Økologisk korn og andre frøvekster

Alle de fire kornartene havre, bygg, hvete og rug dyrkes økologisk i Norge, men det er de tre førstnevnte som har størst dyrkingsomfang. Det meste av det økologiske kornet går til økologisk kraftfôr. Hvete som oppnår matkvalitet, brukes til mat. Dyrkingsomfanget av frøvekster som erter, åkerbønner og oljevekster er svært lite, men etterspørres spesielt som proteinråvarer til husdyr. NIBIO forsker på dyrkingsmetoder for å oppnå gode avlinger med høy kvalitet av økologiske korn- og frøvekster.

Økologisk-korn-frø
Foto: Thomas Smeby
KONTAKTPERSON
Medarbeidere

Plantevern

Vekstskifte er grunnleggende i økologisk planteproduksjon, og spesielt viktig ved dyrking av korn og frøvekster. Gjennom vekstskifte kan en legge til rette for næringsforsyning og forebygge problemer med sykdommer, skadedyr og ugras. Derfor trengs det helhetlige strategier for gjødsling, jordarbeiding og plantevern.

Ugrasharving mot frøugras er ett av få direkte tiltak som praktiseres i økologisk korndyrking og kan brukes som et ledd i integrert plantevern. Metoden fungerer godt på smuldretørr jord i tørt vær. Ugrasharving i åker før og etter oppspiring av kornplantene demonstreres i to videoer.

Frøvekster

Erter og åkerbønner er aktuelle i økologiske driftsopplegg der klimaet tillater det. De fikserer nitrogen og egner seg godt i vekstskifte med korn. Frø fra oljevekster som rybs og raps dyrkes til produksjon av matolje og en proteinrik pressrest til fôr. Det som begrenser økologisk dyrking av oljevekster, er spillfrø som blir et ugrasproblem, angrep av rapsglansbille og tilstrekkelig næringsforsyning. Oljedodre er en oljevekst som har vist seg å være mindre utsatt for disse problemene og har gitt lovende resultater i økologiske dyrkingsforsøk.

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i Nord-Trøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt.

Til dokument

Sammendrag

En unik samling av vårhvetesorter testes under økologisk dyrking i Trøndelag. Målet er å finne sorter som egner seg under trønderske vekstforhold og som gir mel med ønsket kvalitet til håndverksbaking. Hvete er basisingrediens i vårt daglige brød. Gjennom langvarig målrettet norsk planteforedling oppfyller våre hvetesorter de kvalitetsegenskapene industribakeriene etterspør. De ønsker at melet skal ha en glutenkvalitet som gjør at deigen tåler elting godt og at brødene blir luftige. Økende interesse for håndverksbaking og økologiske matvarer gjør at andre sortsegenskaper som handler om smak, ernæring og tradisjoner blir foretrukket framfor glutenkvalitet. Av den grunn har eldre sortsmateriale av hvete fått en ny interesse i Norge. Det norske såkornmarkedet er lite og bare et fåtall foredlingslinjer blir kommersialisert. De foredlingslinjene som ikke har nådd opp i konkurransen kan likevel ha verdifulle dyrkings- og kvalitetsegenskaper. Det foredles ikke lenger for kornsorter spesielt tilpasset ulike regioner i Norge, som for eksempel Trøndelag, heller ikke for ulike produksjonsformer, som for eksempel økologisk produksjon. Med lavere nivå av lett-tilgjengelig plantenæring, fravær av stråforkortingsmidler og ingen bruk av plantevernmidler vil kravene til sortenes egenskaper være noe ulike i konvensjonell og økologisk dyrking. Økologisk landbruk er i større grad enn konvensjonelt landbruk avhengig av klima og jordsmonn. Utprøving av sortsmateriale under økologisk dyrking kan være av spesiell interesse for å undersøke hvordan klima og jordforhold kan slå ut på avling og kvalitet. Klimaet i Trøndelag tilsier at vi er på nordlig dyrkingsgrense for mathvete. Prosjektet «Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale» har som mål å identifisere sorter og foredlingslinjer med egenskaper som kan være ekstra viktige i ekstensiv dyrking og for håndverksbaking. I 2017 ble 25 ulike sorter og foredlingslinjer av vårhvete testet på to gårder i Nord-Trøndelag. Forsøket viste at den eldre sorten Møystad som brukes av håndverkbakerne kunne gi avling på linje med markedsorten Mirakel, i snitt 350 kg per daa. Sortene Fram II og Dala Landhvete som også brukes av håndverksbakere gav betydelig lavere avlinger. I år skal alle de 25 sortene i tillegg testes i Melhus. Den 30. juli 2018 arrangeres en markvanding for å se på forsøket, etterfulgt av et faglig program på Skjetlein med hovedvekt på smak og kvalitetsvurderinger. Da presenteres mellom annet resultater fra baketester med mel fra de ulike sortene som ble dyrket i 2017. Prosjektet «Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale» 2016-2018 er finansiert via Landbruksdirektoratet som et genressurstiltak. Prosjektet støttes også av Fylkesmannen i Trøndelag og foregangsfylket for økologisk korn ved Fylkesmannen i Oppland. NORSØK, NIBIO, og Graminor samarbeider om prosjektet, i godt samspill med lokale aktører. Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag steller forsøksfeltene, og Gullimunn AS, har unik kompetanse på håndverksbaking og et stort nettverk å spre prosjektresultatene i.

Til dokument

Sammendrag

Multilocation testing remains the main tool for understanding varietal responses to the environment. Here, Latvian and Norwegian hull-less and hulled barley varieties were tested in field experiments in Latvia and Norway in order to assess the varieties adaptability across environments (sites). Two Latvian (cv Irbe and cv Kornelija) and one Norwegian hull-less barley variety (cv Pihl) were tested along with one Latvian (cv Rubiola) and one Norwegian hulled barley variety (cv Tyra) under conventional and organic management systems. The grain yield, together with physical and chemical grain parameters were compared, and variety yield and protein stability detemined. Overall, grain yield of hull-less barley varieties was significantly lower than for hulled barley varieties regardless of climatic conditions and management system. However, in the organic farming systems this difference between barley types was less pronounced. The hull-less barley varieties cv Pihl and cv Irbe, along with both hulled varieties, had good yield stability across environments and were well adapted to both cropping systems. Hull-less barley varieties tended to contain more protein and β -glucans than hulled barley varieties. Despite being bred for local conditions in Norway and Latvia, our study shows that all the varieties used may be successfully transferred across countries.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir råd om konvensjonell og økologisk dyrking av maltbygg under norske vekstforhold med hensyn på sortsvalg, vekstskifte, jordarbeiding, kalking, gjødsling, såing, ugras- og sykdomsbekjempelse, vanning, vekstregulering, tresking, tørking og lagring. I tillegg er det kapitler om oppformering av såkorn for gamle sorter som ikke står på sortslisten, samt om kvalitetskriterier for maltkorn og analyseparametere for malt.

Til dokument

Sammendrag

This paper presents peer-reviewed studies comparing the content of deoxynivalenol (DON), HT-2+T-2 toxins, zearalenone (ZEA), nivalenol (NIV), ochratoxin A (OTA) and fumonisins in cereal grains, and patulin (PAT) in apple and apple-based products, produced in organically and conventionally grown crops in temperate regions. Some of the studies are based on data from controlled field trials, however, most are farm surveys and some are food basket surveys. Almost half of the studies focused on DON in cereals. The majority of these studies found no significant difference in DON content in grain from the two farming systems, but several studies showed lower DON content in organically than in conventionally produced cereals. A number of the investigations reported low DON levels in grain, far below the EU limits for food. Many authors suggested that weather conditions, years, locations, tillage practice and crop rotation are more important for the development of DON than the type of farming. Organically produced oats contained mainly lower levels of HT-2+T-2 toxins than conventionally produced oats. Most studies on ZEA reported no differences between farming systems, or lower concentrations in organically produced grain. For the other mycotoxins in cereals, mainly low levels and no differences between the two farming systems were reported. Some studies showed higher PAT contamination in organically than in conventionally produced apple and apple products. The difference may be due to more efficient disease control in conventional orchards. It cannot be concluded that any of the two farming systems increases the risk of mycotoxin contamination. Despite no use of fungicides, an organic system appears generally able to maintain mycotoxin contamination at low levels. More systematic comparisons from scientifically controlled field trials and surveys are needed to clarify if there are differences in the risk of mycotoxin contamination between organically and conventionally produced crops.

Til dokument

Sammendrag

En vil kunne få økte kornavlinger dersom grønnmassen blir liggende på jorda etter slått, med størst effekt der jorda har minst næring. Hvor stor del av grønnmassen som kan bli liggende uten fare for utvasking, avhenger av jordart og klima. I sandjord kan næringen i tilført grønnmasse raskest kunne bli tilgjengelig for kornet, samtidig er faren for utvasking størst i sandjord. For å opprettholde jordfruktbarheten uten fare for utvasking kan grønnmassen behandles ved kompostering eller biogassfermentering og tilbakeføres som næring til korn året etterpå.

Til dokument

Sammendrag

Gjennom prosjektet "Plantevernhåndbok for økologisk landbruk" er det skrevet fire bøker med felles tittel "Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk" Bind 1 " Bakgrunn, biologi og tiltak Bind 2 " Grønnsaker og potet Bind 3 " Korn Bind 4 " Frukt og bær Bind 1 er ganske grunnleggende i sin oppbygging, mens bind 2-4 er mer praktisk retta mot de konkrete plantevernspørsmål dyrkere av en bestemt kultur vil møte i hverdagen. Forfattere for de ulike kapittel av dette bindet har vært: Ugras: Kjell Mangerud og Lars Olav Brandsæter. Sjukdommer: Guro Brodal, Birgitte Henriksen og Leif Sundheim. Skadedyr: Arild Andersen, Ricardo Holgado (nematoder), Christer Magnusson (nematoder), Bonsak Hammeraas (nematoder), Ingeborg Klingen (skadedyr i oljevekster og kjernebelgvekster), Sverre Kobro (skadedyr i kjernebelgvekster) og Richard Meadow. Svein Magne Birkenes har hatt det overordnede ansvaret for alt det datatekniske arbeidet med boka. Tegner Hermod Karlsen har vært med å illustrere alle de fire bindene i denne bokserien, og vi skylder ham en stor takk. Uten hans enestående kombinasjon av biologisk kunnskap/forståelse og tegneferdigheter hadde ikke denne bokserien vært den samme. Trond Hofsvang, Leif Sundheim og Helge Sjursen har kvalitetssikret organismelista som ligger bakerst i boka. Vi vil også takke alle som har hatt deler eller hele manus til gjennomlesing og kommet med gode innspill til forbedringer. Det gjelder spesielt Haldor Fykse og Morten Günther som begge har brukt mye tid på dette arbeidet, men også Jan Netland og Hugh Riley. Erling Fløistad og Kari Munthe har vært svært sentrale personer i ferdigstillelsen av boka. For å si det rett ut, uten Kari ville det ikke blitt bok... Vi håper at denne boka vil være til nytte, både som et praktisk oppslagsverk i hverdagen og som kilde til mer grunnleggende kunnskap om de ulike skadeorganismenes biologi. Forhåpentligvis vil boka også gi nyttig informasjon til dyrkere som ikke driver økologisk, men som ønsker å bruke minst mulig av kjemiske plantevernmidler. Noen figurer, samt tilhørende tekst innen emnet ugrasbiologi, fra Bind 1 i denne bokserien er også benyttet i dette bindet. Dette har vi gjort fordi denne kunnskapen er helt sentral for å løse plantevernproblemene i økologisk korndyrking og for at en ikke hele tiden må lese begge bøker samtidig. Noen vil kanskje reagere på at vi har hentet bilder av redskaper i hovedsak fra to produsenter. Dette skyldes at disse har lagt ut gode bilder på internett. En forskjell fra tidligere bind er at vi i dette bindet har benyttet de 3 ulike hovedgruppene av skadegjørere (ugras, sjukdommer og skadedyr) som hovedkapitler. Dette har vi gjort fordi korn, oljevekster og kjernebelgvekster har så mye til felles, spesielt med hensyn til ugraskontroll, at dette viste seg å være mest hensiktsmessig.

Til dokument

Sammendrag

The relative effects of using light (2-3 Mg) versus heavier (5-7 Mg) tractors, shallow (15 cm) versus deeper (25 cm) ploughing and on-land versus in-furrow wheel placement during ploughing were investigated from 2003 to 2006 in organic rotations (wheat or barley, green manure, oats with peas) and conventionally fertilized barley. Trials were located on loam soil in south-eastern Norway and silty clay loam in central Norway. Ploughing was performed in spring, when the topsoil moisture content was at or below field capacity, using single furrow ploughs that allowed alternative wheel placement and resulted in complete coverage of the surface by wheels each year (ca. 3 times the normal coverage during ploughing). Low tyre inflation pressures (:<= 80 kPa) were used throughout. The use of a heavy tractor increased topsoil bulk density slightly in the loam soil, and, in combination with in-furrow wheeling, it reduced air-filled pore space and air permeability at 18-22 cm. On the silty clay loam, the use of a heavy tractor did not increase bulk density, but it reduced air-filled pore space throughout the topsoil. In-furrow wheeling reduced air-filled pore space in this soil also, compared to on-land wheeling. Penetration resistance was in this soil always greater at 15-25 cm depth after shallow than after deep ploughing, especially with in-furrow rather than on-land wheeling. Shallow ploughing led on both soils to marked increases in perennial weed biomass compared to deep ploughing. Earthworms were hardly affected by the treatments, but in the loam in 2006 a higher number of individuals were found where the light rather than the heavy tractor had been used. Few significant treatment effects were found on grain yield and quality. Deep ploughing with a light tractor gave the highest wheat yield and protein content in 2 years on the loam soil, and on the silty clay loam the yield of conventionally fertilized barley was higher after deep than after shallow ploughing. In summary, limited evidence was found to support the use of on-land rather than in-furrow wheeling when ploughing is performed at favourable soil moisture and with tractor weights < 5 Mg. There is, however, reason to be wary of using heavy tractors (> 5 Mg), even under such conditions. With regard to ploughing depth in organic rotations dominated by cereals, the need to combat perennial weeds by deep ploughing weighs probably more heavily than any possible beneficial effect of shallow ploughing on stimulating nutrient turnover. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.

Til dokument

Sammendrag

Ønsker en å unngå faren for rester av stråforkortere og kjemisk-syntetiske sprøytemidler i korn, brød og andre kornprodukt er bruk av økologiske produkter den beste garantien siden slike midler ikke brukes i økologisk drift. Dessuten synes mange at økologisk brød smaker bedre.

Til dokument

Sammendrag

Denne boka er den 15. i rekken av Jord- og plantekultur. Til tross for økt bruk av nye informasjonskanaler, velger vi også i år å formidle de nyeste forsøksresultatene i bokform. Denne publikasjonen inneholder forsøksresultater innen korn-, grasfrø-, potet- og økologisk dyrking fra årets og de siste års forsøk. Jord- og plantekultur er den 2. publikasjonen i volum 2 i Bioforsks serie FOKUS.

Sammendrag

Omlegging til økologisk drift bør planlegges nøye. Personlige ressurser og interesser, gårdens naturgitte, tekniske og økonomiske ressurser og samfunnets rammebetingelser for økologisk landbruk må tas med i vurderingen. Forsøksringene tilbyr hjelp til omleggingsplanlegging.

Sammendrag

Mekaniseringsbehovet i økologisk korndyrking uten husdyr avviker lite fra konvensjonell korndyrking. I tillegg til de tradisjonelle redskapene må en ha tilgang til ugrasharv og utstyr for å pusse grønngjødslingsareal og kantvegetasjon. Redusert jordarbeiding uten kjemisk plantevern har vist seg vanskelig. Derfor er plogen fortsatt et av de viktigste redskapene for økobonden.

Sammendrag

Kontroll av sykdommer og ugras er to viktige utfordringer ved produksjon av økologisk såkorn. Friskt utgangsmateriale (uten stripesyke og sotsykdommer) er spesielt viktig. Fokus på valg av vekstfølge, god ugraskamp og jordarbeiding, samt god rengjøring av maskiner er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet.

Sammendrag

Frisk såvare og et allsidig vekstskifte er de to viktigste tiltakene for å redusere skade av soppsykdommer og skadedyr ved økologisk korndyrking. God pløying vil ha stor betydning for kontroll av sykdommer når vekstskiftet ikke er optimalt.

Sammendrag

På bruk med lite eller ingen husdyr er vektskifte enda viktigare for næringsstofforsyning, jordstruktur og plantevern enn på bruk med husdyr. Vekstskifte er å skifte vekstslag på same jordteig, og i streng forstand er det er å skifte vekstslag på ein slik måte at vekstane følgjer kvarandre etter ein fastlagd plan, og slik at same vekst kjem att med visse års mellomrom. Det er naudsynt å ha med belgvekstar i vekstskifte med mykje korn. Det er òg viktig å ta omsyn til jord og klima ved val av vekstskifte. Undervegs vil endringar i vekstskifteplanen ofte vere naudsynt.

Sammendrag

Frø av belgvekster er viktige proteinkilder i kraftfôrproduksjonen. De viktigste belgvekstene til kraftfôr er soya, lupiner, åkerbønner og erter. Klimaet i Norge begrenser hvilke arter som kan dyrkes. Erter er dyrkingssikre på Østlandet og i Trøndelag. Soya er for sen for våre forhold.

Sammendrag

Økonomien i økologisk korndyrking er med dagens betingelser god selv om avlingene kan gå ned med 40-50 % sammenlignet med konvensjonell dyrking. Nøkkelen til suksess er god jordkultur og et gjennomtenkt vekstskifte som kombinerer god ugraskamp, god næringsbalanse og vekster som gir godt økonomisk utbytte.

Sammendrag

Artsvalg har generelt større betydning for endelig resultat ved økologisk korndyrking enn valg av sort. Lokalt klima avgjør hvilke arter som er aktuelle. Sammen med avsetningsmulighet og –pris, bestemmer næringstilgang, jordart, ugras- og sykdomspress hva en bør dyrke på det enkelte skifte. Vekster med godt utvikla rotsystem, med lavt næringskrav eller som tar opp næring i store deler av vekstsesongen passer godt ved økologiske dyrking.

Sammendrag

For å kunne selge korn som økologisk og motta tilskudd til økologisk drift må en delta i Debios kontrollordning. Regelverket åpner for at en kan legge om bare deler av gården til økologisk drift. Økologisk og konvensjonell drift på samme gård kalles parallellproduksjon. Ved mangel på økologisk husdyrgjødsel kan en tilføre inntil 8 kg total-nitrogen per dekar og år av ikke-økologisk, organisk gjødsel.

Sammendrag

Ugrasarter som lever lenger enn to år kalles flerårige ugras eller rotugras. Flerårige ugrasarter deles inn i stedbundne ugrasarter, som vi stort sett finner i eng, og vandrende ugrasarter. De mest brysomme i økologisk korndyrking er vandrende ugrasarter, fordi disse sprer seg vegetativt med jordstengler (kveke), formeringsrøtter (åkerdylle og åkertistel), stengelknoller (åkersvinerot) eller på andre måter. I tillegg formerer de seg ved frø eller sporer.

Sammendrag

Ugrasharving er det viktigste direkte tiltaket mot frøugras. Effekten av ugrasharving er størst når ugraset er på et tidlig utviklingsstadium, det vil si fram til frøbladstadiet. Ugrasharving utføres derfor vanligvis rett før kornet spirer (blindharving). Kornplanter som har gode vekstforhold konkurrerer godt mot frøugraset.

Sammendrag

Med underkultur menes vekster som dyrkes sammen med kornplantene for å samle næringsstoffer, motvirke jordtap og stimulere livet i jorda. Hvis formålet først og fremst er å holde på overskudd av næring fra ett år til det neste, brukes ofte begrepet fangvekst. Underkultur av gras er godt egnet som fangvekst. I økologisk korndyrking er næringsforsyning en begrensende faktor for avlingene. Det er derfor ønskelig at underkulturen inneholder arter som kan samle nitrogen fra lufta. Til dét er lavtvoksende kløverarter mest aktuelle.

Sammendrag

Helårs grønngjødsling brukes for å gi næring til etterfølgende vekster og for å bedre jordstrukturen. Grønngjødslingsåret bør også brukes til å tyne flerårig ugras. For å oppnå best resultat brukes en blanding av arter. Blandingen bør binde og frigjøre nitrogen til rett tid, tåle flere slåtter, og etablere seg raskt.

Sammendrag

Ved dårlig vekst i kornplantene og lav avling er det som oftest nitrogen som er mangelvare. Dette kan skyldes lite plantetilgjengelig nitrogen i jorda og/eller dårlige vekstforhold for røtter og jordliv. Gjødsling med husdyrgjødsel vil oftest gi økt kornavling, spesielt på gårder uten tidligere husdyrhold.

Sammendrag

Ved plantedyrking uten bruk av mineralgjødsel er plantene helt avhengige av de biologiske og kjemiske prosessene som skjer i jorda for å få tilgang på lettløselige næringsstoffer. For å oppnå vellykket kornproduksjon på gårder uten husdyr er derfor en god jordkultur og et godt sammensatt vekstskifte ekstra viktig. Dyrking av vekster som binder nitrogen fra lufta er avgjørende. For bl.a. frigjøring og effektiv utnyttelse av plantenæringsstoffer må man ta hensyn til jordstrukturen og den biologiske aktiviteten.

Sammendrag

Jorda er tilholdssted for planter, dyr og mikroorganismer. Dyr og mikroorganismer bryter ned planterester og frigjør næringsstoffer til nytte for plantene. De sørger også for bedre vekstvilkår for plantene gjennom forbedring av jordstrukturen. Viktige faktorer for høy biologisk aktivitet er god luftveksling, passelig fuktighet og varme, tilgang på nedbrytbart organisk materiale og ikke for sur jord.

Til dokument

Sammendrag

Flere arter kan brukes som underkultur i korn til krossing. Kvitkløver og italiensk raigras ble sådd som underkultur i 2005 i korn til krossing i forsøksfelt i Nordreisa og Tromsø. Resultatene viser at det ikke ser ut til at underkulturen virker negativt på kornavlingen. Kvitkløver har gitt best dekning. Underkulturen har ikke hatt nevneverdig effekt på fôrverdien av kornet.

Til dokument

Sammendrag

De siste årene har det vært en økende interesse for korndyrking i Finnmark. I løpet av fem år (2001-2005) er det gjennomført en kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark. Dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa bygg er registrert. Kartleggingen har vist at det går an å dyrke korn for krossensilering i Sør-Varanger og Alta og oppnå tilfredsstillende avling og fôrkvalitet. I gjennomsnitt for 5 år er avlingen 236 FEm krossa korn/ daa. Gjennom disse fem årene er kompetansen innen både konvensjonell og økologisk korndyrking hevet både blant gårdbrukere og veiledere. Dette øker sikkerheten for at korndyrkingen på den enkelt gård blir vellykket og bidrar til å kvalitetssikre veiledingen innen korndyrking. Kunnskapen som er framkommet kommer også andre potensielle korndyrkere til nytte. Kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark er gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk Nord Holt og Vest- og Øst-Finnmark forsøksringer. Tiltaket er finansiert av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og egeninnsats fra Bioforsk Nord Holt.

Til dokument

Sammendrag

Det er skrevet en rapport om dyrking og bruk av proteinråvarer i økologisk landbruk. Proteinvekster som erter, lupin, åkerbønne og rybs/raps er aktuelle fôrmidler både til drøvtyggere, fjørfe og gris. Proteinbehovet til disse dyreslagene kan dekkes med norsk produksjon forutsatt tilgang på både belgvekster og oljevekster. Av belgvekstene er det mulig å få til størst produksjon av erter, mens åkerbønne og lupin kan dyrkes i områdene med lengst vekstsesong. For å få i gang en økologisk oljevekstproduksjon må det utvikles dyrkingsteknikker som bedrer vinterherdigheten hos høstoljevekstene. Likeså må en finne løsninger på spillfrøproblemene og næringskrav ved produksjon av vår- og høstoljevekster. For begge vekstgrupper er det utfordringer knyttet til sjukdommer og skadedyr.