Lars T. Havstad
Forsker
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp Geir Kjølberg Knudsen Åsmund Erøy Tonje Vitsø Hogne PrestegårdSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Tonje Vitsø Trygve S. AamlidSammendrag
Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim John Ingar Øverland Elin Blütecher Lars T. Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Hogne Prestegård Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Hogne Prestegård Åsmund Erøy Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Turfgrass Seed for the Nordic Countries
Karin Juul Hesselsøe, Lars T. Havstad
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad John Ingar Øverland Trygve S. Aamlid Trond Gunnarstorp Geir Kjølberg Knudsen Jon SælandSammendrag
Desiccation with diquat about one week before seed harvest has been common practise in Norwegian clover seed production. However, after withdrawal of diquat in 2020, clover seed growers no longer have desiccators available. In 2019 and 2020, six field trials in red clover and two field trials in white clover were carried out to evaluate alternative chemical products at different rates and at two different spraying dates, either early at 50% mature seed heads and / or late at 65% mature seed heads. Products included, either for one or two years, was Spotlight Plus (carfentrazonethyl), Beloukha (pelargonic acid), Glypper (glyphosate), Gozai (Pyraflufen-ethyl), Harmonix LeafActive (acetic acid), Harmonix FoliaPlus (pelargonic acid), Flurostar (fluroxypyr) and Saltex (sodium chloride) and liquid urea-based fertilizers. In addition, swathing was examined as an alternative in two red clover trials in 2020. While none of the tested chemicals were superior to diquat, the most promising alternatives were Harmonix FoliaPlus and Harmonix LeafActive in red clover or Harmonix FoliaPlus in white clover. Although usually less effective than these products, Beloukha also had an acceptable desiccation effect, especially when sprayed early and late. Swathing before harvest, using finger bar cutters, was an effective drying method under favourable weather conditions.
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Lars T. Havstad Ellen Johanne Svalheim Trond Olav Pettersen Ove Hetland Geir Kjølberg Knudsen Kristine Sundsdal Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Åsmund Erøy Olav Langmyr Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad John Ingar Øverland Kristine Sundsdal Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høsten/vinteren 2020-2021 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik for å undersøke hvilke metoder som er mest effektive for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking av friske bær (kun fjerning av noe fruktkjøtt) og grundig vasking (fjerning av alt fruktkjøtt) av enten friske eller frosne bær. For alle behandlingene ble frøets spireevne undersøkt både med og uten stratifisering ved 4 °C i 77 dager. Tidsforbruket ved grundig og lett vasking var henholdsvis 46,0 og 23,5 minutter pr. kg friske bær. Uansett metode for utvasking var det ingen spiring hos frø som ikke ble stratifisert. Også stratifiserte frø fra friske bær, som enten var lett eller grundig vasket ut, spirte dårlig (3-7 %). Best spiring (63 %) var det av stratifiserte frø fra bær som var frosset ved -2 °C i 2 måneder før grundig utvasking.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
SCANTURF is a joint Nordic programme for turfgrass variety testing, set up in 2005 and funded by variety entrance fees only. It replaced and simplified the former government‐funded national evaluation programmes in Finland, Sweden, Denmark and Norway. The programme includes testing of all cool‐season grasses on lawn/fairways at 15–20 mm mowing height (“lawn trials”) and optional testing of Poa pratensis L. and Lolium perenne L. on simulated football pitches with wear, mowed at 30 mm (“wear trials”). Since 2013, the program has regarded the Nordic countries as one trial zone with three test sites: Tystofte Denmark (55°15′ N, 11°20′ E), Landvik, Norway (58°21’ N, 8°32’ E) and Ylistaro, Finland (62°57′ N, 22°31’ E). Wear trials are carried out at the intermediate location Landvik only. Candidate varieties are tested against two reference varieties of the same species or subspecies. In the lawn trials, candidate varieties are evaluated for visual merit (overall turfgrass quality), winter damage, winter color, diseases and daily height growth at all three locations and for tiller density, fineness of leaves, in‐season (genetic) color, at Landvik only. Based on the results from the SCANTURF trials in 2014–2016 and 2016–2018, the candidate varieties Fabian, Tetrastar, Annecy, and Monroe (Lolium perenne), Becca, Harmonie, Traction, and Markus (Poa pratensis) and Lystig, Greenmile, and Humboldt (Festuca rubra ssp. commutata) were recommended for lawns in the Nordic countries, while Eurocordus, Columbine, Monroe, and Annecy (Lolium perenne) and Harmonie (Poa pratensis) were recommended for sports grounds. More use of the recommended varieties will have a positive effect on quality of lawns and sport grounds in the Nordic countries. Less winter injury and increasing relative performance with increasing latitude of the tetraploid perennial ryegrass variety Fabian in the lawn trials may possibly lead to more use of perennial ryegrass in the northern and more continental parts of the region.
Forfattere
Björn Ringselle Kirsten Tørresen Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Trond Gunnarstorp Harald Solberg John Ingar ØverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad John I. Øverland Kristine Sundsdal Åge Susort Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John I. Øverland Åge Susort Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John I. Øverland Åge Susort Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Kristine Sundsdal Trond Olav Pettersen Ove Hetland Åge SusortSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad John Ingar Øverland Åge Susort Kristine Sundsdal Ove Hetland Olav LangmyrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The study intended to compare repellency of three insecticides on bumble bees and honey bees in Norwegian red clover (Trifolium pratense L.) seed crops, and to examine effects of thiacloprid on bumble bee colony development in the field. The repellency study was carried out in a largescale field trial in SE Norway in 2013. On average for observations during the first week after spraying, 17 and 40% less honey bees (P = .03) and 26 and 20% less bumble bees (P = .36) were observed on plots sprayed with the pyrethroids lambda-cyhalothrin and alpha-cypermethrin, respectively, than on unsprayed control plots. No pollinator repellency was found on plots sprayed with the neonicotinoid thiacloprid. Compared with unsprayed control the seed yield increases were 22% on plots sprayed with thiacloprid vs. 12–13% on plots sprayed with pyrethroids (P = .10). Follow-up studies in 2014–2016 focused on the effect of thiacloprid on bumble bee colony development in commercially reared nests of Bombus terrestris placed into red clover seed crops at the start of flowering. Unsprayed control crops were compared with crops sprayed either at the bud stage or when 18–44% of flower heads were in full bloom. Chemical analyses of adult bumble bees showed that thiacloprid was taken up in bees when crops were sprayed during flowering, but not detected when crops were sprayed at the bud stage. The bumble bees in late-sprayed crops also developed weaker colonies than in unsprayed crops. Dead bees with a high internal concentration of thiacloprid were found in one crop sprayed during the night at 35% flowering. This shows that thiacloprid is not bee-safe if sprayed after anthesis and that spraying has to be conducted at the bud stage to reduce its contamination of nectar and pollen.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp Åge Susort Anne Steensohn Ove Hetland Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Eli Unn Dahl Trond Olav Pettersen Ove Hetland Åge SusortSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Kristine Sundsdal Trond Olav Pettersen Anne Steensohn Ove Hetland Åge SusortSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Ove Hetland Åge Susort Anne Steensohn Elise Krey Pedersen Eli Unn DahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Er et tuedannende gras med god gjenvekstevne. Etter timotei er engsvingel den viktigste arten i norsk eng- og beitedyrking. Årlig frøbehov er ca. 400 tonn. Det avles i dag frø av fem ulike sorter. Disse er ’Fure’, ‘SW Minto’,’Norild’, Vinjar’ og ‘Vestar’. 'Norild' er en vinterherdig sort (godkjent i 2001) som er hovedsort for fjellregionen og de sentrale og nordlige deler av landet. På sikt er det tenkt at ‘Vinjar’, som ble godkjent i 2012 og frøhøstet for første gang i 2015, skal erstatte ‘Norild’. På Vestlandet og i lavlandet i Sør-Norge har ’Fure’ (godkjent i 1989) vært hovedsort de siste 25 åra, men nå har den svenske sorten SW Minto (godkjent 2008) overtatt «denne tronen». SW Minto er mye lik Fure, men med tendens til noe bedre overvintring og varighet. Den nyeste sørlige sorten, ‘Vestar’, som ble godkjent i 2013 og frøhøstet for første gang i 2016, vil trolig med tida overta for ‘Fure’ og ‘SW Minto’.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Hundegras (Dactylis glomerata L.) er et tuedannende flerårig gras med meget god gjenvekstevne. Arten egner seg godt både i eng og beite. Interessen for hundegras har imidlertid vært synkende de senere årene, og årlig frøforbruk har avtatt fra ca 150 tonn på midten av 1980-tallet til bare om lag 16 tonn i 2012. Nedgangen kan ha sammenheng med at hundegraset utvikler seg svært hurtig (2 til 3 uker tidligere 6kyting enn timotei) slik at det må høstes ofte for å unngå tap av smakelighet. Problemer med overvintringen (stor utgang av planter ved barfrost og lengre tids isdekke), samt at graset er lett mottakelig overfor virus og bladflekksjukdommer, har også hatt betydning. I tillegg har hundegras en aggressiv voksemåte og egner seg derfor dårlig i blandinger med andre grasarter. Flerårig raigras og frøblandinger med engsvingel og timotei har i mange tilfeller overtatt hundegrasets posisjon.
Sammendrag
Different sowing methods and sowing rates were evaluated in organic seed production of timothy (two trials), meadow fescue (two trials) and red clover (one trial) in Southeast Norway, during 2010–2013. The plan included: (1) broadcast sowing of grass/clover, cover crop sown at 12 cm row distance; (2) sowing of cover and seed crop in crossed rows, both at 12 cm row distance; and (3) sowing of cover crop and seed crop in every other row. The three sowing rates were 5, 10 and 15 kg ha−1 in timothy and meadow fescue and 3, 6 and 9 kg ha−1 in red clover. On average for sowing rates and all trials with timothy, meadow fescue and red clover, first year’s seed yields were 5–6%, 20–25% and 19–25% higher on plots sown with cover crop and seed crop in every other row than on plots where seed crop had been broadcast or sown perpendicularly to the cover crop. The different sowing methods had no effect on weed coverage or weed contamination in the cleaned seed. Increasing sowing rate usually had a negative influence on seed yield, while weed coverage/contamination was not significantly affected. It is concluded that organic seed crops should be established with cover crop and seed crop in every other row at a low sowing rate. However, in an organic production system, even this favorable method will not always be sufficient to meet the requirement for seed crop purity.
Sammendrag
Både til fôrproduksjon og i plen er flerårig (engelsk) raigras (Lolium perenne) den mest brukte grasarten i Europa. Rask etablering, store tørrstoffavlinger, gode gjenvekstevne og fremragende forkvalitet er viktige årsaker til at denne grasarten har blitt så populær. De viktigste ulempene er at raigraset er følsomt for tørke og lite vinterherdig. Flerårig raigras egner seg derfor best i kystnære områder med lang vekstsesong, mye nedbør og milde vintre.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Strandrør (Phalaris arundinacea L.) er et høgvokst og storbladet strågras, som kan gi store tørrstoffavlinger, både på tørr og våtlendt jord. Arten formerer og sprer seg ved hjelp av frø og krypende jordstengler. Jordstenglene har stor evne til å armere jorda, og sitt største bruksområde har derfor strandrør på myrjord, der den gir bedre bæreevne. Skuddene hos strandrør har evnen til å strekke seg uten at de har blitt indusert til blomstring. Disse sterile skuddene danner ikke frøtopper.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Timotei er den viktigste grasarten i Norge. Vi dekker hele frøbehovet, ca. 1200 tonn, ved innenlandsk avl. Det avles i dag frø av tre norske sorter. Disse er Grindstad, Noreng og Lidar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forbruket av økologisk mat har økt jevnt i Norge fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har blitt redusert i samme periode. NIBIO som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk fikk i Statsbudsjettet for 2016 tildelt kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet som var øremerka til å "videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk". Arbeidet med å kartlegge status, flaskehalser og kunnskapsbehovet i de ulike produksjonene er basert på en gjennomgang av relevante prosjekter, rapporter og intervjuer med fagpersoner. De foreslåtte temaene for FoU-aktiviteter må anses som veiledende, og er ment som inspirasjon ved utvikling av nye prosjekter innen økologisk landbruk......
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Ove Hetland Åge Susort Anne Steensohn Anna Karina Schmidt Elise Krey Pedersen Eli Unn DahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Ove Hetland Åge Susort Anne Steensohn Anna Karina Schmidt Elise Krey Pedersen Eli Unn DahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Både ved økologisk og konvensjonell dyrking er engsvingel, nest etter timotei, det viktigste fôrgraset i Norge. I 2016 ble det godkjent rundt 43 tonn økologisk engsvingelfrø. Regelverket for økologisk landbruk krever at det skal brukes økologisk dyrka såvare så sant dette kan skaffes. I Norge har vi økologisk frøavl av engsvingelsortene Fure, Norild og SW Minto. Fure brukes i lavlandet i hele Sør-Norge, spesielt på Vestlandet. Norild er hovedsort for Nord-Norge, Trøndelag, fjellbygdene og innlandsstrøka på Østlandet. SW Minto (godkjent 2008) er en svensk sort (Svalöf Weibull AB) som er mye lik Fure, men med tendens til bedre overvintring og varighet enn Fure, spesielt i Sør-Norge. Frøavlen må foregå på bruk uten floghavre.
Sammendrag
Rødkløver en den viktigste engbelgveksten i Norge. På grunn av stor evne til nitrogenfiksering, høyt protein- og mineralinnhold og gunstig virkning på jordstrukturen inngår arten i alle engfrøblandinger for økologisk landbruk. Norske regelverk for økologisk produksjon(Mattilsynet / DEBIO) krever at det ved all økologisk dyrking skal bruke økologisk såvare så sant dette kan skaffes og sortene er egna for lokaliteten.
Sammendrag
Både ved økologisk og konvensjonell dyrking er timotei den viktigste grasarten i Norge. Regelverket for økologisk landbruk krever at det skal brukes økologisk dyrka såvare så sant dette kan skaffes. Timoteisortene som brukes er de samme i økologisk og konvensjonell grasdyrking. Lidar anbefales for Nord-Norge og høyereliggende strøk i Sør-Norge. De har god vinterherdighet, tidlig vekstavslutning om høsten og meget gode frøavls-egenskaper. Grindstad er enerådende som lavlandsort. Sorten har utmerket seg i sortsforsøkene, spesielt på grunn av sin store gjenvekstevne.
Forfattere
Lars T. Havstad Jens Åström Bjørn Dahle John I. Øverland Silja Valand Trond Gunnarstorp Ove Hetland Åge SusortSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser aktivitet og faglige resultater i prosjektet ‘FRØ i SØR’ i 2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
The market for herbage seed straw has diminished in many seed-production areas due to less livestock. Seed growers are therefore looking for alternatives to straw removal, which up to now has been the most common practice. During 2000–2006, different alternative straw chopping methods, both at the back of the combiner and with a tractor-mounted flail-chopper, and field burning strategies were evaluated in seed crops of timothy (Phleum pratense) and meadow fescue (Festuca pratensis) in southeast Norway. The requirement for an extra N input in autumn (30–40 kg ha-1) when practising straw chopping was also examined. Compared to straw removal, straw chopping at the back of the combiner during seed harvest did not reduce seed yield in the following year as long as stubble height was low (<10 cm in timothy) and the straw spread uniformly in the field. On average, seed yield was 1–4% and 1–9% higher compared to straw removal in timothy and meadow fescue, respectively. If the chopped straw was spread unevenly, or long stubble was left at combining, it is recommended to use a tractor-mounted flail-chopper after harvest. The experiments did not provide any support for an extra input of nitrogen in autumn, either in timothy or meadow fescue, when the straw was chopped rather than removed. Burning of stubble and straw soon after seed harvest was another efficient clean-up method after harvest, which increased seed yield 9–15% and 17–20% compared to straw removal in the two species, respectively. However, as the burning method is risky and causes smoke emissions, it is normally not recommended. It is concluded that for most seed growers, the most effective, least laborious and most environment-friendly alternative to straw removal will be to chop the straw at the back of the combiner during seed harvest.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser status for prosjektet ‘FRØ i SØR’ ved årsskiftet 2012/2013.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved høstgjødsling i timotei ble det oppnådd flest skudd og størst avling med bruk av biorest. Ved vårgjødsling i et felt i timotei og et i engsvingel var flere av gjødslingsmidlene like gode, mye nedbør i sesongen førte til tidlig og sterk legde av gjødsel med høy tilgjenglighet av nitrogen.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Skårlegging og direkte høsting av rødkløverfrøeng
Lars T. Havstad, Åge Susort
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
I feltforsøk har direkte tresking i to omganger, som er den vanligste høstemetoden for timoteifrø i Norge, kommet noe bedre ut avlingsmessig enn ruter som har vært skårlagt før høsting. Skårlegging øker imidlertid treskekapasiteten og gir tørrere frø (mindre tørkekostnader) og er derfor aktuell i praktisk timoteifrøavl. I rødkløver er det så langt ikke aktuelt å skårlegge frøenga før tresking.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2011 ble det utført ett feltforsøk med ettårig (westervoldsk) raigras på Bioforsk Landvik (Grimstad) hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) med Minorga-gjødsel fra ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel fra Yara (OPTI-KAS™ 27-0-0 og OPTI-PK™ 0-5-17). Gjødsla ble moldet ned like før såing av graset, og det var lagt opp til to fôrslåtter i løpet av vekstsesongen. Det var en svært fuktig sommer og høst, og Minorga-gjødsla (pellets) løste seg raskt opp. Klorofyllmålinger viste ingen sikre forskjeller i nitrogenopptak mellom planter gjødslet med Minorga- eller Yara-gjødsel. Ved første høstetid økte TSavlingene med stigende N mengder, både av Minorga- og Yara-gjødsel. I middel for de to gjødseltypene var økningen 167, 369 og 516 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg N/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett N-mengde. Ved andre høsting, da ettervirkningen av vårgjødsling ble målt, var det også små og usikre forskjeller mellom de to gjødseltypene. Flere forsøk, også under tørrere vekstforhold, er nødvendig før endelig vurdering av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras.
Sammendrag
I perioden mai – august 2010 ble det utført et potteforsøk i veksthus under naturlige lysforhold på Bioforsk Landvik, Grimstad. Tolv organiske gjødseltyper ble sammenlignet med mineralgjødsel (Opti KAS 27-0-0) og et ugjødsla kontrolledd. Gjødsla (4 kg N/daa) ble tilført når engsvingelplantene hadde 2-3 vegetative skudd, og virkningen på skuddutvikling, tørrstoffproduksjon og N-opptak ble registrert en, tre, seks og ti uker etter gjødsling. Pottene ble vannet tre ganger i uka, enten til feltkapasitet (ledd A) eller med dobbelt så mye vann som i ledd A,(overskuddsvanning) gjennom hele forsøksperioden. De organiske gjødseltypene som ble prøvd ut var enten i fast form (gjødsel i pulver/gryn-form eller med pellets-struktur basert på kjøttbeinmel eller hønse/kyllinggjødsel i fra Norsk Protein AS, Norsk Naturgjødsel AS, Grønn gjødsel AS og Binadan AS) eller i flytende form (Biorest fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, flytende organisk gjødsel fra Vadheim Groplex og blautgjødsel av gris og storfe). [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I middel for fire forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammonium-gjødsel (Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (desember 2010) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de tre nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga, mens Fullgjødsel 18-3-15 prismessig er for dyr til å være aktuell til frøeng.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å opprettholde et høyest mulig avlingsnivå i andre engår er det fra en tidligere serie kjent at førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking. I en ny høstbehandlingsserie, hvor det ble stubbet lavt og halmen ble fjernet, ble de høyeste frøavlingene, og best lønnsomhet, i middel for forsøk på Landvik (Aust-Agder) og i Larvik (Vestfold), oppnådd på ruter som var N-gjødsla like etter tresking (4 kg N/daa) og som ikke ble avpussa seinere, men sprøytet mot overvintringssopp (100 mg Acanto Prima/ daa) i perioden 10-20. oktober. De foreløpige resulatene gir grunn til å stille sprøsmål ved om frøeng av raigras egner seg for fôrutnyttelse om høsten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I forbindelse med oppstart av prosjektet 'Hageblåbær på Agder' ble det arrangert fagtur til Danmark 4. og 5. august 2011. Til sammen seksten dyrkere, rådgivere og forskere var med på turen, hvor besøk hos tre blåbærdyrkere på Jylland og Fyn stod på programmet. I denne rapporten er dyrkingsteknikken hos dyrkerne vi besøkte, samt andre inntrykk fra turen, nærmere beskrevet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bruk av dekkvekst reduserer som oftest frøavlingen av rødsvingel i første engår. I klimatisk gunstige områder er det imidlertid mulig å oppnå relativt bra frøavlinger i første engår ved valg av riktig dekkvekst og tetthet av dekkveksten. I et forsøk på Landvik (Aust-Agder) ble høyest frøavling (om lag 60 kg/daa) og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor rødsvingelgjenlegget var lagt ut med vårhvete som dekkvekst, og hvor både såkornmengden og N-gjødslinga i såingsåret var redusert med om lag 30 % sammenlignet med normale mengder brukt i ordinær korndyrking. Det var imidlertid ikke med kontrollruter med såing av rødsvingel i reinbestand i dette forsøket. I engsvingel var det liten forskjell i lønnsomhet om det var brukt bygg eller vårhvete som dekkvekst. Ulik såmengde og N-gjødsling i gjenleggsåret hadde også mindre økonomisk betydning enn ved gjenlegg av rødsvingel. I middel for to felt ble den høyeste frøavlingen og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor vårhvete året før var sådd ut med største såmengde og gjødsla sterkest (dvs. mengder av såkorn og nitrogen som i vanlig korndyrking). Havre kan også være en aktuell dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng, men for å unngå avlingsreduksjon i første engår må dekkveksten etableres med redusert mengde (30 %) a både såkorn og N sammenlignet med det som er vanlig i korndyrkingen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I middel for to forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammonium-gjødsel (Opti-KAS 27-0-0 og ammoniumnitrat). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS 27-0-0 eller ammoniumnitrat. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (okt. 2009) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de to nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga. Her kan du lese hele artikkelen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2010 ble det utført fire feltforsøk med vårhvete, to på Landvik (Aust-Agder), ett i Tønsberg (Vestfold) og ett i Grålum (Østfold), hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) med Minorga-gjødsel fra 'HØST AS' ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i Fullgjødsel ® 22-2-12. I tillegg var det for hver gjødseltype med et ledd som ble grunngjødslet med 10 kg N/daa og senere (Z 35-39) delgjødslet med 3 kg N/daa. Mens det på Landvik ble prøvd ut to ulike Minorga-varianter, både med og uten kjøttbeinmel, ble kun blandingen uten kjøttbeinmel testet i feltene i Tønsberg og Grålum. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir en oppsummering av dyrkingsteknikk og nye forsøksresultater ved frøavl av engrapp, rødsvingel, kvein og rødkløver i Danmark.
Sammendrag
I middel for fire forsøksfelt har stripetynning med glyfosat, enten om høsten eller om våren, ikke gitt noen positiv effekt på frøavlingen første året etter behandling sammenlignet med usprøyta ruter. I et felt hvor virkningen av stripesprøytinga ble fulgt over to påfølgende år var frøavlingen i sum for de to åra om lag 12 og 7 prosent høyere enn på usprøyta ruter når avstanden mellom sprøytestripene var 50 cm og sprøytinga ble utført henholdsvis ca. 1 og 20. september. Så langt er grunnlaget for lite til å anbefale stripesprøyting med glyfosat i frøeng av engrapp. Forsøkene fortsetter med spesiell vekt på å følge forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei
John Ingar Øverland, Lars T. Havstad
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2003 ble det satt i gang ett høstetidsforsøk hvor en ønsket å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike klimatiske forhold. Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige for å opprettholde spireevnen hos timoteifrø. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst tap av spireevne vil det være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er høy gjennom store deler av året.
Sammendrag
I gjenlegg av engsvingel ble det ved korntresking (bygg og vårhvete) prøvd å kutte dekkveksthalmen med treskerens kutteutstyr ved tre ulike stubbehøyder (ca. 10, 20 og 30-40 cm). I middel for to forsøksfelt var rutene med kuttet halm fullt på høyde med ruter hvor halmen var fjernet uansett stubbehøyde. Best ut avlingsmessig kom rutene hvor halmen var kuttet enten ved 10 eller 20 cm stubbehøyde. Det trengs flere forsøk i denne serien før endelig anbefaling om optimal stubbehøyde ved kutting av dekkveksthalmen kan gis.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. Når halmen er fjernet er erfaringene så langt at det verken er nødvendig å høstgjødsle eller å avpusse frøenga senere om høsten. Brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren skader blad og vekstpunkt slik at frøavlingen blir redusert og bør av den grunn unngås. For frøavlere som ønsker å utnytte gjenveksten om høsten til fôr er det mulig å høstgjødsle like etter tresking og ta en fôrslått ikke seinere enn 25. september, uten at dette fører til avlingsreduksjon året etter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tjue-åtte norske frøavlere, forskere og konsulenter gjennomførte i dagene 11-12.juni 2009 en fagtur til Mellom- Sverige. Besøk hos seks konvensjonelle og økologiske frødyrkere stod på programmet. Spesielt den økologiske frøavlen stod sterkt i området, og vi fikk se øko-frøenger av engsvingel, strandsvingel, timotei, kvitkløver og rødkløver. Til tross for fraværet av plantevernmidler var det imponerende lite ugras å se. Mange av de økologiske grasfrøengene var imidlertid lyse på fargen og led av nitrogenmangel. Dette skyldtes dårlig gjødselvirkning av de organiske gjødselmidlene på grunn av lite nedbør på forsommeren. Av konvensjonell dyrking fikk vi se frøenger av raisvingel, rødkløver, rødsvingel, kvitkløver og engsvingel. Både den økologiske og konvensjonelle frøavlen foregikk på store, flate sletter som var godt egnet for effektiv og rasjonell frøproduksjon. Alt i alt en interessant og lærerik tur hvor vi fikk se mange flotte frøenger. I denne rapporten er dyrkingsteknikken hos frøavlerne vi besøkte, samt andre inntrykk fra turen, nærmere beskrevet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I ett forsøksfelt hvor det var sterke soppangrep var det økonomisk lønnsomt å blande inn soppmiddel (Acanto Prima eller Stereo) ved vekstregulering med Moddus. Størst økonomisk gevinst (101 kr/daa) ble oppnådd ved å blande Moddus og Acanto Prima ved sprøyting på flaggbladstadiet (Z 44). I to andre felt hvor det var lite soppangrep var det ikke lønnsomt å bruke soppmiddel. Det er derfor nødvendig med flere forsøk før endelig anbefaling om soppsprøyting i frøeng av engsvingel kan gis.
Sammendrag
I timoteifrøeng hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt. I ett forsøk hvor det var mye sopp hadde tidspunktet for en gangs soppsprøyting liten betydning for avlingsresultatet. I middel for tre ulike soppmidler (Acanto Prima, Stereo og Proline) førte bekjemping av soppen ved begynnende strekningsvekst (Z 31) og på flaggbladstadiet (Z 49) til at frøavlingen økte med henholdsvis 5 og 6 prosent sammenlignet med usprøyta ruter. Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 49, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I to forsøk i 2008 ble de høyeste frøavlingene, og best lønnsomhet, oppnådd på ruter som var sprøytet med kombinasjonen 75 g/daa Acanto Prima ved Z 31 og 40 ml/daa Proline ved Z 49. I middel for de to felta førte denne bekjempingsstrategien til at frøavlingen økte med 12 prosent sammenlignet med usprøyta ruter.
Sammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei-, engsvingel- og rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. \n\nI alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. \n\nNår halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
I tre års forsøk med ulike sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng har byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne gitt det beste økonomiske resultatet. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Sammendrag
Froets levetid er i hoy grad korrelert med froets livskraft (seed vigour), dvs. evnen til a spire raskt og enhetlig i felt under ulike vekstforhold. Ved a utvikle tester som vurderer ulike fropartiers livskraft kan en danne seg et bilde pa de ulike fropartienes levetid pa lager. Som del av det brukerstyrteprosjektet ’SAFE-SEED: Safe supply of climatically adapted forage seed through reduced storage losses’ ble det ved Bioforsk Ost Landvik i 2007 utviklet livskrafttester for a skille fropartier av Grindstad timotei og Lea rodklover. Testene som ble provd ut var forsert aldringstest (eng: Accelerated Ageing, AA-test), Polyetylenglykol (PEG)- test og spireindekstest. I timotei var bade forsert aldringstest, hvor froet ble oppvarmet til 45 oC i 56 timer for spireanalyse (opptelling av spirer etter 7 og 10 dager), og en forenkla spireindekstest med opptelling av nye spirer (>2 mm) etter 3 og 5 dager egnede tester for a skille ”gode” og ”darlige” timoteipartier fra hverandre. I rodklover var en forsert aldringstest, med oppvarming av rodkloverfro i 24 timer ved 45 oC og 100 % relativ luftfuktighet, den beste behandlingen for a skille ”gode” og ”darlige” fropartier.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (vårhvete) er prøvd ut i to forsøk i rødkløver. Resultatene så langt tyder på at flere av de prøvde halmbehandlingene vil være fullt brukbare alternativ til fjerning av dekkveksthalmen i gjenlegg av rødkløver. Minst arbeids- og kostnadskrevende vil det være å kutte halmen ved hjelp av treskerens kutteutstyr (ledd B). Ved denne praksisen bør stubbehøyden ved tresking bør være så lav som mulig.
Sammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lang (> 15 cm) eller halmen ujevnt fordelt, bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. Det er viktig at halmen blir jevnt spredt på feltet slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Det er ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norwegian agriculture is totally dependent on a safe supply of seed of winter-hardy timothy varieties. The annual seed consumption varies depending on the extent of winter damages, particularly in northern Norway, and the average seed yield varies with weather and harvest conditions in the seed-producing districts in the southeastern and central part of the country. To buffer these variations, seed companies always keep stocks corresponding to 50-100 % of the average annual seed consumption. Such large stocks are risky to maintain as seed lots will loose germination over time. Our objective was to elucidate the effect of seed harvest time and seed storage location on the longevity of timothy seed. In 2003, timothy ‘Grindstad’ was combined directly on 2, 5 or 8 August corresponding to a seed moisture content (SMC) of 34, 27 and 20 %, respectively. After harvest the seed was dried to 10-11 % SMC. Germination analyses were accomplished 3, 15, 26 and 38 months after seed harvest; the three latter after splitting each seed lot into four sub-lots that were stored either in a conditioned seed store (4ºC, 30% RH), or in unconditioned warehouses at there climatically different locations. While seed harvest time had no effect on germination three months after harvest, differences became increasingly evident as time went by. After 38 months’ storage, seed stored in the conditioned store or in the warehouse at the continental location Tynset germinated, on average for harvest times, 15-16 units better than seed stored in the warehouse at the coastal location Vaksdal; and seed lots harvested at 20 % SMC germinated, on average for storage locations, 24 units better than seed harvested at 37 % SMC. While it has long been documented that direct combining at high SMC may damage seed germination, there has been less awareness that this damage may not manifest itself until after a certain storage period.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Since the formation of the International Herbage Seed Group (IHSG, formerly IHSPRG) in 1978, International Herbage Seed Conferences have been organized, mostly at four year intervals. The Sixth Conference was held at Gjennestad Horticultural College in Vestfold, Norway, from 18 to 20 June 2007. As for other IHSG activities, the objective of the conference was ‘to encourage cooperation and communication between workers actively engaged in herbage seed production research’. About 80 delegates from 20 countries attended the conference. Four invited and almost sixty voluntary papers were presented, either orally or as posters. The topics were split into the following sessions: 1. Opening session with overview over herbage seed production and seed trade, world wide. 2. Herbage seed for the future: Biodiversity, GMOs and the role of seed yield capacity in herbage breeding programs. 3. Seed production of tropical species and species for stressful environments. 4. Physiological restraints to seed set and seed filling. 5. Establishing the potential for high and pure seed yields. 6. Fertility, plant growth regulators, and plant protection. 7. Statistical methods, seed harvest, and post-harvest issues.
Sammendrag
Tiller demography and contribution to seed yield were studied in first year seed crops of smooth bromegrass (SB, Bromus inermis ‘Lofar’) and meadow fescue (MF, Festuca pratensis ‘Salten’) planted on different dates and with increasing plant densities (A: 15 Jun. / 11 plants m-2, B: 15 or 30 July / 44 plants m-2, C: 15 August or 10 September /178 plants m-2) in field trials at Landvik, SE Norway. While the total tiller population in most crops increased until seed harvest, it decreased during panicle elongation in crops of SB and MF that had reached 2000 and 3500 tillers m-2 in early spring, respectively. Except for the fact that many of the primary tillers of SB died after producing barren stems, tillers formed in August and September had the greatest chance of becoming reproductive and produced the heaviest inflorescences in both species. Most tillers produced in winter or early spring either remained vegetative or died, but spring-emerging tillers contributed up to 30% of the total seed yield in early-established, low-density crops of MF. It is concluded that spring-emerged tillers contribute more to seed yield in MF than in SB and more in seed crops established early at low plant density than in crops established late at higher density.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Different methods of straw residue management were evaluated in field trials with seed crops of timothy (Phleum pratense L.) and meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) in SE Norway during 2000-2005. Compared to straw removal, which up to now has been the most common straw management practice in seed production of the two species, straw chopping and spreading at the back of the combiner during seed harvest did not reduce seed yield in the following year when stubble height was kept at a low level (preferably less than 10 cm). However, in order for newly developed tillers to rapidly penetrate the straw layer in autumn, the chopped straw had to be spread uniformly in the field. The experiments did not provide any support for an extra input of nitrogen in autumn, either in timothy or meadow fescue, when the straw was chopped rather than removed. In both species, also burning of straw and stubble soon after seed harvest was an efficient and fast clean-up method in the field after harvest. However, due to problems with smoke emission, especially near traffic roads and populated areas, field burning is not recommended as a preferable straw management method.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Informasjon om den nye organisasjonen Bioforsk
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – N-gjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
Lars T. Havstad
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Undersøkelser viser at tynne timoteigjenlegg kan ha behov for høstgjødsling i gjenleggsåret. Om våren i første engår er delt gjødsling, med hovedgjødslinga ved vekststart, den beste strategien.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene ’Annabell’, ’Edel’ og ’Iver’ (bygg) og ’Bastian’, ’Bjarne’ og ’’Zebra’ (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (bygg– sortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til ’Annabell’ i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene ’Iver’ og ’Edel’. Av hvetesortene kom ’Bastian’ signifikant dårligere ut avlingsmessig enn ’Bjarne’ (23%) og ’Zebra’ (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt ’Zebra’ vårhvete og ’Annabell’ bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert så– mengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at ’Zebra’ og ’Annabell’ kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhveteog byggsortene. På rutene med ’Annabell’ ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ’’Zebra’’ hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.
Sammendrag
I årene 2004-2005 ble tørket og pelletert/granulert slam fra Arendal, Bekkelaget, Sentralanlegget for Nord-Jæren (SNJ), Gardermoen (kun i 2004), Gjøvik og Larvik (kun i 2004) undersøkt i ulike potte- og feltforsøk på Planteforsk Landvik, Grimstad. Det ble sett nærmere på slammets nedbrytningshastighet, slammets gjødselvirkning (N-effekt) og muligheten for å benytte vanlig spredeutstyr til å spre slammet. Forsøk med innblanding av pelletert/granulert slam i jord (potteforsøk) viste at organisk materiale i slammet ble brutt gradvis ned i løpet av den første vekstsesongen etter slamtilførsel. Sammenlignet med slamkompost fra Norsk Jordforbedring, som var med som kontroll i forsøkene, var nedbrytingshastigheten til granulene/pelletsen fra alle renseanleggene på samme nivå eller raskere både i 2004 og i 2005. Nedbrytingshastigheten var størst i slam fra Arendal og SNJ, som også var de slamtypene som hadde størst pellets. Forsøkene indikerte at nedbrytingen av organisk materiale ikke går saktere i slam som er tørket og granulert/pelletert enn i slam framstilt på andre måter uten tørking. Den fysiske strukturen til slammet ble også gradvis brutt ned i løpet av forsøksperioden. I løpet av 44 uker ble andelen av store pellets/granuler (> 4 mm) fra Arendal, SNJ og Bekkelaget redusert med mellom 40 til 60 %. Det faktum at pellets av tørkets slam kan beholde form og struktur i lang tid ser imidlertid ikke ut til å hemme frigjøring av plantenæring eller plantenes mulighet til å ta opp nitrogen fra slammet. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag