Ulrike Bayr
Forsker
(+47) 480 94 762
ulrike.bayr@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
3Q-programmet har overvåket kontinuitet og endringer i arealbruk, kulturminner, biologisk mangfold og tilgjengelighet i jordbrukets kulturlandskap siden 1998. Siden 2019 har NIBIO abonnert på Norsk Monitor (NM), en omfattende, sosiokulturell studie av det norske samfunnet som blir gjennomført annethvert år. Vi presenterer første resultater fra to NIBIO-spesifikke NM-spørsmål om folks oppfatning av henholdsvis jordbrukslandskapet i sin bostedskommune og jordbrukslandskapets funksjoner, og fra et tredje spørsmål om landskapsrelaterte miljøproblemer. Siden den europeiske landskapskonvensjonen inkluderer folks oppfatning i sin omforente definisjon av landskapsbegrepet, foreslår vi å integrere NM-resultater i 3Q-landskapsovervåkingen fremover, og koble resultatene til andre data fra programmet. The 3Q program has monitored continuity and changes
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over status og utvikling i nordnorsk jordbruk i perioden 2002-2022. Beregningene er gjort basert på eksisterende kartdata og data fra søknader om produksjonstilskudd. Den generelle trenden i Nord-Norge er en nedgang i jordbruksareal i drift i første del av perioden (2002 til 2012), men liten endring de siste ti årene (2012-2022). Det har samtidig vært en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk gjennom hele perioden. Rapporten viser videre potensialet for jordbruksproduksjon i landsdelen, hvordan jordbruksarealene faktisk brukes og hvordan jordbrukslandskapet har forandret seg.
Sammendrag
Lysforurensing har blitt et økende problem mange steder i verden – med uheldige konsekvenser for naturen. De siste årene har internasjonal forskning vist at kunstig belysning kan bidra til nedgang i insektbestander. I et forskningssamarbeid mellom NIBIO, Statens vegvesen og Universitet i Sørøst-Norge undersøkes det hvordan vegbelysning påvirker flyvende insekter.
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er behov for en bedre forståelse av hvordan veitrafikkstøy påvirker dyreliv langs vei til bruk i planlegging av veiprosjekter og vurdering av effekten av ulike tiltak for å redusere støybelastning. Vi gjennomførte en kunnskapssammenstilling for Statens Vegvesen der vi trakk ut hovedeffekter av veitrafikkstøy for et utvalg artsgrupper og pekte på noen sentrale kunnskapshull. Dokumentasjonen av negative effekter av veitrafikkstøy på dyreliv er omfattende, men med et sterkt fokus på korttidseffekter på enkeltindividers funksjon og lite på langtidseffektene på reproduksjon og overlevelse. Dette er avgjørende for dynamikken i populasjoner og samfunn. Studier antyder komplekse effekter av veitrafikkstøy alt etter hvordan de direkte og indirekte effektene påvirker artene i et system, men det er ikke godt dokumentert. Hovedvekten av studiene er på noen få artsgrupper som bruker lyd i kommunikasjon eller fødesøk (fugler, flaggermus og frosk), mens det er få studier på andre artsgrupper. Det gjelder også hvordan effekten av veitrafikkstøy samspiller med andre stressfaktorer, landskapsutforming og urbanisering.
Sammendrag
Her presenteres resultater fra en undersøkelse av forekomst av miljøgifter/ plantevernmidler ekstrahert fra insekter samlet i Malaisefeller i den løpende nasjonale insektovervåkingen. Undersøkelsen er gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Miljødirektoratet via det NINA-koordinerte prosjektet Hotspots for trua arter på land: kartlegging med digitale verktøy. Vi har fokusert på kjemiske syntetiske plantevernmidler som brukes i jord- og hagebruk for å belyse problematikk knyttet til funn av miljøgifter i oppsamlingsvæsken i et utvalg av insektfellene. Det er videre gjort en vurdering av hvordan en overvåking som skal si noe om plantevernmidlers påvirkning på insektforekomst (og diversitet) bør utformes. For fullt sammendrag se side 4.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hva er de sentrale poengene når det kommer til Lys og Lysforurensing? Kan vi slå av lyset langs veiene våre i de perioder i løpet av natten hvor det kjører minimalt med biler på dem? Hvordan påvirker lyset fra veiene våre insekter? Hvilket dilemmaer finnes det? Anne Ogner gjør et besøk i Tønsberg. Vi besøker jurist Erling Fjeldaas i Statens vegvesen. Vi møter også forsker Ulrike Bayr fra Nibio og flere andre forskere fra Universitetet i Sør-Øst Norge. Vi får se forskning på insekter og lys langs vei.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I samarbeid med Statens vegvesen har NIBIO sammenstilt kunnskap og aktuell forskningslitteratur om effektene kunstig belysning langs vegene har på insekter og deres leveområder. Ved hjelp av geografiske analyser har vi sett på hvilke naturtyper som blir berørt av eksisterende lysarmaturer langs vegnettet i Norge og hvordan vegetasjon og terreng påvirker synbarheten til lysmaster i landskapet. Om hvordan insekter påvirkes av kunstig belysning finner vi i forskningslitteraturen mest informasjon for akvatiske insekter, pollinerende insekter og nattaktive sommerfugler. Rapporten gir også anbefalinger for videre analyser og kartleggingsmetodikk, samt relevante problemstillinger for framtidig forskingsarbeid.
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Traditional landscape photographs reaching back until the second half of the nineteenth century represent a valuable image source for the study of long-term landscape change. Due to the oblique perspective and the lack of geographical reference, landscape photographs are hardly used for quantitative research. In this study, oblique landscape photographs from the Norwegian landscape monitoring program are georeferenced using the WSL Monoplotting Tool with the aim of evaluating the accuracy of point and polygon features. In addition, the study shows how the resolution of the chosen digital terrain model and other factors affect accuracy. Points mapped on the landscape photograph had a mean displacement of 1.52 m from their location on a corresponding aerial photograph, while mapped areas deviated on average 5.6% in size. The resolution of the DTM, the placement of GCPs and the angle of incidence were identified as relevant factors to achieve accurate geospatial data. An example on forest expansion at the abandoned mountain farm Flysetra in Mid-Norway demonstrates how repeat photography facilitates the georectification process in the absence of reliable ground control points (GCPs) in very old photographs.
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
«Landbruk over hele landet» er et av fire hovedmål i norsk landbrukspolitikk. Denne rapporten dokumenterer et forsøk på å utvikle en metode for å kvantifisere måloppnåelse på dette området. Forsøket er begrenset til jordbruket, og vi har valgt fire binære indikatorer på delområdenivå. Indikatorene formidler hvorvidt et område oppfyller ulike, på forhånd definerte minstekrav. Indikatorene er i) antall aktive jordbruksbedrifter, ii) andel aktive søkere i forhold til alle registrerte landbrukseiendommer, iii) bruk av utmarksressursene og iv) jordbruksareal i drift. Basert på disse indikatorene beregnes en indeks som kan gi grunnlag for en samlet vurdering av måloppnåelsen. Resultatene viser store forskjeller i de ulike regionene, med Trøndelag på topp og Nord-Norge på bunn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Stadig oftere møter vi begreper som stordata, kunstig intelligens, maskinlæring, nevrale nettverk og dyp læring. Slike «smarte teknologier» har for lengst blitt en del av hverdagen vår – iblant også uten at vi vet det. Denne artikkelen gir en kort innføring i hva maskinlæring er og hvordan denne teknologien kan brukes til automatisk bildeanalyse.
Sammendrag
Repeat photography is an efficient method for documenting long-term landscape changes. So far, the usage of repeat photographs for quantitative analyses is limited to approaches based on manual classification. In this paper, we demonstrate the application of a convolutional neural network (CNN) for the automatic detection and classification of woody regrowth vegetation in repeat landscape photographs. We also tested if the classification results based on the automatic approach can be used for quantifying changes in woody vegetation cover between image pairs. The CNN was trained with 50 × 50 pixel tiles of woody vegetation and non-woody vegetation. We then tested the classifier on 17 pairs of repeat photographs to assess the model performance on unseen data. Results show that the CNN performed well in differentiating woody vegetation from non-woody vegetation (accuracy = 87.7%), but accuracy varied strongly between individual images. The very similar appearance of woody vegetation and herbaceous species in photographs made this a much more challenging task compared to the classification of vegetation as a single class (accuracy = 95.2%). In this regard, image quality was identified as one important factor influencing classification accuracy. Although the automatic classification provided good individual results on most of the 34 test photographs, change statistics based on the automatic approach deviated from actual changes. Nevertheless, the automatic approach was capable of identifying clear trends in increasing or decreasing woody vegetation in repeat photographs. Generally, the use of repeat photography in landscape monitoring represents a significant added value to other quantitative data retrieved from remote sensing and field measurements. Moreover, these photographs are able to raise awareness on landscape change among policy makers and public as well as they provide clear feedback on the effects of land management.
Forfattere
Hanne Gro Wallin Wendy Fjellstad Wenche Dramstad Arnt Kristian Gjertsen Gregory Taff Ulrike BayrSammendrag
Riksantikvaren utarbeider et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i samarbeide med fylkeskommunene og Sametinget. Målet er at dette skal bli et verktøy for kommunene slik at de bedre kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging. Riksantikvaren ønsker å følge utviklingen i disse områdene, og på sikt er målet å etablere et overvåkingsprogram med bruk av fjernmåling/satellittdata. I denne forbindelse er det behov for å bygge kunnskap om hvilke satellittdata som er tilgjengelige i Norge og hvordan disse kan brukes. Prosjektet har vist at satellittbilder kan brukes til overvåking av arealendringer innenfor KULA-områder. En utfordring er knyttet til den romlige oppløsningen (pikselstørrelse) og nøyaktigheten. Den høye gjentaksfrekvensen og tilgang til multispektrale data gjør likevel at man kan undersøke ulike typer arealendringer samt vegetasjonsutvikling, inkludert fjerning av vegetasjon, i løpet av en vekstsesong og fra år til år. Det gjenstår likevel fortsatt noe utviklingsarbeid før et indikatorsett til bruk i en slik overvåking er fullstendig operasjonalisertbart. Hildegunn Norheim NAVN/NAME
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordbruksareal som går ut av drift gror etterhvert igjen med busker og kratt. Gjengroing medfører ikke bare tap av viktige arealressurser, men også kulturelle verdier og biologisk mangfold. Laserteknologi kan gjøre det mulig å registrere framvekst av busker og trær allerede i et tidlig stadium. Dette gir muligheter til å sette i gang tiltak for å motvirke denne utviklingen.
Sammendrag
Norway has only 3% farmland, and much of it is under strong pressure from urban development. There is a conflict of interest whether to prioritise farmland protection or minimised need for person transport when developing new areas. However, as transport has started to become increasingly climate- friendly, we argue that weighing up interests among different land use types and within farmland is advancing. To illustrate the potential of land resource and soil quality maps for that purpose, we have carried out a GIS analysis within a radius of 1 km around all railway stations in Oslo and Akershus Counties. The analysis reveals large areas of farmland close to a number of stations and a generally high share of very good soil quality. We suggest different respects for weighing up farmland protection among and within different locations, and we envision a transition from competition between urban development and farmland protection towards a partnership.
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
