetaking av renset anleggsvann er tatt fra to av entreprenøren på E101 sine renseanlegg; renseanlegget på Grendehustomta og renseanlegget i Eilif Dues veg. Det ble funnet relativt lave verdier av tungmetaller i renset anleggsvann fra Grendehustomta. pH og konsentrasjoner av suspendert stoff lå godt innenfor utslippskravet til Statsforvalteren. Det ble ikke påvist oljeforbindelser i vannprøven. Det var høye verdier nitrogen i vannprøven med en total nitrogen-konsentrasjon på 1500 μg/l. Også nitrat- og ammoniums-verdiene var høye (hhv. 440 og 330 μg/L). Høye nitrogenkonsentrasjoner kan forekomme i anleggsvann når det benyttes sprengstoff på anlegget. Renseanlegget på byggeplassen ved Eilif Duesvei sender renset avløpsvann til spillvannsnettet og videre til det kommunale renseanlegget VEAS. Ingen av grenseverdiene som er gitt av Bærum kommune ble overskredet. Det ble imidlertid påvist høye ammoniums-verdier, noe som gjerne forbindes med sprengningsarbeider på anleggsområdet.

Til dokument

Forfattere

Ulrike Bayr Nina Johansen

Sammendrag

I samarbeid med Statens vegvesen har NIBIO sammenstilt kunnskap og aktuell forskningslitteratur om effektene kunstig belysning langs vegene har på insekter og deres leveområder. Ved hjelp av geografiske analyser har vi sett på hvilke naturtyper som blir berørt av eksisterende lysarmaturer langs vegnettet i Norge og hvordan vegetasjon og terreng påvirker synbarheten til lysmaster i landskapet. Om hvordan insekter påvirkes av kunstig belysning finner vi i forskningslitteraturen mest informasjon for akvatiske insekter, pollinerende insekter og nattaktive sommerfugler. Rapporten gir også anbefalinger for videre analyser og kartleggingsmetodikk, samt relevante problemstillinger for framtidig forskingsarbeid.

Til dokument

Forfattere

Yvonne Rognan Cilie Kristiansen Charles H. Carr Roger Roseth Ole Roer Kristine Øritsland Våge

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier har NIBIO og Faun med samarbeidspartnere utført forundersøkelser av biologi og vannkjemi i vassdrag som kan påvirkes av bygging og drift av ny E18 Rugtvedt - Langangen. Undersøkelsene omfatter biologiske kvalitetsparametere, vannkjemi og automatiske målinger av vannkvalitet. Samlet omfatter undersøkelsene 30 stasjoner i bekker, elver og dammer. Undersøkelsene har blitt utført i perioden 2016-2020.

Til dokument

Forfattere

Gunnhild Søgaard Katharina Hobrak

Sammendrag

Nore og Uvdal kommune har gitt NIBIO i oppdrag å beskrive utvalgte klimatiltak i skogbruket med fokus på Numedal (bestående av kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg), samt beskrive utslipp knyttet til utbygging av skog og myr. Klimatiltakene er valgt i samarbeid med oppdragsgiver, basert på tiltak som kan være mest aktuelt i Numedal. I Numedal dominerer arealbrukskategoriene skog (41 %) og annen utmark (42 %) (som her inkluderer både vegetasjonsdekket og bart areal på mineraljord). I tillegg er det 15 % vann og myr. Det er rundt 89 300 ha produktiv skog i Numedal. Skogen er preget av middels (46 %) til lav bonitet (41 %). Høy bonitet utgjør 13 % av den produktive skogen. Det er mye eldre skog i området, 46 % av skogen befinner seg i hogstklasse V. En mer aktiv skogskjøtsel vil kunne øke opptaket av CO2. De fleste skogskjøtseltiltak vil imidlertid ikke gi betydelig effekt før på lang sikt, når for eksempel den foryngede skogen kommer inn i en fase med høy tilvekst. Unntaket her er nitrogengjødsling som vil ha effekt på kort sikt, og også å unngå hogst av ungskog som er i sin beste vekstfase...

Til dokument

Forfattere

Gunnhild Søgaard Henrik Forsberg Mathiesen Knut Bjørkelo Rune Eriksen Katharina Hobrak Christian Wilhelm Mohr Aaron Smith

Sammendrag

Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (75 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.

Til dokument

Forfattere

Trond Haraldsen

Sammendrag

I denne rapporten foretas det en vurdering av mulighetene for reetablering av jordbruksareal ved ulike utbyggingsalternativer for E6 parsellen Storhove-Øyer. NIBIO har utarbeidet et alternativ til Nye Veiers utbyggingsalternativ 1 som gir like lite permanent beslag av jordbruksareal som Nye Veiers alternativ 2. Disse to alternativene vil således få likt produksjonspotensial. Det anbefales derfor at en arbeider videre med NIBIOs forslag i den videre planprosessen ettersom det synes å være forskjeller i utbyggingskostnader mellom disse alternativene.

Til dokument

Forfattere

Yvonne Rognan Roger Roseth Johanna Skrutvold Øistein Johansen Kristine Våge Ole Roer Sigbjørn Rolandsen

Sammendrag

Rapporten sammenfatter alle resultater for undersøkte vannforekomster og stasjoner langs ny E18 Rugtvedt – Dørdal, både før og under anlegg i perioden 2016 – 2019. Presenterte resultater omfatter biologiske kvalitetselementer, vannanalyser og automatisk overvåking av vannkvalitet. Resultatene har blitt klassifisert og vurdert i henhold til Direktoratgruppen for vannforskriftens Veileder 02:2018. Klassifisering av økologisk tilstand har blitt gjort ut fra indekser for biologiske kvalitetselementer og kjemisk tilstand har blitt vurdert etter typifisering og klassifisering basert på årlige middelverdier for vannkjemi....

Til dokument

Forfattere

Marina Gamborg Håkon Borch Elisabeth Fossnes Ketil Nord Thepa Kirubahara Hans Martin Hanslin Jørn-Frode Nordhagen Ola Stedje Hanserud

Sammendrag

Lørenskog har en uheldig deling av sentrale sentrumsområdene av Rv 159 som lager en barriere mellom nordre og søndre del. Kommunen har lenge ønsket å forbedre utfordrende situasjonen veien skaper. Dette prosjektet peker på enkle tiltak, og trinnvis utvikling av en løsning. Rapporten ser på grønne forbindelser, utvikling av byrom og parkløsninger som med konseptuelt innhold som understøtter lokalt biologisk mangfold, gir gode møterom og menneskelig trivsel. Prosjektet har pekt på løsninger som bygger på tidligere planer...

Til dokument

Forfattere

Roger Roseth Johanna Skrutvold Yvonne Rognan Alexander Melvold Engebretsen Kristine Våge Ole Roer Ingar Aasestad Camilla Gremmertsen

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS har NIBIO med samarbeidspartnere laget et program for forundersøkelser i vassdrag og sjø for ny E18 Arendal - Grimstad. Programmet omfatter forslag til 41 stasjoner og aktuelle undersøkelser. Det har blitt samlet inn informasjon om berørte vannforekomster, deriblant dagens tilstand, aktuelle forurensningskilder, naturverdier og nytteverdi. Programmet er diskutert og forankret hos Fylkesmannen i Agder, samt vannområdeleder for berørte vassdrag.

Til dokument

Forfattere

Inga Greipsland Jonas Reinemo Roger Roseth

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bane NOR har NIBIO utført forundersøkelse av fiskebestander i bekker som kan påvirkes av anleggsaktivitet under bygging av ny jernbane på strekningen Nykirke – Barkåker. Feltundersøkelser med overfiske i tre omganger ble gjennomført 11. og 29. september 2018 ved fem stasjoner; Sverstadbekken 1 og 2, Undrumsdalsbekken, Bondalsbekken og Hellandselva. I Føskebekken ble det kun utført enkelt overfiske. Det ble påvist ørret i alle undersøkte bekker, men den tørre sommeren har redusert tettheten sammenlignet med 2017. I Undrumsdalsbekken og Sverstadbekken oppstrøms har årsyngelen fra 2018 sannsynligvis ikke overlevd sommeren, som følge av dårlige forhold og høy predasjon.

Til dokument

Forfattere

Gunnhild Søgaard Knut Bjørkelo

Sammendrag

Arealbrukssektoren i klimagassregnskapet omfatter utslipp og opptak knyttet til arealbruk og arealbruksendringer. Kommunene har en viktig rolle i klimaarbeidet, og besitter mange av virkemidlene som må benyttes for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser i arealbrukssektoren. For å kunne ta gode beslutninger er det behov for kunnskap om utslipp knyttet til arealbruk og arealbruksendringer, og om mulige tiltak for å redusere utslipp og øke opptak. Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren deler arealet inn i seks arealbrukskategorier; skog, dyrka mark, beite, vann og myr, annen utmark og utbygd areal. Det rapporteres utslipp av CO2, CH4 og N2O, samt opptak av CO2 i hver kategori. For CO2 rapporteres det som endring i karbonbeholdninger i levende biomasse, dødt organisk materiale (strø og død ved), mineraljord og organisk jord...

Til dokument

Forfattere

Eirik Leikanger Roger Roseth

Sammendrag

Avrenning fra vei og gater er den største kilden til forurensning av byvassdragene i Oslo og de bynære delene av Oslofjorden. Arealknapphet, store kostnader og krevende planlegging legger begrensninger på hvilke rensetiltak som kan iverksettes for å redusere forurensningen. Intensivert drift av veisystemet, som hyppigere tømming av sandfang og økt frekvens av gaterengjøring, kan iverksettes straks, og med forutsigbare kostnader. Hovedmålet for dette prosjektet har vært å øke kunnskapen om hvordan trafikkskapt forurensning tilført resipient kan reduseres ved intensivert veivedlikehold. Det ble valgt to forsøkstrekninger, Fossumveien (FOS) og Grorudveien (GRO). Undersøkelsene ble startet i våren 2015 og avsluttet i oktober 2016. Målingene i 2015 tjente som referanseverdier og for å bli kjent med normalt avrenningsforløp og veivedlikehold for teststrekningene. I 2016 ble det iverksatt intensivert vedlikehold i form av hyppigere tømming av sandfang og gaterengjøring, med alternering av tiltaksgjennomføring på teststrekningene. Viktige delmål i prosjektet har vært å etablere forurensningsbudsjett for teststrekningene og å karakterisere sandfang- og feiemasser med hensyn til avfallsforskriften og helsebaserte tiltaksklasser. Undersøkelsene har omfattet automatisk måling av vannkvalitet ved utløpet av Fossumveien og Grorudveien, uttak av vannprøver med analyse av totalverdier og løst fraksjon, kvantifisering, analyse og karakterisering av feiemasser og sandfangmasser. Vurderingene og forurensningsbudsjettet bygger på kalkulasjoner av nevnte inngangsparametere....

Til dokument

Forfattere

Trond Haraldsen Torhild Narvestad Anda Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø

Sammendrag

I denne rapporten er det lagt fram resultater av jordundersøkelser, som er gjennomført langs veitraseen for E 18 Retvet-Nygårdskrysset, arealer for tilførsel av jord ved jordflytting “Ny Jord” og areal som er regulert som deponiarealer. Jordbruksarealet langs veitraseen består hovedsakelig av leirjordsmonn, som har økende leirinnhold med dybden. Veitraseen går også gjennom skogområder med endemorener (Ås-Ski trinnet) og strandavsetninger med sand som er avsatt over leire. Jordsmonnet i endemorenene og strandavsetningene er variabelt og har vesentlig større variasjon enn det fremkommer på jordsmonnskart. Det er til dels betydelig stein- og blokkinnhold i jordsmonnet, særlig i morenematerialet og i en del strandavsetninger, men også i leirjordsmonn i nærheten av endemorener. Stort stein- og blokkinnhold og tilførsel av store vannmengder fra tilgrensende areal med tynt jorddekke ser ut til å være viktige årsaker til at potensielt dyrkbar jord ikke allerede er dyrket opp. På den annen side er det områder med tidligere dyrket jord på strandavsetninger på tørkesvak og næringsfattig sandjord som nå er skogbevokst. Jordsmonnet både på dyrka areal og udyrka areal langs veitraseen, samt på regulerte deponiareal er vurdert å ha stor verdi. En bør i den videre planleggingen se på muligheter for masseforedling av løsmasser, stein-, blokk- og tunnelmasser. Ved slik planlegging kan en oppnå redusert behov for permanente massedeponier og større grad av utnyttelse av ressursene i området, som ligger innenfor regulert område for veiprosjektet.

Vis flere publikasjoner

Prosjekter