Linda Aune-Lundberg

Forsker

(+47) 995 78 533
linda.aune-lundberg@nibio.no

Sted
Tromsø

Besøksadresse
Holtvegen 66, 9016 Tromsø

Til dokument

Sammendrag

Grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. I tillegg er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over status og utvikling i nordnorsk jordbruk i perioden 2002-2022. Beregningene er gjort basert på eksisterende kartdata og data fra søknader om produksjonstilskudd. Den generelle trenden i Nord-Norge er en nedgang i jordbruksareal i drift i første del av perioden (2002 til 2012), men liten endring de siste ti årene (2012-2022). Det har samtidig vært en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk gjennom hele perioden. Rapporten viser videre potensialet for jordbruksproduksjon i landsdelen, hvordan jordbruksarealene faktisk brukes og hvordan jordbrukslandskapet har forandret seg.

Sammendrag

Arealregnskap som begrep er brukt i et vidt spekter av sammenhenger. Vi anbefaler at det etableres et felles, omforent rammeverk og definisjoner for arbeidet med arealregnskap. Sektorspesifikke arealregnskap kan deretter utvikles videre fra et slikt rammeverk. Vi anbefaler spesielt at det etableres en felles, standardisert løsning for arealregnskap innen kommunal og regional arealplanlegging. For at arealregnskap skal kunne sammenlignes, både mellom ulike kommuner og regioner og på tvers av tema eller sektorer, ser vi behov for at det etableres et felles kartgrunnlag for bruk i arealregnskap hvor arealendringer fanges opp, dokumenteres og måles. Grunnkartet bør baseres på eksisterende metode for kartlegging av arealressurser og arealbruk. Elementene som bør gå inn i dette grunnkartet foreligger hos NIBIO, SSB og Kartverket. Arealregnskap for ulike tema eller sektorer, det være seg for eksempel naturregnskap eller klimagassregnskap for arealbrukssektoren, kan baseres på de endringer som kommer frem av grunnkartet.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer datagrunnlaget og metodikken bak NIBIOs nasjonale kartlegging av grønnstruktur i og rundt bebygde områder. Grønnstruktur er per nå dårlig dokumentert og ikke systematisk kartlagt i Norge. Informasjon om disse arealene er viktig for analyser knyttet til klimatilpasning, arealplanlegging og arealforvaltning. For en nasjonal kartlegging beskriver rapporten bruk av fjernmåling fra satellitt og fly for å detektere grønnstruktur samt inndeling av grønnstruktur i tre sjiktklasser. Nøyaktigheten av grønnstrukturkartet er dokumentert ved tre kommuner (Drammen, Ullensvang, Bodø). Grønnstrukturkartet har høy nytteverdi innenfor kommunal planlegging; noen eksempler presenteres. Rapporten anbefaler videreutvikling iht. til teknologiutviking og kartografi.

Sammendrag

Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Rogaland fylkeskommune og viser mengden og fordelingen av karbonrikt areal i Rogaland. Den viser også utslipps- og opptak av klimagasser angitt i tonn CO2-ekvivalenter fra nåværende bruk, historisk endret bruk og planlagt fremtidig nedbygging. Rapporten diskuterer videre utviklingen fremover i lys av historiske utviklingstrekk i arealbruk og arealbruksendringer i Rogaland. Analysen bygger på datagrunnlaget som brukes i det nye kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren, samt en sammenstilling av kommunenes gjeldende arealplaner ved inngangen til 2023.

Sammendrag

Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for revisjon av norsk jordvernstrategi og et forsterket må for jordvern. Vi beskriver utfordringer for verdens matproduksjon i lys av en mer utfordrende geopolitisk situasjon og betydning for vern av jord. Vi omtaler sammenhenger mellom bærekraft, jordvern, matsikkerhet, jordsmonnets funksjoner og økosystemtjenester. Vi gir også oversikt over arealgrunnlaget for jordbruk i Norge, arealendringer, utvikling av omdisponering, samt nye analyser av aktuell dyrkbar jord. Dette er kunnskap for bærekraftig arealforvaltning og jordvern i Norge.

Sammendrag

En stor andel av jordbruksarealet i Norge ligger nær byer og tettsteder. Nær 83 % av befolkningen bor i tettsteder, og denne andelen øker årlig. Fra dette perspektivet kan nærheten være positiv, om man tenker på avstand fra jord til bord. Men har jordbruksarealenes nærhet til tettsteder også betydning i forhold til om disse arealene er i drift eller ikke?

Sammendrag

I 2021 var det cirka 122 000 landbrukseiendommer i Norge som hadde mer enn 10 dekar maskinelt høstbart jordbruksareal. De fleste av disse, nesten hundre tusen, hadde så og si alt jordbruksareal i drift. Det betyr imidlertid også at mer enn 20 000 landbrukseiendommer har noe eller mesteparten av eiendommens jordbruksareal tilsynelatende ute av drift. Vi har delt landbrukseiendommer inn i fire grupper basert på mengde areal som kan være ute av drift, og vurdert om det er forskjell mellom gruppene med tanke på størrelse og fordeling av jordstykker.

Sammendrag

The aim of the article is to assess whether agricultural landscapes play a role in the perception of Norway held by tourists and residents. An additional aim is to analyse whether information accompanying images on social media indicate that the photographers have acknowledged the agricultural landscape. The authors used geotagged images uploaded to the image-sharing platform Flickr in their analyses. They selected photos from within the agricultural landscapes, inspected them, and categorized them according to extent and content. Additionally, they analysed the accompanying hashtags. The findings revealed that a large proportion of the photos contained agricultural landscapes, and thus confirmed the importance of the agricultural landscape for visual perception of and access to Norwegian landscapes. In addition, the lack of agricultural-related hashtags strengthened the authors’ suspicions that this might not have been widely recognized by the photographers. Thus, while agricultural landscapes commonly are considered primarily as landscapes of food production, the authors conclude that these landscapes also fulfil other functions and that their contribution to the perception of Norway is important. Additionally, many of the landscape elements seen and analysed in the sample of photos are elements that play a role in providing cultural ecosystem services.

Til dokument

Sammendrag

Up-to-date and reliable information on land cover and land use status is important in many aspects of human activities. Knowledge about the reference dataset, its coverage, nomenclature, thematic and geometric accuracy, spatial resolution is crucial for appropriate selection of reference samples used in the classification process. In this study, we examined the impact of the selection and pre-processing of reference samples for the classification accuracy. The classification based on Random Forest algorithm was performed using firstly the automatically selected reference samples derived directly from the national databases, and secondly using the pre-processed and verified reference samples. The verification procedures involved the iterative analysis of histogram of spectral features derived from the Sentinel-2 data for individual land cover classes. The verification of the reference samples improved the accuracy of delineation of all land cover classes. The highest improvement was achieved for the woodland broadleaved and non- and sparce vegetation classes, with the overall accuracy increasing from 51% to 73%, and from 33% to 74%, respectively. The second objective of this study was to derive the best possible land cover classification over the mountain area in Norway, therefore we examined whether the use of the Digital Elevation Model (DEM) can improve the classification results. Classifications were carried out based on Sentinel-2 data and a combination of Sentinel-2 and DEM. Using the DEM the accuracy for nine out of ten land cover classes was improved. The highest improvement was achieved for classes located at higher altitudes: low vegetation and non- and sparse vegetation.

Sammendrag

Ifølge Norsk rødliste for arter (Artsdatabanken 2015) er per 1. august 2015 377 karplanter i fastlands-Norge truet. For en sjettedel av disse, hovedsakelig fjellplanter, er klimaendringer nevnt som den viktigste trusselen. Overvåking av forekomst og utbredelse av disse artene og relevante naturtyper er viktig for bevaring og forvaltning av det biologiske mangfoldet. Dette er spesielt viktig i de mest sårbare landskapene, som den alpine og arktiske sonen.

Sammendrag

Bosetningsmønsteret var tidligere knyttet til forekomst av spesielle ressurser, for eksempel mineraler eller transportknutepunkt. Koblingen til transportknutepunkt er fortsatt viktig, mens koblingen til ressursforekomster er mindre relevant i dag. Tettstedene flyttes imidlertid ikke, og de historiske føringene beholder sin betydning. Felles for de fleste tettsteder var at de hadde god tilgang på jordbruksprodukter fra sine nære omgivelser. Som en følge av dette oppstår det raskt konflikter knyttet til jordbruksareal når tettsteder vokser. Med et begrenset jordbruksareal totalt, og et ønske om å konsentrere befolkningen nær eksisterende tjenester og infrastruktur, oppstår det raskt målkonflikter knyttet til areal. Majoriteten av befolkningen her i landet bor nå i tettsteder, men er det samsvar mellom tettstedenes arealvekst og deres befolkningsvekst? Ved bruk av informasjon om arealbruk, befolkningsutvikling og endring i dette over tid, samt geografiske analyser (GIS), har vi sett nærmere på hvilke tettsteder som vokser i henholdsvis areal og befolkning. Resultatene viser tydelig at det er høy grad av samsvar mellom hvor det er jordbruksareal, og hvor det er bosetning. Vi ser også at flertallet av tettsteder (70 %) vokser i areal. Når det gjelder befolkningsvekst, er bildet sammensatt. Omtrent 25 % av tettstedene har en negativ befolkningsutvikling i den undersøkte perioden. Vi finner at det ikke er en entydig kobling mellom areal- og befolkningsvekst, og diskuterer hvordan dette kan få betydning for forvaltningen av jordbruksareal fremover. I korte trekk ser vi ingen tegn til at jordvernkonflikter vil bli historie innen overskuelig fremtid. Dette mener vi bør føre til en debatt rundt hvordan fremtidig befolknings- og arealvekst skal foregå samtidig som jordvernet blir ivaretatt.

Sammendrag

I perioden 2003–2018 har det kun skjedd mindre endringer i det totale antallet sau og storfe som beiter i norsk utmark. Men når vi ser nærmere på hvor i landet dyrene er, finner vi at det har skjedd store endringer i den geografiske fordelingen av dyr på utmarksbeite. Dette kan blant annet ha mye å si for vegetasjon og dyreliv i utmarka.

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet som kunnskapsgrunnlag for Regjeringens revisjon av norsk jordvernstrategi og et eventuelt forsterket jordvernmål. Rapporten omtaler sammenhenger mellom jordvern og bærekraft. Vi beskriver utfordringer for verdens matproduksjon, arealgrunnlaget for jordbruk i Norge, arealendringer, omfang og utvikling av omdisponering og nydyrking. Med dette grunnlag i dette foreslår vi begrunnelser for jordvernet. Vi foreslår at denne kunnskapen inkluderes i vurderinger av et forsterket jordvernmål. Se også utvidet sammendrag.

Sammendrag

Kantsoner fyller flere funksjoner i jordbrukslandskapet. De er viktige for vår opplevelse av landskapet, de er viktige for artsmangfoldet og de har betydning for jordbruksdrifta. Men når utformingen av jordbruksarealene endres, endres også kantsonene. Vi har sett nærmere på små jorder fordelt ut over det norske jordbrukslandskapet. Generelt ser vi at det blir mindre kantsone, blant annet som en følge av at formen på jordene endres. Dette kan få betydning for artsmangfoldet i jordbrukslandskapet, ettersom mange arter trives i kantsoner.

Sammendrag

The CORINE Land Cover dataset for Norway for the reference year 2018 (CLC2018) was compared to detailed national land cover and land use data. This allowed us to describe the thematic composition of the CLC-polygons and aggregate the information into statistical profiles for each CLC-class. We compared the results to the class definitions found in the CLC mapping instructions, while considering the generalization and minimal mapping units required for CLC. The study showed that CLC2018 in general complied with the definitions. Non-conformities were mainly found for detailed and (in a Norwegian context) marginal classes. The classification can still be improved by complementing visual interpretation with classification based on the statistical profile of each polygon when detailed land use and land cover information is available. The use of auxiliary information at the polygon level can thus provide a better, thematically more accurate CLC dataset for use in European land monitoring.

Sammendrag

«Mye av den beste jorda i Norge ligger i og rundt byer og tettsteder». Denne påstanden har blitt gjentatt utallige ganger. Likevel har ingen visst hvor mye av jordbruksarealet som faktisk ligger tettstedsnært. Nå har NIBIO tallfestet det.

Sammendrag

Beite opprettholder kulturlandskapet og gir ofte rom til mange og iblant sjeldne planter. Gjengroing i forbindelse med beiteopphør truer dette artsmangfoldet og forekomsten av arter som er avhengige av et åpent landskap.

Sammendrag

Detailed descriptions of individual vegetation types shown on vegetation maps can improve the ways in which the composition and spatial structure within the types are understood. The authors therefore examined dwarf shrub heath, a vegetation type covering large areas and found in many parts of the Norwegian mountains. They used data from point samples obtained in a wall-to-wall area frame survey. The point sampling method provided data that gave a good understanding of the composition and structure of the vegetation type, but also revealed a difference between variation within the vegetation type itself (intra-class variation) and variation resulting from the inclusion of other types of vegetation inside the map polygons (landscape variation). Intra-class variation reflected differences in the botanical composition of the vegetation type itself, whereas landscape variation represented differences in the land-cover composition of the broader landscape in which the vegetation type was found. Both types of variation were related to environmental gradients. The authors conclude that integrated point sampling method is an efficient way to achieve increased understanding of the content of a vegetation map and can be implemented as a supporting activity during a survey.

Sammendrag

Per 1. januar 2016 bodde 81 % av Norges befolkning i et tettsted, og mange av tettstedene vokser. Veksten er størst i de største byene, som Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Drammen. Denne veksten går på bekostning av ulike arealtyper, deriblant jordbruksareal, og det er ikke noe som tyder på at denne utviklingen vil snu. Analysene som presenteres her viser at en betydelig andel av jordbruksarealene i Norge ligger helt i nærheten av tettstedene.

Sammendrag

81 prosent av Norges befolkning, det vil si omlag 4 230 000 mennesker, bor i en av landets 990 tettsteder. Gjennomsnittlig er 80 prosent av tettstedenes areal brukt til bebyggelse. Inneklemt mellom bebyggelse og infrastruktur finnes imidlertid også om lag 98 km2, eller 98 000 dekar, jordbruksareal.

Sammendrag

Vi mangler informasjon om eierskap for mer enn 30.000 eiendomsteiger, de fleste i utmark. Skal utmarksressursene utnyttes bedre, må eierforholdene dokumenteres.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten er snaumark, myr, uproduktiv skog, vann og breer omtalt som utmark. Disse arealene, som totalt dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge, utgjør en betydelig ressurs. Bruksområdene for disse arealene er mange, og eiendomsforhold er viktige rammebetingelser rundt verdiproduksjonen. Kunnskapen om eiendommer med mye utmarksareal er derimot mangelfull. Det foreligger ingen systematisk oversikt som knytter dette ressursgrunnlaget til eiendomsenheter. Hvordan disse eiendommene er organisert og hvilke ressurser de forvalter har vi også liten kunnskap om. Fra 2009 har derfor Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for skog og landskap arbeidet med å utvikle et grunnlag for statistikk rundt eiendommer med utmarksareal. Dette er gjort på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet....

Sammendrag

The objective of this paper is to examine a method for estimation of land cover statistics for local environments from available area frame surveys of larger, surrounding areas. The method is a simple version of the small-area estimation methodology. The starting point is a national area frame survey of land cover. This survey is post-stratified using a coarse land cover map based on topographic maps and segmentation of satellite images. The approach is to describe the land cover composition of each stratum and subsequently use the results to calculate land cover statistics for a smaller area where the relative distribution of the strata is known. The method was applied to a mountain environment in Gausdal in Eastern Norway and the result was compared to reference data from a complete in situ land cover map of the study area. The overall correlation (Pearson’s rho) between the observed and the estimated land cover figures was r = 0.95. The method does not produce a map of the target area and the estimation error was large for a few of the land cover classes. The overall conclusion is, however, that the method is applicable when the objective is to produce land cover statistics and the interest is the general composition of land cover classes – not the precise estimate of each class. The method will be applied in outfield pasture management in Norway, where it offers a cost-efficient way to screen the management units and identify local areas with a land cover composition suitable for grazing. The limited resources available for in situ land cover mapping can then be allocated efficiently to in-depth studies of the areas with the highest grazing potential. It is also expected that the method can be used to compile land cover statistics for other purposes as well, provided that the motivation is to describe the overall land cover composition and not to provide exact estimates for the individual land cover classes.

Sammendrag

AR-FJELL is the Norwegian land resource database for the mountain areas. AR-FJELL is not distributed as a separate product from Skog og landskap, but does – together with topographic data (series N50) from the Norwegian Mapping Authority (Statens kartverk) form the basis for the classification of mountain areas in the national land resource maps AR50 and AR250. The five Norwegian AR-FJELL classes are documented through descriptive statistical “profiles” of the actual content of each class. Profiles of the AR-FJELL classes were obtained through a GIS overlay operation between AR-FJELL and the available AR18X18 (Land resource accounting for the Norwegian outfields) survey plots. The distribution of vegetation classes for each AR-FJELL class was compiled from this overlay. The report also consider the distribution of the AR-FJELL classes by elevation asl and the distribution of the vegetation types in the AR18X18 sample. AR18X18 is (2011) only available for parts of Norway. The study should be repeated when a full national coverage is available. This is expected in 2015. The study was carried out with funding from the Norwegian Space Centre.

Sammendrag

The Norwegian CORINE land cover (CLC2000) was completed autumn 2008. The CLC map was generated automatically from a number of dataset using GIS-techniques for map generalisation. The CLC map has a coarse resolution and it is also using a classification system developed in an environment very different from the Nordic. It is therefore interesting to evaluate both content and correctness of CLC. This study shows that there is a good resemblance between the CLC classes and detailed, large scale maps. The diversity in classes on the other hand, is lost due to the CLC classification system.

Sammendrag

CORINE Land Cover (CLC) is a seamless European land cover vector database. The Norwegian CLC for the reference year 2006 (CLC2006) was completed by the Norwegian Forest and Landscape Institute (Skog og landskap) in 2009 and was produced according to CLC2006 technical guidelines (EEA 2007). CLC has a common nomenclature with 44 classes that is used throughout Europe. 31 of these classes are found in the Norwegian dataset. A coordinating Technical Team from the European Topic Centre on Land Use and Spatial Information (ETC-LUSI) is coordinating the mapping efforts ensuring that the classification is applied in a similar fashion in each country....

Sammendrag

All the Norwegian CLC2006 classes are documented through descriptive statistical “profiles” of the actual contents in each class. The CLC2006 profiles are worked through based on an overlay operation between CLC2006 and AR5 (under the timberline) and AR50 (above the timberline). Based on this dataset statistics are generated, that shows the percent distribution of AR5 and AR50 classes in each CLC2006 class. The study was carried out with funding from the Norwegian Space Centre.