Steffen Adler
Forsker
Sammendrag
I økologisk landbruk er det et mål at gårder med husdyr skal være mest mulig selvforsynt med fôr. Minimumskravet til egenprodusert fôr har over tid blitt høyere. Rapporten presenterer ni økologiske melkeproduksjonsbruk med produksjonsdata og gårdbrukernes tanker om og prioriteringer med hensyn til selvforsyning med fôr. Vi har beregnet ulike mål på gårdenes selvforsyningsgrad og diskuterer hvordan ulike strategier på gårdene virker inn på disse resultatene. De ni økologiske melkebrukene ble valgt ut for å representere ulike klimatiske forhold og tilnærminger til selvforsyning. Data ble samlet inn i 2018 gjennom intervjuer med gårdbrukerne. Resultatene viser at selvforsyning med fôr var et viktig mål for de økologiske melkeprodusentene, først og fremst styrt av egne verdier og mål for økologisk landbruk. Studien viser at ulike strategier kan brukes for å oppnå høy selvforsyningsgrad, avhengig av gårdens beliggenhet, arealgrunnlag, melkekvote og økonomiske situasjon. Bøndenes strategier for å øke eller beholde høy selvforsyningsgrad inneholdt ulike agronomiske tiltak: øke grovfôrkvaliteten gjennom forbedret gjødselhåndtering, drenering og oftere fornyelse av enga. Noen gårder kombinerte høy ytelse med egen produksjon av korn, proteinvekster og oljevekster, mens andre økte selvforsyningsgraden ved å redusere kraftfôrnivået. Alle gårdene i denne studien hadde en høy selvforsyningsgrad med fôr. I 2017 hadde alle over 70 % fôr fra gården eller regionen, medberegnet kraftfôr, som var kravet til regelverket som trådte i kraft i 2024. Selvforsyningsgraden til gårdene varierte mellom 61 % og 100 % på tørrstoffbasis når kun fôr produsert på gården ble inkludert, og mellom 78 % og 100 % når også norskprodusert fôr ble inkludert.
Forfattere
Steffen Adler Martha Ebbesvik Ingvild Evju Randi Berland Frøseth Kari Ljøkjel Anders Mahlum Melås Bjørn Inge Rostad Tommy Ruud Silja ValandSammendrag
Det er mangel på norskproduserte proteinråvarer med aminosyresammensetning som dekker behovet til enmaga dyr i økologisk husdyrhold. Kravet til minimum andel egenprodusert fôr økte fra 20 % til 30 % for svin og fjørfe med virkning fra 1.1.2023. Regelverket for økologisk landbruk definerer «egenprodusert fôr» som fôr dyrket i Norge eller nærliggende regioner i naboland, men det siste er ikke tema i denne rapporten. Målet med prosjektet Norskprodusert økologisk fôrprotein til svin (NØFF) var å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk. Tiltakene i prosjektet var å fremskaffe og formidle kunnskap om 1) dyrkningsteknikk på høstoljevekster, 2) protein fra kløvergraseng, 3) beregning av fôrrasjoner med høy andel norskproduserte råvarer, 4) lønnsomhet ved produksjon av økologisk proteinfôr til slaktesvin, og 5) utfordringer og mulighetsrom i verdikjeden ved tilpasning til nytt regelverk.
Sammendrag
Interest in dairy cow-calf contact (CCC) systems is growing, yet limited research had been focused on CCC in a pasture setting. Our study aimed to evaluate the performance of pastured dairy cows and calves with or without CCC through machine milk yield and composition, cow body condition score (BCS) and body weight (BW) decrease, and calf body weight gain (BWG). We also examined calf intake of concentrates, artificially reared calves’ milk intake, and the health of both cows and calves. Conducted on a commercial dairy freestall farm and summer farm in Norway from May to August 2021, the study included twenty cow-calf pairs: 17 Norwegian Red (NRF) and three NRF × Holstein crossbreeds. They were divided into two treatments: cow-calf contact (CC, n = 10) or early separation (ES, n = 10), each with two groups of five cow-calf pairs. CC pairs had full CCC on pasture until 6 weeks postpartum and part-time contact in weeks 7 and 8 (weaning). ES pairs were separated 1–3 h after birth, kept on separate pastures with no contact between ES cows and calves. ES calves’ received daily milk allowances of 12–14 L (weeks 0–6), reduced to 8 L (week 7) and further to 4 L (week 8). From week 9, all calves were denied access to any milk (ES) or cows (CC). During weeks 0–6, CC cows had a daily machine milk yield 23.7 kg lower/cow than ES cows. The difference was likely affected by nursing and other factors (parity and inhibited milk ejection), and persisted during weaning, with CC cows delivering 8.3 kg less/cow/day in weeks 10 and 11 postpartum. Fat and protein content in machine milk showed no significant difference, while lactose content was lower in milk from CC cows than ES cows (week 5 postpartum). CC cows had a lower BW decrease compared to ES cows (CC: 913 g/day, ES: 1415 g/day from pasture day one through week 9). ES calves had an average milk intake of 10.7 L/calf/day (weeks 0–6), and consumed more concentrates than CC calves. Calves’ daily BWG did not differ between treatments in weeks 0–6 (CC: 1340 and ES: 1250 g/day) and decreased for both treatments during weaning (CC: 1050 g/day, ES: 920 g/day in weeks 6–9). Inhibited milk ejection during machine milking was a challenge in CC cows, prompting oxytocin injections to prevent mastitis. Allowing calves full CCC or providing whole milk near ad libitum can result in similar BWG and health in calves. Further research should explore strategies to enhance milk ejection in pastured CCC cows.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Potential of biorefining fresh and preserved forages for year-round green protein supply in Norway
This YeRoP-project (Potential of biorefining fresh and preserved forages for
Divisjon for matproduksjon og samfunn
ONETWO - En avling, to fôrrasjoner – lokalprodusert fôr fra bioraffinerte engvekster til melkekyr og slaktekylling
Engvekster er råstoffet ved grønn bioraffinering som gir en rekke interessant sluttprodukter. Forskningsprosjektet ONETWO har som mål å evaluere grønt proteinkonsentrat fra presset gras som proteinkilde i kyllingfôr og fiberrik pulp i fôret til melkekyr. Vi vil også bidra til teknologisk utvikling ved å teste nye avvanningsmetoder for råstoffer med høyt vanninnhold. Videre skal vi vurdere bærekraft og utvikle forretningsmodeller for bioraffinering av engvekster i Norge.