Økologisk korn og andre frøvekster

Alle de fire kornartene havre, bygg, hvete og rug dyrkes økologisk i Norge, men det er de tre førstnevnte som har størst dyrkingsomfang. Det meste av det økologiske kornet går til økologisk kraftfôr. Hvete som oppnår matkvalitet, brukes til mat. Dyrkingsomfanget av frøvekster som erter, åkerbønner og oljevekster er svært lite, men etterspørres spesielt som proteinråvarer til husdyr. NIBIO forsker på dyrkingsmetoder for å oppnå gode avlinger med høy kvalitet av økologiske korn- og frøvekster.

Økologisk-korn-frø
Foto: Thomas Smeby
KONTAKTPERSON
Medarbeidere

Plantevern

Vekstskifte er grunnleggende i økologisk planteproduksjon, og spesielt viktig ved dyrking av korn og frøvekster. Gjennom vekstskifte kan en legge til rette for næringsforsyning og forebygge problemer med sykdommer, skadedyr og ugras. Derfor trengs det helhetlige strategier for gjødsling, jordarbeiding og plantevern.

Ugrasharving mot frøugras er ett av få direkte tiltak som praktiseres i økologisk korndyrking og kan brukes som et ledd i integrert plantevern. Metoden fungerer godt på smuldretørr jord i tørt vær. Ugrasharving i åker før og etter oppspiring av kornplantene demonstreres i to videoer.

Frøvekster

Erter og åkerbønner er aktuelle i økologiske driftsopplegg der klimaet tillater det. De fikserer nitrogen og egner seg godt i vekstskifte med korn. Frø fra oljevekster som rybs og raps dyrkes til produksjon av matolje og en proteinrik pressrest til fôr. Det som begrenser økologisk dyrking av oljevekster, er spillfrø som blir et ugrasproblem, angrep av rapsglansbille og tilstrekkelig næringsforsyning. Oljedodre er en oljevekst som har vist seg å være mindre utsatt for disse problemene og har gitt lovende resultater i økologiske dyrkingsforsøk.

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir råd om konvensjonell og økologisk dyrking av maltbygg under norske vekstforhold med hensyn på sortsvalg, vekstskifte, jordarbeiding, kalking, gjødsling, såing, ugras- og sykdomsbekjempelse, vanning, vekstregulering, tresking, tørking og lagring. I tillegg er det kapitler om oppformering av såkorn for gamle sorter som ikke står på sortslisten, samt om kvalitetskriterier for maltkorn og analyseparametere for malt.

Til dokument

Sammendrag

This paper presents peer-reviewed studies comparing the content of deoxynivalenol (DON), HT-2+T-2 toxins, zearalenone (ZEA), nivalenol (NIV), ochratoxin A (OTA) and fumonisins in cereal grains, and patulin (PAT) in apple and apple-based products, produced in organically and conventionally grown crops in temperate regions. Some of the studies are based on data from controlled field trials, however, most are farm surveys and some are food basket surveys. Almost half of the studies focused on DON in cereals. The majority of these studies found no significant difference in DON content in grain from the two farming systems, but several studies showed lower DON content in organically than in conventionally produced cereals. A number of the investigations reported low DON levels in grain, far below the EU limits for food. Many authors suggested that weather conditions, years, locations, tillage practice and crop rotation are more important for the development of DON than the type of farming. Organically produced oats contained mainly lower levels of HT-2+T-2 toxins than conventionally produced oats. Most studies on ZEA reported no differences between farming systems, or lower concentrations in organically produced grain. For the other mycotoxins in cereals, mainly low levels and no differences between the two farming systems were reported. Some studies showed higher PAT contamination in organically than in conventionally produced apple and apple products. The difference may be due to more efficient disease control in conventional orchards. It cannot be concluded that any of the two farming systems increases the risk of mycotoxin contamination. Despite no use of fungicides, an organic system appears generally able to maintain mycotoxin contamination at low levels. More systematic comparisons from scientifically controlled field trials and surveys are needed to clarify if there are differences in the risk of mycotoxin contamination between organically and conventionally produced crops.

Til dokument

Sammendrag

En vil kunne få økte kornavlinger dersom grønnmassen blir liggende på jorda etter slått, med størst effekt der jorda har minst næring. Hvor stor del av grønnmassen som kan bli liggende uten fare for utvasking, avhenger av jordart og klima. I sandjord kan næringen i tilført grønnmasse raskest kunne bli tilgjengelig for kornet, samtidig er faren for utvasking størst i sandjord. For å opprettholde jordfruktbarheten uten fare for utvasking kan grønnmassen behandles ved kompostering eller biogassfermentering og tilbakeføres som næring til korn året etterpå.

Til dokument

Sammendrag

Gjennom prosjektet "Plantevernhåndbok for økologisk landbruk" er det skrevet fire bøker med felles tittel "Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk" Bind 1 " Bakgrunn, biologi og tiltak Bind 2 " Grønnsaker og potet Bind 3 " Korn Bind 4 " Frukt og bær Bind 1 er ganske grunnleggende i sin oppbygging, mens bind 2-4 er mer praktisk retta mot de konkrete plantevernspørsmål dyrkere av en bestemt kultur vil møte i hverdagen. Forfattere for de ulike kapittel av dette bindet har vært: Ugras: Kjell Mangerud og Lars Olav Brandsæter. Sjukdommer: Guro Brodal, Birgitte Henriksen og Leif Sundheim. Skadedyr: Arild Andersen, Ricardo Holgado (nematoder), Christer Magnusson (nematoder), Bonsak Hammeraas (nematoder), Ingeborg Klingen (skadedyr i oljevekster og kjernebelgvekster), Sverre Kobro (skadedyr i kjernebelgvekster) og Richard Meadow. Svein Magne Birkenes har hatt det overordnede ansvaret for alt det datatekniske arbeidet med boka. Tegner Hermod Karlsen har vært med å illustrere alle de fire bindene i denne bokserien, og vi skylder ham en stor takk. Uten hans enestående kombinasjon av biologisk kunnskap/forståelse og tegneferdigheter hadde ikke denne bokserien vært den samme. Trond Hofsvang, Leif Sundheim og Helge Sjursen har kvalitetssikret organismelista som ligger bakerst i boka. Vi vil også takke alle som har hatt deler eller hele manus til gjennomlesing og kommet med gode innspill til forbedringer. Det gjelder spesielt Haldor Fykse og Morten Günther som begge har brukt mye tid på dette arbeidet, men også Jan Netland og Hugh Riley. Erling Fløistad og Kari Munthe har vært svært sentrale personer i ferdigstillelsen av boka. For å si det rett ut, uten Kari ville det ikke blitt bok... Vi håper at denne boka vil være til nytte, både som et praktisk oppslagsverk i hverdagen og som kilde til mer grunnleggende kunnskap om de ulike skadeorganismenes biologi. Forhåpentligvis vil boka også gi nyttig informasjon til dyrkere som ikke driver økologisk, men som ønsker å bruke minst mulig av kjemiske plantevernmidler. Noen figurer, samt tilhørende tekst innen emnet ugrasbiologi, fra Bind 1 i denne bokserien er også benyttet i dette bindet. Dette har vi gjort fordi denne kunnskapen er helt sentral for å løse plantevernproblemene i økologisk korndyrking og for at en ikke hele tiden må lese begge bøker samtidig. Noen vil kanskje reagere på at vi har hentet bilder av redskaper i hovedsak fra to produsenter. Dette skyldes at disse har lagt ut gode bilder på internett. En forskjell fra tidligere bind er at vi i dette bindet har benyttet de 3 ulike hovedgruppene av skadegjørere (ugras, sjukdommer og skadedyr) som hovedkapitler. Dette har vi gjort fordi korn, oljevekster og kjernebelgvekster har så mye til felles, spesielt med hensyn til ugraskontroll, at dette viste seg å være mest hensiktsmessig.

Til dokument

Sammendrag

The relative effects of using light (2-3 Mg) versus heavier (5-7 Mg) tractors, shallow (15 cm) versus deeper (25 cm) ploughing and on-land versus in-furrow wheel placement during ploughing were investigated from 2003 to 2006 in organic rotations (wheat or barley, green manure, oats with peas) and conventionally fertilized barley. Trials were located on loam soil in south-eastern Norway and silty clay loam in central Norway. Ploughing was performed in spring, when the topsoil moisture content was at or below field capacity, using single furrow ploughs that allowed alternative wheel placement and resulted in complete coverage of the surface by wheels each year (ca. 3 times the normal coverage during ploughing). Low tyre inflation pressures (:<= 80 kPa) were used throughout. The use of a heavy tractor increased topsoil bulk density slightly in the loam soil, and, in combination with in-furrow wheeling, it reduced air-filled pore space and air permeability at 18-22 cm. On the silty clay loam, the use of a heavy tractor did not increase bulk density, but it reduced air-filled pore space throughout the topsoil. In-furrow wheeling reduced air-filled pore space in this soil also, compared to on-land wheeling. Penetration resistance was in this soil always greater at 15-25 cm depth after shallow than after deep ploughing, especially with in-furrow rather than on-land wheeling. Shallow ploughing led on both soils to marked increases in perennial weed biomass compared to deep ploughing. Earthworms were hardly affected by the treatments, but in the loam in 2006 a higher number of individuals were found where the light rather than the heavy tractor had been used. Few significant treatment effects were found on grain yield and quality. Deep ploughing with a light tractor gave the highest wheat yield and protein content in 2 years on the loam soil, and on the silty clay loam the yield of conventionally fertilized barley was higher after deep than after shallow ploughing. In summary, limited evidence was found to support the use of on-land rather than in-furrow wheeling when ploughing is performed at favourable soil moisture and with tractor weights < 5 Mg. There is, however, reason to be wary of using heavy tractors (> 5 Mg), even under such conditions. With regard to ploughing depth in organic rotations dominated by cereals, the need to combat perennial weeds by deep ploughing weighs probably more heavily than any possible beneficial effect of shallow ploughing on stimulating nutrient turnover. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.

Til dokument

Sammendrag

Ønsker en å unngå faren for rester av stråforkortere og kjemisk-syntetiske sprøytemidler i korn, brød og andre kornprodukt er bruk av økologiske produkter den beste garantien siden slike midler ikke brukes i økologisk drift. Dessuten synes mange at økologisk brød smaker bedre.