Økologisk korn og andre frøvekster

Alle de fire kornartene havre, bygg, hvete og rug dyrkes økologisk i Norge, men det er de tre førstnevnte som har størst dyrkingsomfang. Det meste av det økologiske kornet går til økologisk kraftfôr. Hvete som oppnår matkvalitet, brukes til mat. Dyrkingsomfanget av frøvekster som erter, åkerbønner og oljevekster er svært lite, men etterspørres spesielt som proteinråvarer til husdyr. NIBIO forsker på dyrkingsmetoder for å oppnå gode avlinger med høy kvalitet av økologiske korn- og frøvekster.

Les mer
Økologisk-korn-frø
Foto: Thomas Smeby
KONTAKTPERSON
Medarbeidere
Les mer om økologisk engfrøavl

Lenker

Prosjekt NORSØK: Kvalitetskorn til mat Dyrking av økologisk høstraps Dyrking av økologisk høstraps: 12 videoer

Næringsforsyning

Korn har et moderat næringsbehov, men næringsopptaket skjer relativt tidlig i vekstsesongen. Da legges grunnlaget for avlingen. Korn i vekstskifte med eng og bruk av husdyrgjødsel er agronomisk gunstig, men tilgang på arealer utover det som trengs til grovfôrproduksjonen eller naturgitte forhold, er begrensende faktorer for korndyrking på økologiske husdyrgårder i Norge. Det meste av kornproduksjonen foregår derfor på gårder uten husdyr, også økologisk kornproduksjon.

Nitrogen er vanligvis det mest avlingsbegrensende plantenæringsstoffet i økologisk korndyrking. For å tilføre næring brukes da nitrogenfikserende vekster som kløver som undervekst i kornåkeren eller grønngjødsel i vekstskiftet. Utfordringen når en ikke bruker husdyrgjødsel, er å sikre tilstrekkelig plantetilgjengelig næring tidlig nok når næringskildene i hovedsak er jordas organiske materiale og planterester. For å forsyne plantene med nok nitrogen, kan det være nødvendig med annen næringstilførsel i tillegg. Samarbeid med husdyrprodusenter, om husdyrgjødsel og vekstskifte, kan være en mulighet for noen kornprodusenter.

Inntil videre tillates konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk planteproduksjon. Økt resirkulering av næringsstoffer fra storsamfunnet, som for eksempel kompostert matavfall, kan bedre næringsforsyningen. Slike gjødselprodukter kan brukes på økologiske arealer dersom råvarene er i henhold til regelverket og produktet ikke overskrider grenseverdiene for tungmetaller.

Foredling

Det er ingen norsk foredling for økologiske kornsorter, men både Graminor og NIBIO tester aktuelt nytt sortsmateriale også under økologiske dyrkingsbetingelser. Dette har blitt gjort siden 1990-tallet. Både i konvensjonell og økologisk korndyrking er plantenes motstandsdyktighet mot sykdommer en viktig sortsegenskap. I økologisk korndyrking ønsker en i tillegg planter som konkurer godt mot ugras.

Plantevern

Vekstskifte er grunnleggende i økologisk planteproduksjon, og spesielt viktig ved dyrking av korn og frøvekster. Gjennom vekstskifte kan en legge til rette for næringsforsyning og forebygge problemer med sykdommer, skadedyr og ugras. Derfor trengs det helhetlige strategier for gjødsling, jordarbeiding og plantevern.

Ugrasharving mot frøugras er ett av få direkte tiltak som praktiseres i økologisk korndyrking og kan brukes som et ledd i integrert plantevern. Metoden fungerer godt på smuldretørr jord i tørt vær. Ugrasharving i åker før og etter oppspiring av kornplantene demonstreres i to videoer.

Frøvekster

Erter og åkerbønner er aktuelle i økologiske driftsopplegg der klimaet tillater det. De fikserer nitrogen og egner seg godt i vekstskifte med korn. Frø fra oljevekster som rybs og raps dyrkes til produksjon av matolje og en proteinrik pressrest til fôr. Det som begrenser økologisk dyrking av oljevekster, er spillfrø som blir et ugrasproblem, angrep av rapsglansbille og tilstrekkelig næringsforsyning. Oljedodre er en oljevekst som har vist seg å være mindre utsatt for disse problemene og har gitt lovende resultater i økologiske dyrkingsforsøk.

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Forfattere

Liv Solemdal Randi Berland Frøseth Frode Grønmyr

Sammendrag

Utvalgte sorter av bygg og havre ble dyrket i 2019 og 2020 i feltforsøk i Surnadal på Nordmøre. Et langsiktig mål for gardbrukeren er å dyrke økologisk matkorn som foredles lokalt. Feltverten, som har drevet konvensjonell korndyrking i mange år, har begynt omlegging til økologisk produksjon. I begge sesongene ble det lave avlinger både av bygg og havre. Dette skyldes dels utfordrende værforhold, men også at jorda har lavt moldinnhold, noe som er negativt for vann- og næringshusholdning. For å lykkes med økologisk korndyrking er det nødvendig å få inn vekstskifte med eng. Dette vil bidra til å løse utfordringene med næringstilførsel og ugras. Som en del av prosjektet ble det arrangert en studietur til Dyrk mølle på Tynset. Der er det etablert en hel produksjonskjede for bygg på en gard. En slik etablering krever mye kompetanse og kapital. På Mogstad er neste skritt å få på plass egen korntørke. Planen er at korntørke med tilsatsvarme skal bygges i 2021. Egen korntørke som gir rask tørking etter innhøsting, og seinere kontrollert og god lagring, er nødvendig for at kornet skal bli matkorn, enten ved egen foredling på garden eller foredling på annen mølle.

Forfattere

Anne-Kristin Løes Randi Berland Frøseth Jon Arne Dieseth

Sammendrag

Norsk regelverk gir anledning til å produsere såkorn i mindre skala. Bønder kan etablere egen såvareforretning for salg av frø. Det er også anledning til å etablere et lukket system for frøtransaksjoner dersom dette registreres som såvareforretning. En annen mulighet for å øke mangfoldet av kornsorter i norske åkrer er å øke antallet bevaringsverdige sorter på den norske sortslista. Med et større tilbud av sorter vil det være lettere å ivareta behovene til de som vil dyrke korn til nisjemarkeder som f.eks. økologisk håndverksbakst.

Forfattere

Steffen Adler Randi Berland Frøseth

Sammendrag

Self-sufficiency with feed (SSF) is a basic principle in organic animal production. The current regulations do not impose strict requirements for SSF at farm level, but further restrictions are expected in future. The aim of the present work was to quantify SSF on a range of organic dairy farms in Norway and study farmers’ strategies to produce milk with a high degree of SSF. Nine farms were selected for interview and data collection. On farm level, the proportion of SSF varied between 66 and 99 %. SSF increased to 88-100 % when expressed on national level. Land area is among the limiting factors for famers to reach higher SSF while maintaining the milk production level. A lower proportion of concentrates in the diet seems to have as strong impact on SSF as using own cereals and protein crops as feed, but milk production per total feed production area was highest for the latter. The farmers’ goals and actions are important driving forces to develop more SSF in dairy production systems.

Forfattere

Anne-Kristin Løes Randi Berland Frøseth Jon Arne Dieseth Caroline Lindö Josefine Skaret

Sammendrag

25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i Nord-Trøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt.

Til dokument

Forfattere

Ievina Sturite Arta Kronberga Vija Strazdina Aina Kokare Mauritz Åssveen Anne Kari Bergjord Olsen Vita Sterna Evita Straumite

Sammendrag

Multilocation testing remains the main tool for understanding varietal responses to the environment. Here, Latvian and Norwegian hull-less and hulled barley varieties were tested in field experiments in Latvia and Norway in order to assess the varieties adaptability across environments (sites). Two Latvian (cv Irbe and cv Kornelija) and one Norwegian hull-less barley variety (cv Pihl) were tested along with one Latvian (cv Rubiola) and one Norwegian hulled barley variety (cv Tyra) under conventional and organic management systems. The grain yield, together with physical and chemical grain parameters were compared, and variety yield and protein stability detemined. Overall, grain yield of hull-less barley varieties was significantly lower than for hulled barley varieties regardless of climatic conditions and management system. However, in the organic farming systems this difference between barley types was less pronounced. The hull-less barley varieties cv Pihl and cv Irbe, along with both hulled varieties, had good yield stability across environments and were well adapted to both cropping systems. Hull-less barley varieties tended to contain more protein and β -glucans than hulled barley varieties. Despite being bred for local conditions in Norway and Latvia, our study shows that all the varieties used may be successfully transferred across countries.

Til dokument

Forfattere

Guro Brodal Ingerd Skow Hofgaard Gunnar Sundstøl Eriksen Aksel Bernhoft Leif Sundheim

Sammendrag

This paper presents peer-reviewed studies comparing the content of deoxynivalenol (DON), HT-2+T-2 toxins, zearalenone (ZEA), nivalenol (NIV), ochratoxin A (OTA) and fumonisins in cereal grains, and patulin (PAT) in apple and apple-based products, produced in organically and conventionally grown crops in temperate regions. Some of the studies are based on data from controlled field trials, however, most are farm surveys and some are food basket surveys. Almost half of the studies focused on DON in cereals. The majority of these studies found no significant difference in DON content in grain from the two farming systems, but several studies showed lower DON content in organically than in conventionally produced cereals. A number of the investigations reported low DON levels in grain, far below the EU limits for food. Many authors suggested that weather conditions, years, locations, tillage practice and crop rotation are more important for the development of DON than the type of farming. Organically produced oats contained mainly lower levels of HT-2+T-2 toxins than conventionally produced oats. Most studies on ZEA reported no differences between farming systems, or lower concentrations in organically produced grain. For the other mycotoxins in cereals, mainly low levels and no differences between the two farming systems were reported. Some studies showed higher PAT contamination in organically than in conventionally produced apple and apple products. The difference may be due to more efficient disease control in conventional orchards. It cannot be concluded that any of the two farming systems increases the risk of mycotoxin contamination. Despite no use of fungicides, an organic system appears generally able to maintain mycotoxin contamination at low levels. More systematic comparisons from scientifically controlled field trials and surveys are needed to clarify if there are differences in the risk of mycotoxin contamination between organically and conventionally produced crops.

Til dokument

Forfattere

Randi Berland Frøseth Anne Kjersti Bakken Marina Azzaroli Bleken Hugh Riley Reidun Pommeresche Kristian Thorup-Kristensen Sissel Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Sissel Hansen Randi Berland Frøseth

Sammendrag

En vil kunne få økte kornavlinger dersom grønnmassen blir liggende på jorda etter slått, med størst effekt der jorda har minst næring. Hvor stor del av grønnmassen som kan bli liggende uten fare for utvasking, avhenger av jordart og klima. I sandjord kan næringen i tilført grønnmasse raskest kunne bli tilgjengelig for kornet, samtidig er faren for utvasking størst i sandjord. For å opprettholde jordfruktbarheten uten fare for utvasking kan grønnmassen behandles ved kompostering eller biogassfermentering og tilbakeføres som næring til korn året etterpå.

Til dokument

Forfattere

Anne Kjersti Bakken Lars Olav Brandsæter Ragnar Eltun Sissel Hansen Kjell Mangerud Reidun Pommeresche Hugh Riley

Sammendrag

The relative effects of using light (2-3 Mg) versus heavier (5-7 Mg) tractors, shallow (15 cm) versus deeper (25 cm) ploughing and on-land versus in-furrow wheel placement during ploughing were investigated from 2003 to 2006 in organic rotations (wheat or barley, green manure, oats with peas) and conventionally fertilized barley. Trials were located on loam soil in south-eastern Norway and silty clay loam in central Norway. Ploughing was performed in spring, when the topsoil moisture content was at or below field capacity, using single furrow ploughs that allowed alternative wheel placement and resulted in complete coverage of the surface by wheels each year (ca. 3 times the normal coverage during ploughing). Low tyre inflation pressures (:<= 80 kPa) were used throughout. The use of a heavy tractor increased topsoil bulk density slightly in the loam soil, and, in combination with in-furrow wheeling, it reduced air-filled pore space and air permeability at 18-22 cm. On the silty clay loam, the use of a heavy tractor did not increase bulk density, but it reduced air-filled pore space throughout the topsoil. In-furrow wheeling reduced air-filled pore space in this soil also, compared to on-land wheeling. Penetration resistance was in this soil always greater at 15-25 cm depth after shallow than after deep ploughing, especially with in-furrow rather than on-land wheeling. Shallow ploughing led on both soils to marked increases in perennial weed biomass compared to deep ploughing. Earthworms were hardly affected by the treatments, but in the loam in 2006 a higher number of individuals were found where the light rather than the heavy tractor had been used. Few significant treatment effects were found on grain yield and quality. Deep ploughing with a light tractor gave the highest wheat yield and protein content in 2 years on the loam soil, and on the silty clay loam the yield of conventionally fertilized barley was higher after deep than after shallow ploughing. In summary, limited evidence was found to support the use of on-land rather than in-furrow wheeling when ploughing is performed at favourable soil moisture and with tractor weights < 5 Mg. There is, however, reason to be wary of using heavy tractors (> 5 Mg), even under such conditions. With regard to ploughing depth in organic rotations dominated by cereals, the need to combat perennial weeds by deep ploughing weighs probably more heavily than any possible beneficial effect of shallow ploughing on stimulating nutrient turnover. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.

Til dokument

Forfattere

Mikkel Bakkegard

Sammendrag

Denne boka er den 15. i rekken av Jord- og plantekultur. Til tross for økt bruk av nye informasjonskanaler, velger vi også i år å formidle de nyeste forsøksresultatene i bokform. Denne publikasjonen inneholder forsøksresultater innen korn-, grasfrø-, potet- og økologisk dyrking fra årets og de siste års forsøk. Jord- og plantekultur er den 2. publikasjonen i volum 2 i Bioforsks serie FOKUS.

Til dokument

Forfattere

Gunnlaug Røthe

Sammendrag

Flere arter kan brukes som underkultur i korn til krossing. Kvitkløver og italiensk raigras ble sådd som underkultur i 2005 i korn til krossing i forsøksfelt i Nordreisa og Tromsø. Resultatene viser at det ikke ser ut til at underkulturen virker negativt på kornavlingen. Kvitkløver har gitt best dekning. Underkulturen har ikke hatt nevneverdig effekt på fôrverdien av kornet.

Til dokument

Forfattere

Gunnlaug Røthe

Sammendrag

De siste årene har det vært en økende interesse for korndyrking i Finnmark. I løpet av fem år (2001-2005) er det gjennomført en kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark. Dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa bygg er registrert. Kartleggingen har vist at det går an å dyrke korn for krossensilering i Sør-Varanger og Alta og oppnå tilfredsstillende avling og fôrkvalitet. I gjennomsnitt for 5 år er avlingen 236 FEm krossa korn/ daa. Gjennom disse fem årene er kompetansen innen både konvensjonell og økologisk korndyrking hevet både blant gårdbrukere og veiledere. Dette øker sikkerheten for at korndyrkingen på den enkelt gård blir vellykket og bidrar til å kvalitetssikre veiledingen innen korndyrking. Kunnskapen som er framkommet kommer også andre potensielle korndyrkere til nytte. Kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark er gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk Nord Holt og Vest- og Øst-Finnmark forsøksringer. Tiltaket er finansiert av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og egeninnsats fra Bioforsk Nord Holt.

Vis flere publikasjoner

Prosjekter

Project image
Byggro - Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management

Hovedmål: Økte avlinger av bygg til fôr på husdyrløse gårder omlagt til økologisk drift Delmål • Undersøke muligheten for bedret N-sirkulering og redusert N-tap i økologiske vekstskifter med bygg og grønngjødsel ved bruk av grønngjødsel for biogassproduksjon. • Undersøke om fôrkvalitet av bygg påvirkes av ulike grønngjødsel/biogass-strategier i husdyrløse økologiske system. • Undersøke korttidseffekter på meitemark av grønngjødsel og biogassrester. • Forbedre et PC-basert gjødselplanleggingsingsprogram (GJØK) som beslutningsstøtte for N-håndtering i økologisk byggproduksjon.

INAKTIV Sist oppdatert: 20.10.2025
Slutt: des 2014
Start: sep 2008
Økokorn Øsaker 2020 seedlings

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

Mer økologisk korndyrking gjennom bedre jord-og plantehelse


Etterspørsel etter norskprodusert økologisk korn til mat og fôr øker. Utfordringene for økologisk kornproduksjon er først og fremst knyttet til agronomi. Soppsjukdommer som angriper kornplantene kan føre til betydelig reduksjon i avling og kvalitet. I økologisk korndyrking fins ikke mottiltak når plantene først er angrepet. Forebyggende tiltak er derfor avgjørende. Dette krever kunnskap om hvordan de ulike soppsjukdommene smitter og hvordan dyrkingstiltak kan bidra til å redusere smittepress.

INAKTIV Sist oppdatert: 05.11.2024
Slutt: des 2022
Start: jan 2020
Project image

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

Mer mangfold i dyrkingsstrategiene for å øke lønnsom produksjon av sunne økologiske korn- og proteinvekster


Mer mangfold og biodiversitet i dyrkingsstrategiene kan være nøkkelen til økt, stabil og lønnsomproduksjon av korn- og proteinvekster i Norge. Flere tiltak har blitt testet for å se på effekten avulike tiltak på jordhelse, erosjon, ugras, plantehelse og avling, men lite er kjent om hvordan enkombinasjon av flere tiltak vil påvirke disse viktige faktorene. Prosjektet ‘Mer mangfold idyrkingsstrategien for å øke lønnsom produksjon av sunne økologisk korn- og proteinvekster’ vilteste og demonstrere effekt av kantvegetasjon, jordarbeiding, fangvekster, variert vekstskifte,sortsblanding og samdyrking på skadedyr, soppsjukdommer og avling i både økologiske ogkonvensjonelle forsøk. En forsøksperiode på 3 år er for kort til å vise langtidseffektene til de uliketiltakene, men vil kunne gi en bedre forståelse for hvilke tiltak som kan kombineres og hvordandisse påvirker plantehelse og produktivitet på kort sikt. Vi ser også for oss at flere forsøksfelt og øktforskningsaktivitet rundt sortsblandinger, samdyrking av ulike vekster, bruk av kantvegetasjon,bruk av proteinvekster i vekstskifte og lønnsomhet kan føre til økt interesse hos gårdbrukere å prøvemer varierte tiltakene i økologisk og konvensjonelt/ regenerativt landbruk.

Aktiv Sist oppdatert: 17.10.2024
Slutt: feb 2026
Start: mars 2023
IMG_0149-cropped

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

Grønt plantevern: Korsblomstra vekster som et grønt alternativ til kjemiske plantevernmidler i korn


Angrep av plantepatogene sopp og nematoder kan redusere avling og kvalitet av norskdyrket korn. Målet med prosjektet er å komme frem til et grønt alternativ til kjemiske plantevernmidler for å bekjempe skadegjørere i norsk korn. Vi forventer å identifisere korsblomstra vekster som har potensiale til å redusere overlevelse av plantepatogene sopper og nematoder i jord/planterester dersom de brukes som fangvekst/ettervekst i norskdyrket korn.

Aktiv Sist oppdatert: 20.10.2025
Slutt: des 2025
Start: jan 2023

Nyheter

Vis flere nyheter