Eva Brod
Forsker
(+47) 902 77 760
eva.brod@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Vedlegg
CV 2023Biografi
Utdanning:
Doktorgrad (Dr. Scient.) i jordfag fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i 2016
Kompetanseområder:
- Fiskeslam som gjødsel
- Plantetilgjengelig fosfor i organisk avfall
- Karakterisering av uorganiske fosforforbindelser
- Jordanalyser (fosfor)
- Økologisk landbruk
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for miljø og naturressurser
CIRCULIZER - Biorest fra marine restråstoffer
I dette prosjektet undersøker vi biorest produsert fra marine restråstoffer. Hvordan påvirker fiskeslam og fiskeensilasje biogassprosessen, gjødseleffekten, miljøgevinster og hva skal til for at biorest faktisk blir tatt i bruk som gjødsel?
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Fremtidssatsning - Raffinering av husdyrgjødsel
I områder med mye husdyr oppstår det miljøproblemer i forbindelse med lagring og spredning av gjødsel, og oppsamling av næringsstoffer i jord. Disse problemene må løses raskt. Vi trenger derfor mer kunnskap om miljømessig og økonomisk bærekraftige systemer for gjødselraffinering og -bruk.